Hvorfor i fengsel? Den tidligere ukrainiske statsministeren Julia Timoshenko er dømt til syv års fengsel og det kan bli lenge til hun igjen kommer på besøk i andre europeiske land. Her ved et besøk i Europaparlamentet i 2008.. Foto: Europaparlamentet

Tidligere statsminister i Ukraina Julia Timosjenko ble tirsdag dømt til syv års fengsel for maktmisbruk i forbindelse med en gassavtale hun inngikk med Russland og statsminister Vladimir Putin i januar 2009.

Timosjenko skal ifølge rettskjennelsen ha handlet imot sitt lands interesse. Den nåværende presidenten Viktor Yanukovych mener Timosjenkos avtale ga uforholdsmessig dyr gass til Ukraina. Ukrainas monopolist på gassdistribusjon Naftogaz skal ha tapt 1.062 milliarder kroner på avtalen.

USA og EU støtter opposisjonen i Ukraina i at rettssaken og kjennelsen er politisk motivert.

Rettskjennelsen er dårlige nyheter for Kiev da den vil ha en negativ effekt på Ukrainas forhold til EU. EUs utenrikssjef Catherine Ashton sa hun var dypt skuffet over kjennelsen og mener dette er et steg i feil retning når det gjelder Ukrainas rettsstat og demokratiseringsprosess.

Samtidig kan nyheten påvirke forholdet mellom Ukraina og Russland i negativ retning. Rettskjennelsen hinter til at gassavtalen med Russland fra 2009 bør reforhandles. Men Russland vil ikke gjøre noen revisjon av avtalen så lenge Ukraina ikke gjør enkelte revurderinger. Dette kan være å la russiske Gazprom kjøpe opp en betydelig andel av Ukrainas strategisk viktige gasstransportsystem, eller bli medlem av tollunionen mellom Russland, Kasakhstan og Hviterussland.

Vladimir Putin sa tirsdag under sin visitt til Kina at han synes syv år var “litt av en dom” og at han ikke forsto hva Timosjenko har fått syv år for.

Tsjernobyl-helten Anatolij Tkachuk med datter Gagarina under bokpresentasjonen i Berlin. Foto: Dag Yngland

Mannen du ser her skulle ikke vært i live….. For 25 år siden var general Anatoly Tkachuk en av fire personer som beveget seg inn i det innerste av atomreaktoren i Tsjernobyl. Oppgaven var å finne ut hva som var skjedd med det høyradioaktive plutoniumet inne i reaktor 4.

Eksplosjonen herfra hadde spredt radioaktivitet over hele Europa? Kunne det skje igjen?

Etter verdens verste atomulykke den 26.april 1086 visste ingen hva som egentlig skjedde inne i reaktoren. Før Tkachuk og tre andre gikk inn og så at reaktoren var lekk. Flytende plutoium hadde smeltet seg vei ut av reaktoren og nedover i anlegget.

De fire var en byggingeniør, en atomfysiker og to offiserer. Ingeniøren tråkket etter få minutter i størknet uran fra reaktoren. Han døde en grusom død av stråling etter 10 minutter. Atomfysikeren fikk det strålende materialet på hendene da han samlet inn prøver. Han døde etter to dager. Den andre offiseren var preget av stråleskader resten av sitt liv og døde for noen år siden.

Men Anatolij Tkachuk klarte seg. Med 61 år ser han ut som en sunn og fornøyd 50-åring. Jeg møtte ham i Berlin der han presenterte sin bok “Jeg var i Tsjernobyl-sarkofagen – og overlevde”.

En utrolig historie fra en utrolig mann med erfaring fra den fremste fronten i den kalde krigen. Men også han er merket av sine opplevelser på kanten av masseødeleggelsen.

Tkachuk var  som ung mann operatør for kjernefysiske raketter med lisens til å trykke på atomknappen. Han ledet hemmelige mobile rakettkommandoer langs grensen til Kina og fikk ansvaret for sikkerheten til de hundretusener av sovjetiske soldatersom var kommandert ut for å rydde opp etter Tsjernobyl-ulykken.

De ble kalt “likvidatorer”. Mange av ble senere selv ofre for strålingen.

_ Jeg vet ikke hvorfor JEG overlevde, sier han, men jeg vet en ting – atomkraft er uberegnelig…. Tkachuk er idag pensjonist og en aktet mann hjemme i Russland. Nå har han skrevet bok om katastrofen i Tsjernobyl den 25.april 1986.

Om reaktorulykken som sendte radioaktive skyer over hele Europa. Norge var et av de landene som ble hardest rammet av nedfallet. Særlig Trøndelag, Oppland og Nordland ble rammet av nedfallet fra Tsjernobyl.

Da generalen hørte om den nye atomkatastrofe i japanske Fukushima kom minnene tilbake. Han vet hva de japanske redningsmannskapene nå må gjennom.

_ Jeg var sikker på jeg skulle dø, men jeg måtte gjøre min plikt, sier generalen. Han mener verden må komme til fornuft. Olje, kull, uran – alt dette vil en gang ta slutt. Verden må få fornybar energi og leve i en bærekraftig balanse. Vi har bare denne planeten, sier Tkachuk.

Han mener likevel at ulykken i Fukushima så langt ikke er et nytt Tsjernobyl . Myndighetene i Japan har ikke kunnet informere om mer enn de vet og hvor vanskelig det er å få informasjon vet nettopp Tkachuk.

Vil du selv ta en tur i reaktoren kan du følge dette britiske TV-teamet som gjentok turen for noen år tilbake.

Da er VM 2010 over – endelig vil noen si – og Spania kan kanskje glemme sin dårlige økonomiske situasjon for en stakket stund. De som tok undertegnedes tips om at Spania ville vinne over Nederland i finalen seriøst og tippet på det, vil ha tjent et par kroner. Skjønt hele analysen traff ikke like godt, f.eks. riktig på 8 av 13 når det gjaldt hvorvidt lag ville gå videre fra gruppespill eller ikke.

For Europas del så det en stund skummelt ut med tanke på topplasseringer: I 1/8-finalene møttes de 6 gjenværende europeiske landene, noe som naturlignok gjorde at kun 3 var igjen til kvartfinalene (mot f.eks. 6 i forrige VM). Men det endte som kjent med at alle medaljene ble med hjem til Europa, etter at Tyskland i tråd med tipset til en viss blekksprut slo Uruguay i bronsefinalen.

Neste VM finner sted i Brasil 2014. Men heldigvis er det EM før den tid, i Polen og Ukraina 2012.

Pro-russiske Viktor Janukovitsj blir trolig Ukrainas nye president. Men med en margin på under 3 prosentpoeng, langt mindre enn forventet, er det lite trolig at utfordreren, sittende statsminister Julia Timosjenko, vil gi seg uten kamp.

Føroya Bank fra Færøyene er på omfattende oppkjøpsrunde i Danmark. 12 av Sparbanks filialer er gått under hammeren for 370 millioner norske kroner. Hva er det med øystater og bankvesenet?

Tonnevis av søppel blir hvert år kastet ut i jordens havområder til skade for mennesker og dyr — for ikke å snakke om fugler. Spiegel Online omtaler ny tysk rapport som viser at alle tilltak fra FN og EU for å rense opp havområdene har vært fullstendig mislykkede.

EU-kommisjonen og noen medlemsstater vil omdefinere palmeoljeplantasjer til “skogsområder”. Nå skal den mest miljøskadelige metoden for å produsere biodiesel gjøres stueren og nedhuggingen av regnskogen usynliggjøres. En skog er jo tross alt en skog.

Ukraina kan se frem til en ny valgomgang den 7. februar, da søndagens valg ikke ga en klar vinner. Slaget står mellom opposisjonsleder og tidligere valgfusker Viktor Janukovitsj og nåværende “oransje” statsminister Julia Timosjenko. Vil landets 46 millioner innbyggere ønske fornyede bånd til sin tidligere unionspartner eller gå vesterover?

Det britiske Faculty of Public Health som representerer 3300 leger og spesialister vil forby transfett i britiske matvarer. Transfett øker risikoen for blant annet hjertinfarkt og Alzheimers og finnes i de fleste ferdigmatprodukter, samt kjeks og margarin. Transfett er allerede forbudt i Danmark.

Fast food-skatt i Romania, økt pris på sjokolade i Danmark og restriksjoner på transfett i Spania. Ettersom den europeiske befolkning eser ut, prøver myndighetene å lovpålegge oss en bedre helse.

Danskene har fått med seg karikatur-helomvendingen i Norge etter det siste angrepet på Kurt Westergaard. I Danmark, derimot, har man denne gangen holdt en lav profil. Volden har hatt sin effekt.

Vassilij-katedralen i Moskva (foto: yeowatzup, CC-lisens:by)

Integrasjon mellom de europeiske landene i EU har sine skeptikere og motstandere i alle land. I EUs medlemsland er det nok tettere mellom skeptikerne jo lenger vekk du kommer fra universiteter og andre elitemiljøer. Ikke slik i Russland. Mange, om ikke de fleste blant EU-eksperter og de som utformer Russlands politikk overfor EU, mener at EU er et forbigående fenomen, skriver Nicu Popescu. Når EU er borte vil Europa returnere til tradisjonell maktpolitikk mellom nasjonalstater og “europeisk konsertdiplomati” i 1800-tallsstil.

Popescu siterer en fersk studie fra et innflytelsesrikt russisk institutt, der det slås fast at EU ikke kan ses som en aktør av betydning på den verdenspolitiske, og særlig militær-politiske, arenaen.

Bulgarske Ivan Krastev, en annen Europa-analytiker, fortalte den samme historien under en debatt i Berlin i mai. Russland og EU er på mange måter speilvendinger av hverandre. Russland kommer fra et mislykket post-nasjonalt prosjekt og tror ikke på post-nasjonale enheter, mens EU altså bygger en union som et forsøk på å overskride nasjonalstatens begrensninger. “Russland er i ferd med å bygge en tradisjonell nasjonalstat,” sa Krastev. Dette er noe nytt: Russland har alltid vært et imperium, ikke en nasjonalstat. Og de mest nasjonalistiske russerne finner man i dag blant unge middelklassemennesker i Moskva, sa han.

Krastev venter seg en vanskelig periode i forholdet mellom EU og Russland, og mener blant annet at Ukraina er et mer kritisk område for spenningen mellom EU og Russland enn man har forstått i Brussel. Ukraina har så å si invitert russerne til å intervenere, mente han.

Popescu mener EUs økonomiske politikk overfor de tidligere Sovjet-statene har vært en suksess, og at den russiske forståelsen av et EU på vei inn i solnedgangen er konfliktskapende. EU utvider sin økonomiske interessesfære samtidig som russerne oppfatter EU som svakt, og dermed fristes til å teste hvor langt EU kan presses. EU må investere mer i å utvikle en felles utenrikspolitikk, konkluderer Popescu:

In tough international environments, reputation is a foreign policy resource in itself. And EU’s external reputation as a meager foreign policy actor is a serious problem. EU’s current mixture of self-congratulating views on the success of the ‘European model’ and half-hearted political investment in EU foreign policy is not enough to promote European interests and values.

OPPDATERING 10. september: German Marshall Fund har nå publisert den nyeste versjonen av Transatlantic Trends, en spørreundersøkelse i USA og 12 europeiske land. Her måles også holdninger til hva slags politikk som bør føres overfor Russland. Interessante forskjeller kommer fram mellom “Old” og “New” Europe, vest og øst:

Vesteuropeerne vil bøye av for gass (ill: Transatlantic Trends 2009)

Undersøkelsen viser også at europeerne har noe større tro på at Barack Obama (71 prosent) kan håndtere forholdet til Russland på en god måte, enn de har på EU (64 prosent).

Krangel om melkeprodukter kan ødelegge forholdet mellom Russland og Hviterussland. Raseri over russisk forbud mot import fra Hviterussland førte til at president Lukasjenko boikotter et planlagt toppmøte om militærsamarbeid med Russland og fire andre nære allierte.

Ukrainas forberedelser til fotball-EM i 2012 ligger langt bak skjema. Uefa har gitt landet frist til 30. november med å få fortgang på byggearbeidene, ellers vil de fleste kampene bli flyttet til medarrangørlandet Polen.

Bedre veier kan spare mange liv i trafikken. Høyere standard på svenske veier kan redusere antall dødsulykker med 40 prosent, viser en fersk doktoravhandling.

En spansk klinikk og reisebyrå tilbyr nå helt spesielle pakketurer. Fra og med denne uken kan lesbiske briter dra på feire til den spanske solkysten og komme hjem igjen gravide, gifte eller begge deler.

Dyreparken Schönbrunn i Wien har lansert en kunstinstallasjon som viser dyrene sammen med symboler på menneskehetens rasering av naturen. Dette inkluderer rustne bilvrak i neshorndammen og giftbeholdere i akvariet.

En ny medisin utviklet av forskere i Storbritannia gir håp om bedre behandling for mennesker med Alzheimers.

Konflikten mellom Ukraina og Russland har gått over i en kulturell fase. En vill kosakk galopperer nå inn på filmlerretene, parterer polske adelsmenn og mener at Russland og Ukraina er ett og at fienden er Vesten.

Endelig en karikaturstrid i fotballen. Avisen Tageszeitung i Tyskland viser Bayern Münchens trener Jürgen Klinsmann på korset, og sånt blir det bråk av.

Observert i dag: Endelig en musikant på Berlins S-Bahn som faktisk kan synge og spille!

Tusenvis av opposisjonelle i Georgia demonstrerer for femte dagen på rad og forlanger at president Mikhail Saakasjvili skal gå av.