InnleggForslagene til en europeisk økonomisk “regjering”
Av Olav Anders Øvrebø - 4.8.2010 11:34Krisen i flere av eurolandene har avslørt noen alvorlige svakheter ved euro-prosjektet. Nå legges hoder i bløt i medlemsland, EU-institusjoner og tankesmier for å komme opp med gode og spiselige forslag til sterkere økonomisk koordinering mellom landene. Dette er ikke lett, for forslagene bør helst ikke innebære traktatendringer (alle husker med gru slitet for å få igjennom Lisboa-traktaten).
I tråd med gammel tradisjon vil Frankrike gjerne kalle den sterkere koordineringen for en “økonomisk regjering”, mens land som er mindre glade i statsdirigering foretrekker andre begreper.
Deutsche Bank Research har satt sammen en nyttig oversikt over forslagene som er kommet til nå (se pdf med grafisk framstilling). Ideene stammer fra Kommisjonen, Den europeiske sentralbanken (ESB), Tyskland og Frankrike. Videre leder Det europeiske råds president Herman van Rompuy en gruppe der finansministrene i alle 27 medlemsland, kommissæren for økonomisk politikk, ESB-presidenten og lederen for gruppen av euroland skal komme med forslag. Disse legges fram i begynnelsen av oktober.
Her er et lite utdrag av forslagene som er offentlige så langt:
- Finanspolitikk: Styrke virkemidlene under stabilitets- og vekstpakten som skal sikre budsjettdisiplin i eurolandene. Pakten har en preventiv og en korrigerende “arm”. Her er det snakk om sanksjoner mot budsjettsyndere, nasjonale budsjettregler (bedre overvåkning, bedre statistiske data) og felles budsjettplanlegging. Tyskland og Frankrike foreslår å ta stemmeretten i Rådet fra land som gjør seg skyldig i alvorlige brudd på pakten.
- Makroøkonomi: Overvåke utviklingen i de enkelte landenes konkurransedyktighet og hurtigere avsløre manglende økonomisk likevekt; oppdage og løse slike problemer tidligere.
- “Europeisk semester:” En fase i første halvår av hvert år hvor eurolandene skal koordinere nasjonal budsjetts- og næringspolitikk i kommende år. Dette er et forslag fra Kommisjonen og Tyskland-Frankrike. Problem: De nasjonale folkevalgte forsamlingene har selvsagt fortsatt råderett over budsjettene.
- Krisemekanisme: Alle vil ha en fast mekanisme for å redde euroland i nød, for å unngå en ny uryddig prosess som den for å redde Hellas tidligere i år. Skal bare brukes i ytterste nødsfall.