Det sveitsiske folkepartiet spilte mye på innvandring i valgkampen, og plakater med "Nå er det nok! Stopp masseinnvandringen" og "Sveitsere stemmer SVP" var å se overalt. Alle foto i artikkelen: Haakon Gunnerud.

Søndag 23. oktober ble det valgt representanter til parlamentet her i Sveits. Alle de 200 representantene til Nationalrat (“store kammer”) ble valgt, samt 29 av 46 representanter til Ständerrat (“lille kammer”). Kommentaren her gjelder primært Nationalrat.

Valgkampen har blitt betegnet som uvanlig rolig og harmløs, skjønt Det sveitsiske folkepartiet (SVP) spilte mye på innvandrerstopp og fremmedfrykt i sine valgkampsplakater. Tidligere i år var atomkraftverk og energi hyppig debatert, men i valgkampen var det ikke et viktig tema. Militærreformer og kjøp av jagerfly har vært oppe til debatt, og såklart også den økonomiske situasjonen, mens EU som tema har vært unngått mest mulig. Valgdeltakelsen var den høyeste siden 1975, men fortsatt under 50 % (49,1). Sentrumspartiene fikk noe økt oppslutning på ytterfløyenes bekostning, og for første gang på flere valg gikk SVP tilbake. Også innad i sentrum ble maktforholdene noe endret, med flere mandater til de grønnliberale samt borgerligdemoratene i BDP (utbrytere fra SVP).

På et par punkter skiller Sveits fra de fleste andre land. Antallet folkeavstemninger og muligheten for å kreve disse gjør nok sitt til at parlamentsvalget ikke blir så sentralt som vi er vant til i Norge. Videre er det ikke et parlamentarisk styresett; regjeringens syv medlemmer velges av parlamentet etter forholdsmessige prinsipper. Slik blir alle de store partiene representert, og endringer i partienes valgresultater trenger ikke bety endret maktforhold i regjeringen. For det tredje er kamrene i parlamentet like viktige på den måten at lover må vedtas i begge, og Ständerratsvalget er preget av fokus på enkeltpersoner fremfor partier. I Ständerrat sitter 2 representanter for hver kanton (samt 1 fra de såkalte halvkantonene) uavhengig av kantonens størrelse, og kan minne litt om Senatet i USA.

Se et utvalg valgkampplakater fra Sveits under tabellen med valgresultatet.

Parlamentsvalg i Sveits

Interessant måte å henge opp valgkampplakater på I: Fra Zürich.

Interessant måte å henge opp valgkampplakater på II: Fra Bern.

Lett gjenkjennelig plakat fra det sosialdemokratiske partiet: "For alle i stedet for de få"

Også i deler av i Sveits stiller Piratpartiet til valg.

Noe man neppe har i så mange andre land: Alpepartiet.

EU var ikke et sentralt tema i valgkampen, men til stede på noen plakater. Ifølge de liberale i FDP må en si nei til EU-medlemskap "av kjærlighet til Sveits"

Helt mot slutten av valgkampen hadde SVP noen EU-kritiske vinklinger: "Den som ikke vil selge Sveits til EU, stemmer SVP"

Svenske JAS Gripen. Foto: Wikimedia.

Det er ikke bare i Norge hvor kjøp av nye jagerfly skaper debatt. I Sveits er kjøpet av 22 kampfly svært omdiskutert. Regjeringen kom tidligere i år frem til at det var “nødvendig, men ikke presserende” å skifte ut dagens fly av typen F5-Tiger, men parlamentet i Sveits ønsker å bestemme seg for flytype og bestille raskest mulig.

Som vanlig når slike beslutninger skal tas, er økonomi en sentral del av debatten. Hvilke andre poster på budsjettet må det kuttes i for å få råd til nye fly – helse? Offentlig transport? Også innad i forsvarsbudsjettet må visse poster kuttes, noe som skaper debatt mellom våpengrenene. Hvor mye vil nye fly koste? Er de dyreste best, eller kan man gå for de billigste? Nylig overleverte forsvarsministeren et skriv til parlamentet hvor kostnadene for nye fly ble satt til 3,5 milliarder sveitsiske franc (med dagens kurs 22 milliarder norske kroner). Tidligere har disse blitt anslått til 5 milliarder franc.

I Sveits står kampen mellom svenske Jas Gripen (Saab), franske Rafale (Dassault) og Eurofighter (EADS). Rafale skal visstnok være favoritten blant pilotene, mens Gripen står frem som det rimeligste alternativet. I den svenske leiren skal det ikke ha blitt tatt godt imot at en pensjonert norsk offiser til en sveitsisk avis i detalj forklarte hvorfor Gripen ikke ble regnet som godt nok for Norge.

Det sveitsiske parlamentet vil ha jagerflykjøp inn i det ordinære statsbudsjettet fra 2013 eller 2014 og på den måten unngå å holde folkeavstemning på spørsmålet. Men hvis et “folkeinitiativ” kan samle inn 100 000 underskrifter vil det bli folkeavstemning – noe som virker sannsynlig å skje.

Drømmen om postmannen Pat kan gi Norge vår første EØS-reservasjon. Men hva er viktigst - hvem som bærer brevene våre eller hvem som kontrollerer epostene våre? Foto: CC/Tumbir

Arbeiderpartiets landsmøte overrasket ledelsen med å si nei til postdirektivet i helgen. Men Jens og Jonas burde ha vært føre var. Postmenn er ingenting å spøke med i EU heller. Postdirektivet, som i Norge har en egen hjemmeside laget av motsanderne, har skapt politisk bråk i flere EU-land. Direktivets 3.0 versjon åpner bl.a. for fri konkurranse av ombæring av brev under 50 gram og kan åpne for å endre ordningen med lik porto over hele landet.

Direktivet skulle vært innført i EU 1.janur i år, men flere østeuropeiske land har fått unntak fra liberaliseringen av postmarkedet frem til 2013. Postmannen er fortsatt en viktig institusjon i grisgrendte strøk –  spesielt i fattige land uten PC. Drømmen om snille postmenn er stemmesankere også i Europa.

Men hvorfor i rike Norge? Der de fleste i løpet av en dag sender ti ganger så mange eposter og smser enn de får og skriver brev. Hva vil vi savne mest – frihet på nett eller den samme postmannen hver dag. Hvor virkelig er drømmen om en trallende postmann som redder katter ned fra trær og gamle damer fra seg selv.

Midt i EU-kommisjonens presseavdeling kom jeg en gang over dette kartet;

www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4089244.ece

Det viser Europa sett ut fra hvor lang vei det er til nærmeste tettsted med mer enn 1000 innbyggere (der du kan forvente å finne et postkontor). Er det tilfeldig at Norge, Island, Sveits og Balkan er de landene med lengst vei til mulige postkontor? Eller at de heller ikke er med i EU. Neppe. De som setter pris på at postmannen kommer er vel de som har lengst vei til naboen.

Likevel synes jeg det er rart at landsmøtet i Norges største parti kan velge postmenn som sin mulige første kamp med EU og EØS. EU-eksperten Fredrik Sejersted sier til Aftenposten at Norges nei til postdirektivet kan bli mer alvorlig for EØS-avtalen enn om regjeringspartiet hadde sagt nei til datalagringsdirektivet.

Jeg synes datalagring er litt mer 2011 enn å diskutere hvilken postmann som skal levere det ene brevet jeg får i uken. På samme tid har jeg fått minst 100 mail og sms som EU nå vil at skal kunne lagres i seks måneder. Nå bor jeg i Berlin der posten for lengst er satt ut på anbud. Jeg får ikke flere brev av den grunn, men jeg får stadig flere postmenn. Ingen av dem har noe i nærheten av de tidsrammer postmannen Pat jobber under. Men de maser mer. For hver dag ringer de på for å slippe inn med reklametrykksakene sine. Passer dårlig for meg som er travel, men sikkert hyggelig for folk i strøk der det er stas når postmannen kommer.

Europa i tid og rom. Her er endelig kartet som forklarer hvem som er hvor i Europas politiske system. Grafikk: Wikimedia Commons

EUs toppmøte i Brussel er i gang og mens vi venter på hva de 27 regjeringssjefene finner på denne gang, kan vi studere denne interessante grafikken over Europas politiske system. I midten finner vi kjernen av 14 EU-land som er med på alt EU har funnet på (økonomisk union gjennom euro, politisk union gjennom medlemskap og sikkerhetssamarbeidet gjennom Schengen-avtalen (som Norge er med i uten å være medlem i EU).

Norges rolle er slett ikke så marginal, ifølge kartet over europeiske satelitters baner. Vi er mer sentral i europeisk samarbeid enn både Vatikanstaten, Sveits, Tyrkia og Russland. Irland og Storbritannia er for eksempel ikke med i Schengen, men medlem i euroen (Irland) eller den politiske unionen (både Irland og Storbritannia).

To sentrale norske europeere har meldt seg i mediebildet før toppmøtet – den ene fra Europas indre – den andre fra Europa ytre rom. Statsminister Jens Stoltenberg møtte viktige EU-topper  i Brussel før toppmøtet og sa i intervjuer med europeiske medier sa Norge ikke er upåvirket av euro-krisen siden vi er en del av det indre marked og har 70 prosent av vår eksport til EU.

Hans gamle rival, Thorbjørn Jagland, er omsider oppdaget av mediene i skyggenes dal i Europarådet, og uttaler seg om forbud mot burkaer til magasinet Der Spiegel. Men ifølge grafikken over befinner han seg da også i de ytre satelittbaner av det europeiske samarbeidet.

(Klikk på bildet for å se kartet i stor størrelse, eller klikk her)

13 europeiske nasjoner deltar i VM i Sør-Afrika, og flere er blant favorittene til å løfte den store pokalen 11. juli. Illustrasjon: www.worldcupswallpapers.com.

Fotball-VM har avspark i dag, og 13 europeiske nasjoner er blant deltakerlandene. Dessverre er Norge ikke med – skjønt det er kanskje ikke så mange utenfor Norges grenser som savner Norge. Danske Nikolas Bendtner gjør i hvert fall ikke det.

Som vanlig er flere av de europeiske lagene blant favorittene, sammen med i første rekke Argentina og ikke minst Brasil (som ifølge analytikere hos Danske Bank vil vinne VM). Tiden vil vise om vi får en reprise av 2006, da bare europeiske land var igjen da man kom så langt som til semifinalene.

Mer utførlige oversikter er å finne på mange nettsider, som for eksempel hos VG eller Nettavisen. Ivrige lesere av de nettsidene vil nok kjenne igjen noen argumenter her. Det er forøvrig ikke lett å predikere eksakt hvem som vil vinne eller hvor langt de ulike landene vil gå; tidligere landslagssjef Semb mener for eksempel at 9 land kan stikke av med seieren. Men her er i hvert fall en oversikt over europeiske deltakere, rangert etter hvor langt undertegnede tror de vil nå (synkende rekkefølge).

Spania: Er for mange en favoritt til å vinne turneringen. Statistisk sett blir det vanskelig for Spania. Sist gang en regjerende europamester vant VM var i 1974, da Vest-Tyskland tok hjem seieren. Men de slapp å transportere pokalen langt, de spilte nemlig på hjemmebane, noe som må sies å være en stor fordel i et slikt mesterskap. I tillegg har Spania for vane å ikke gjøre sitt aller beste i VM, og har aldri klart medalje i VM før. Men med Xavi, Iniesta, Fabregas, Torres og David Villa blant spillerne å velge fra kan det være at tiden er inne for å endre på det (og nevnte Fabregas og Torres er ikke engang garantert en plass i startoppstillingen). Riktignok har noen av nøkkelspillerne vært skadet til inntil nylig, men 6-0 over Polen nylig viser at storformen er inne. Har knapt tapt en kamp de par siste årene. (Artikkel fortsetter under bildet.)

Vil få mer å juble for? Spania vant EM i 2008. CC: cabezadeturco

Nederland: En av favorittene, som har mange strenger å spille på offensivt. For Nederland sin del får man håpe at Robben, som har vært blant Europas aller beste spillere hittil i år, ikke får flere smeller og kan spille hele turneringen. Ellers vet jo også Sneijder, van der Vaart, Van Persie, Kuyt og Huntelaar hvor målet står… Er i en ganske tøff gruppe, noe som betyr at de må levere fra første kamp av, noe som ikke behøver å være noe klar ulempe. 6-1 over Ungarn og 4-1 over Ghana nylig viser at de blir å regne med. I følge min plan blir det reprise av ’74 og ’78, hvor de var tapende finalist.

England: Hvis spillere som Lampard (31) og Gerrard (30) skal gjøre det stort i VM med England er kanskje dette siste sjanse. Har bare kommet lengre enn kvartfinale ved en anledning (1990) siden de vant på hjemmebande i 1966, men hvis Rooney fortsetter storformen og de to nevnte midtbanekjempene utfyller hverandre bedre enn tidligere, er en ny semifinale innen rekkevidde. Gruppespillet er ganske grei skuring, noe The Sun ikke la særlig skjul på. Også får vi for Englands del håpe de slipper unna for mange straffesparkkonkurranser i sluttspillet…

Italia: Italia er regjerende verdensmester, og å forsvare tittelen er ikke lett – skjønt Italia har faktisk klart det tidligere (vant i ’34 og ’38), i likhet med Brasil i ’58 og ’62. Hvorvidt laget er ’sultent’ nok og slagkraftig nok offensivt til å gjenta bedriften spørs derimot. Må kanskje klare seg uten playmaker Andrea Pirlo i deler av eller hele mesterskapet. De siste treningskampene (1-2 Mexico, 1-1 Sveits) har heller ikke vært veldig oppmuntrende for mesterne. Ryker nok for Spania i kvartfinalen.

Tyskland: Mange lag har fått skader på sentrale spillere i ukene før VM, men få må klare seg uten en så sentral skikkelse som Tyskland må i Ballacks tilfelle. Det er ikke bare bare å overta det kapteinsbindet, noe Philip Lahm raskt fikk merke. Skjønt fraværet av Ballack skal kanskje ikke overdrives; når det tyske ”lagmaskineriet” først kommer skikkelig i gang, er det ikke lett å stoppe. Noe som ble bevist med finale i 2002 og bronsefinale i 2006. Har en del unge spillere som har slått gjennom relativt nylig, samt en rekke spillerne som kom til CL-finalen med Bayern. Tipper Tyskland ryker mot Argentina i kvartfinalen, noe som vil bety at Argentina for ”hevn” for tilsvarende tap for fire år siden – for bare håpe spillerne forholder seg litt roligere enn hva som var tilfellet den gang.

Frankrike: Ble bare nr 2 i sin kvalikkgruppe og måtte dermed ut i playoff mot Irland – og de fleste husker nok oppstyret rundt Thierry Henrys ivrige håndbruk som avgjorde. Spiller for spiller har Frankrike et OK lag, men å si at det sprudler av det ville være å ta i. 0-1 for Kina og 1-1 mot Tunisia er blant de siste resultatene, og ikke akkurat noe å skryte av. Forhåpentligvis takler Ribery sine problemer bedre enn han gjorde mot Lyon i Champions League. Kuriositet: trener Raymond Domenech, som av Eric Cantona ble betegnet som den verste franske treneren siden Ludvig XVI, ble nylig kåret til VMs mest usympatiske landslagssjef…

Serbia: Vant sin kvalifiseringsgruppe foran Frankrike, og har av enkelte blitt fremmet som en mulig overraskelse i VM. 0-1 for New Zealand nylig bidro kanskje ikke til å øke de forventningene, men laget har en del gode spillere. Forsvarslinjen fra Premier League/Serie A er solid og med Vidic som en naturlig leder, og i tillegg til Inters Stankovic har man spennende navn som Jovanovic, Krasis, Pantelic og Zigic. Ryker nok for England i 1/8-finalen.

Ferdig etter gruppespillet (?)

Portugal: Måtte ut i playoff mot Bosnia (2 x 1-0) for å sikre VM-billetten etter å ha havnet bak Danmark i kvalifiseringen. Har kommet i en vanskelig gruppe med Brasil og Elfenbenskysten, Nani må stå over VM med skade mens Ronaldo fortsatt må tåle spørsmål om hvorfor han ikke klarer å levere i samme grad på landslaget som han gjør på klubblag. Absolutt en bra 11’er, men litt lite målfarlige. Kan så klart være at de tar seg videre og da gjerne på bekostning av Elfenbenskysten, men gambler på at de bare blir nr 3 i gruppen sin. (Artikkel fortsetter under bildet.)

Ikke videre fra gruppespillet? Portugal må slå ut enten Brasil eller Elfenbenskysten for å gå videre. Her fra en kamp i 2008-EM. Foto: www.football-wallpapers.com.

Danmark: Tiden da det danske landslaget sjarmerte norske hjerter er muligens forbi. Det danske laget synes heller ikke å være i sin beste form for tiden: For første gang under Morten Olsens ledelse har laget nylig tapt to kamper på rad (0-1 for Sør-Afrika, 0-1 for Australia). Laget kom foran Portugal og Sverige i kvalifiseringen, noe som jo er et godt tegn, og er samtidig eneste nordiske representant noe som kanskje burde gjøre sitt til at man burde heie ekstra på danskene. Men de er kommet i en vanskelig gruppe, og skulle de klare å gå videre, møter man antagelig Italia. Den danske dynamitten vi ble presentert for i bl.a. ’86-VM er ikke hva den engang var.

Hellas: Det er tvilsomt om hvorvidt fotball-VM vil bli en kjærkommen opptur for Hellas, slik at de kunne glemme finanskrise, streik og opptøyer for en stakket stund. Landet endte bak Sveits i kvalifiseringen, og skal slite for å ta 2. plassen i gruppen foran Nigeria og Sør-Korea (1. plassen går til Argentina). Dette er Hellas sitt 2. VM (eneste gang hittil var USA 1994), og forhåpentligvis klarer de å skore mål denne gangen. For å gå videre må nok lagets stjerne, trener Otto Rehhagel, treffe med taktikken slik han gjorde det i EM 2004 da Hellas ”noe” overraskende gikk helt til topps.

Slovakia, Slovenia og Sveits vil også alle få problemer med å ta seg videre. Slovakia vant noe overraskende sin kvalikkgruppe med bl.a. Slovenia, Tsjekkia og Polen, og har en del talentfulle spillere som Marek Hamsik, Miroslav Stoch og Vladimir Weiss – samt tidligere Rosenborg-spiller Marek Sapara. Og det er ikke umulig å ta seg videre; Italia bør bli gruppevinner, men Slovakia kan tufte Paraguay. Skulle de bli nr 2, møter de antagelig Nederland i neste kamp…

Slovenia kom seg nevnt bak Slovakia i kvalifiseringen, men foran Tsjekkia og slo ut Russland i playoff (noe FIFA kanskje ikke er så glade for…). Har ikke de største profilene; god keeper i Handanovic, og en del nordmenn er sikkert spente på å se hvordan Robert Koren vil gjøre det. Kjemper i utgangspunktet med USA om 2. plassen i gruppa, og kan nok være en fordel at de møter England i siste gruppespillskamp. Hvis England da allerede er kvalifisert, kan det fort bli minst ett poeng.

Sveits’ mulighet består i at de er i en overkommelig gruppe (hvis en ser bort fra Spania…), skjønt 3 tap og 1 uavgjort på de siste kampene mot Uruguay, Norge, Israel og Costa Rica lover ikke så godt. Stjernen (hvis det ikke blir å tøye begrepet for mye) Alexander Frei er småskadet og må antagelig stå over mot Spania.

Lena fra Tyskland vant Melodi Grand Prix i Oslo og fikk kyss, klapp og klem fra fjorårsvinneren Alexander Rybak. Men hvem stemte egentlig på henne?

For det var første gang siden 1982 at Europas mest folkerike land vant en GP-finale. Den gangen sang 16 år gamle Nicole om fred i verden på fire språk (tysk, engelsk, fransk og nederlandsk).

Det var kald krig i Europa på den tiden og atomrakettene pekte mot hverandre fra øst og vest. Tyskland lå som mulig slagmark midt på kontinentet og sympatien strømmet mot den spinkle, skjøre, unge jenta fra det delte og krigsherjede landet.

Tre år tidligere hadde Tyskland vært nære på med GP-klassikeren “Dschinghis Khan” som kom på 4.plass i 1979. Men den var kanskje for krigersk for et land som har startet to verdenskriger. Eller var den for ufrivillig morsom? Den endte i alle fall opp som stammesangen for folk som verken kan danse eller synge (med det fryktelig fengende refrenget HA-HA-HA-HA!)

Under Lenas seier i år strømmet 12-poengerne igjen inn til tyskerne. De som ellers er vant til å gjøre det så dårlig at de foretrekker å gå på kneipe og drikke øl for å være i fred for nye GP-nederlag på TV. I år samlet tusener av mennesker seg på gatene og så på offentlig TV. Stemningen var elektrisk som under fotball-VM for fire år siden.

Full pott fikk Lena hos nabolandene i nord (Danmark, Sverige, Norge, Finnland, Estland og Latvia) og i sør (Sveits og Slovakia). Dessuten ga Spania som eneste latinske land 12 poeng, men så har spanjolene også halve Tyskland på ferie der. Og de tyske feriegjestene sendte nok sine stemmer hjemover via sms. GP-reglene er slik at et land ikke kan stemme på sine egne, men når et lands borgere er i utlandet kan de sende sine støttesignaler hjemover via vertslandets mobilnett.

Musikken og glamm´en er selvfølgelig det viktigste med Melodi Grand Prix, men avstemningen er likevel min favoritt. Den gir en god pekepinn om hvem som liker hvem i Europa. Norge liker å vinne over Sverige, men gir likevel gjerne stemmer den veien. Eller kanskje det er svenske kelnere som stemmer hjem? Portugal og Spania ser også ut til være slike gode naboer – akkurat som Romania/Moldovia og Serbia/Bosnia. Noen lurer kanskje på hvorfor tyskerne så ofte stemmer på Tyrkia, men det har sammenheng med at de rundt tre millioner tyrkisk-ættede i Tyskland også sender stemmer hjem til gamlelandet.

Bare fem av deltagerne i år stemte ikke på Tyskland. Oppslutningen var laber i sør og øst på kontinentet. Grekerne viste ingen takknemlighet for euro-hjelpepakken der tyskerne har bidratt med størsteparten av finanshjelpen til det kriserammede landet. Israel viste heller ikke interesse for det tyske innslaget.

En flott fest var det likevel. Men arrangøren NRK fikk en stripe i lakken da en stuntshowmann brøt seg inn i det spanske innslaget.  Det gjorde ikke saken bedre at han var iført en katalansk rød lue og var fra Barcelona. Det fungerte trolig som en rød klut på det castillansk (spansk-) talende flertallet i landet. Melodi Grand Prix er ikke bare musikk. Det er også politikk.

I Sveits er de i harnisk over Tysklands avgjørelse om å kjøpe en liste med 1500 navn på mulige skattesnytere, stjålet fra en sveitsisk bank. Men kanskje sveitserne heller ville være tjent med å holde sin vanlige lave profil?

Forskere har løst gåten, man vet nå hvorfor mange gjerne drikker tomatsaft om bord i fly! Menneskers smaksopplevelser er ulike i luften i forhold til på bakken, grunnet trykkforskjellen. Lufthansa skal nå legge om menyen etter forskernes resultater.

Peter Wivel er korrespondent for den danske avisen Politiken i Berlin. Han har bodd her siden 2004 og satt opp denne helgeturguiden for danske lesere. Skal du på tur til Berlin og ikke helt vet hvor du skal starte, er dette en bra begynnelse.

Den polske hunden Baltic som forrige måned ble reddet fra et flytende isflak i Østersjøen, drar igjen til sjøs. Denne gang trygt om bord i skipet som reddet den. Iført en oransje redningsvest legger Baltic ut på en ny reise sammen med sin nye eier og modige livredder, sjømannen Adam Buczynski.

Sveits lokker ikke lenger som skatteparadis. Europeiske ledere forsøker å skremme sine borgere fra å bruke landets hemmelige konti. Foto: P. Larsson, Creative Commons

Det er et tilbud en finansminister vanskelig kan si nei til. For 2,5 millioner euro (drøye 20 millioner kroner) får du en liste på 1500 skattesnytere som har sendt pengene sine til Sveits. Får du tak i pengene kan du få over 800 millioner kroner inn i statskassa. Det kommer godt med i finanskrisa.

Den tyske finansministeren Wolfgang Schäuble grubler over akkurat det tilbudet om dagen. Men ikke alle hans kolleger er enige i at en stat og en regjering skal betale for lister som trolig er stjålet av innsidere i en internasjonal storbank. Kansler Angela Merkel sier hun ikke ser store betenkeligheter med å kjøpe opplysningene selv om de trolig er stjålet fra store internasjonale banker. Frankrike skal allerede ha kjøpt slike opplysninger og tyskerne gjorde det samme for to år siden med data fra en bank i Liechtenstein.

Men Schäuble og andre europeiske finansministre har ikke så mye valg. Finanskrisen har skapt store hull i budsjettene. Utgiftene er store til redningspakker for bankene, kredittlinjer til bedriftene og støtte til den økende skaren av arbeidsløse. Skatteinngangen svikter i usikre tider og flere økonomer er bekymret for at kua skal dø før graset gror. Med andre ord at de europeiske økonomiene skal gå inn i en økonomisk depresjon, mens de venter på oppgangen som ikke kommer.

Europa kan havne i samme felle som Japan på 1980-tallet, advarte økonomer som Kenneth Rogoff og Robert Shiller under World Economic Forum i Davos. Et overopphetet boligmarked, en aldrende befolkning og en stivnet industri som ikke er rask nok til å ta globaliseringens utfordringer. Det kan gi en langvarig krise. Den japanske stat har i to årtier forsøkt å få liv i økonomien med skatteletter og stimulanspakker, men lite nytter. Det en gang så kraftige økonomiske lokomotivet blir sakte, men sikkert forbikjørt av den nye asiatiske kjempen, Kina.

Europa har også en aldrende befolkning. Flere land med en nysprukket boligboble. Og en industri som ikke har tilpasset seg konkurransen fra nye vekstøkonomier i de gode 00-årene. Nå betales prisen. Irland og Spania sliter med følgene av kollaps i eiendomsmarkedet. Italia, Portugal og Hellas har ikke reformert sine økonomier og må nå stramme inn på sine offentlige budsjetter. De har skjult sine gamle synder bak en trygg euro. Men denne krisen hadde vært langt verre for disse landene med irske pund, greske drakmer, spanske pesetas og portugisiske escudos som valuta.

Europeiske skatteparadis som Sveits, Liechtenstein, Monaco, Andorra og de britiske Kanaløyene er også under press. De har i 100 år levet godt på å gjemme unna formuer på hemmelige konti og vegret seg i det lengste for å samarbeide med landene der skatteflyktningene bor. Etter finanskrisen har selv Sveits gått med på å utveksle data om det er grunnlag for mistanke om skattejuks. Stemningen i landet er mer isolert enn noen gang og raseriet mot naboene er stort. Sveitsiske banker lever nettopp av dette hemmeligholdet.

Men de europeiske regjeringssjefene går enda lenger. Ved å spre usikkerhet om pengene virkelig er sikre i hemmelige konti skremmer de sine skattebetalere tilbake i folden. Slik trenger de kanskje ikke en gang å bruke svartelistene.

Hva er verst av svarte penger eller mørke metoder? For EU-landene er svaret klart. De trenger de skjulte skattemilliardene for å komme ut av finanskrisen. Skattesyndere venter ikke lenger noen nåde. De er blitt like avlegse som bankbonuser.

Finanskrisen har fått et nytt offer, bobilindustrien. Bobilentusiaster i Tyskland velger å oppgradere sine gamle “Wohnwagen” i stedet for å kjøpe nye. Nå er det ekstra-duppeditter som solcellepanel, navigasjonssystemer og flatskjermer som gjelder.

Hvordan ble en liten ukjent boksåpner og “Schweizer Offizier Messer” til Swiss army knife og et symbol, et ikon kjent over hele verden? 125-års-jubileet markeres med stor utstilling på Forum for sveitsisk historie i Schwyz.

En av Tysklands store teaterkunstnere er død. Regissøren Peter Zadek døde i Hamburg, 83 år gammel. Zadek var en uredd provokatør i etterkrigstidens tyske teaterverden.

I Chania på Kreta har man gjenoppbygget en ekstraordinær synagoge. Synagogen og dens historie åpner opp dørene for en ny forståelse av kulturell jødiskhet.

Endelig vil det bli mulig å utvikle en malariavaksine, sier nederlandske forskere. Deres forsøk ga svært lovende resultater.

Livet til Varg Vikernes, den voldelige, nå rehabiliterte black metal-legenden skal nå bli film. Vikernes vil bli spilt av Jackson Rathbone i filmatiseringen av boken Lords of Chaos, en bok om det norske metal-miljøet på 90-tallet.

Den baskiske separatistgruppen ETA anklager britiske turister og feriehuskjøpere for å være en trussel mot fremtiden for den franske regionen av Baskerland.

Er den kommunistiske landsbyen Marinaleda en suksesshistorie i Spanias økonomiske nedgangstider? Eller er det som kritikerne sier, suksess i å dele på elendigheten mer enn å øke verdiskapingen?

Erotiske sveitsiske bondejenter (nå også bondegutter) har lenge vært enormt populære kalenderutgaver i hjemlandet. Nå er tiden kommet til å ekspandere utover alpelandets grenser.

Den engelske pub pleide å være midtpunktet i enhver landsby, og de mannlige innbyggeres tilfluktsrom. Nå stenger pubene dørene og myndighetene gjør ingenting. Det er i dag flere matbutikker enn puber i Storbritannia.

Hva mener franskmenn egentlig om Europa nå rett før EUs parlamentsvalg, for ikke å snakke om tsjekkerne?