Innlegg merket ‘valg’

Kunstnere mot kommunister – igjen

Av - 12.1.2013 11:14
Fargeklatt. Den tsjekkiske kunstprofessoren, Vladimir Franz, skaper spenning i det tsjekkiske presidentvalget. Hans to viktigste motkandidater er to gamle kommunister. Foto: Jakub Hussar

Fargeklatt. Den tsjekkiske kunstprofessoren, Vladimir Franz, skaper spenning i det tsjekkiske presidentvalget. Hans to viktigste motkandidater er gamle kommunister.       Foto: Jakub Hussar

Tsjekkia avholder i dag sitt første direkte presidentvalg i landets 20 år lange historie. Kandidatene i første runde minner mye om konfliktlinjene fra det gamle kommunistiske Tsjekkoslovia som ble delt i 1992. En reformert kommunist og en omvendt kommunist er de to favorittene. Kunstnere, TV-stjerner, menneskerettighetsforkjempere og fin gammel adel hører også til utfordrerne. Du kan følge valget idag på den engelskspråklige hjemmesiden til nettstedet Ceske Noviny.

Milos Zeman er en tidligere sosialdemokrat og statsminister fra 1998-2002. Han var en kort tid medlem av kommunistpartiet under den liberale Praha-våren i 1968, men ble senere utestengt fra partiet. I valgkampen spiller på han likevel på sin rolle under 68-våren. Blant mange eldre tsjekkere sees den fortsatt på som en gyllen periode. Selv om eksperimentet “sosialisme med et menneskelig ansikt” fikk en brutal slutt med den sovjetiske invasjonen i august det året. Zeman er kjent som en folkelig politiker med øl i glasset som gjerne snakker rett fra leveren.

Han viktigste utfordrer er Jan Fischer, en tidligere statsminister (2009-2010) og byråkrat i det tsjekkiske statistiske sentralbyrået. Han var medlem av kommunistpartiet fra 1980 til fløyelsrevolusjonen som kastet kommunistyret i 1989. Idag er han regnet som en konservativ kandidat og han har beklaget sin fortid i kommunistpartiet. Zeman og Fischer ligger i meningsmålinger begge på rundt 25 prosent av stemmene og er favoritter til å gå videre til annen valgrunde.

(more…)

Nederland: Ingen knyttneve mot Brussel

Av - 12.9.2012 21:43

Diederik Samsom driver valgkamp i Leiden 4. juli (foto: Wouter Zaalberg/PvdA, CC: by)

Verken høyre- eller venstrefløypartiene lyktes med sin EU-kritiske valgkamp i Nederland. Geert Wilders ville få nederlenderne til å hytte med knyttneven mot Brussel. Isteden har sentrum gjort comeback. Det liberalkonservative VVD ledet av statsminister Mark Rutte og sosialdemokratene i PvdA ledet av Diederik Samsom har begge gjort et strålende valg. VVD ble største parti, og alt tyder på at Rutte fortsetter. Nå vil de to partiene begynne samtaler om regjeringssamarbeid. Sammen har de flertall i den nyvalgte nasjonalforsamlingen.

EU-ekspert og sosialdemokrat Michiel van Hulten mener nederlenderne har valgt partier som står for stabilitet for å få økonomien på fote igjen:

Sosialistpartiet lå lenge veldig godt an på meningsmålingene, men endte med samme oppslutning som ved valget i 2010.

Se resultater nedenfor, eller valgkrets for valgkrets hos Googles nye valgtjeneste.

Parlamentsvalg i Nederland

Valget til underhuset i den nederlandske nasjonalforsamlingen (Tweede Kamer) 12. september 2012. Totalt antall mandater er 150. Valgdeltakelse: 74,6 prosent. Endelige resultater.
PartiProsent av stemmeneAntall mandaterEndring fra valget i 2010
Kilde: kiesraad.nl/tweedekamer.nl
Liberalkonservative (VVD)26,641+10
Sosialdemokratene (PvdA)24,838+8
Frihetspartiet (PVV)10,115-9
Sosialistene (SP)9,7150
Kristeligdemokratene (CDA)8,513-8
Democraten 66 (D66) (sosialliberalt)812+2
Kristeligunionen (CU)3,150
Venstregrønne (GL)2,34-6
SGP (høyreorienterte religiøse)2,13+1
Parti for dyrenes rettigheter (PvdD)1,920
50 Plus1,92+2

En stemme for euroen?

Av - 17.6.2012 19:40

Konservative Nytt demokrati og partileder Antonis Samaras vant parlamentsvalget i Hellas, men må skaffe seg minst én koalisjonspartner for å kunne danne regjering.

I valget søndag viser resultatene at Nytt demokrati får 29,7 rosent av stemmene, mens venstreradikale Syriza havner på 26,9 prosent. Sosialistpartiet Pasok ble nesten utradert med 12 prosent, men er likevel sannsynlig koalisjonspartner for Nytt demokrati. Pasok blir “kingmaker” og kan stille krav. Nytt demokrati trenger egentlig støtte fra flere partier for å ha et solid mandat bak seg i denne situasjonen. Syrizas leder utelukket søndag kveld at hans parti går med i den nye regjeringen.

Europeiske ledere er helt sikkert svært lettet over at Syriza ikke ble største parti, og var raskt ute med å antyde at de vil komme den nye regjeringen i møte og vurdere å innrømme Hellas mer tid til å gjennomføre de avtalte nedskjæringene.

Det ble store forskyvninger i forhold til resultatet av valget 6. mai. Både Nytt demokrati og Syriza gjorde hopp i oppslutningen. Hellas ser nesten ut som et toparti-land igjen, men Syriza tar “statsbærende” Pasoks plass.

Parlamentsvalg i Hellas

Valg til nasjonalforsamlingen Vouli ton Ellinon 17. juni 2012. Sperregrense 3 prosent. Endelig resultat. Valgdeltakelse: 62,5 prosent.
PartiProsent av stemmeneAntall mandaterEndring fra valget 6. mai 2012
Kilde: ekloges.ypes.gr
Nytt demokrati (kons.)29,7129+21
Radikal venstrekoalisjon (Syriza) (sos.)26,971+19
Pasok (sosialdem.)12,333-8
Uavhengige grekere (høyrepop.)7,520-13
Gyllent daggry (fasc./nynaz..)6,918-3
Demokratisk venstreparti6,317-2
Hellas' kommunistiske parti4,512-14

Hellas har valgt

Av - 17.6.2012 19:08
Valget i Hellas. Slik så situasjonen ut etter første valgrunde i mai. Det konservative Nytt demokrati var valgets seierherre, men likevel ute av stand til å finne koalisjonspartnere. Den populistiske venstrpartiet Syriza dominerer i storbyene Athen og Thessaloniki. Grafikk;Valget i Hellas. Slik så situasjonen ut etter første valgrunde i mai. Det konservative Nytt demokrati (blått) var valgets seierherre, men likevel ute av stand til å finne koalisjonspartnere. Den populistiske venstrpartiet Syriza (rødt) dominerer i storbyene Athen og Thessaloniki. Grafikk;

Valget i Hellas. Slik så situasjonen ut etter første valgrunde i mai. Det konservative Nytt demokrati (blått) var valgets seierherre, men likevel ute av stand til å finne koalisjonspartnere. Den populistiske venstrpartiet Syriza (rødt) dominerer i storbyene Athen og Thessaloniki. Sosialdemokratene i Pasok er størst på Kreta. Grafikk; Det greske innenriksdepartementet

De greske velgerne har talt og vet fortsatt ikke hvem som bør ha makten i landet. De to største partiene ligger etter annen valgrunde søndag helt likt. De første valgdagsmålingene har Nytt Demokrati så vidt foran Syriza, men marginene er små.

Det konservativ-liberale Nytt Demokrati an til å få mellom 27,5 og 30 prosent av stemmene, mens det venstreorienterte Syriza vil få mellom 27 og 30 prosent, melder den tyske TV-kanalen ARD og britiske BBC. Sosialdemokratene i Pasok ser ut til å få mellom 10 og 12 prosent. Ekstreme partier på ytterste venstre og høyre fløy ligger til å få 24-26 prosent av stemmene. Det kan gjøre det vanskelig for de store partiene å finne koalisjonspartnere for en regjering.

Den politiske situasjonen har altså ikke endret seg mye siden det forrige valget i begynnelsen av mai. Det er svært viktig for regjeringdsdannelsen hvem som blir det største partiet. Det får nemlig en bonus på 50 mandater til parlamentet – et såkalt styringstillegg. Men om Nytt demokrati eller Syriza skal kunne få til en koalisjon må det trolig lange forhandlinger til.

Fortsatt kaos i demokratiets vugge, altså. Om det ender med tragedie vil vise seg når politikere og finansmarkeder skal tolke resultatet i morgen.

Greske medier er fulle av spekulasjoner – om alt fra hva som kan påvirke sjansene til å danne regjering – fra fotball-EM til astrologi. For dem foretrekker harde fakta har nettstedet “Keep talking Greece” en løpende oppdatering her.

 

 

Skylla og Kharybdis

Av - 16.6.2012 12:38

En mennesketype det ikke er noen grunn til å misunne i disse dager: Den greske velger. Nikos Konstandaras skriver skarpt og bevegende om bakgrunnen for Hellas’ krise og det umulige valget:

At a moment when the choices should be as clear as possible — between reform and stagnation, between Europe and isolation, between painful progress and the deceptive comfort of surrender — the issues are hopelessly confused by false expectations, by false choices and by the total failure of a political class that can’t propose solutions to the country’s problems and can’t forge a minimal national consensus on what is at stake and what needs to be done.

Konstandaras kommer til slutt inn på en av dagens greske gåter — hvorfor har ikke alle grekere løpt ned bankene og reddet det de kunne av sparepengene sine? Ja, mye er tatt ut, men i mai var det ennå 170 milliarder euro igjen, til tross for koret av økonomer som sier at landet vil forlate den felles europeiske valutaen:

Why? Maybe when the volcano rumbles, when the thugs come for our neighbor, when a society gives up the fight for progress, the familiarity of our routines numbs us to the dust and roar of the coming stampede. Maybe we do not think bad things will happen to us. Maybe that’s what the people of Constantinople felt before it fell to the Ottomans in 1453, or the Greeks who were swept out of Asia Minor in 1922, or the innocents sucked into the civil war of 1946-49. What I want to remember from Greece in 2012 is how laziness and years of intellectual sloppiness can waste the gift of freedom and leave open the gates of the city — how we allowed our leaders to pander to us until we had no one capable of leading us, no one next to us at the barricades.

Tynnslitte nerver og gresk gambling

Av - 13.6.2012 10:30

Alexis Tsipras, Hellas' neste statsminister? (foto: Piazza del Popolo, CC: by)

Søndag går grekerne til valgurnene igjen. Det må være i en av de mest ekstreme situasjonene for et demokratisk europeisk land i nyere tid. Innbyggerne er i full sving med å tømme bankkontoene sine, det mumles om EU-kriseplaner for å stenge grensene og begrense mulighetene for uttak fra minibankene. Lederen for venstreorienterte Syriza, som har ligget først på de siste meningsmålingene, spiller høyt med sitt krav om reforhandling av betingelsene for krisehjelp fra EU. Han kan ha rett i at EU-landene vil strekke seg langt — jeg tilhører dem som tror konsekvensene av en gresk exit fra euroen vil bli svært, svært ille, både for Hellas og for Europa for øvrig. Å ønske en exit står for meg som ekstremt uansvarlig.

Ikke rart at nervene er tynnslitte rett før valget. Tirsdag forlot en av Syrizas ledende personligheter partiet med et smell. I et avskjedsbrev skrev Nikos Hanias at det ville bety katastrofe for landet om Syriza kommer til makten:

It is shameful and dishonourable that by exploiting the justified rage of society, you are gambling with our future, betting on the non-existent possibility that our creditors are bluffing without proposing something if the case is the contrary, especially when you know that your maximalist and surreal positions have no contact with reality.

Det er mange gode engelskspråklige kilder til informasjon om valgkampen. The Guardian har en egen valgblogg (avisen imponerer virkelig med Europa-dekningen sin for tiden). Greske Kathimerini og Athens News er gode og nyttige. Bloggen Inside Greece likeså.

Hellas: Protestvalget

Av - 7.5.2012 08:00

Usikker framtid for grekerne i EU (foto: Daniel Wiesheu. CC:by-nd)

På forhånd var et (enda mer) uregjerlig Hellas et sannsynlig utfall av parlamentsvalget, men resultatet overgår de dystreste forventningene. Partiene som har forhandlet fram kriseavtalene med EU og IMF, Pasok (sosialdemokratene) og Nytt demokrati (konservative), får under 40 prosent av stemmene. Det siste partiet som deltok i regjeringskoalisjonen, Laos, falt helt ut av parlamentet.

Det blir mildt sagt vanskelig å danne regjering. Nytt demokrati blir størst og vil prøve. Nyvalg kan imidlertid ikke utelukkes. Uansett sier Nytt demokratis leder Antonis Samaras at han vil reforhandle avtalene med EU.

Partier både til høyre og venstre som er mot avtalene regjeringen har inngått med EU og IMF gjorde det enda bedre enn ventet. Radikal venstrekoalisjon (Syriza), som er mot krisepakkene, kan til og med bli nest største parti. Kommunistpartiet, som også kommer inn i parlamentet, vil at Hellas skal forlate EU.

En direkte uhyggelig nyhet fra dette protestvalget er at nynazistpartiet “Gyllent daggry” blir representert i parlamentet.

Wall Street Journal har en nyttig guide til valget i Hellas. Merk at sperregrensen er 3 prosent. Parlamentet har totalt 300 mandater.

(Artikkelen er oppdatert flere ganger siden første versjon 6. mai kl. 18).

Parlamentsvalg i Hellas

Resultat av valg til nasjonalforsamlingen Vouli ton Ellinon 6. mai 2012. Valgdeltakelse 65 prosent.
PartiProsent av stemmeneAntall mandaterEndring fra 2009
Kilde: Innenriksdep. i Hellas
Nytt demokrati (kons.)18,9108+17
Radikal venstrekoalisjon (Syriza) (sos.)16,852+39
Pasok (sosialdem.)13,241-119
Uavhengige grekere (høyrepop.)10,633+33
Hellas' kommunistiske parti8,526+5
Gyllent daggry (høyrefasc./nynaz..)721+21
Demokratisk venstreparti6,119+19
Folkelig ortodoks samling (Laos) (kons.)2,90-15
Økologiske grønne2,900

C’est l’économie, idiot?

Av - 28.3.2012 11:15

Valgmøte for Francois Hollande i Boulogne sur mer 27. mars (foto: Benjamin Géminel. CC: by-nc-nd)

Presidentvalgkampen burde dreie seg om arbeidsledighet og kjøpekraft, ifølge en meningsmåling publisert i avisen Les Echos. 52 prosent av de spurte vil høre Nicolas Sarkozy, Francois Hollande og de andre kandidatene snakke mer om ledigheten, mens 42 prosent mener kjøpekraft burde være et topptema. Terroren i Toulouse til tross, ikke flere enn 23 prosent velger sikkerhet som hovedtema. Innvandring velges av bare 11 prosent. Tendensene i opinionen kan ikke sammenlignes med presidentvalget i 2002, sier direktør Francois Miquet-Marty i ViaVoice, som har laget målingen. Den gang var sikkerhet den dominerende saken og Jean-Marie Le Pen ble nr. 2 i første valgomgang.

Foreløpig ser det heller ikke ut til at datteren Marine skal klare det samme som faren gjorde for ti år siden. Meningsmålingene har Nasjonal Fronts kandidat ganske stabilt rundt 17 prosent. Sarkozy og Hollande er helt jevnt i målingene til den første valgomgangen 22. april. Hollande får 54 prosent mot Sarkozys 46 når respondentene spørres om den andre omgangen 6. mai.

The Economist (som gjør veldig mye riktig med sin bloggstrategi) vier en egen, ny blogg til presidentvalgkampen.

3 års ventetid over

Av - 19.3.2012 16:58

Moldova i mørkegrønt, Transnistria-regionen i lysegrønt. I syd ligger Romania, i nord Ukraina. Illustrasjon: Wikimedia.

16. mars stemte parlamentet i Moldova inn Nicolae Timofti som ny president i landet – mer enn 900 dager etter at Vladimir Voronin sa opp jobben.

Timofti er en forholdsvis nøytral politisk figur, noe som var nødvendig for å oppnå det grunnlovsfestede 3/5 flertallet.  Men Timofti ble foreslått som kandidat av Alianţa pentru Integrare Europeană (Alliansen for europeisk integrasjon), og er en klart pro-europeisk leder – noe som ikke er bare lett med en sterk kommunistisk opposisjon i parlamentet og i et land med sterke bånd til Russland.

Timofti har uttalt at en sterk tilknytning til Europa er nødvendig for å fremme utvikling i landet, men samtidig at Moldova trenger gode forbindelser med Ukraina og Russland og fremhevet et ”strategisk partnerskap” med Russland. Moldova er avhengig av å importere energi fra Russland, og hva som skal skje med Transnistria-regionen på grensen mot Ukraina er fortsatt et åpent spørsmål. Russiske tropper har vært stasjonært i området siden 1992, og regionen anser seg selv som selvstendig selv om den ikke er internasjonalt anerkjent.

Med sine 4 millioner innbyggere og en gjennomsnittlig lønn på drøye 1500 kroner i måneden er Moldova det klart fattigste landet i Europa. Det har siden 2010 mottatt finansiell støtte fra IMF og EU, og med en skore på 2,9 (0-10 hvor 0 er veldig korrupt) på Transparency International sin ”Corruption Perceptions Index 2010” har Moldova en stor jobb foran seg. Men landet har høstet lovord fra EU for sine planer om økonomisk reform, og er midt inne i forhandlinger med EU om en spesiell avtale som Moldova håper med tider og stunder vil legge grunnlaget for samtaler om EU-medlemskap.

Slovakia: Historisk valgseier til Robert Fico

Av - 12.3.2012 09:08

Robert Fico overtar makten i Slovakia (foto: strana-smer.sk)

Det sosialdemokratiske partiet Smers seier i det slovakiske parlamentsvalget, slår alt i moderne slovakisk historie.

Smer fikk 44,4 prosent av alle stemmene i landet som fram til 1. januar 1993 var en del av Tsjekkoslovakia. I tiden etter frigjøringen var det nasjonalistiske-sentrum/venstre-partier som syntes i det politiske landskapet. Særlig nasjonalisten Vladimir Meciar dominerte den politiske scenen i Bratislava på 1990-tallet. Men selv hans største valgseier var ikke i nærheten av Robert Ficos seier denne helga. På den meste fikk Meciar 74 mandater av de 150 som velges til Slovakias nasjonaforsamling. Fico fikk denne gangen hele 83 og kan styre helt alene, han manglet bare syv stemmer for at hans parti skulle kunne endre grunnloven alene i parlamentet. Valgdeltakelsen var på nesten 60 prosent, som regnes for å være et godt frammøte.

Robert Fico er dermed i samme situasjon som regjeringspartiet Fidesz i det sørlige nabolandet Ungarn, de trenger ikke å ta hensyn til en eventuell brysom opposisjon. De to landene har hatt etniske kontroverser seg imellom, all den stund det er en stor ungarsk minoritet i Slovakia. Den største forskjellen mellom de to landene er likevel at regjeringen i Budapest er sterkt høyreorientert, mens altså slovakene nå har valgt venstresiden.

I Slovakia falt nasjonalistene og de mest høyreorienterte partiene helt ut av parlamentet, blant annet nasjonalistpartiet til Jan Slota. Ikke bare det, men også sentrumspartiene ble stående igjen med lua i hånda.

Partiet Směr har kjørt en kompromissløs holdning overfor korrupsjon i mange år og det kan også ha vært en veldig viktig grunn til at de nå på ny inntar regjeringskontorene.

— Resultatet overrasket oss. Jeg hadde en hemmelig drøm om å få en million velgere.

Slik kommenterte Robert Fico selv resultatet i landet som har en befolkning på om lag Norges størrelse.

Den kanskje største overraskelsen var trolig likevel det nye partiet “Vanlige folk og uavhengige personligheter”, som fikk flere stemmer enn den forrige statsministeren Iveta Radicova. Ja, de ble nest størst i parlamentet, men makten vil altså sosialdemokratene forvalte. Den forrige regjeringens partier mistet om lag halvparten av sin velgere.

Slovakia har hatt euro som betalingsmiddel fra 1. januar 2009. Dette har gjort situasjonen i det vesle østeuropeiske landet ganske vanskelig etter at finanskrisen slo til for fullt da grekernes situasjon kom for en dag.

I fjor høst gikk til slutt slovakene med på å støtte utbetalingene til Hellas etter sterkt press fra Brussel. Det var det siste euro-landet som sa ja. Den dagen da pengene ble utbetalt steg Slovakias utenlandsgjeld med ufattelige 30 prosent.

Mange slovakiske velgere har vært opprørte, frustrerte og sinte for denne linjen, all den stund de har en langt lavere gjennomsnittlig inntekt enn Hellas, samt en pensjonsalder som er langt høyere enn Middelhavs-landene.

Parlamentsvalg i Slovakia

Resultat av valget 10. mars 2012. Valgdeltakelse: 59,1 prosent. Sperregrense: 5 prosent.
PartiProsent av stemmeneAntall mandaterEndring fra 2010
Kilder: Parties and Elections, Statistics.sk
Sosialdemokratene (Smer-SD)44,483+21
Kristeligdemokratisk bevegelse (KDH)8,816+1
Vanlige folk og uavhengige personligheter (OL'aNO)8,616+16
Partiet for samarbeid (Most-Híd) 6,913-1
Slovakisk demokratisk og kristen union (SDKÚ-DS)6,111-17
Frihet og solidaritet (SaS)5,911-11
Det slovakiske nasjonalpartiet (SNS) 4,60-9