Et trett og paralysert kontinent?

Av - 2.1.2013 18:39

Fra kabal til pressekonferanse: David Cameron i Brussel i desember (foto: Olav A. Øvrebø)

Hver gang det er toppmøte i EU, det vil si møte i Det europeiske råd, strømmer journalistene til Brussel og Justus-Lipsius-bygningen. Det myldrer av kolleger fra de 27 medlemslandene pluss noen til som leverer sine saker til hjemmeredaksjonen, sitter og skravler — og kjeder seg. Når toppmøtet endelig er over, som regel langt på natt, avløses ventingen av frenetisk aktivitet. Mediefolkene løper om kapp til et av de 27+ briefingrommene der statsministre og presidenter holder pressekonferanse (samtidig). Men hva skjer i mellomtiden? Hvordan jobbes det egentlig i toppmøtelokalet i sjette etasje?

Dette har Der Spiegel forsøkt å finne ut av. Magasinet har fulgt opptakten til og gjennomføringen av toppmøtet 13-14. desember, en seanse som av mange kommentatorer ble kalt en skuffelse. Eurokrisen har roet seg litt, EU har fått fredsprisen, og straks benyttet EU-landenes politiske ledere anledningen til å skyve de vanskelige beslutningene foran seg. (En lite dristig spådom for 2013: Ikke hør på dem som sier at det verste nå er over for eurosonen.)

Spiegel vinkler alltid oppslagene sine hardt og konsekvent, og i denne artikkelen er tesen at de politiske lederne mangler tillit til hverandre, setter snevre nasjonale interesser først og mangler evne og vilje til fremsynt ledelse. Dette krydres så med observasjoner om multitaskende toppledere; Merkel som arrogant overser Kypros’ president; Cameron som legger kabal på pc-en og Martin Schulz som plager Hollande med tekstmeldinger (Schulz får jo bare være med på begynnelsen av møtet). Fredrik Reinfeldt karakteriseres som en vaskeekte svenske som liker Abba og ishockey og er enda mer skeptisk til mer integrasjon enn Cameron!

Mest interessant for meg var detaljene om hvordan møtet forløper. Lederne er alene i rommet bortsatt fra tre referenter, som jevnlig stikker ut for å oppdatere toppledernes nærmeste medarbeidere:

Every 20 minutes, a note taker leaves the room and walks over to room 50.2, where there are diplomats from each EU member state who are known as Anticis. The name is derived from Italian Paolo Massimo Antici, who founded the group of officials in 1975. The note taker reads his minutes out loud to the diplomats from the member states, usually in French but sometimes in English. The Anticis from the 27 EU countries write down what the note taker is saying and then send their reports to the delegation offices.

Det europeiske råd møtes oftere og oftere. Alle deltakere har taletid, så det må nødvendigvis bli lite tid til hver. Misforståelser som oppstår må glattes over, setninger og komma flyttes, det må files på sluttdokumentet i flere omganger. Toppmøtet er et særegent beslutningsorgan som ofte blander seg i overraskende detaljerte spørsmål. Man må lure på om dette en er effektiv måte å lede den store unionen på.

Tags: ,

Kommenter

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.