Europabloggen.no » Tyskland

Litt mer om jakten på stimuli

Olav Anders Øvrebø — Thu, 26 Jan 2012 16:34:19 +0000

Gårsdagens Merkel-marsjordre om vekst og stimuli til økonomien ble fulgt opp i dag. I Berlin bekreftet godt informerte regjeringskilder at mandagens toppmøte i Brussel skal dreie seg om tiltak mot arbeidsledighet, særlig ungdomsledigheten, og for ny økonomisk vekst i Europa. Kriselandene må reformere sine arbeidsmarkeder og ta fatt i strukturproblemer som har utviklet seg over flere år, het det. Det skal legges opp til en utveksling av “best practice” for lav ungdomsledighet, der en ikke skal vike tilbake for å fortelle hverandre “ubehagelige sannheter”. Innen sysselsetting av unge står Tyskland, Østerrike og Nederland spesielt sterkt. Med sine lærlingtradisjoner har de tradisjonelt svært lav arbeidsledighet blant de under 30.

Penger til umiddelbar støtte til vekstfremmende tiltak skal hentes fra EUs regional- og sosialmidler, slik Merkel varslet i går. Her må Kommisjonen og det enkelte land støvsuge pengepottene etter ubrukte midler. Flere land skal bare ha brukt en mindre andel (som 30 prosent) av det de har fått tildelt innen denne budsjettperioden, så det er faktisk en del milliarder å hente. Tyskerne vil at dette særlig skal gå til ledighetsbekjempelse og til små og mellomstore bedrifter (f.eks. for å lette deres finansieringsbehov), men den tyske regjeringen vil ikke diktere hvor et land som Spania skal finne sine prosjekter.

Hvorfor er ikke midlene brukt opp? Dels har dette med krav om at landene må med-finansiere prosjekter å gjøre, men disse reglene ble myket opp i fjor. Dels skyldes det manglende administrativ kapasitet og konsepttørke.

Men er dette virkelig en paneuropeisk vekststrategi? Foreløpig virker det noe puslete. Guntram Wolff i tankesmien Bruegel sier til Reuters at energisektoren er en god kandidat for å blinke ut tydelige prosjekter som passer inn i den nye fortellingen Merkel & co vil skape om europeisk vekst:

“They need to think about a typical investment project that has a strong European component, such as the energy transition story,” said Bruegel’s Wolff. “It’s a long-term story, but on the other hand, the adjustment we’re going to see in southern Europe is going to take 5-10 years anyway.”

På energi- og klimafeltet har i hvert fall EU-kommisjonen store ambisjoner og til dels utviklede planer i skuffen som det hadde gått an å forsere. For ikke å snakke om at de sørlige landene har naturlige fortrinn innen sol- og vindenergi.

Disse tjener mest på euroen

Olav Anders Øvrebø — Thu, 12 Jan 2012 10:39:41 +0000

Euro-kalkulatoren i flittig bruk hos McKinsey (foto: Rock Cohen, CC: by-sa)

De nordlige landene i eurosonen tjener mest på den felles valutaen, ifølge en studie fra McKinseys Tyskland-kontor. I 2010 kunne Østerrike takke euroen for hele 7,8 prosent av BNP. De neste på listen er Finland (6,7%), Tyskland (6,6%) og Nederland (6,2%). På grunn av sin størrelse stakk Tyskland av med 165 milliarder euro, nesten halvparten av den totale gevinsten det ga eurolandene å ha felles valuta i 2010.

Overfor Business Week forklarer rapportskriverne den positive effekten av euroen på samfunnsøkonomien slik:

The removal of nominal exchange rates within the euro zone lowered transaction costs, trade within the euro zone increased, competitiveness rose as firms benefited from economies of scale and scope, and investment and consumption were boosted by low interest rates.

Økningen av handel innenfor eurosonen er på 15 prosent som følge av euroen, ifølge McKinsey.

Kanskje påvirker slike tall opinionen i de nordlige euro-landene noe, der mange er lei av å høre om stadige nye krisepakker til de sørlige landene. Men problemene i eurosonen består — studien er en god illustrasjon på de økonomiske ubalansene.

PS: Både Italia og Spania har i dag klart å selge statsobligasjoner til lavere rente enn ved forrige sammenlignbare auksjon.

Hva er det med grekerne?

Dag Yngland — Thu, 03 Nov 2011 11:28:16 +0000

Hva er det med Hellas. Landet er vakkert og burde vært et av verdens beste å bo i. I stedet er et en kranglefant som ligger i konflikt med de fleste naboene sine. Foto: CC

Vakre strender og varme solstråler. Vennlige mennesker – vin og god mat i overflod. Et godt sted å være. Det er turistenes Hellas. Hvorfor er det ikke grekernes? Hva er gått så aldeles galt med landet som burde ha alle forutsetninger for å være en velstandsøy i Europa.

Den greske statsministerens Georgios Papandreous beslutning om å avholde folkeavstemning i euro-spørsmålet viser kanskje noe av svaret. En politisk kultur der høyt spill og mangel på tillit er sentralt. Alle lurer alle for ikke selv å bli lurt. I tillegg bærer grekerne på en gigantisk arv fra antikken som ser ut til å overskygge dagens virkelighetsoppfatning.

Grekerne oppfant demokratiet – ja, men også ordet drama. De krangler med de fleste av sine nære naboer – med Tyrkia om grenser og gamle dager – med Makedonia om navnet på landet og enda eldre dager). Det betyr ikke at grekerne uten videre kan kaste 500 millioner EU-borgere ut i kaos (forøvrig nok et gresk ord – takk).

Etter over 20 år som reporter i Europa har jeg sjelden sett europeiske politikere og byråkrater mer skuffet enn denne uken. Problemet er ikke folkeavstemningen i seg selv – slikt har europeerne hele tiden. Det er måten den kunngjøres på. Uten noen form for konsultasjoner med partnerlandene som har satt all sin politiske kapital inn for å redde grekerne.

Flere regjeringer og partier har sprukket på Hellas-hjelpen. Nå risikerer statsminister Papandreou alt for å redde seg selv. EU ser gjerne på seg selv som en familie av nasjoner, men her har familiens fryktede fetter brutt alle tabuer for folkeskikk. Nok en gang.

Uten tanke på faren for en kollaps i euro-sonen – verdens viktigste valuta etter dollar. Og rett før møtet mellom verdens 20 viktigste industriland (G20) – et møte som kanskje er siste sjanse på mange år for europeerne til å sette sitt stempel på det neste tiårets økonomiske virkelighet.

Tyskland, Frankrike hadde en ambisøs plan for å bruke G20-møtet til å stramme inn kontrollen på banker og hedgefonds, få til en skatt på finanstransaksjoner, tørke ut skatteparadiser og lyssette skyggeøkonomien i mafiaens hender. Suksessen fra forrige ukes EU-toppmøte skulle være beviset for at EUs form for dialog mellom stater er den riktige vei å gå også i verdenssamfunnet. I stedet er det nå kapitalistene i USA og kommunistene i Kina som kan tar styringen.

Lederen for euro-landene. den luxemburgiske statsministeren Jean-Claude Juncker beskrev stemningen i Cannes under møtet mellomn EU-toppene og Papandreou slik på tysk TV; Miserabel….

G20-planen i fare

I snart to år har de 27 EU-landene forsøkt å stabilisere sin fattige fetter (se tidslinje her). Landet som aldri var kvalifisert for euro-sonen, fikk mast seg med på grunn av sin historiske dimensjon. Hellas grunnla europeisk kultur – alstå må landet være med i den felles valuaten. Ironisk nok var Frankrike den ivrigste pådriveren – i dag Frankrikes presient Nicolas Sarkozy som får grekernes selvråderett i fanget. Men det er lenge siden Hellas strålte og var en inspirasjon for hele Europa. Idag er landet en belastning.

Hellas er fattig, underutviklet og udemokratisk. Byråkratiet er råttent og folk flest gjør så godt de kan for å karre seg gjennom i hverdagen. Det verste er likevel den grenseløst selvsentrerte holdningen – meg, meg selv og mer om meg. Det er en politisk holdning som ofte vokser frem i sosialt usikre samfunn der folket ikke stoler på de styrende og heller ikke på hverandre. Det snakkes hele tiden om konspirasjoner og hemmelige planer og skjulte brorskap. Slik sett er Hellas nærmere mange land i Midtøsten enn Europa.

Hellas og Tyrkia inn i EØS?

Hvordan et moderne Hellas kunne vært – så jeg i går. Da Tyrkias statsminister Recep Erdogan besøkte kansler Angela Merkel her i Berlin (rett før Papandreou smalt av sin egen politiske selvmordsbombe). Tyrkia strutter av selvtillit. Landets muslimsk-konservative regjering satser på markedsøkonomi og islamsk kulturkonservatisme og kan vise til en boomende økonomi med vekst på nærmere 10 prosent i året. Tyrkias økonomiske og politiske suksess er et forbilde for mange av de muslimske landene i Midtøsten og Nord-Afrika som nå håper på bedre tider etter å ha kvittet seg med sine gamle (og ofte verdslige) diktatorer. Men Tyrkia vil mer.

_ Wir sind zusammen (vi står sammen), sa Erdogan på radbrukket tysk og viste til at det går altfor langsomt med landets EU-søknad. Det er allerede nærmere tre millioner tyrikisk-ættede innbyggere i Tyskland. Nå vil Erdogan ha hele Tyrkia inn i EU og euroen. De fleste EU-landene kvier seg for å ta den nye kjempen inn i familen. Mest fordi landet med 73 millioner innbyggere – da vil være EUs nest største – foran Frankrike (65 millioner) og kanskje snart største – forbi Tyskland (idag med 82 millioner, men synkende). Men også fordi det er betydelig skepsis i mange kristelig-demokratiske partier til å utvide EU så langt inn i islamske områder.

Merkel vil heller la Tyrkia få en spesiell status i forhold til EU. Hvordan og hva den skal innebære vet ingen, men det er greit å minne om det nyttige redskapet EØS. Der har man fri adgang til EUs marked og regler, men slipper å stemme og ta ansvar. Norge er med der. Vi kan snart bli eneste medlem i EØS med lille Lichtenstein. Om Island gjør alvor av sin søknad om EU-medlemskap.

Kanskje et Hellas ute av euroen og EU også kan få plass i EØS sammen med Tyrkia. Med Norge som fredsmekler og økonomisk redder. Vi har jo fortsatt litt igjen av oljefondet. Ja, og hvorfor ikke la Russland og Ukraina, samt landene i Kaukasus og Balkan også komme inn i dette venterommet. Det ville i vært fall være et praktisk møte med virkeligheten for det norske fredsdiplomatiet.

Sex-Silvio er ute. Super-Mario er inne

Dag Yngland — Mon, 31 Oct 2011 14:01:09 +0000

Super-Mario. Den nye presidenten i den europeiske sentralbanken ESB er en av verdens mest anerkjente finansekspeter. Nå skal han ta opp kampen mot Silvio Berlusconi om hjemlandets og EUs fremtid. Foto: European Parliament

Hvilken italiener er verdens mektigste? Fra 1.november er det ikke lenger sexfikserte, superrike, statsminister Silvio Berlusconi. Nå kommer Super-Mario. Draghi til etternavn. Den nye presidenten i den europeiske sentralbanken (ESB)

Silvio Berlusconi har i snart 20 år dominert italiensk politikk og er landets lengst sittende regjeringssjef. Selv om han er omstridt i hjemlandet har han overlevd over 50 mistillitsvotum og over 2000 rettsaker. Men euro-krisen kan bli hans bane. For Italia er nå EUs sårbare hæl.

Landets gigantiske gjeld på 1 900 milliarder euro (over 14 000 milliarde rkroner) er så stor at selv Tyskland og Frankrike ikke kan tre støttende til om markedets tillit til landet kollapser.

Over til Mario

En ny italiener kommer på banen denne uken. Mario Draghi blir den nye europeiske sentralbanksjefen etter franskmannen Jean-Claude Trichet. Super-Mario er er en ganske annen type italiener enn sex-fikserte Silvio. Han er kjent verden over som en pragmatisk og effektiv finansmann som løser kriser i stedet for å skape dem. Han er født i Roma, utdannet i USA og har jobbet i Asia og anerkjent over hele Europa. Rett mann for globale kontakter og en mann med mer politisk og økonomisk krisefølelse enn oldingen Silvio.

Det er også en tillitserklæring til Draghi at de andre EU-landene aksepterer en italiener som ny ESB-president nettopp når en annen president, Berlusconi, gjør det han kan for å rive ned euro-samarbeidet. Til tross for intenst press i retning kostnadskutt og gjeldssanering velger Berlusconi å gjøre minst mulig for å redusere gjeldsbyrden. Det er politisk gunstigsgt for ham å sitte stille. Dermed truer han fremtiden for alle de 17 euro-landene.

Tyskland kansler Angela Merkel og Frankrikes president Nicolas Sarkozy tok en liten politisk hevn på Silvio ved politisk å latterliggjøre Berlusconi på en av de mange pressekonferansene forrige uke(se video her:

Vidoen fikk italienerne til å rase. Hans politiske allierte, Umberto Bossi, skal ha ifølge italienske aviser krevd at den 75 år gamle regjeringssjefen skal gå av innen årskiftet.

_ Det er du som ER problemet, skal Bossi i klare ordlag ha forklart Berlusconi. Men den gamle kavaleren klamrer seg fast til makten og sier at han er den eneste som kan redde Italia. Men i det italienske næringslivet murrer det. Silvio som tidligere var en garant for borgerlig valgseier, er nå en trussel mot de italienske bedriftenes fremtid.

Mario Draghi er nok en del av løsningen. Den italienske sentralbanksjefen er anerkjent fra Wall Street over EU i Brussel til ESB i Frankfurt. Han er mannen som ikke er redd for å utfordre Berlusconi. Som italiener kan han gjøre det uten av italienerne kan snakke om “tysk styring” av EU og ESB. Selv om den tyske tabloiden Bild, hyllet Draghi som “den tyskeste” av de kandidatene til presidentjobben i ESB.

Hva med et disiplineringsinstrument?

Dag Yngland — Wed, 12 Oct 2011 07:35:43 +0000

EU-mannen. Møttte denne EU-superhelten på en info-stand for skoleelever. Han fascinerte barna. Kanskje EU må få seg en virkelig Superhelt for å disiplinere sine medlemmer? Foto: Dag Yngland

Slovakias parlament sa nei til EUs redningsskjerm igår kveld. Nok en gang har et lite medlemsland (5,4 millioner) satt et EU-fellesskap med nær 500 millioner mennesker på pinebenken av innenrikspolitiske hensyn. Avstemningen var mer preget av innenrikspolitiske stridigheter enn tanken på euroen. Sånn er demokratiet selv om det tærer på tålmodigheten i mange andre medlemsland.

Verre er det når medlemmene ikke overholder gjeldende avtaler. Euro-krisen viser hvor vanskelig det er å få 27 egenrådige nasjoner til å fungere uten overdommer. Selv 17 euroland har ikke lett for å bli enige. Hellas er hovedsynderen, men er slett ikke alene om å bryte de såkalte Maastricht-kriteriene for deltagelse i euroen. Det har de fleste euro-landene gjort – inklusive de store Tyskland og Frankrike. Men de ble ikke straffet for det. Men det blir Hellas.

I tysk debatt har ordet “disiplineringsinstrument” dukket opp blant økonomene. Først i et notat fra den anerkjente investeringsbanken M.M. Warburg, men etterhvert i daglig tale på snakkeshow på TV og i akademiske debatter. Den greske krisen må brukes til å tvinge landet til reformer. Uten budsjettkutt, liberalisering av arbeidsmarkedet og privatisering av statseiendom – ingen hjelp fra de andre euro-landene. Forslagene er mildt sagt omstridt i Hellas.

Selv om grekerne de siste årene har latt alle økonomiske hemninger fare og hatt en kjøpefest på stabil euro, lave renter, gunstige kreditter og høye lønnstillegg. Men nå er det slutt. Landets voksende gjeld og budsjettunderskudd utløste den nåværende euro-krisen. Banker og forsikringsselskap ble stadig mer skeptisk innstilt til å låne landet mer penger og fryktet i stedet for om de noen gang ville få dem tilbake.

Nå går det mot en gjeldssanering for Hellas. Over 50 prosent av gjelden kan bli avskrevet for å gi landet et pusterom, mener selv en sentral politiker som Jean Claude Juncker, sjef for euro-gruppen og statsminister i Luxembourg. Hellas har nå ikke noe annet valg enn å bli disiplinert av nordeuropeerne – med Tyskland i spissen.

Den tyske energikommisæren Günther Oettinger har foreslått et helt spesielt “disiplineringsinstrument”. De landene som ikke overholder sine økonomiske forpliktelser i euro-samarbeidet skal få flagget firet på halv stang utenfor EU-institusjonene. Det spørs om det forslaget vekker særlig frykt utenfor nettopp disse bygningene.

Har du forslag til andre “disiplineringsinstrumenter så legg dem i kommentarfeltet. Kjør debatt!

Germany will remain the euro’s defender – however reluctantly

The Guardian — Thu, 29 Sep 2011 21:06:16 +0000

The German people are angry at the perceived opaqueness of politics, but don’t see nationalism as a solution

This article titled “Germany will remain the euro’s defender – however reluctantly” was written by Alan Posener, for guardian.co.uk on Thursday 29th September 2011 14.15 UTC

So Angela Merkel got her vote and the eurozone gets Germany’s money. This is good news. It’s not the end of the euro crisis, nor even the beginning of the end, but it might be the end of the beginning. Conservative Eurosceptics such as Britain’s William Hague should take note that the only party to vote against the beefed-up European rescue scheme were the neo-communists of the so-called Left party. There were some rebels on the left of the Green and Social Democrat parties, which, on current form will win the general election in 2013, and some within Merkel’s coalition, but not as many as some – including Merkel herself – had feared. The fact is that Germany’s political class as a whole is willing to do what it takes – albeit grumblingly – to save the euro.

There are two reasons for this. The first and most important is self-interest. Most of Germany’s exports go to eurozone countries. German banks hold a lot of eurozone sovereign debt. So the prospect of countries leaving the eurozone or defaulting on their debt is scary to businessmen and bankers alike. And much as Germans may criticise their profligate southern neighbours, their spendthrift ways help keep the euro’s exchange rate down and German exports to the rest of the world affordable. Bailouts may be bad, but the alternative is worse.

The second reason is idealism. For better or worse, Germany’s elites are committed to the concept of an ever-closer union within Europe. Politicians as diverse as Joschka Fischer, the Greens’ elder statesman, and Ursula von der Leyen, the Conservative CDU’s economics minister (and would-be successor to Chancellor Merkel), have said that the current crisis should be used to advance towards a “United States of Europe”.

What of the people, though? There has always been an understanding that Europe is what the Germans call an “Elitenprojekt”, and a fear that sooner or later a nativist, anti-immigrant and anti-European party would rear its head. After all, parties such as Geert Wilders’s Freedom party have managed to corner about a fifth of the vote in most western European countries, and chauvinism is even worse in some eastern European nations such as Hungary. But Germany remains an anomaly. At the last state elections, in the city-state of Berlin two weeks ago, the rightwing populist parties were soundly drubbed. And the liberal Free Democrat party, which made a last-ditch attempt to cash in on perceived anti-euro sentiments, was humbled, getting 2% of the vote – a level they have sank to nationally in the polls, down from double digits in the last general election. By contrast, the digitally focused Pirate party, demanding total openness from government, got 9% in Berlin. A whopping 20% of the national electorate say they might consider voting for the Pirates next time.

What does this tell us? There is certainly a lot of protest potential in Germany. The political class needs to get its act together. But people are angrier at the perceived opaqueness of politics than they are at Europe. This is a good sign. People want to be told the truth. They want to have the feeling that they will be consulted and that decisions will be transparent. Obviously, the byzantine and arcane politics of Brussels are part of the problem. But the Germans don’t seem to view nationalism as a way out. The Pirates’ slogan, borrowed from Willy Brandt’s line of 40 years ago, was “Mehr Demokratie wagen” – let’s attempt more democracy. There are worse slogans around in Europe.

guardian.co.uk © Guardian News & Media Limited 2010

Published via the Guardian News Feed plugin for WordPress.

Kan Hellas forlate euroen?

Dag Yngland — Tue, 13 Sep 2011 06:50:27 +0000

Nei, det er ikke en euro-oppløsnings-maskin. Euro-samarbeidet sliter, men euro-navnet selger fortsatt varer. Denne gang en vepsefanger. Foto: Dag Yngland

Kan et euroland virkelig forlate euro-samarbeidet? Byråkratene i Brussel sier nei. Et euro-land kan ikke forlate euroen uten å forlate EU. Men nasjonale politikerne allerede har tatt høyde for å finne en løsning. Tyske, nederlandske og finske politikere i de økonomisk sterke landene i nord diskuterer nå åpent løsninger for problembarnet Hellas.

Flere antyder at Hellas nærmest må settes under administrasjon og at EU-byråkrater må overta skatteinnkrevingen i landet. Av hensyn til de andre i euro-samarbeidet.

En deltaker i den såkalte troikaen (representanter for EU-kommisjonen, den europeiske sentralbanken ESB og pengefondet IMF som overvåker Hellas i gjeldskrisen) beskriver det siste besøket i Athen som å mase og mase på en tenåring som ikke vil rydde opp på rommet sitt.

Landene som skal hjelpe Hellas begynner å bli lei. Den tyske EU-kommisæren Günther Oettiger mener budsjettsyndere og gjeldsslaver som ikke holder euro-kravene heretter bare bør få flagge på halv mast under EU-sammenheng.

Den frittalende tyske økonomen Hans-Werner Sinn mener det alltid er politiske løsninger om politikerne vil. Også for euroen. En mulighet for Hellas er å “hoppe av” euroen for en stund og innføre den gamle drakmen 1-1 mot dagens euro. Den vil raskt falle i verdi, senke Hellas konkurranseevne og skape ny vekst. Landets gjeld vil fortsatt tynge, men siden den betales tilbake i den gamle valutaen er det lettere enn å betale i dyre euro. Taperne vil bli bankene som i dag sitter med greske gjeldspapirer. Men et nytt og reformert Hellas kan da (kanskje) komme tilbake i euroen. Om de andre vil.

Økonomen Hans-Werner Sinn

Grekerne er hardt presset økonomisk. Innsparingene gir lavere økonomisk vekst og skatteinngang og privatiseringer som skal gi inntekter i statskassen tar tid. Landene i Latin-Europa frykter at de skal følge Hellas eksempel om døren åpnes for en euro-exit.

Landene i Øst-Europa, som egentlig skulle innføre euroen de neste årene, frykter nå at deres planer for å bli fullverdige euro-medlemmer skal bli ødelagt av gjeldsrotet i sør. Debatten er het i EU om dagen, men det er også et tegn på politisk modenhet.

Lenge var harmoni den politisk korrekte mantraen i Brussel. Av frykt for at Europa-prosjektet skulle spore av skinnene. Nå diskuterer landene gjeldskrise så statsobligasjoner og eurosedler fyker. Det er også et tegn på at EU er blitt en normal politisk arena. EU-landene føler seg så trygge og er så avhengige av samarbeidet seg imellom at de politisk handler som de var på hjemmebane.

Gjeldskrisen forklart med Lego

Haakon Gunnerud — Sat, 10 Sep 2011 09:14:10 +0000

Gjeldskrisen i Europa som sett av en 9-åring. Fra "Eye on the Market", 6. september 2011, J.P. Morgan.

Michael Cembalest hos den amerikanske banken J. P. Morgan har vært i det kreative hjørnet når han har brukt legofigurer til å illustrere gjeldskrisen i Europa. Blant de mest… interessante er tyrefekteren og og Formel 1-føreren (1) som representerer Italia, Spania og resten av EUs periferi; krigerne med hjelm (2) som skal være de tyske regjeringspartiene CDU/CSU og FDP; maleren og pantomimekunstneren (9) fra Frankrike; og stormtroppene fra “Star Wars” (11) er EU-kommisjonen og Eurogruppens finansministre.

Hver femte ungdom arbeidsledig

Haakon Gunnerud — Tue, 06 Sep 2011 22:30:08 +0000

Hver femte ungdom i Europa er nå arbeidsledig. Foto: stock.xchng.

En ny rapport fra EU-delegasjon (se pdf) i Brüssel viser at hver femte ungdom i Europa nå er arbeidsledig. Ungarn som hadde formannskapet i EU den første halvdelen av 2011 hadde mye fokus på ungdomsledigheten (arbeidsløse under 25 år), og en generell bedring kan anes. Polen overtok formannskapet i EU nå i høst, og vil bl.a. fokusere på den demografiske utfordringen som en stadig eldre befolkning medfører.

I EU skal det være om lag 900 000 færre arbeidsledige nå enn for et år siden, og arbeidsledigheten ligger på ca 9,3 prosent (ned 0,4 prosentpoeng siden mai 2010). Men ledigheten faller mest i land hvor den allerede var under gjennomsnittt, som f.eks. Tyskland, Belgia og Sverige.

Det er store forskjeller innad i Europa, og ledigheten varierer fra 4,4 prosent i Nederland til hele 20,7 prosent i Spania. I Spania er ungdomsledigheten på hele 43 prosent. Andre land hvor ungdom er spesielt hardt rammet er Latvia (34 prosent), Litausen (35 prosent), Hellas, Irland og Slovakia.

(via eu-norge.org)

Atomsmell for Madame Europa

Dag Yngland — Sun, 27 Mar 2011 17:02:11 +0000

Atomfrykten rammer tyske velgere etter Japan-katastrofen. Kansler Angela Merkel får svi i lokalvalg denne helgen. Foto: Dag Yngland

Atomfrykten etter katastrofen i Japan lager politiske jordskjelv i Tyskland. Kansler Angela Merkels regjeringskoalisjon opplevde i kveld to katastrofevalg i de to viktige delstatene Baden-Württemberg og Rheinland-Pfalz.De grønne er valgenes store vinnere og ligger an til å få regjeringssjefen i Baden-Württemberg. For kansler Angela Merkel kan valgnederlagene bli begynnelsen på slutten for hennes periode som tysk regjeringssjef og en av Europas viktigste politikere.

Følg valgkvelden på tysk TV her;

Det er første gang på seksti år at Merkels konservative kristeligdemokrater ikke er med i regjeringen i Baden-Württemberg. De grønne er for første gang i en delstat også større enn sosialdemokratene – det tradisjonelt største partiet på venstresiden. De konservatives tradisjonelle partner, de liberale, er i fare for å falle under sperregrensen på fem prosent. I nabostaten Rheinland-Pfalz er de grønne også valgets vinnere, men der blir de juniorpartner for sosialdemokratene.