Et selvhatende EU-parlament?

Av - 9.6.2009 14:05

Inn i det nyvalgte EU-parlamentet (EP) toger en gruppe partier som har nedbygging av parlamentets og EUs makt som kampsaker. Det nye parlamentet vil bli preget av en alvorlig tvil på seg selv, skriver Mark Leonard, sjef for tankesmien European Council on Foreign Relations og forfatter av bøker om EU og internasjonal politikk:

A substantial minority of its seats will be filled by members who see their role as reducing rather than expanding the European Union’s power. This is a remarkable change for a body that fought tooth and nail to extend its competencies, budgets and legal authority every time a new EU treaty was negotiated.

Jeg tok turen til EU-kommisjonens delegasjon i Oslo i dag for å følge et miniseminar om EU-valget, der Arena-forsker Ulf Sverdrup og leder av Kommisjonens delegasjon Percy Westerlund innledet. På spørsmål var Sverdrup skeptisk til oppfatningen om at vi kan vente fragmentering av EP og innflytelse for gruppene Leonard trekker fram. Tyngdepunktet i EP flyttes litt mot høyre og litt i integrasjonsskeptisk retning, men ikke så mye at det vil få tydelige utslag, mente Sverdrup. Fortsatt vil det være en stor koalisjon i “midten” av EP som vil være positive til mer integrasjon og mer makt til institusjonen.

Det ble selvsagt en del snakk om valgdeltakelsen. Sverdrup pekte på paradokset: EP får økt makt for å gjøre noe med EUs demokratiske underskudd, men Folket svarer med å utebli fra valglokalene, og slik øker underskuddet istedenfor å avta. En “de-parlamentarisering” i EU holdt han for lite sannsynlig. Engasjementet kan økes hvis velgerne får klarere alternativer fra de ulike partigruppene og hvis EP får utpeke Kommisjonens president, mente han. Til valget var det bare den konservative gruppen partier (EPP) som hadde samlet seg om en kandidat til kommisjonspresident (de vil ha en ny periode for Barroso). Westerlund var for øvrig oppmuntret av at valgdeltakelsen økte både i Sverige, Danmark og Finland. Han trakk fram et spesielt paradoks: Polakkene er mer EU-positive enn alle andre, men der stemte bare 24,5 prosent

Sverdrup minte om at hvis Norge var medlem av EU i dag, ville antakelig både ja- og nei-siden ønske et EU preget mer av mellomstatlig samarbeid enn et sterkt føderalt sentrum. I medlemsland som deler denne grunninnstillingen er man ganske så fornøyd med at det ikke er 90 prosent oppslutning om EP-valgene. EUs legitimitet henger ikke på EP alene; et sterkt EP kan undergrave nasjonale parlamenter.

Mark Leonard konkluderer sin kommentar med at den neste generasjonen EU-teknokrater må være “populister” i tillegg — i betydningen engasjere seg mer i og forstå mer hva som rører seg i opinionen i det enkelte medlemsland. Det hadde nok ikke vært noen dum ide uansett hvordan man ser på det kommende EPs rolle.

OPPDATERING: Paul Chaffey har også en valgrefleksjon i dag.

European Policy Centre i Brussel har publisert sin etter-valget-analyse. Mot slutten av artikkelen våger de seg på noen ganske konkrete spekulasjoner.

Tags: , , , ,

Kommentarfeltet er lukket.