Europabloggen.no

Irland skal avholde den ventede nye folkeavstemningen om Lisboa-traktaten 2. oktober, har regjeringen bestemt.

53,4 prosent av irene sa nei til traktaten i den første folkeavstemningen 12. juni 2008. Deltakelsen var på 53,1 prosent. Traktaten kan ikke tre i kraft før den er ratifisert av alle 27 medlemslandene. I tillegg til Irland har Tyskland, Polen og Tsjekkia ennå ikke formelt ratifisert.

Den irske regjeringen har lansert en ny nettportal med informasjon om traktaten. Tidligere har vi notert her på bloggen at en kjendistung ja-kampanje er i gang.

Den tyske forfatningsdomstolen har gjort det klart at EUs Lisboa-traktat ikke er i strid med den tyske grunnloven. Men dommerne i forfatningsdomstolen etterlyser mer aktiv deltagelse fra det tyske nasjonale parlamentet. Dommen betyr at de tyske politikerne må klargjøre hva som er EUs ansvar og hva som skal avgjøres nasjonalt. Det betyr at Lisboa-traktaten må gjennom nok en avstemningsrunde i det tyske parlamentet og den endelige ratifiseringen av traktaten blir ytterligere utsatt. Se pressemelding fra domstolen (på engelsk).

De tyske partiene var raskt ute med å bestemme at ferien avbrytes slik at det kan kalles sammen til et ekstraordinært møte i Forbundsdagen 26. august. Den endelige avstemningen om den nye loven der forfatningsdommernes krav innarbeides, skal skje 8. september.

Den tyske domstolens avgjørelse er svært viktig for at EU-landene skal få på plass sin nye styringsmekanisme. Polen, Tsjekkia og Irland er de andre EU-landene som ennå ikke har godkjent Lisboa-traktaten. Irland avviste traktaten i en folkeavstemning i fjor, men skal i oktober på ny ta stilling i en ny avstemning. I Polen og Tsjekkia er ratifiseringen ennå ikke godkjent og undertegnet av landenes presidenter.

Den nye EU-traktaten åpner for flertallsbeslutninger i Ministerrådet, der de 27 EU-landenes regjeringer er representert. Den gir også mer makt til Europa-parlamentet og bedre klagemuligheter for de nasjonale parlamentene. EU får også en egen president som skal representere EU-landene utad.

EU-landene underskrev Lisboa-traktaten i 2007. Den regnes som en utvannet versjon av den såkalte EU-grunnloven, som ble avvist i folkeavstemninger i Frankrike og Nederland i 2005. Kritikerne kaller Lisboa-traktaten en dårlig kopi av EUs grunnlovsforslag, men uten forslag til nasjonalsang. Forslaget om en ny EU-hymne var et av de grunnlovsforslagene som ble fjernet.

Daniel Cohn-Bendit har skiftet farge. New York Times intervjuer den tidligere Røde Danny og ser nærmere på valgseieren til Eva Jolys parti.

Deutsche Bahn vil gjenoppbygge Iraks jernbanenett. Kan de ikke komme til Norge også?

Etter garantiene Irland fikk på EU-toppmøtet i helgen lanseres i dag en kampanje for ja i reprise-folkeavstemningen. Ireland for Europe får kjendiser fra kultur og sport på laget — fra Robbie Keane via The Edge til Seamus Heaney.

Ti år etter avtalen om harmonisering av høyere utdanning i Europa er Bologna er et skjellsord i enkelte studentkretser — muligens ufortjent.

Igjen diskrimineres og angripes Rom-folket i Europa. På tide å handle for å beskytte dem, skriver Robert Fox. BBC har besøkt en leir i Montenegro der rom-flyktninger fra Kosovo-krigen fortsatt lever under elendige forhold.

Det nye Akropolis-museet i Athen åpnet sine dører lørdag. Greske myndigheter vil bruke museet i kampen for å få tilbake antikke skatter fra England.

Vi har lenge visst at Sveriges utenriksminister er litt spesiell. Bare det at han har en av de beste politikerbloggene i verden er en prestasjon, han blir stadig oftere nevnt som kandidat for diverse EU-toppjobber også, muligens som EUs nye utenriksminister (når/dersom Lisboa-traktaten blir ratifisert) eller kommissær for EUs utvidelsesprosesser.

Carl Bildt og Mac Airbook på EUs toppmøte. Foto: Bente Kalsnes (iPhone)

Men på sitt eget vis kan han være nokså folkelig også, som i går, da han kom og satt seg ned ved pressebordet hos de svenske (og noen få norske) journalistene under toppmøtet i Brussel. Den svenske pressekonferansen var over, statsminister Fredrik Reinfeldt sa at Sverige hadde fått gjennom det de hadde håpet på i forkant av det svenske presidentskapet (juridiske garantier for Irland, støtte til Barroso som president for Kommisjonen i 5 nye år, etablering av European Systemic Risk Board (ESRB) for å forhindre nye finanskriser).

Og plutselig setter Bildt seg ned, drar frem sin Macbook Air og iPhone’n som sårt trenger batteri, og blir sittende og skrive. Det er godt mulig han skrev denne bloggposten. Selvsagt får han ikke jobbe i fred, vi er mange som benytter sjansen til å stille han noen ekstra spørsmål, men som en spansk journalist sier til meg, noe slikt hadde vært helt utenkelig at en spansk eller sør-europeisk utenriksminister hadde gjort. Jeg kunne ikke la være å legge ut denne meldingen på Twitter:

I’m at the European Council,Swedish foreign min. Bildt is sitting with the Swedish journalists with his Mac.I love the Swedish openness!

Glad midsommar, svensker! Foto: Bente Kalsnes (iPhone)

Vi vet at Obama elsker sin Blackberry, alt tyder på at Bildt har et tilsvarende nært forhold til sine Mac-dingser. De gangene jeg har sett han på pressekonferanser i Brussel, har han ofte kommet bort til journalister for å diskutere teknologi med dem, eks siste nytt innen lydopptakere.

Men teknologiprat til siden, Europabloggen rakk også å stille noen politiske spørsmål til Bildt mens han kjeftet litt på Airport for at han ikke kom seg på nett så raskt som han ønsket.

— Klimaforhandlingene i København i desember blir den tøffeste utfordringen for det svenske presidentskapet. Det å få hele verden til å stille opp og bidra — der er vi ikke ennå, men dit må vi komme, sier Bildt når vi spør om hva er de største oppgavene som venter på svenskene.

Svenskene har allerede utkrystallisert klima, miljø og energi som sine prioriterte oppgaver for formannskapet, 8 år etter at de sist ledet EUs formannskap i 2001. I tillegg får de arbeidet med å få Lisboa-traktaten i havn, og som Fredrik Reinfeldt sa på pressekonferansen, “vi trenger en dato, en folkeavstemning i Irland og vi trenger et JA, først da kan vi gå videre”.

I tillegg til den forestående folkeavstemningen i Irland, har to presidenter (Polen, Tsjekkia) avstått fra å signere Lisboa-traktaten, samt at det er juridiske komplikasjoner i Tyskland som gjør at de ennå ikke har ratifisert traktaten.

— Dersom det ikke blir et ja i Irland, da vet jeg ikke hva som skjer, sier Bildt.

Må bare blogge. Foto: Bente Kalsnes (iPhone)

Sverige vil altså få fanget fullt med klimatoppmøtet i København, Lisboa-traktaten, den nye finansinstitusjonen og i tillegg skal en ny kommisjon stables på beina. 15. juli er det ventet at Europaparlamentet skal stemme om den nye presidenten, men Barroso kan vente seg motstand (i siste liten) fra de grønne, sosialdemokratene og de liberale.

Når vi spør Bildt om hvordan det svenske presidentskapet ønsker å profilere Sverige, så er han kontant:

— At vi er kompetente. At vi kan lede Europa. Det er et helt annet EU vi skal lede nå sammenlignet med i 2001, da vi sist hadde presidentskapet. Den gang var det 15 medlemsland, nå er det 27. EU har også en mye mer ambisiøs utenrikspolitikk og økonomisk politikk, det har skjedd veldig mye på 8 år, også i Sverige. Den gangen var nei-opinonen større i Sverige, regjeringen var også mer splittet i forhold til EU, sier Bildt.

Europabloggen vil selvsagt holde et øye med på utviklingen i det svenske presidentskapet, og allerede nå kan man følge presidentskapet på Twitter (det først twittrende EU-presidentskapet!). Les mer om de svenske tvitrerne her. Jeg vil også anbefale nettsidene for det svenske presidentskapet, som gode og oversiktlige.

Planen er at en stab av utdannede EU-diplomater skal være klare til innsats den dagen Lisboa-traktaten eventuelt blir vedtatt i alle EU-landene.

Axel Weber, direktøren i den mektige tyske Bundesbank, går hardt ut mot Brussel: EUs svar på finanskrisen kan føre til en tilbakegang i kontinentets økonomiske integrasjon (se tidligere sak om Weber).

På grunn av finanskrisen vil Universitetet på Island tilby 35 sommerkurs for arbeidsledige studenter. Nærmere 100 eksamener vil finne sted i høst slik at studentene kan fremskynde utdannelsen.

Britiske byer klare for å akseptere euro denne sommeren, for å fremme turismen.

For den hardt prøvede polske havnebyen Szczecin (Stettin på tysk) kan ikke overgangen til euro komme fort nok. Polske myndigheter vil binde zlotyen til euro senere i år som en forberedelse til muligens full innføring i 2012.

EU forbyr “livsfarlige” anorakker for barn. “Det er et mirakel at vår generasjon overlevde barndommen uten en slik lov,” uttalte en tjenestemann i EU-kommisjonen ironisk.

Ta til venstre ved Gestapo-hovedkvarteret: Utenlandske turister strømmer til “the Third Reich walking tours” i München. Selv 64 år etter krigen forbinder besøkende Tyskland med to ting, øl og Hitler. Et image forandres langsommere enn mange skulle ønske.

Mirek Topolanek, statsminister uten tillit (foto: oaø, CC-lisens: by-nc)

EU er igjen i “krise”. Denne ukens regjeringskrise i lille Tsjekkia ryster EUs elite. Og bringer ut det beste og det verste i Prahas politiske kultur. Tvilen. Og småligheten.

Denne uken tapte den tsjekkiske regjeringen til statsminister Mirek Topolanek en tillitsavstemning i det tsjekkiske parlamentet. Landet som dette halvåret styrer EUs formannskap, har dermed formelt sett ingen regjering. EU-formannskapet har dermed ingen leder. Selv om Topolanek trolig vil fortsette å regjere i et forretningsministerium inntil en ny regjering er på plass. Det er ikke så dramatisk. EU har hatt flere regjeringsskifter i land med løpende formannskap — senest i Italia i 1996 og i Danmark i 1993.

Men det er dramatisk — sett fra Brussel. Fordi det skjer i Tsjekkia. Landet er sammen med Irland kjernen i motstanden mot den såkalte Lisboa-avtalen. De to EU-rebellene er de to eneste EU-land som ennå ikke har ratifisert denne reformpakken. Lisboa-traktaten er en lettversjon av den såkalte EU-grunnloven som ble nedstemt i Frankrike og Nederland i 2005. Avtalen skal gi mer demokrati og bedre styring i et utvidet EU med 27 medlemmer. De folkevalgte i Europa-parlamentet skal få mer makt. Men irene sa nei i en folkeavstemning ifjor. Nå skal de få en “ny sjanse” i en folkeavstemning i sommer.
(more…)