Europabloggen.no

EU-kommissær Cecilia Malmström presenterte i dag Kommisjonens evaluering av datalagringsdirektivet. Pressekonferansen ble en kortvarig affære; flere journalister til stede i Brussel var tydeligvis mer opptatt av konfliktene rundt innvandringen fra Tunisia.

Evalueringsrapporten er publisert (pdf) etter at den først hadde lekket ut i scannet versjon. Som ventet og omtalt i vår sak på fredag inneholder den mange kritiske merknader, men slår også fast at datalagring skal fortsette.

Malmström sier hun nå går inn i lyttemodus, og vil i de kommende månedene be om innspill fra høringsinstanser på hvordan direktivet skal endres. Det bærer mot færre valgmuligheter for medlemslandene i den nye versjonen av direktivet. Noe av kritikken som kommer fram i rapporten går på at forskjellene er for store med hensyn til faktorer som lagringstid, hvilke myndighetsorganer som har tilgang til dataene, hvordan kostnadene fordeles.

Fem land har ikke datalagring i dag. Sverige og Østerrike har utsatt implementeringen. I Tyskland, Romania og Tsjekkia har forfatningsdomstolen suspendert datalagringen fordi måten direktivet ble gjort til nasjonal lov på bryter mot grunnloven. Sverige har fått varsel om dagbøter på grunn av sin forsinkelse, og Malmström sa at Kommisjonen nå forbereder lignende prosedyre mot de andre etternølerne — dette er Kommisjonens plikt, sa hun. På spørsmål om det ikke er merkelig å gjøre dette med et direktiv som uansett skal endres betydelig, sa hun at reglene er slik, og at man ikke kan gjøre unntak i enkeltsaker (en tysk journalist påpekte imidlertid at man tidligere har inngått uformelle avtaler om å utsette slike straffeprosedyrer for direktiver som kommer til å bli endret).

Malmström sa også at ting tar tid i EU, og at det kan ta flere år før de kommende endringene er vedtatt både i Rådet og Parlamentet. Uansett hva man mener om direktivet må dette være en uheldig situasjon, når Kommisjonens egen rapport slår fast betydelige problemer med direktivet.

Her er hovedpunktene hvor Kommisjonen ser behov for innstramminger og forbedringer (s. 32 i dokumentet):

• Consistency in limitation of the purpose of data retention and types of crime for which retained data may be accessed and used
• More harmonisation of, and possibly shortening, the periods of mandatory data retention
• Ensuring independent supervision of requests for access and of the overall data retention and access regime applied in all Member States
• Limiting the authorities authorised to access the data
• Reducing the data categories to be retained
• Guidance on technical and organisational security measures for access to data including handover procedures
• Guidance on use of data including the prevention of data mining
• Developing feasible metrics and reporting procedures to facilitate comparisons of application and evaluation of a future instrument

Uavhengig av Kommisjonens oppfølging blir direktivet trolig behandlet ved EU-domstolen. En gruppe i Irland har tidligere klaget inn direktivet for brudd på EUs charter om grunnleggende rettigheter (artikkel 8 skal sikre personvernet). Evalueringsrapporten bekrefter at en prøving ved EU-domstolen er ventet.

Motrapport fra aktivistgruppe
European Digital Rights har laget en motrapport til evalueringen, som konkluderes slik:

European citizens, and Europe’s hard won credibility for defending fundamental rights, have paid dearly for this Directive, both in terms of a reduction in the right to privacy and also in the chaotic and lawless treatment of personal data. The Commission report and our shadow report show that the Directive has failed on every level – it has failed to respect the fundamental rights of European citizens, it has failed to harmonise the European single market and it has failed as a necessary instrument to fight crime.

EU-kommissær Cecilia Malmström presenterer mandag 18. april Kommisjonens lenge varslede og forsinkede evaluering av det omstridte datalagringsdirektivet.

OPPDATERING: Malmström har gitt et intervju til Die Welt i dag hvor hun røper noe av innholdet i rapporten. Se nederst i denne saken.

Evalueringsrapporten skal blant annet ta stilling til om det er behov for endringer i direktivet. Det knytter seg en del spenning til rapportens innhold, selv om Malmström i en tale i desember mer enn antydet at datalagringen uansett skal videreføres. Det har også ansvarlig for evalueringen Søren Schønberg gjort.

I Tyskland er implementeringen av direktivet suspendert av forfatningsdomstolen, mens den svenske Riksdagen nylig besluttet å utsette implementeringen i ett år. Det kan bety millionbøter for Sverige. Mens Stortinget altså valgte å vedta direktivet til tross for den uklare situasjonen i EU.

Den tyske regjeringen er alvorlig splittet i saken. FDP, som med Sabine Leutheusser-Schnarrenberger har justisministeren, er sterk motstander av datalagring. Justisministeren går inn for såkalt “quick freeze” som alternativ, altså at påtalemyndigheten kan kreve “hurtig-innfrysing” av trafikkdata ved mistanke. Da blir data knyttet til konkrete personer holdt tilbake fra sletting mens etterforskningen pågår. Regjeringspartneren CDU/CSU vil imidlertid gjeninnføre datalagring.

Signalene fra Kommisjonen har ikke vært entydige — det viser kommentarer som er kommet til den tyske debatten. I januar uttalte justiskommissær Viviane Reding at “quick freeze” var et lovende skritt på veien mot en løsning på problemet med å finne balansen mellom terrorbekjempelse og personvern. Malmström var på sin side svært skeptisk til ideen i desember:

And we need to address the argument that data retention should be replaced by a system of data freeze, or data preservation. I am not convinced that this would be an effective alternative. Data freeze will never bring back deleted data. Only data retention ensures that data which may one day be decisive – to prosecute or to clear a criminal – are available. I am afraid there are no easy choices or shortcuts here.

Organisasjonen European Digital Rights skrev nylig en kommentar om Malmströms dilemmaer som kan være verdt å få med seg.

Innstramming i omfang og lagringstid kan komme
I et intervju med Die Welt fredag varsler Malmström endringer i datalagringsdirektivet. Hun vil i de neste månedene “arbeide tett sammen med påtalemyndigheter, telekomselskaper, borgere og personvernforkjempere”, ifølge avisen, og forhåpentlig legge fram et nytt forslag før nyttår.

Rapporten har avdekket “tungtveiende mangler” ved direktivet som ble vedtatt i 2006. Dagens direktiv gir medlemslandene for stort spillerom i utformingen av nasjonale regler. Blant annet gjør dette det for lett for påtalemyndigheten å få tilgang til trafikkdata. Også lagringstiden kan bli endret. Både kortere lagringstid (i dag minimum 6 måneder, maks to år) og én felles lagringstid for hele EU er tenkelige alternativer.

Den økende oljeprisen har snudd den økonomiske utviklingen i Russland. Utsiktene snudde så fort at økonomer nå snakker om ny risiko: at krisen vil vare for kort. For kort til å føre til økonomiske eller politiske reformer.

Det er forlagene og leserne som vinner og de tradisjonelle bokhandlerne som taper når digitale bøker inntar markedet, mener forfatteren bak boken (!) “Print is Dead”.

EU insisterer på at Kosovo er et tolerant og multi-etnisk samfunn. Så hvorfor flykter minoritetene fra landet?

Nederland kommer til å stenge åtte fengsler, men ikke fordi det er for få kriminelle til å fylle dem, slik myndighetene påstår, sier forsker Ben Vollaard. Det er like mange kriminelle som før, de ender bare ikke så ofte opp i fengsel.

I en seremoni som ikke har funnet sted i landet siden andre verdenskrig, er to ortodokse rabbinere utnevnt i München. En milepæl for jødisk liv i Tyskland.

Nye soltermiske kraftverk som konsentrerer sollyset for å varme opp vann kan produsere 25 prosent av verdens elektrisitet i 2050, ifølge studie utført av miljøvernere og solindustrien selv. Teknologien er i sterk fremgang og egner seg best i verdens ørkenområder.

Den italienske kunstverden er inne i en amper “er den eller er den ikke”-debatt over en treskulptur som er laget eller ikke laget av Michelangelo.

Millitærparaden på Georgias nasjonaldag ble avlyst for å unngå konfrontasjoner. Mer enn 50.000 opposisjonelle hadde samlet seg på en sportstadion for å presse president Mikhail Saakasjvili til å gå av.

Hva er det som ligger rumenerne på hjertet nå rett før Europa-parlamentsvalget?

Ny studie viser at politiets etniske profiler er verre enn ubrukelige når det kommer til å forhindre nye terrorangrep, og de har til dags dato ikke ført til domfellelser i Europa. Funnene kan få dyptrekkende følger for politiarbeidet på alle nivåer i Europa.

Tarkan Tevetoglu, Tyrkias mest berømte popstjerne, bruker all sin tid på å forhindre utbyggingen av den kontroversielle Ilisu-dammen. For å unngå at den 10.000 år gamle byen Hasankeyf blir lagt under vann.

En elendig irsk økonomi, et svakt britisk pund, lavere moms og fallende priser i Nord-Irland får skarer av irer fra republikken til å ta turen nordover på harryhandel (et uttrykk myntet av den kjente EU-tilhengeren — eller var det motstanderen? — Lars Sponheim).

Franske presidenter er besatt av drømmen om å skape seg en historisk arv. Nicolas Sarkozy intet unntak — Sarko-Paris skal framstå som en futuristisk-økologisk metropol, skinnende av “sannhet, skjønnhet og storhet”.

Grenseoverskridende europeisk politisamarbeid skal stoppe grenseoverskridende organisert kriminalitet. Det skal være over 1.000 forbryterligaer i Europa.

Det svenske Piratpartiet ligger an til å vinne en plass i EU-parlamentet, skal en tro den siste meningsmålingen. Men alt vil avhenge av partiets evne til å mobilisere i sluttfasen, mener statsviter.

Danmark vil gjøre om gylle til energi og penger.

Spiegel jakter iherdig på likheter og forskjeller mellom de harde 30-åra og vår egen økonomiske krise.

170.000 jøder, over 34.000 av dem nederlandske, ble drept i utryddelsesleiren Sobibor. Nå skal Nederland, Polen, Slovakia og Israel samarbeide om å gjøre leiren helt øst i Polen bedre kjent.