Innlegg merket ‘Angela Merkel’

Fint besøk hos EU

Av - 24.3.2014 09:43
President Barack Obama ringer gjerne kansler Angela Merkel når han vil vite noe om EU... Foto: Bundesregierung.

President Barack Obama ringer gjerne kansler Angela Merkel når han vil vite noe om EU…

Verdens to mektigste politikere kommer på besøk i Brussel. Presidentene Obama og Xi tar endelig unionen på alvor og avlegger byråkratiet i Brussel et besøk. Det er ellers sjelden at EU-institusjonene blir tatt så på alvor av stormaktene USA og Kina. Deres ledere ringer  heller direkte til kansler Angela Merkel, den franske presidenten Francois Hollande eller den britiske statsministeren David Cameron når noe er på gang. De gamle stormaktene er enklere å forholde seg til enn det uoversiktlige EU-maskineriet.

Det er første gang Barack Obama besøker EU. Normalt er det bare NATO-møter som opptar amerikanske presidenter på besøk i Brussel. Men den planlagte frihandelsavtalen mellom EU og USA er blitt enda viktigere for Obama sett i lys av Russlands nye posisjon etter Krim-krisen og utviklingen av Kinas nye markedsmakt i Asia.

(more…)

CO2-krav til biler er storpolitisk EU-thriller

Av - 17.10.2013 10:49
Angela Merkel, en Porsche og menn fra bilindustrien på IAA-utstillingen i Frankfurt, september 2013 (foto: Rafael Schimanski. CC: by-nd)

Angela Merkel, en Porsche og menn fra bilindustrien på IAA-utstillingen i Frankfurt, september 2013 (foto: Rafael Schimanski. CC: by-nd)

Provoserende tysk maktbruk, intens lobbyvirksomhet og milliongave fra BMW-eiere til Merkels parti: EU-striden om utslippskrav til nye biler eskalerer.

Mandag denne uken skulle rådet i EU for tredje gang behandle en avtale om nye utslippskrav til biler i 2020. For tredje gang fikk Tyskland utsatt avstemningen om de nye reglene, som er resultat av et kompromiss mellom parlamentet, kommisjonen og rådet i juni.

Hovedpunktet i avtalen var at gjennomsnittlige CO2-utslipp fra nye biler skal ned til 95 g/km innen 2020. Særlig produsenter med mange store, luksuriøse modeller med høyere utslipp, som BMW, Mercedes-Benz og Audi, ønsker mindre strenge utslippskrav.

Nå er det usikkert om det blir en beslutning om utslippskrav i høst. Tyskland la nylig fram et helt nytt forslag (pdf) som vil svekke utslippskravene ytterligere. Her skal kravet om 95 g/km fases inn gradvis i perioden 2020-24. I 2020 skal bare 80 prosent av en produsents modeller regnes inn, før andelen øker til 100 prosent i 2024.

“Å introdusere noe som dette etter at en avtale er ferdig, er ikke blitt gjort før. Ingen andre land ville oppført seg sånn,” sier en diplomatkilde til European Voice.

Dersom Tysklands nye forslag skal tas inn, må avtalen fra juni først avvises. Da må det åpnes nye forhandlinger, og det kan føre til at en beslutning ikke kan tas før etter valget til nytt Europaparlament og ny kommisjon neste år, skriver European Voice. Men inntil videre er den offisielle målsettingen fortsatt å komme til enighet om “mer fleksibilitet” i den eksisterende avtalen i løpet av de neste ukene.

Saken fikk enda en ny omdreining tirsdag, da det ble kjent at BMWs eierfamilie nylig har gitt Angela Merkels kristeligdemokratiske parti (CDU) en gave på 690.000 euro. Ifølge en talsmann for familien har partiet kjent til siden januar at en stor gave var på vei. Tyske opposisjonspartiers reaksjon spenner fra “korrupt” (Die Linke) til “kan det bare være et sammentreff?” (De Grønne).

(more…)

Liveblogg: Valg i Tyskland

Av - 22.9.2013 18:05

Krisedramaets åtte akter

Av - 25.3.2013 18:46
Akt 5: "Hitlingen" av Merkel. (Foto: Glyn Nelson. CC: by-nc-sa).

Akt 5: “Hitlingen” av Merkel. (Foto: Glyn Nelson. CC: by-nc-sa).

Etter Hellas, Portugal og Irland er Kypros det fjerde eurolandet som har fått (eller blitt utsatt for, som noen vil si) en redningspakke fra “troikaen” – EU-kommisjonen, Den europeiske sentralbanken og Det internasjonale pengefondet IMF. Eller det femte, hvis man regner med hjelpen til Spanias banker. Kypriotene kan nå se fram til mange år med økonomiske nedgangstider, til det forhåpentligvis en gang snur igjen.

Landene er forskjellige, og årsakene til problemene er også ofte ulike. Men det er nå mulig å se at eurodramaene som utspiller seg på den politiske scenen har klare likhetstrekk. Historien gjentar seg. Her er eurokrisedramaets åtte akter.

1. Systemrelevans. Nødvendige, men ubehagelige politiske avgjørelser – f.eks. om å redusere en for stor statsgjeld, få en for stor finanssektor under kontroll, punktere en boble – utsettes. Og utsettes. Helt til problemet er blitt så stort at det ikke kan skjules lenger. Det truer eurolandets økonomi og setter eurosamarbeidet i fare. Problemet er blitt systemrelevant.

2. Nattskift. En redningsplan utformes i nattlige forhandlinger i Brussel. Rødøyde aktører forsøker å selge planen under en pressekonferanse i Justus Lipsius-bygningen rundt kl 04.00.

3. Jubel og ny tvil. Børsene åpner til stor jubel. Men det viser seg fort at redningsplanen har mange løse tråder, og stort rom for fortolkning. Finansfolket begynner å tvile, både på planen og på euroens framtid.

4. Protester. Planen viser seg å ha ubehagelige konsekvenser for folk flest i det kriserammede landet. Så fort dette blir klart, begynner folk å protestere.

5. Nazikortet. Tyskland får, rettmessig eller ei, skylden for ubehagelighetene som dukket opp i foregående akt. Angela Merkel sammenlignes med Adolf Hitler.

6. Dystre tider. En lang periode med nedskjæringer, krympende økonomi, økende arbeidsledighet og politikermisnøye innledes. Oppslutningen om EU-medlemskapet og euroen faller.

7. Friskmelding. EU-topper og statsledere erklærer at med denne redningsplanen er det verste over for eurokrisen. Man er nå på rett vei.

8. På’n igjen. Det neste landet havner i trøbbel, og man begynner på nytt med akt 1.

***
Hvor lenge kan dette fortsette? Tross alt er det bare 17 euroland. Men dette spørsmålet pleier også alltid å bli stilt underveis i dramaet. Kanskje det egentlig burde vært en egen akt?

Italia og Spania vant første omgang

Av - 29.6.2012 09:44
Tett samspill. Den franske presidenten Francois Hollande (i midten med briller) fosser frem på toppmøtet i Brussel igår, men den italienske statsministeren Mario Mont (i bakgrunnen til høyre) lyktes bedre med sitt taktiske opplegg. Foto: EU-kommisjonen

Tett spill. Den franske presidenten Francois Hollande (i midten med briller) fosser frem på toppmøtet i Brussel igår, men den italienske statsministeren Mario Mont (i bakgrunnen til høyre) lyktes bedre med sitt taktiske opplegg. Foto: EU-kommisjonen

Fotball-EM og euro-krisen har lite til felles bortsett fra deltagerlandene. Men under nattens EU-krisemøte ble det seier for samme to landene som møtes i EM-finalen i Kiev på søndag – Italia og Spania. Hardt spill i kulissene og dreven taktikk ga de to landene det de mest av alt ønsket seg – lettelser i ordningen for redningslån fra EU (her er teksten som beskriver tiltakene eurolandene ble enige om natt til fredag).

Spania og Italia må heretter ikke la redningslån fra EU få prioritet over all annen gjeld. Lån fra EU-fondet får nå prioritet på lik linje med lån fra private investorer. Spania og Italia håper at denne regelendringen skal løse landenes største problem akkurat nå – finansmarkedenes krav om høyere risikopremie for å låne dem penger.

Investorene har fryktet at de vil komme bakerst i køen i fall et av kriselandene skulle gå bankerott. De har krevd opptil syv prosent rente for å kjøpe spanske og italienske statsobligasjoner. Det er et rentenivå de to landene ikke kan holde ut over tid. Begge trenger å hente inn friske penger for å komme seg gjennom krisen. Løsningen gjør at Spania og Italia derfor utnevnes til “vinnerne” etter første dag på toppmøtet.

Italias drevne statsminister Mario Monti truet før toppmøtet med at euroen ville gå til helvete om det ikke ble en løsning. Og mens Italias fotballandslag plukket fra hverandre Tysklands unge lag på fotballstadion i Warszawa skjedde det samme i Brussel.

(more…)

Bare timer igjen til EM braker løs

Av - 8.6.2012 14:31

UEFAs logo til europamesterskapet i Polen og Ukraina

Sommerens europamesterskap i fotball arrangeres som kjent i Polen og Ukraina, og har i forkant av turneringen fått en del negativ oppmerksomhet. Det var lenge skepsis rundt hvorvidt arrangørlandene ville få på plass alle stadioner samt nødvendig infrastruktur (motorveier m.m.) i tide. Hotellprisene i særlig Ukraina har, kanskje ikke så overraskende, skutt i været, og anklagene går på at organisert kriminalitet har tatt over. Angela Merkel oppfordret til boikott av kampene i Ukraina, i protest mot behandlingen av Julia Timosjenko, og har bl.a. fått med seg EU-kommisjonen pluss den britiske regjeringen til dette.

I det siste har tribunebråk og rasisme stått i fokus, og stiller spørsmålstegn ved hvorvidt fotball-EMs motto “Have Fun, Feel Safe” kommer til å gjelde for alle. BBC-dokumentaren Stadiums of Hate om tribunebråk i Polen og Ukraina viste bl.a. hvordan asiatiske fans ble banket opp, at nazihilsen og -flagg tas i bruk samt andre uttrykk for rasisme og antisemittisme, noe som fikk enkelte spillere til å oppfordre supportere til og holde seg hjemme. Og under en treningsøkt i Krakow denne uken ble nederlandske spillere møtt med apelyder fra noen på tribunen. Men som flere eksperter har uttalt seg om nylig, så fører høye billettpriser og stort sikkerhetsoppbud på stadion til at det nok blir helt trygt å oppholde seg både der og i store deler av byene – problemer oppstår eventuelt hvis tilreisende beveger seg i feil bydeler eller langt ut på landet, noe som ikke kan sies å være et problem som gjelder eksklusivt i bare Polen og Ukraina.

(more…)

Det tyske kompleks

Av - 8.6.2012 09:13
Trives blant ungdommen. Jens Stoltenberg snakket gjerne med norske og andre europeiske ungdommer i Berlin. Foto: Dag Yngland

Trives blant ungdommen. Jens Stoltenberg snakket gjerne med norske og andre europeiske ungdommer i Berlin. Foto: Dag Yngland

I går møtte kansler Angela Merkel europeiske studenter sammen med statsminister Jens Stoltenberg og hans britiske kollega David Cameron for å snakke om fremtiden. Midt i euro-krisen tok den tyske regjeringssjefen seg tid til å snakke med lederne fra to utenfor-euro-land og EUs unge borgere. Hva vil de at det europeiske samarbeidsprosjektet skal bli når de en gang vokser opp og skal ta kontinentet videre?

— Vi snakker et språk som gjør at vi forstår hverandre, sa Stoltenberg og roste Merkel opp i skyene som “fantastisk menneske”.

— Angela tar avgjørende ansvar for Europa og Europas økonomi, sa han og skrøt av Merkels krisehåndtering.

Merkel har fått mye kjeft fra gjeldstyngede land og Europas venstreside, fordi hun ikke raskt blar opp de etterlengtede “eurobonds” og dermed på kort sikt bruker tysk kredittverdighet til å løse søreuropeernes problem med dyre renter for opptak av nye lån. Men Merkel vil ikke gi mer penger til de kredittavhengige.

Ingen penger før reformer
De må først få orden på økonomiene sine – så kan de snakke om ny finansiering. De skakkjørte landene i sør må bli mer lik de effektive økonomiene i nord og de oppadstrebende reformlandene i øst før de får mer penger.

Merkel går samtidig inn for en tettere politisk union der alle parter må gi sitt. Solidaritet skal ikke være en enveiskjøring. Tyske småsparere har mer enn 5000 milliarder kroner bare i livsforsikringer. Det er mer enn alle redningsskjermer. Skulle de pengene bli flyttet i euro-panikk vil krise i Hellas være en storm i et vannglass.

Den store samtalen
Det var store perspektiver og små rammer på Merkels borgermøte. Men folk fikk snakke sammen. Det såkalte Borgerforumet er en rekke av samtaler Merkel har med sine velgere etter mønster fra rundebordskonferansene som dukket opp i Øst-Tyskland og andre kommunistland under kommunismens fall i i 1989-90. Merkel var da midt i kampens hete som ung aktivist for mer demokrati i de eks-kommunistiske landene.

Hun har en annen bakgrunn enn sine jevnaldrende i Vesten. Mens de brukte 70- og 80-tallet til å lovprise diktatorer som Mao, Pol Pot og Stalin vokste Merkel opp som datter av en prest som bevisst hadde flyttet til det kommunistiske øst for å holde kirkene der i live. Mens venstresidens intellektuelle drev med sine revolusjonære tankespill i ansvarsfrie debattklubber fikk Merkel og hennes generasjon av opprørere oppleve hva kommunismen virkelig var for et undertrykkelsesapparat.

Men de 10 nye EU-landene i øst med sine erfaringer med kommunistisk diktatur og vanstyre får lite oppmerksomhet hos EU-eliten i vest. Til tross for at de representerer nær 100 millioner EU-borgere – mer enn både Tyskland og Frankrike. Hvorfor skal da disse landenes erfaringer med vanstyre fortsatt ignoreres?

(more…)

Røde euroskyer over Europa?

Av - 24.5.2012 12:16
Rød euro? Var det varsel om røde euro-skyer over Bundeskanzleramt i Berlin igår kveld? Vil en "rød euro" under  ledelse av sosialdemokrater og sosialister og grønne virkelig være annerledes enn dagens? Foto: Dag Yngland

Rødere euro? Var det varsel om røde euro-skyer over Bundeskanzleramt i Berlin igår kveld? Vil en "rød euro" dominert av sosialdemokrater og sosialister og grønne virkelig være annerledes enn dagens? Foto: Dag Yngland

Hva vil skje med euroen om venstresiden i Europa kommer på offensiven og blir de dominerende i euro-debatten? Blir det felles eurobonds, store statlig finansierte økonomiske program – og en stadig svakere euro?

Kampen om euroens fremtid endte uavgjort under EU-ledernes arbeidsmøte i Brussel igår. Den franske presidenten, Francois Hollande, presset på for sine tanker om vekststimulerende tiltak for å få fart på euro-økonomien. Sosialisten Hollande gjentok også sine ideer om felles obligasjoner for alle euroland. Han så ut til å nyte oppmerksomheten han fikk på sitt første toppmøte og brukte hele 45 minutter på sin sene pressekonferanse.

Kansler Angela Merkel var langt knappere og gikk etter to kjappe spørsmål. Merkel avviser fortsatt felles lån til felles rente for alle landene i eurosonen, men er åpen for vekstfremmende tiltak så lenge de ikke gjør at landene øker sine statlige underskudd og gjeldsbyrde. Merkel vil ikke gi etter på sitt krav om en fiskalpakt som bremser hvor mye landene kan forgjelde seg. Men hun er stadig mer isolert i EU i sitt ensidige fokus på sparekurs som veien ut av krisen.

(more…)

Hvordan roe bankkundenes nerver

Av - 21.5.2012 11:20

Nei, nei, ikke stikk av, dere er trygge her! (foto: mammal, CC: by-nc-sa)

Oktober 2008, et land i Europa: Regjeringssjefen og finansministeren stiller på TV og forsikrer innbyggerne: Dere skal ikke være redd for å tape en eneste euro av sparepengene deres. Pengene er sikre!

Nei, det var ikke i Hellas eller Spania landets ledelse så seg nødt til å avgi en garanti for å forhindre et stormløp mot bankene. Det var i Tyskland, regjeringssjefen het Angela Merkel og finansministeren var Peer Steinbrück.

Den kanskje mest konkrete og akutte trusselen mot eurosonen i dag er at nervøse bankkunder tar ut sparepengene sine, og at trenden raskt blir selvforsterkende. Dette er allerede i gang, skriver Gavyn Davies.

Hellas er den første dominobrikken. For en bankkunde i Hellas og Spania er det rasjonelt å ta ut pengene nå, skriver Wolfgang Münchau i FT (for grekere er det dessuten rasjonelt å flytte pengene ut av landet, slik mange har gjort). Sist uke var det rykter om et begynnende “run” mot spanske Bankia. Ifølge Reuters har det også i det siste vært unormalt store uttak i Belgia, Frankrike og Italia.

Det eneste troverdige mottrekket er å innføre en innskuddsgaranti som gjelder hele eurosonen, mener Münchau — en slags variant av Merkel og Steinbrücks garanti, kan vi legge til.

En slik plan skal Italias statsminister Mario Monti ha foreslått under G8-møtet i helgen. Han skal ha fått støtte av Barack Obama og av Den europeiske sentralbanken:

the plan discussed on Friday at the Group of Eight summit in the United States envisages European governments jointly funding guarantees for bank deposits to reassure savers in more vulnerable countries.

Det ligger an til å bli et livlig “uformelt” EU-toppmøte i Brussel på onsdag.

Hva med en gyldenmark?

Av - 14.5.2012 13:24
Über-Euro über alles? Siden grekerne ikke vil ut av euroen og ikke følge reglene bør de europeiske landene med sterk valuta lage sin egen "gyllenmark", mener finansprofessor Markus C. Kerber og Europa-parlamentariker Derk Jan Eppink. Foto: Dag Yngland

Über-Euro über alles? Siden grekerne ikke vil ut av euroen og ikke følger reglene for medlemskap bør de europeiske landene med sterk valuta lage sin egen "gyldenmark", mener finansprofessor Markus C. Kerber og Europa-parlamentariker Derk Jan Eppink. Foto: Dag Yngland

80 prosent av grekerne vil gjerne fortsette med euroen. Men 70 prosent av de greske velgerne stemmer på partier som ikke vil følge reglene for fortsatt deltakelse. Hellas har tatt de solide euro-landene som gisler for å fortsette sin ansvarsløse politikk med å bruke penger landet ikke har. Det mener den tyske finanseksperten Markus C. Kerber og den nederlandske Europa-parlamentarikeren Derk Jan Eppink.

De to frykter at euro-krisen vil bringe ekstreme partier partier på fremmarsj i Europa — ikke bare i Hellas der rasistiske fascister og revolusjonsromantiske kommunister ble valgt inn i det nye parlamentet.

— Disse dunkle demoniske kreftene som forsøker å ødelegge Europa — dem må vi stoppe. Vil vi redde Europa-tanken må vi også være villige til å gå uvanlige veier, sier Kerber, som er professor i økonomi på Technische Universität i Berlin og gjesteprofessor ved IEP (Institut for politiske studier) i Paris. Han er også jurist, bedriftsrådgiver og grunnlegger av den politiske tenketanken Europolis i Berlin.

Euro+
Veien han foreslår er å lage en ny klubb for euroland +. Der skal EU-landene med solide finanser — anført av Tyskland og Nederland — være medlemmer. Deres nye skyggevaluta kaller han “Gyldenmark” etter de gamle nederlandske og tyske valutaene som ble erstattet av euroen i 1999.

Den nye valutaen skal ikke være fysisk i mynt og sedler, men et finansielt anker de svakere euro-landene kan orientere seg mot. Euroen skal fortsette som betalingsmiddel i euro-sonen, men skyggevalutaen gjør det mulig å endre euroens interne verdi i de ulike landene.

— “Gyldenmarken” skal også være åpen for alle de landene som ønsker og klarer kravene. I dag ser vi Tyskland, Nederland, Finland, Østerrike og Luxembourg som mulige medlemmer. Vi er åpen også for de landene som ikke er med i euroen — som Sverige eller Danmark i nord og Polen i øst. Italia er det sørlige euro-landet som er best kvalifisert for å være med i den nye euro+-klubben, mener Kerber.

(more…)