Europabloggen.no

Europautredningen om Norges forhold til EU har fått sitt motsvar fra EU-kommisjonen. Arbeidsdokumentet (pdf) som ble lagt fram før jul er på skarve 19 sider, bare hyggelige 2 prosent av Europautredningens murstein. Det inneholder noen skarpe formuleringer, som TV 2 også trakk fram i sin reportasje* på onsdag. Her er et utvalg:

• Ønsker om tilpasninger fra EØS-landene: “The request for adaptations by the EEA EFTA states (…) constitutes a significant source of delay in the incorporation process.” Videre: “the request of substantial modification/adaptation (…) has become increasingly difficult to address (and some would say unacceptable), in view of the finely balanced compromise reached during the EU decision-making process.”
• Tidsdifferanse ved innføring av reglene for det indre marked: “Instead of tending towards simultaneous application as stipulated in the EEA Agreement, the application of the acquis differs by almost one year between the EU and the EFTA side.”
• Forsinkelser risikerer å undergrave det indre marked: “This situation (…) more fundamentally risks undermining the legal certainty and homogeneity of the single market. This problem is of great concern for the EU side and should be solved as a matter of urgency.”
• Et skippertak er gjort for å redusere antallet utestående rettsakter, men: “the objective of reducing the backlog to a reasonable level is far from being achieved. Moreover, limited if any progress has been made regarding the more contentious acts.”
• På tide med straffereaksjon?: Norge har signalisert at postdirektivet ikke vil bli innført her. Prosedyren under artikkel 102 ved konflikt om rettsakter som et EØS-land har ikke vært brukt før. Kommisjonen anbefaler ikke at den blir det, men stiller spørsmålet: “Should the EU launch the procedure foreseen under Article 102 and/or Article 103 of the EEA Agreement in some specific unresolved cases?”

Det er absolutt grunn til å tro at Kommisjonens irritasjon er ekte. Men samtidig er neppe EØS-avtalen truet. I det samme arbeidsdokumentet slås det også fast at:

(more…)

Hva vet nordmenn flest om EU og EØS? Neppe så mye som vi burde. Europautredningen ser “behov for et stort og seriøst kunnskapsløft i norsk skole om hva slags forhold Norge har til EU og hvordan man er tilknyttet og ikke tilknyttet de europeiske integrasjonsprosessene.” Samfunnsfagbøkene for videregående skole omtaler knapt EU og Norges forhold til unionen, skriver Nationen.

Erik Dales mobilapp “Made in Europe” (for Android og iPhone/iPad) er ikke laget for å avhjelpe skolens kunnskapsunderskudd om EU og Norge. Likevel er det interessant med tanke på undervisningsformål å se hvor mye informasjon som kan stappes inn i en app. For dem som vil informere seg om Europa finnes det definitivt dårligere steder å begynne. Her er basisinformasjon om institusjonene, nyheter fra utvalgte medier, audio, video og fotos fra EU-systemet, med mer.

Appen er nok heller rettet mot dem med spesiell interesse for Europa-spørsmål (som meg og leserne av denne bloggen). Og den har forbedringspotensial, for eksempel skulle jeg ønske at kalenderen hadde flere detaljer. Og hva med live video fra pressekonferanser? Men det er som det skal være: Tidlig lansering fulgt av oppgraderinger er riktig rekkefølge for digitale gründere.

Konseptet bak appen er å sammenstille informasjon fra mange kilder og gjøre et gjennomtenkt utvalg. Dette er en viktig oppgave i seg selv. Dale er for øvrig også i gang med en app for det norske politiske systemet, skåret over samme lest. Men hva med en som tar for seg nettopp forholdet Norge-EU spesifikt?

2. mai var det 20 år siden at daværende utenriks- og handelsminister Bjørn Tore Godal skrev under EØS-avtalen i byen Porto, en by mest kjent for sin portvin.

Avtalen ble i liten grad feiret i de nå tre gjenværende EØS-landene Norge, Island eller Liechtenstein. I Norge var det en liten mimreseremoni i regi av NUPI, Norsk utenrikspolitisk institutt. Der innledet Godal som i forhandlingsprosessen ble tilhenger av EU-medlemskap, tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik og leder av den omfattende Europautredningen professor Fredrik Sejersted. Bondevik hadde ikke endret standpunkt og kunne med en viss fryd konstatere at hans parti hadde tidlig pekt på EØS-avtalen som et varig alternativ til EU-medlemskap. Sejersted mente at Norge hadde tre alternativer, enten mer integrasjon, det vil si EU-medlemskap; mindre integrasjon, en slags redusert EØS-avtale; eller status quo, med andre ord at avtalen bare fortsetter. Han anså det siste som det mest realistiske.
(more…)

Stortingsbehandlingen av de nye EØS-midlene for perioden 2009-2014 førte ikke med seg debatt. Det hele varte kun i fem minutter og bar preg av å være en formalitet. I perioden 2009-2014 skal Norge bidra med 14 milliarder kroner til fattigere EU-land. Dette tilsvarer 2,8 milliarder kroner i året. Riktignok er Island og Liechtenstein med på giversiden, men Norge står for 97 prosent av EØS-midlene. Overføringene har en historie som strekker seg tilbake til signeringen av EØS-avtalen for nesten 20 år siden. Til tross for at dagens sum er 20 ganger større enn det man så for seg i 1994, har midlene ikke skapt noen kontroverser. EØS-midlene er ikke synlige i media eller politikken, men det har vært et fast inventar i Norges forhold til EU siden 1994.

Det er på tide å akseptere denne realiteten og gjøre midlene til en formell del av Norges samarbeid med EU.

Hvor mye penger representerer egentlig EØS-midlene?
Vurderingen av EØS-midlenes størrelse kan gjøres på mange måter. Utgiftene til EØS-midlene utgjør rundt 0,13 prosent av norsk BNP. Det høres kanskje ut som lite penger. For å sette tallene i perspektiv: I dag er Polen det landet i verden som mottar mest bilaterale bistandspenger fra Norge — nesten 1 milliard kroner i året. Dette er nesten like mye som Norges nordområdesatsing. Støtten gjennom EØS-midlene er like stor som hele den bilaterale støtten til Afrika. Det er altså snakk om store summer.

Samtidig er det slik at nordmenn per hode betaler litt over en 500-lapp i året til utjevning i EU. Dette er mer enn en finne betaler, men kun halvparten av hva svenskene betaler per hode. Sånn sett er prisen lav. Arbeidstakere fra EU i Norge forventes å bidra med verdiskapning på 40-50 milliarder kroner i året. Sånn sett er prisen veldig lav. Slike øvelser kan man gjøre i det uendelige, men til syvende og sist baseres vurderingene på subjektivt skjønn. Jeg mener at det ikke ville være urimelig om Norge la seg på det svenske nivået.
(more…)

Utenriksminister Støre under framleggelsen av utredningen i Litteraturhuset i Oslo tirsdag.

Europautredningen “Utenfor og innenfor” er publisert. Utvalget ble ledet av Fredrik Sejersted. Nå er det bare å kose seg med de 911 sidene…

Tvitringen skjer under #EUdebatt og #europautredningen.

Europautredningen* starter sin serie med debattmøter tirsdag 18. januar på Litteraturhuset i Oslo under tittelen “EØS og folkestyret. Klokt kompromiss eller demokratisk katastrofe?“.

Ifølge en meningsmåling publisert i dag ville 51,8 prosent i dag stemt ja til EØS-avtalen i en folkeavstemning. 28,1 prosent ville stemt nei. Tilsvarende spørsmål ble stilt i 2008, og ja-andelen var da 58, mot 23 nei.

Før nyttår brakte Nationen en annen måling, som viste at 22,3 prosent av de spurte ville si opp EØS-avtalen.

* Fullt navn: “Utvalget for utredning av Norges avtaler med EU”. Også misvisende kalt “EØS-utvalget” (her på bloggen også). Norge har etter hvert mange avtaler med EU som ikke inngår i EØS-avtalen.

OPPDATERING (m/hjertesukk): Her er videoopptak av hele seansen. Greit, men det er beklagelig at ikke offentlige utvalg (og andre offentlige institusjoner) pålegges å publisere video og annet materiale med en åpen lisens (f.eks Creative Commons navngivelse). Det ville sikret spredning av viktig materiale som borgerne allerede har finansiert.

Se også kort referat fra den norske EU-delegasjonens sider.

Finnes det et reelt alternativ til EØS-avtalen og fullt EU-medlemskap — en tredje tilknytningsmåte for Norge? Det er tema for et nytt utredningsprosjekt som Bondelaget, Fagforbundet, El og IT-forbundet og Nei til EU står bak, skriver ANB. Prosjektleder Sigbjørn Gjelsvik, som tidligere har vært leder for Nei til EU, utdyper:

Vi er spesielt opptatt av to momenter. Det ene er å skissere hva Norge kan oppnå gjennom en frihandelsavtale med EU. Det andre er å se på om EØS-avtalen er for omfattende.

Det offentlige utvalget som skal utrede EØS-avtalens konsekvenser har ikke som mandat å se på alternative tilknytningsmåter. Det hullet vil den alternative utredningen fylle.

Så var det nedsatt, det lovede utvalget som skal “foreta en grundig og bredest mulig gjennomgang av EØS-avtalen og konsekvensene av avtalen på alle samfunnsområder”. Det blir en nesten helnorsk affære, ett av 12 medlemmer er “utlending”, og det er til og med en svenske. Språkproblemer blir da ikke noe tema, men det slår meg at et noe mer internasjonalt preg over utvalget kunne vært spennende. Her er de 12: (pdf)

Leder: Fredrik Sejersted, professor dr juris, leder for Senter for Europarett, Universitetet i Oslo
Nestleder: Liv Monica Bargem Stubholt, investeringsdirektør i Aker ASA, Oslo
Frank Aarebrot, professor, Institutt for sammenlignende politikk, UiB, Bergen
Lise Rye, førsteamanuensis, Institutt for historie og klassiske fag, NTNU, Trondheim
Dag Seierstad, fagperson EU/EØS, Lillehammer
Helene Sjursen, seniorforsker på ARENA, UiO, Oslo
Fredrik Bøckman Finstad, advokat i advokatfirmaet Thommessen AS, Oslo
Kate Hansen Bundt, europaforsker, Akershus
Karen Helene Ulltveit-Moe, professor ved økonomisk institutt, UiO, Oslo
Jonas Tallberg, professor ved institutt for statsvitenskap, Stockholms universitet, Sverige
Jon Erik Dølvik, forskningssjef FAFO, Oslo
Peter Arbo, førsteamanuensis ved Norges Fiskerihøgskole, Tromsø

Og her er mandatet: (pdf)

(more…)