Europabloggen.no

Tony Blair var favoritt til å bli EUs neste ansikt utad. Rollen som EUs nye president så ut til å bli hans. Om EU-landene hadde blitt enige på toppmøtet i Brussel i dag og i morgen. Men det var igår. Så  lanserte den luxemburgiske statsministeren Jean-Claude Juncker sitt kandidatur ved å si at han ikke ville ha noe imot jobben om noen foreslo ham.

De to erfarne politikerne er ikke verdens beste venner etter harde politiske basketak om EUs budsjett de siste årene. Blair vil som briter flest ha rabatt på medlemsavgiften og minst mulig innblanding fra byråkratene i Brussel.

(more…)

Det er ikke mye optimisme å spore hos Der Spiegels kommentator før møtet mellom EU-landenes statsledere i Brussel i morgen og fredag. Hestehandel landene i mellom om de nye postene som president for Det europeiske råd og utenriksansvarlig, og nasjonale hensyn, gjør at håpet om en ny start for EU ikke levnes særlige sjanser.

The same forces that have already been partly responsible for crippling the union now threatened to thwart this new beginning. The tactical finessing by national leaders is standing in the way of a strong Europe. A good example is the search for new top personnel, in which the key positions in this beautiful new EU world are being negotiated according to the same old pattern: Support my candidate and I’ll help yours, and together we will slaughter the competition. Dangerously clever, overly courageous or even popular candidates are usually the first to be weeded out. The leaders of the large member states, in particular, have no interest in potential competition in Brussels. They want to see people there who are like Barroso — bland, mediocre, devoid of vision and, therefore, compliant.

Kandidatene til postene vil bli diskutert under toppmøtet, og da vil det bli tydeligere hvem som har en sjanse og hvem som er utelukket. Den endelige avgjørelsen vil bli kunngjort på toppmøtet i desember, skriver Spiegel. Da vil også Lisboa-traktaten trolig være trådt i kraft. Så får vi se om EU deretter vil “skape historie framfor å tolerere den” — sitat Sarkozy.

Styreformannen i to av Europas største selskaper sier til Financial Times at verden bør lære av de nordiske lands håndtering av bankkrisen på 90-tallet når dagens finanskrise skal håndteres, og dessuten legge om kursen i retning den nordiske modellen.

Fogh Rasmussen blir høyst sannsynlig ny generalsekretær i Nato. Hestehandel om Afghanistan-tropper skal hindre tyrkisk veto.

Angela Merkel dikterer EUs krisehåndtering. Avslutningsdokumentet gir inntrykk av å være en tysk ønskeliste, ifølge Spiegel.

For første gang på ti år unnlater et russisk statseid selskap å betale renter på lån. Er dette et enganstilfelle eller starten på krasjlandingen for russisk økonomi? Investorene skjelver uansett i buksene.

Engelsk overtar som undervisningsspråk på nederlandske universiteter når utdannelse i økende grad blir et eksportprodukt. Er dette ødeleggende for kvaliteten på høyere utdannelse?

Den økonomiske krisen gir digital datingboom. Single mennesker kutter ned på dyre utestedbesøk og øker bruken av datingportaler.

EU-toppmøtet i Brussel besluttet i går å lansere den omstridte konjunkturpakken på 5 milliarder euro. Den omfatter tiltak innen landbruk, energi og datalinjer.

Den viktigste delen for Norge er på energisiden, der EU vil støtte byggingen av gassrør og strømledningsprosjekter som skal binde medlemslandene tettere sammen. Målet er bedre forsyningssikkerhet, energi fra flere kilder og mer konkurranse i energimarkedet.

De viktigste skandinaviske prosjektene som får støtte er:

• Skandled-gassledningen fra Nordsjøen til Sverige-Danmark-(Tyskland-Polen)
• Krügers Flak — vindpark og kabler i havområdet mellom Danmark, Sverige og Tyskland.
• Strømkabler mellom Sverige og de baltiske landene.

EU Observer har flere detaljer.

Etter press fra tyskerne ble prosjekttiden begrenset til to år. Det betyr at prosjekter som ikke er godkjent og igangsatt innen denne tidsrammen, ikke får penger etter 2010. Tyskland, som er den største bidragsyteren i EU-systemet, ville ha den såkalte “solnedgangsregelen” for å hindre at bevilgede penger ble liggende i EU-systemet utover 2010.