Innlegg merket ‘KrF’

KrF og EU: Ikke-temaet EU

Av - 24.6.2009 11:59
Per Kristian Nielsen

Per Kristian Nielsen (Foto: Krf)

— Det har ikke vært sett på som veldig aktuelt med en medlemskapdebatt akkurat nå, det er også tydelig i de andre partiene. Av den grunn har det heller ikke vært veldig fokus på å skolere organisasjonen i EU-spørsmålet.

Utsagnet kommer fra Kristelig Folkepartis internasjonale sekretær, Per Kristian Nielsen.

KrF er siste parti ut i en serie om hvordan de politiske partiene bygger kunnskap om EU og holder seg oppdatert på EUs utvikling. Vi har tidligere  skrevet om Venstre, Frp, Senterpartiet, SV, Ap og Høyre. Serien er en oppfølging av en artikkel (pdf) kollega Olav Anders og jeg har skrevet for Mandag Morgen. Blogginnleggene om de enkelte partiene blir publisert parallelt i Europabloggen.no og i Mandag Morgens blogg Etterretninger.

Nielsen mener at ungdomspartiet KrfU har vært mer opptatt av EU-spørsmålet enn moderpartiet, men heller ikke der står det så bra til. Man må helt tilbake til 2000-2001 sist gang EU var et stor stridstema blant ungdomspolitikerne i KrF.

Nielsen sier manglende ressurser er en av årsakene til det begrensede EU-fokuset.
— Før valget i 2005 hadde vi mer ressurser og kunne følge bedre med enn vi har muligheten til nå. De siste årene har Høyre vært mer aktive enn oss fordi de har mer ressurser.

Siste EU-publikasjon fra KrF kom ut i 2004, det var et debatthefte (om Norge og EU og EØS, red. John Inge Løvdal). Det ble også nedsatte et eget Europautvalg i 2003 som hadde som oppgave å skrive Europa-kapitlet til KrFs stortingsprogram for 2005-09. Siden den gang har ikke KrF utgitt noe EU-materiell. Hensikten med debattheftet var å oppfordre til en informert EU-debatt i partiet og i diverse studiesirkler. Nielsen sier at KrF har et nokså tydelig nei-flertall i partiet, men partiet har også flere profilerte ja-politikere.

KrF er observatør i EPP (European People’s Party – de konservative) i Europaparlamentet, som gjør at KrF kan delta i møter, men det har variert hvor ofte partiet har benyttet seg av den muligheten.

-De siste årene har det passet dårlig å være med på EPPs møter, av ulike årsaker, sier Nielsen.

Når vi spør han om beste metode for å holde seg oppdatert på EUs utvikling, får vi dette svaret:
— Dagfinn Høybråten sitter i Stortingets utenrikskomité, han holder oss oppdatert om utredninger fra regjeringen og annen informasjon. Vår forbindelse til EPP er også nyttig. Ellers leser vi om EU gjennom media, sier Nielsen.

Dette sier partiene om EU i denne valgkampen

Av - 29.5.2009 17:59

Siden ingen av de norske politiske partiene ønsker å snakke om EU i valgkampen (uten Lars Sponheims Tyrkia-argument), kan det likevel være på sin plass å se nøyere på hva de faktisk har vedtatt om Norges forhold til EU på landsmøtene i vår:

Arbeiderpartiet (Apedia):

  • Arbeiderpartiet er for EØS-avtalen. Den har vært positiv og viktig for Norge. Gjennom EØS-avtalen og Schengenavtalen er vi sterkt integrert i EU-samarbeidet.
  • Arbeiderpartiet har ikke endret syn på at et EU-medlemskap ville gitt Norge en politisk innflytelse på det europeiske samarbeidet og større mulighet til å ivareta norske interesser enn det EØS-avtalen gir mulighet for.
  • Samtidig skal Arbeiderpartiet være et parti med rom for ulike syn i EU- debatten. En del av partiet mener det er best å stå utenfor EU, og begrunner dette i hensyn til full sysselsetting, muligheten til å føre en sosialdemokratisk politikk i Norge og behovet for internasjonal handlefrihet.
  • Arbeiderpartiet mener Norge må ha handlefrihet når det gjelder en eventuell medlemskapssøknad i neste stortingsperiode. En forutsetning for en slik ny søknad må være en stabil tilslutning i folket.

Fremskrittspartiet (Prinsipprogram 2009-2013)

  • Fremskrittspartiet vil respektere folkets syn i en eventuell folkeavstemming om norsk EU-medlemskap.

Høyre (Stortingsprogram 2009-2013):

  • Tilgang til EUs indre marked er en forutsetning for å sikre velferden i det norske samfunnet. I dag har vi  tilgang gjennom EØS-avtalen, men den gir oss ikke medbestemmelse over alle de lover og regler som vedtas i EU. Det norske samfunnet formes av beslutninger tatt i et politisk system der norske velgere ikke er representert. Utenforskapet svekker dermed norske velgeres grunnleggende demokratiske rettigheter. Høyre vil gi norske velgere selvråderetten tilbake, og erstatte EØS-avtalen med full deltakelse i EU.

Kristelig folkeparti (Partiprogram 2009-2013):

  • Norge ikke skal søke om medlemskap i EU, men beholde dagens tilknytningsformer.
  • Respektere flertallet i en eventuell ny folkeavstemning om norsk EU-medlemskap.
  • Ha en aktiv Europapolitikk i tillegg til EØS-samarbeidet for å utvikle og styrke samarbeidet med EU. Norge har næringspolitiske interesser som krever gode relasjoner med EU.

Venstre (Stortingsprogram 2009-2013)

  • Det ligger ikke til rette for å starte en ny EU-debatt i Norge de nærmeste årene. Derfor vil Venstre at Norge skal videreutvikle samarbeidet med EU basert på EØS-avtalen.
  • Hvis spørsmålet om EU-medlemskap blir aktualisert, er det et ufravikelig prinsipp for Venstre at det bare kan avgjøres av Stortinget etter en ny folkeavstemning. Både spørsmålet om eventuelle forhandlinger med EU om medlemskap, og en eventuell ferdig forhandlet avtale, må legges fram for det norske folk i to separate folkeavstemninger. Utfallet av disse vil være bindende for Venstres stortingsrepresentanter.

Senterpartiet (Partiprogram 2009-2013):

  • EUs Lisboa-traktat (grunnlov) er ikke forenlig med Senterpartiets politiske, ideologiske og verdimessige
    grunnholdninger. Senterpartiet vil fortsatt arbeide aktivt imot en søknad om norsk EU- medlemskap.
  • Styreformen i EU avviker fra hvordan vestlige demokratier hittil har vært styrt, fordi EU ikke skiller mellom utøvende og lovgivende makt, og lovgivende makt har ikke forslagsrett. Til forskjell fra alle andre grunnlover, grunnlovs- eller traktatfester EU en bestemt ideologi. I EU er nyliberalismen nedfelt som lov.
  • Senterpartiet mener Norge må legge en restriktiv holdning til grunn og ikke godta avståelse av suverenitet over essensielle og samfunnsbærende oppgaver gjennom EØS- avtalen.

Sosialistisk Venstreparti (Arbeidsprogram 2009-2013)

  • SV ønsker et tett samarbeid mellom Norge og de andre landene i Europa. SV stiller seg imidlertid kritisk til den konsentrasjonen av makt og svekkingen av folkestyret i medlemslandene som den nåværende utviklingen i EU  innebærer. SV ønsker norsk deltakelse i et mellomstatlig samarbeid, ikke en overnasjonal union som fører makten over viktige deler av samfunnsutviklingen ut av folkevalgte organer. SV sier derfor nei til norsk medlemskap i EU.
  • EØS-avtalen undergraver folkestyret ved å gjøre Norge til passiv mottaker av lovverk fra EU. Avtalen medfører en unødvendig detaljregulering av en rekke samfunnsområder i Norge, og undergraver viktige virkemidler i nærings–, arbeidslivs– og distriktspolitikk. Ulempene ved avtalen er betydelig større enn fordelene. SV arbeider derfor for at Norge innleder forhandlinger med EU om en mindre omfattende handels– og samarbeidsavtale, og at EØS-avtalen sies opp i forbindelse med dette.