Tilbakelent europapolitikk

Av - 12.11.2013 18:07

Hva skjer når store ambisjoner om utnyttelse av handlingsrom og aktiv påvirkning av EUs politiske prosesser settes på prøve i en særdeles viktig sak? I dette tilfellet – ingenting.

I januar vil EU-kommisjonen presentere sine anbefalinger om EUs energi- og klimapolitikken mot 2030. Anbefalingene er blant annet basert på synspunkter og innspill stater, organisasjoner og andre aktører leverte i en åpen høringsrunde kommisjonen avholdt på forsommeren. Høringsdokumentet var en grønnbok som ble lagt fram i mars, og fristen var 2. juli.

Den rødgrønne regjeringen vurderte å delta i EU-høringen, og arrangerte selv en høringsrunde blant norske aktører. Men noen høringsuttalelse ble aldri sendt til Brussel. Dermed benyttet ikke regjeringen denne muligheten til å presentere Norges holdning på politikkområder det er stor enighet om at er av helt sentral betydning for landet. Passiviteten er stikk i strid med hva regjeringen og Stortinget har slått fast skal være norsk handlemåte overfor EU.

14 av EUs medlemsland leverte høringsuttalelse om grønnboken, blant dem tunge medlemmer som Frankrike, Storbritannia, Polen og Spania. Et stort antall organisasjoner og virksomheter deltok også i høringen. Bellona leverte en omfattende høringsuttalelse.

Kan hun gjøre det bedre? Erna Solberg på Zero-konferansen 2013 (foto: Zero. CC:by)

Kan hun gjøre det bedre? Erna Solberg på Zero-konferansen 2013 (foto: Zero. CC:by)

Statsminister Erna Solberg er kritisk til at hennes forgjengere ikke brukte anledningen til å fremme norske synspunkter:

– Det synes jeg var veldig dumt, og jeg har flere ganger tatt opp at jeg synes regjeringen har vært for langt tilbake i EU-arbeidet sitt, sa Solberg da jeg spurte henne om dette under Zero-konferansen 5. november.

“Prosessen må gå raskt”
Mandag 4. november var grønnboken, den videre politiske prosessen i EU og Norges rolle hovedtema under et møte i Stortingets europautvalg. Europa-statsråd Vidar Helgesen poengterte at EU-kommisjonens oppfølging av grønnboken kommer om kort tid. “Det betyr at prosessen med å utforme norske posisjoner for innspill og påvirkning, må gå relativt raskt,” sa Helgesen ifølge Stortingets ordrette referat.

Olje- og energiminister Tord Lien beskrev hva prosessen har å si for Norge:

Innretningen på mål og virkemidler i energipolitikken etter 2020, som nå diskuteres i EU, vil ha stor betydning for den videre utviklingen i Europa. Det vil også ha stor betydning for den norske energisektoren og ikke minst for handlingsrommet for norsk energipolitikk i årene som kommer.

Den forrige regjeringens beslutning om ikke å levere høringsuttalelse ble ikke gjenstand for noen stor diskusjon i Stortingets europautvalg. Det er overraskende, siden regjeringens ikke-handling her bryter med dens egen anbefaling i stortingsmeldingen om EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU som ble lagt fram i fjor. Flere steder i meldingen vektlegges at Norge bør komme tidlig inn i EUs prosesser:

Norge bør på alle områder av betydning bidra aktivt i regelverksprosessen i EU. Mange norske innspill vil være av interesse for EU. Som regel vil det være enklere å få gjennomslag for norske innspill dersom disse oppleves som nyttige og relevante for andre land. Det er viktig at Norge engasjerer seg så tidlig som mulig i EUs prosess, særlig i spørsmål som har betydning for Norge. Påvirkning overfor EUs organer med sikte på å få inn justeringer i EUs regelverk før det vedtas vil vanligvis være en mer effektiv måte å ivareta norske interesser på enn forhandling om tilpasninger i forbindelse med innlemmelse av en rettsakt i EØS-avtalen.

Den ferske regjeringens ambisjon er ifølge Vidar Helgesen “å prioritere klarere hva som er viktigst for Norge og komme tidligere inn i beslutningsprosessene i EU.” Erna Solberg sier at energi- og klimaspørsmål er et av områdene hvor regjeringen vil føre en mer aktiv europapolitikk.

Men også den forrige regjeringen hadde altså ambisjoner om en mer framoverlent europapolitikk. Dette ble poengtert ved mange anledninger, både i den nevnte stortingsmeldingen og i arbeidsprogrammet for EU- og EØS-saker. Så vil Høyre-Frp-regjeringen lykkes bedre?

Hva slags mål for 2030?
Hva så med debatten om selve innholdet i klima- og energipolitikken mot 2030? Hva bør Norge jobbe for? På møtet i Stortingets europautvalg presenterte ikke den ferske regjeringen klare synspunkter på dette. Kjente norske holdninger om behovet for å styrke EUs kvotemarked ble gjentatt. En politisk forskjell ble antydet ved at SVs Bård Vegar Solhjell gikk inn for at EU bør formulere tre ulike mål for 2030, slik unionen har for 2020 – for kutt i klimagassutslipp, andel fornybar energi og energieffektivisering. Høyres Nikolai Astrup sa derimot at regjeringen bør “spille inn en styrking av kvotemarkedet som det viktigste virkemiddelet fremover.”

Innlegget ble først publisert i nettmagasinet Energi og Klima.

Tags: , , , ,

Kommenter

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.