Europabloggen.no

Norsk Klimastiftelse har nylig gitt ut en rapport om veien videre for EUs energi- og klimapolitikk der jeg har vært prosjektleder/redaktør. Rapporten er en samling artikler som tar opp temaer som EUs politikk mot 2030 (der hovedlinjene muligens vedtas på EU-toppmøtet neste uke); fremtiden for kvotemarkedet; energisikkerhet og forholdet til Russland; analyser av energipolitikken i Tyskland, Spania og Frankrike; og ikke minst forholdet mellom Norge og EU i klimapolitikken.

Artiklene i rapporten er også publisert enkeltvis i nettmagasinet Energi og Klima.

Hva skjer når store ambisjoner om utnyttelse av handlingsrom og aktiv påvirkning av EUs politiske prosesser settes på prøve i en særdeles viktig sak? I dette tilfellet – ingenting.

I januar vil EU-kommisjonen presentere sine anbefalinger om EUs energi- og klimapolitikken mot 2030. Anbefalingene er blant annet basert på synspunkter og innspill stater, organisasjoner og andre aktører leverte i en åpen høringsrunde kommisjonen avholdt på forsommeren. Høringsdokumentet var en grønnbok som ble lagt fram i mars, og fristen var 2. juli.

Den rødgrønne regjeringen vurderte å delta i EU-høringen, og arrangerte selv en høringsrunde blant norske aktører. Men noen høringsuttalelse ble aldri sendt til Brussel. Dermed benyttet ikke regjeringen denne muligheten til å presentere Norges holdning på politikkområder det er stor enighet om at er av helt sentral betydning for landet. Passiviteten er stikk i strid med hva regjeringen og Stortinget har slått fast skal være norsk handlemåte overfor EU.

14 av EUs medlemsland leverte høringsuttalelse om grønnboken, blant dem tunge medlemmer som Frankrike, Storbritannia, Polen og Spania. Et stort antall organisasjoner og virksomheter deltok også i høringen. Bellona leverte en omfattende høringsuttalelse.

Kan hun gjøre det bedre? Erna Solberg på Zero-konferansen 2013 (foto: Zero. CC:by)

Statsminister Erna Solberg er kritisk til at hennes forgjengere ikke brukte anledningen til å fremme norske synspunkter:

– Det synes jeg var veldig dumt, og jeg har flere ganger tatt opp at jeg synes regjeringen har vært for langt tilbake i EU-arbeidet sitt, sa Solberg da jeg spurte henne om dette under Zero-konferansen 5. november.

“Prosessen må gå raskt”
Mandag 4. november var grønnboken, den videre politiske prosessen i EU og Norges rolle hovedtema under et møte i Stortingets europautvalg. Europa-statsråd Vidar Helgesen poengterte at EU-kommisjonens oppfølging av grønnboken kommer om kort tid. “Det betyr at prosessen med å utforme norske posisjoner for innspill og påvirkning, må gå relativt raskt,” sa Helgesen ifølge Stortingets ordrette referat.

(more…)

EU-kommisjonen overvurderer i sine scenarier kostnadene ved fornybar energi og undervurderer prisen på atomkraft og karbonfangst og -lagring, mener tyske forskere.

Professor Claudia Kemfert og tre forskerkolleger ved instituttet DIW i Berlin har gått kritisk gjennom dataene EU-kommisjonen bygget sine scenarier (eller “veikart”) mot 2050 i energi- og klimapolitikken på. Scenariene ble publisert i 2011, og danner mye av grunnlaget for debatten om veien videre for EUs politikk. Kommisjonen la i vår fram en utredning (grønnbok) om politikken mot 2030, og vurderer nå høringsuttalelsene som er kommet inn. Dermed er den politiske prosessen på vei inn i en avgjørende fase.

Claudia Kemfert, forsker ved DIW og samfunnsdebattant (foto: Oliver Eltinger)

Men mange av forutsetningene fra 2011 er altså allerede foreldet, ifølge DIW-forskerne. Dermed kan medlemsland og andre aktører komme til å basere sine vurderinger av 2030-politikken på feil grunnlag, advarer de. Forskerne peker særlig på tre forhold:

• Fornybar energi: Kostnadene ved investering i ny sol- og vindenergi faller raskere enn scenariene fra 2011 forutsatte. DIW-forskerne regner med betydelig lavere kostnader enn Kommisjonen for sol og vind (se figur).
• Atomkraft: EU-scenariene går ut fra for lave kostnader og for god konkurransedyktighet for nye atomkraftverk, mener DIW. Kostnadene blir langt høyere når bl.a. høyere krav til sikkerhet tas med.
• CCS: Karbonfangst og -lagring (CCS) er tiltenkt en viktig rolle i EUs politikk i scenariene. Men DIW-forskerne peker på at ingen av demonstrasjonsprosjektene til nå har fulgt tidsplanen, og ser Kommisjonens anslag over framtidige kostnadsreduksjoner for CCS som urealistiske.

“Dette kan føre til feilaktige slutninger, siden den framtidige rollen for fornybar energi blir undervurdert. De oppdaterte kostnadsberegningene viser at det ville være en fordel å legge mer vekt på fornybar energi i energistrategien,” skriver forskerne.

(more…)

Energi- og klimapolitikk i EU – rapportens forside.

Interessert i EUs energi- og klimapolitikk? Da har du funnet din ferielektyre. Rapporten “Europas grønne skifte”, som jeg har vært med på å lage, analyserer situasjonen fra ulike vinkler: Debatten og maktkampen i EU om nye målsettinger for 2030; forsøkene på å pense EU inn på en lavutslippsbane mot 2050; problemene og løsningsforslagene for kvotemarkedet; hvordan eierskap til energiproduksjonen driver fram Tysklands Energiewende. Og mye mer.

Rapporten gis ut av Norsk Klimastiftelse. Artiklene blir også publisert enkeltvis i nettmagasinet Energi og Klima.

Statoils Helge Lund og Rosnefts Eduard Khudainatov skriver under samarbeidsavtalen. Vladimir Putin påser at det går riktig for seg (foto: Statsmin. kontor, Russland)

Statoil feirer storavtalen med russiske Rosneft. Jens Stoltenberg tilfører samarbeidet en politisk dimensjon ved å ta en telefonprat med Putin. Norge borer seg dypere ned i et fossilt interessefellesskap med Russland.

De forretningsmessige manøvrene Statoil gjør for å utvikle sin business har noen politiske dimensjoner det er verd å dvele ved. Det kan ha langtrekkende utenrikspolitiske implikasjoner for Norge når Statoil forsterker sin tilstedeværelse i Russland gjennom partnerskapet med oljeselskapet Rosneft på toppen av Shtokman-alliansen med Gazprom.

Norge har en posisjon i det klima- og energipolitiske landskapet i Europa som våre samfunnsvitenskapelige forskningsinstitusjoner burde bruke mer ressurser på å analysere. EUs klima- og energipolitikk skaper nye rammer, både politisk og økonomisk.

På den ene siden er Norge en arktisk petroleumsnasjon som har felles interesser med Russland – som leverandør av fossil energi til EU. Som gasseksportører har Norge og Russland sterke fellesinteresser i at EU ikke designer sin energipolitikk på en måte som undergraver gassens verdi. Både Moskva og Oslo fyller kassen på grunn av oljeindekserte gasskontrakter europeiske forbrukere betaler dyrt for.

På den andre siden er Norge et vesteuropeisk land. Vi hører hjemme i Europa – politisk, kulturelt og økonomisk. Norge har sterk interesse i at det går bra med våre naboer i Norden og rundt Nordsjøen. Tyskland, Storbritannia og Danmark er de landene på kloden som har kommet lengst i å utvikle vidtrekkende avkarboniseringsstrategier. Kjernen i energipolitikken i disse landene handler om å redusere klimautslipp og importavhengighet – og å fremme grønn vekst.
(more…)

EU har behov for enighet om energieffektivisering og tiltak i kvotemarkedet, men det danske formannskapet har ingen lett jobb i forhandlingene.

Danmark har satt energi og klima høyt på prioriteringslisten for sin periode som formannsland i EU dette halvåret. Forhandlinger om flere viktige saker går nå inn i en kritisk fase.

Prisene på utslippskvoter i EUs karbonmarked har falt til rekordlave nivåer denne uken. Prisfallet ble utløst av en i og for seg positiv utvikling – lavere utslipp fra industri og kraftverk i Europa i fjor, blant annet som følge av en mild vinter. Det har imidlertid ført til synkende etterspørsel etter kvoter i markedet, og prisene er nå så lave at de ikke gir de ønskede insentivene til å investere i lavutslippsteknologi.

EU og medlemslandene er nå under press for å handle. Kommisjonen går inn for et engangstiltak der et antall kvoter fjernes fra markedet for å øke etterspørselen. Tiltaket står på dagsordenen under et planlagt møte mellom det danske formannskapet, Kommisjonen og Parlamentet onsdag 11. april.

Samtidig forsøker EU-landenes ambassadører i Rådet å komme fram til en felles holdning til det foreslåtte direktivet om energieffektivisering, et spørsmål som har vært drøftet denne uken. Et gjennombrudd her vil være kjærkomment, for EU som helhet ligger ikke an til å klare målet om 20 prosent energieffektivisering innen 2020 (i forhold til antatt energiforbruk uten tiltak). En er bare halvveis til dette målet, ifølge EU-kommisjonen.

— Akkurat nå arbeider vi for å få i stand en felles holdning i Rådet, slik at vi kan innlede forhandlingene med Parlamentet. Det er første skritt, og det først der vi begynner for alvor med et kompromissforslag. Utgangspunktet er at vi arbeider med å få et kvalifisert flertall bak en rådsholdning. Vi håper stadig vekk på at direktivet kan landes under det danske formannskapet, men det ser vanskeligere og vanskeligere ut, sier en talsmann for formannskapet til Energi og Klima.
(more…)

Polen blokkerer en styrking av EUs klimapolitikk. Landet står alene mot de andre 26, men i EU må alle med. Kan utenforlandet Norge bidra?

Polen la ned veto da EUs miljøministre fredag møttes for å drøfte en skjerping av klimapolitikken og videreføring av bindende utslippsmål for 2030 og 2040. EUs klimakommissær Connie Hedegaard og Danmarks klima- og energiminister Martin Lidegaard har begge beklaget Polens holdning, men også understreket det positive i at 26 land er klare til å gå videre. Polen står alene, men kan fortsette å trenere og blokkere. Derfor er det nå nødvendig å lete etter veier som kan få polakkene til å slutte opp om en felles europeisk kurs, selv om EU-kommisjonen også helt sikkert vil legge frem forslag om en skjerpet politikk som kan vedtas gjennom flertallsvedtak i EUs råd.

Som EUs nærmeste utenforland er Norge sterkt influert av EUs klima- og energipolitikk. Norge er tjent med at EU beholder og forsterker sin ledertrøye i de globale klimaforhandlingene. Norge er også tjent med at EU-landene lykkes med sin energiomstilling, selv om avkarboniseringen på lengre sikt vil kunne true gassen.

Det er uansett en helt entydig norsk interesse at EU raskt skjerper sine klimamål slik at kvotemarkedet igjen kommer på sporet og karbonprisen øker. Økt karbonpris fremmer gass versus kull i kraftproduksjon, øker vannkraftens verdi – og gjør det lettere å få til omstilling også innenlands.

Etter det gjentatte polske veto mot en styrking av EUs klimapolitikk, bør man i det norske regjeringsapparatet og i den norske energisektoren derfor spørre hvordan Norge kan bidra til å lirke og/eller presse Polen på plass, slik at EU-landene kan enes om en forsterket politikk.
(more…)