We have post-Gadhafi planning going on… we do have a number of scenarios that we have worked in terms of our assistance post-Gadhafi.

Vassilij-katedralen i Moskva (foto: yeowatzup, CC-lisens:by)

Integrasjon mellom de europeiske landene i EU har sine skeptikere og motstandere i alle land. I EUs medlemsland er det nok tettere mellom skeptikerne jo lenger vekk du kommer fra universiteter og andre elitemiljøer. Ikke slik i Russland. Mange, om ikke de fleste blant EU-eksperter og de som utformer Russlands politikk overfor EU, mener at EU er et forbigående fenomen, skriver Nicu Popescu. Når EU er borte vil Europa returnere til tradisjonell maktpolitikk mellom nasjonalstater og “europeisk konsertdiplomati” i 1800-tallsstil.

Popescu siterer en fersk studie fra et innflytelsesrikt russisk institutt, der det slås fast at EU ikke kan ses som en aktør av betydning på den verdenspolitiske, og særlig militær-politiske, arenaen.

Bulgarske Ivan Krastev, en annen Europa-analytiker, fortalte den samme historien under en debatt i Berlin i mai. Russland og EU er på mange måter speilvendinger av hverandre. Russland kommer fra et mislykket post-nasjonalt prosjekt og tror ikke på post-nasjonale enheter, mens EU altså bygger en union som et forsøk på å overskride nasjonalstatens begrensninger. “Russland er i ferd med å bygge en tradisjonell nasjonalstat,” sa Krastev. Dette er noe nytt: Russland har alltid vært et imperium, ikke en nasjonalstat. Og de mest nasjonalistiske russerne finner man i dag blant unge middelklassemennesker i Moskva, sa han.

Krastev venter seg en vanskelig periode i forholdet mellom EU og Russland, og mener blant annet at Ukraina er et mer kritisk område for spenningen mellom EU og Russland enn man har forstått i Brussel. Ukraina har så å si invitert russerne til å intervenere, mente han.

Popescu mener EUs økonomiske politikk overfor de tidligere Sovjet-statene har vært en suksess, og at den russiske forståelsen av et EU på vei inn i solnedgangen er konfliktskapende. EU utvider sin økonomiske interessesfære samtidig som russerne oppfatter EU som svakt, og dermed fristes til å teste hvor langt EU kan presses. EU må investere mer i å utvikle en felles utenrikspolitikk, konkluderer Popescu:

In tough international environments, reputation is a foreign policy resource in itself. And EU’s external reputation as a meager foreign policy actor is a serious problem. EU’s current mixture of self-congratulating views on the success of the ‘European model’ and half-hearted political investment in EU foreign policy is not enough to promote European interests and values.

OPPDATERING 10. september: German Marshall Fund har nå publisert den nyeste versjonen av Transatlantic Trends, en spørreundersøkelse i USA og 12 europeiske land. Her måles også holdninger til hva slags politikk som bør føres overfor Russland. Interessante forskjeller kommer fram mellom “Old” og “New” Europe, vest og øst:

Vesteuropeerne vil bøye av for gass (ill: Transatlantic Trends 2009)

Undersøkelsen viser også at europeerne har noe større tro på at Barack Obama (71 prosent) kan håndtere forholdet til Russland på en god måte, enn de har på EU (64 prosent).