Europabloggen.no

Drømmen om postmannen Pat kan gi Norge vår første EØS-reservasjon. Men hva er viktigst - hvem som bærer brevene våre eller hvem som kontrollerer epostene våre? Foto: CC/Tumbir

Arbeiderpartiets landsmøte overrasket ledelsen med å si nei til postdirektivet i helgen. Men Jens og Jonas burde ha vært føre var. Postmenn er ingenting å spøke med i EU heller. Postdirektivet, som i Norge har en egen hjemmeside laget av motsanderne, har skapt politisk bråk i flere EU-land. Direktivets 3.0 versjon åpner bl.a. for fri konkurranse av ombæring av brev under 50 gram og kan åpne for å endre ordningen med lik porto over hele landet.

Direktivet skulle vært innført i EU 1.janur i år, men flere østeuropeiske land har fått unntak fra liberaliseringen av postmarkedet frem til 2013. Postmannen er fortsatt en viktig institusjon i grisgrendte strøk –  spesielt i fattige land uten PC. Drømmen om snille postmenn er stemmesankere også i Europa.

Men hvorfor i rike Norge? Der de fleste i løpet av en dag sender ti ganger så mange eposter og smser enn de får og skriver brev. Hva vil vi savne mest – frihet på nett eller den samme postmannen hver dag. Hvor virkelig er drømmen om en trallende postmann som redder katter ned fra trær og gamle damer fra seg selv.

Midt i EU-kommisjonens presseavdeling kom jeg en gang over dette kartet;

www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4089244.ece

Det viser Europa sett ut fra hvor lang vei det er til nærmeste tettsted med mer enn 1000 innbyggere (der du kan forvente å finne et postkontor). Er det tilfeldig at Norge, Island, Sveits og Balkan er de landene med lengst vei til mulige postkontor? Eller at de heller ikke er med i EU. Neppe. De som setter pris på at postmannen kommer er vel de som har lengst vei til naboen.

Likevel synes jeg det er rart at landsmøtet i Norges største parti kan velge postmenn som sin mulige første kamp med EU og EØS. EU-eksperten Fredrik Sejersted sier til Aftenposten at Norges nei til postdirektivet kan bli mer alvorlig for EØS-avtalen enn om regjeringspartiet hadde sagt nei til datalagringsdirektivet.

Jeg synes datalagring er litt mer 2011 enn å diskutere hvilken postmann som skal levere det ene brevet jeg får i uken. På samme tid har jeg fått minst 100 mail og sms som EU nå vil at skal kunne lagres i seks måneder. Nå bor jeg i Berlin der posten for lengst er satt ut på anbud. Jeg får ikke flere brev av den grunn, men jeg får stadig flere postmenn. Ingen av dem har noe i nærheten av de tidsrammer postmannen Pat jobber under. Men de maser mer. For hver dag ringer de på for å slippe inn med reklametrykksakene sine. Passer dårlig for meg som er travel, men sikkert hyggelig for folk i strøk der det er stas når postmannen kommer.

Tags: Balkan, datalagringsdirektivet, EU, Island, Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Støre, Norge, postdirektiv, postmann pat, Sveits

Følg kommentarene til dette innlegget her: RSS 2.0. Kommentarfeltet og tilbaketråkk er stengt.