Europabloggen.no

Regjeringsforhandlingene etter riksdagsvalget i Finland begynner etter påske og kan komme til å ta sin tid, minst fire uker, ifølge YLE. Sannfinländarna (jeg klarer ikke å få meg til å skrive “Sannfinnene”, skal dette virkelig bli den offisielle norske oversettelsen?) regner med å komme med i regjeringen etter sin utrolige valgseier.

Valget er virkelig det finske gjennombruddet for kritikk av overføring av makt fra nasjonalstatene til EU-institusjonene. I EU-parlamentet sitter Sannfinländarna i gruppen Frihet og demokrati i Europa sammen med bl.a. britiske UKIP, italienske Lega Nord og Dansk Folkeparti. Alle befinner seg et sted ganske langt ute på høyresiden, men som også Klassekampen er inne på, det blir for enkelt å plassere Sannfinländarna i høyreekstrem-båsen. Her er detaljene viktige. Finlands utenriksminister er allerede ute og advarer utenlandske medier mot stereotypisering av partileder Timo Soini.

Jeg har ikke registrert at Nei til EU har kommentert utviklingen i Finland. Det ville vært svært interessant å høre hva man der i gården mener om det siste medlemmet i familien av nordiske integrasjonsmotstandere. Ettersom det har gått dårlig for svenske og danske EU-motstandere i det siste, er vel dette gode nyheter?

OPPDATERING: Kapitalismus skriver om europeisk høyrepopulisme etter det finske valget, og lenker til en analyse av finsk politikk og Sannfinländarna skrevet av Anders Ravik Jupskås ved UiO:

Denne holdningsmessige kombinasjonen av en omfattende velferdsstat, fokus på kjernefamilien, skepsis ovenfor utviklingen i EU, mer fokus på nasjonal identitet (i det finske tilfellet: kravet om å fjerne svensk som obligatorisk fag i skolen) og ønsket om en mer restriktiv innvandringspolitikk har stor støtte i befolkningen mange Vesteuropeiske stater – inkludert i Finland. I mange tilfeller bør vi heller stille spørsmålet, slik den nederlandske forskeren Cas Mudde gjør: Hvorfor er ikke disse partiene enda større?

OPPDATERING 22. juni: Det tok to måneder, men nå har Finlands nye regjering overtatt. Statsminister er Jyrki Katainen fra det konservative Samlingspartiet. Hele seks partier er med i regjeringen — de andre er Sosialdemokratene, Svenska folkpartiet, Kristdemokraterna, Vänsterförbundet og de Grønne. Med andre den reneste regnbuekoalisjonen. Det ble først forhandlet med Sannfinnene, men det ble ingen enighet med dem. Det blir spennende å se hvordan Soini & co nå håndterer tilværelsen som stort opposisjonsparti.

Parlamentsvalg i Finland

Atomfrykten rammer tyske velgere etter Japan-katastrofen. Kansler Angela Merkel får svi i lokalvalg denne helgen. Foto: Dag Yngland

Atomfrykten etter katastrofen i Japan lager politiske jordskjelv i Tyskland. Kansler Angela Merkels regjeringskoalisjon opplevde i kveld to katastrofevalg i de to viktige delstatene Baden-Württemberg og Rheinland-Pfalz.De grønne er valgenes store vinnere og ligger an til å få regjeringssjefen i Baden-Württemberg. For kansler Angela Merkel kan valgnederlagene bli begynnelsen på slutten for hennes periode som tysk regjeringssjef og en av Europas viktigste politikere.

Følg valgkvelden på tysk TV her;

Det er første gang på seksti år at Merkels konservative kristeligdemokrater ikke er med i regjeringen i Baden-Württemberg. De grønne er for første gang i en delstat også større enn sosialdemokratene – det tradisjonelt største partiet på venstresiden. De konservatives tradisjonelle partner, de liberale, er i fare for å falle under sperregrensen på fem prosent. I nabostaten Rheinland-Pfalz er de grønne også valgets vinnere, men der blir de juniorpartner for sosialdemokratene.

Forbeholdet mot euroen til tross, Danmark ønsker å bli med i den kommende konkurranseevnepakten for eurolandene:

Som medlem får Danmark bl.a. adgang til et årligt topmøde kun for eurolandenes stats- og regeringschefer, hvor det er meningen, at de skal lægge politisk pres på hinanden for at nå pagtens mål om at forbedre konkurrenceevnen i Europa. Til gengæld forpligter Danmark sig også til at tage skridt i samme retning

“Europakten” har aktualisert spørsmålet om ny folkeavstemning om EU-forbeholdene — enten alle samtidig eller bare om euroen. Men etter at det ble klart at danskene får være med i pakten uten å erstatte kronen med euroen, virker det rimelig sikkert at en folkeavstemning i hvert fall ikke kommer før etter høstens folketingsvalg.

Estland gjør sitt beste for å bli et normalt kjedelig europeisk land. Tross ekstrem belteinnstramming for å komme over finanskrisen, klarte den sittende sentrum-høyre-regjeringen og statsminister Andrus Ansip å bli gjenvalgt i helgens parlamentsvalg. Antakelig fortsetter koalisjonen med det kristeligdemokratiske partiet IRL. Teoretisk kan imidlertid Ansip vende seg til sosialdemokratene, som gjorde et veldig godt valg og for første gang er en kraft å regne med i Estland. Begge koalisjonsalternativer vil gi Ansips liberalistiske Reformparti flertall, mot mindretallet han har regjert med i siste valgperiode. Economist-bloggen Eastern Approaches kommenterer:

This election result gives the Social Democrats, under their 37 year-old leader Sven Mikser (a name to watch) a credible chance to create Estonia’s first mainstream centre-left political party, untainted by any suspicions about its ethnic or geopolitical loyalty. If and when that happens, Estonia’s politics will not just be stable, but outright boring.

Parlamentsvalg i Estland

Det kristeligdemokratiske Fine Gael og sosialdemokratene i Labour er enige om å danne ny regjering i Irland. Koalisjonen får et solid flertall bak seg i parlamentet.

Ny statsminister blir Enda Kenny. I valgkampen gikk han inn for å reforhandle betingelsene Irland måtte godta for å få EUs økonomiske redningspakke. Dette kravet har han gjentatt etter valget. Dette har ført til reaksjoner i de andre eurolandene, og kan bli tema på de kommende toppmøtene i mars. En av Labours forhandlingsledere sier de nå må snakke med EU-partnerne:

We have to repair broken bridges across our European partner to build up an understanding of our position. It is in everybody’s interest, not only the national interest of Ireland, but in Europe’s interest and in the interests of the maintenance of the euro that we have a path that is sustainable out of the economic hole that we find ourselves now in.

Samtidig er det forståelse i mange europeiske politiske miljøer for at det blir veldig vanskelig for Irland å få økonomien på fote igjen uten lettelser i betingelsene for tilbakebetaling av EU-lånet.

Det foreløpige valgresultatet i Irland er klart (se tabell). Valgets store vinner er det kristeligdemokratiske Fine Gael, som har begynt samtaler om koalisjon med Labour. Den store taperen er Fianna Fail, som nærmest er blitt utradert.

Parlamentsvalg i Irland

Irene velger nytt parlament i dag. Noen nyttige lenker:

• RTE News valgside
• Irish Times valgside
• Twitter: #ge11. Tweets med dette stikkordet er også tatt inn i vår Twitter-feed i høyre spalte her!
• Vår oversikt over europeiske valg og regjeringer

Belgias regioner: nederlandsktalende Flandern i nord, franskspråklige Vallonia i sør og tospråklige Brussel merket med blått. Illustrasjon: Wikimedia.

Torsdag 17. februar satt Belgia en ny og noe uheldig verdensrekord som tidligere tilhørte Irak: siden valget i juni 2010 har belgierne nå gått 249 dager uten å bli enige om en regjeringsdannelse. Utsiktene til en snarlig løsning er dystre. Problemene begynte for alvor i 2007, men bygger på kulturelle og økonomiske forskjeller mellom landets regioner. Nederlandsktalende partier i nord og fransktalende partier i sør er sterkt uenige om hva som er i landets interesse.

En stadig større del av befolkningen begynner å bli mektig lei politikernes fremtreden, og ulike protester har blusset opp. Camping16 har i skrivende stund vel 152 000 virtuelle campere foran Wetstraat 16, og krever at partiene betaler tilbake offentlig støtte de har fått hvis ikke de får på plass en regjering innen to måneders tid. Andre oppfordrer politikerfruer til å ikke være intime med sine ektemenn før en regjering er på plass, og som vist i et NRK-klipp fra januar har endel valgt å ikke ta skjegget før en ny regjering er dannet.

Statsminister Valdis Dombrovskis og Enhetspartiet gjorde et svært godt valg i Latvia i helgen. Partiet fikk 30,7 prosent av stemmene og 33 av 100 mandater. Koalisjonspartner blir antakelig Unionen av grønne og bønder, som fikk 22 mandater, men først skal det forhandles.

“Phew”, skriver Economists blogg Eastern Approaches — de russiskvennlige partiene gjorde det mye dårligere enn ventet:

Outsiders and locals alike who worried that the economic austerity following the country’s spectacular financial crash would lead voters to choose a left-of-centre, pro-Russian government can breathe freely.

Latvia er ekstremt hardt rammet av finanskrisen. I 2009 krympet landets bruttonasjonalprodukt med hele 18 prosent.

Blindvei. Belgia har valgt nytt parlament og og fortsetter å være i språkkrise. Foto: CC/Edi Weissman

Belgia valgte nytt parlament i helgen og de flamske separatistene sikret seg over 30 prosent av stemmene i Flandern. Partiet NVA (Ny flamsk allianse) erklærte seg som valgets seierherre og vil sette fart i prosessen for å dele landet i en flamsk- (nederlandsk) og en fransktalende del.

Lederen for flamsk allianse, Bart de Wever, er likevel lite interessert i å være statsminister.  Han vil heller bruke maktbasen til å løsne ytterligere på båndene mellom de to språksamfunnene i landet og arbeide for å fremme en egen flamsk stat i nord.

Favoritten til jobben som statsminister er dermed lederen for sosialistpartiet i den fransktalende (vallonske) delen av landet, Elio Di Rupo. Hans parti PS kan danne regjering sammen med de flamske sosialistene, men de får neppe eget flertall. Sosialistene (PS) kjemper for å beholde den belgiske staten. Den store taperen i valget er de flamske kristeligdemokratene.

(more…)