Europabloggen.no

Foto: Nei til EU

Europabloggen har utfordret lederen i Nei til EU, Heming Olaussen til å kommentere Paal Frisvolds planer for Europabevegelsen som vi skrev om i går. Frisvold ble i helgen valgt som leder for Europabevegelsen.

Heming Olaussen: Først vil jeg gratulere Europabevegelsen med landsmøtet og valg av leder. Jeg noterer med interesse at det var 69 stemmeberettigede delegater. Det understreker nok Frisvolds poeng med at organisasjonsbygging bør stå høyt oppe på ”bevegelsens” liste. Uten å hovere kan jeg slå fast at med over fire års nei-flertall og et Nei til EU med 29.000 medlemmer har Frisvold en utfordring. Men han har også helt rett; Skal jasiden overhodet ha noe håp om å vinne en — eventuell — tredje folkeavstemming om EU i Norge, må de løfte seg fra de pliktskyldige 5000 medlemmene de har hatt de siste årene, til noe helt annet. Om det er mulig, skal ikke jeg bedømme, men at det er en stor utfordring, tror jeg alle ser. Særlig etter at den vrakede NHO-kandidaten erklærte Europabevegelsen for en useriøs organisasjon.

Så er det interessant at Frisvold så entydig støtter Nei til EUs krav om en full gjennomgang av EØS-avtalen. Hittil har Europabevegelsen vært nølende og vaklende i forhold til dette. Når nå både LO-kongressen og Utenrikskomiteen på Stortinget støtter Nei til EUs krav, gjenstår bare å få ei regjering på plass som realiserer det! Frisvold er befriende klar på at for ham handler ikke dette om en reell vurdering av om EØS tjener Norge eller ikke, eller om Norge ville være bedre tjent med for eksempel en ren frihandelsavtale. Frisvold vil lede en Europabevegelse som kun bruker EØS-kritikken taktisk, som et argument for fullt medlemskap. Det står for så vidt i stil med den uhemma EU-entusiasmen som han har demonstrert i årevis. Men for å debattere dette spørsmålet på en måte som ivaretar det norske folks interesser på en troverdig måte, tror jeg Frisvolds taktikk kan bli en boomerang for Europabevegelsen. Jeg tror verken folket eller fagbevegelsen vil akseptere at det eneste svaret på den kritikken som framføres mot EØS-avtalen skal være MER EU, med den minimale innflytelsen Norge vil få ved medlemskap. Vi får se.

Så vil Frisvold lage en rapport om ”sitt drømme-EU”. Men det finnes allerede et EU. Et som åpenbart har noen svakheter, som Europabevegelsen til nå har gjort sitt beste for å skjule. Hvis vi nå skal få en ærlig og åpen leder som går sammen med nei-siden i å påpeke EUs utallige svakheter — manglende åpenhet, korrupsjon, byråkrati, maktsentralisering, demokratisk underskudd, overkjøring av små land, osv osv. kan vi saktens få en annen EU-debatt her i landet. Men at begrunnelsen for å gå inn i denne politiske unionen skulle bli sterkere av dette, kan man jo saktens spørre seg. Vi står uansett overfor 5 års ørkenvandring med det EU-parlamentet som nå skal på plass. Men en omkamp akkurat i 2014 skulle ikke være meg i mot, for å si det sånn…

Tags: Europabevegelsen, Heming Olaussen, Nei til EU, Norge og EU, Paal Frisvold

Følg kommentarene til dette innlegget her: RSS 2.0. Kommentarfeltet og tilbaketråkk er stengt.