I Sveits er de i harnisk over Tysklands avgjørelse om å kjøpe en liste med 1500 navn på mulige skattesnytere, stjålet fra en sveitsisk bank. Men kanskje sveitserne heller ville være tjent med å holde sin vanlige lave profil?

Forskere har løst gåten, man vet nå hvorfor mange gjerne drikker tomatsaft om bord i fly! Menneskers smaksopplevelser er ulike i luften i forhold til på bakken, grunnet trykkforskjellen. Lufthansa skal nå legge om menyen etter forskernes resultater.

Peter Wivel er korrespondent for den danske avisen Politiken i Berlin. Han har bodd her siden 2004 og satt opp denne helgeturguiden for danske lesere. Skal du på tur til Berlin og ikke helt vet hvor du skal starte, er dette en bra begynnelse.

Den polske hunden Baltic som forrige måned ble reddet fra et flytende isflak i Østersjøen, drar igjen til sjøs. Denne gang trygt om bord i skipet som reddet den. Iført en oransje redningsvest legger Baltic ut på en ny reise sammen med sin nye eier og modige livredder, sjømannen Adam Buczynski.

Sveits lokker ikke lenger som skatteparadis. Europeiske ledere forsøker å skremme sine borgere fra å bruke landets hemmelige konti. Foto: P. Larsson, Creative Commons

Det er et tilbud en finansminister vanskelig kan si nei til. For 2,5 millioner euro (drøye 20 millioner kroner) får du en liste på 1500 skattesnytere som har sendt pengene sine til Sveits. Får du tak i pengene kan du få over 800 millioner kroner inn i statskassa. Det kommer godt med i finanskrisa.

Den tyske finansministeren Wolfgang Schäuble grubler over akkurat det tilbudet om dagen. Men ikke alle hans kolleger er enige i at en stat og en regjering skal betale for lister som trolig er stjålet av innsidere i en internasjonal storbank. Kansler Angela Merkel sier hun ikke ser store betenkeligheter med å kjøpe opplysningene selv om de trolig er stjålet fra store internasjonale banker. Frankrike skal allerede ha kjøpt slike opplysninger og tyskerne gjorde det samme for to år siden med data fra en bank i Liechtenstein.

Men Schäuble og andre europeiske finansministre har ikke så mye valg. Finanskrisen har skapt store hull i budsjettene. Utgiftene er store til redningspakker for bankene, kredittlinjer til bedriftene og støtte til den økende skaren av arbeidsløse. Skatteinngangen svikter i usikre tider og flere økonomer er bekymret for at kua skal dø før graset gror. Med andre ord at de europeiske økonomiene skal gå inn i en økonomisk depresjon, mens de venter på oppgangen som ikke kommer.

Europa kan havne i samme felle som Japan på 1980-tallet, advarte økonomer som Kenneth Rogoff og Robert Shiller under World Economic Forum i Davos. Et overopphetet boligmarked, en aldrende befolkning og en stivnet industri som ikke er rask nok til å ta globaliseringens utfordringer. Det kan gi en langvarig krise. Den japanske stat har i to årtier forsøkt å få liv i økonomien med skatteletter og stimulanspakker, men lite nytter. Det en gang så kraftige økonomiske lokomotivet blir sakte, men sikkert forbikjørt av den nye asiatiske kjempen, Kina.

Europa har også en aldrende befolkning. Flere land med en nysprukket boligboble. Og en industri som ikke har tilpasset seg konkurransen fra nye vekstøkonomier i de gode 00-årene. Nå betales prisen. Irland og Spania sliter med følgene av kollaps i eiendomsmarkedet. Italia, Portugal og Hellas har ikke reformert sine økonomier og må nå stramme inn på sine offentlige budsjetter. De har skjult sine gamle synder bak en trygg euro. Men denne krisen hadde vært langt verre for disse landene med irske pund, greske drakmer, spanske pesetas og portugisiske escudos som valuta.

Europeiske skatteparadis som Sveits, Liechtenstein, Monaco, Andorra og de britiske Kanaløyene er også under press. De har i 100 år levet godt på å gjemme unna formuer på hemmelige konti og vegret seg i det lengste for å samarbeide med landene der skatteflyktningene bor. Etter finanskrisen har selv Sveits gått med på å utveksle data om det er grunnlag for mistanke om skattejuks. Stemningen i landet er mer isolert enn noen gang og raseriet mot naboene er stort. Sveitsiske banker lever nettopp av dette hemmeligholdet.

Men de europeiske regjeringssjefene går enda lenger. Ved å spre usikkerhet om pengene virkelig er sikre i hemmelige konti skremmer de sine skattebetalere tilbake i folden. Slik trenger de kanskje ikke en gang å bruke svartelistene.

Hva er verst av svarte penger eller mørke metoder? For EU-landene er svaret klart. De trenger de skjulte skattemilliardene for å komme ut av finanskrisen. Skattesyndere venter ikke lenger noen nåde. De er blitt like avlegse som bankbonuser.

Stadig flere er sinte på grådige sjefer.

Finanskrisen har fått bedriftsledere til å fortvile over kredittørken og ansatte til å rase over arbeidsplassene som forsvinner. Nå er det tegn på at krisen har nådd mobben i gata. Banksjefer og finansakrobater lever ikke lenger sikkert. I USA og Europa trues de med vold, kidnapping, rasering av eiendom og reiseforbud.

I USA har debatten om gigantbonusene i det havarerte forsikringsselskapet AIG vært en gjenganger i TV-shows. Programledere som Stephen Colbert og Jon Stewart svinger høygafler og lar en rasende mobb løpe gjennom studio. Senator Chuck Grassley har oppfordret AIG-sjefene til å ta sitt eget liv i stedet for bonusene på drøye 218 millioner dollar etter at aksjekursen er falt med 99 prosent og selskapet måtte reddes av staten. Ingen har klaget på forslaget.

AIG-sjefene har nå politivakt med maskinpistol utenfor hjemmene sine for å hindre at rasende amerikanere tar rettsoppgjøret i sine egen hender. Den 3.april samles demonstranter fra hele USA i New York med kravet: Redd folket i stedet for banskjefene.

I Storbritannia er bankvold allerede en realitet. Eks-sjefen i Royal Bank of Scotland, Fred Goodwin fikk forrige uke nattlig besøk av en gruppe ukjente som kastet stein på rutene i villaen hans i Edinburgh og ødela Mercedesen som sto i oppkjørselen.

Dette er bare begynnelsen, skrev gjerningsmennene i fra gruppen “bankbossesarecriminals”.

Heldigvis for “Fred the Shred” var han ikke hjemme. Tilnavnet “the shred – riveren” fikk han for sin evne til å snu opp-ned på bedrifter og sparke ansatte. Nå er han omtalt som verdens verste banksjef i magasinet Newsweek. Etter at Fred Goodwin fikk over 60 millioner kroner i årlig pensjon etter å ha kjørt banken i grøfta har han vært på flukt fra paparazzier. Prisen på hans hode – et bilde som viser hans nye liv som luksuspensjonist – skal i Londons aviser være verdt hundretusener av kroner.

I Frankrike har to utenlandske toppsjefer blitt tatt som gisler de siste ukene. Fredag den 13.mars ble sjefen for japanske Sony i Bordeaux holdt fanget over natten. Etter nye forhandlinger om planlagte oppsigelser ble han sluppet fri av aktivistene. Sjefen for amerikanske 3M ble denne uken holdt fast i to netter før han firte på kravene. Aktivistene som holdt ham fanget forsvant senere fra bedriften.

Men vi hadde intet valg. Vi har ikke andre våpen, sa en av arbeiderne Luc Joly til nyhetsbyrået AFP.
Frankrike har de siste ukene vært herjet av flere store streiker og protestaksjoner med flere millioner demonstranter.

I Tyskland har det gått roligere for seg, mens raseriet mot grådige sjefer har fått noen av dem til å forlate landet. Klaus Zumwinkel, tidligere sjef for Deutsche Post og styreformann i Deutsche Telekom, hadde to av landets viktigste jobber i offentlig sektor før han ble avslørt og dømt for skattesnusk i Liechtenstein. Han er også mistenkt i en gigantisk avlyttingssak som omfatter journalister, politikere og fagorganiserte. Nå har han søkt tilflukt i sin middelalderborg i Italia.

I skatteparadiset Sveits er det fortsatt deilig å bo for finansfyrster, men deres reiseradius blir stadig mindre. Den sveitsiske storbanken UBS har bedt sine toppsjefer unngå å reise til USA eller andre land der de kan bli arrestert mistenkt for finansforbrytelser. Sveits er verdens viktigste havn for skatteflyktninger og ifølge avisen Financial Times er en tredel av verdens private formuer på antatte 11 000 milliarder dollar samlet i dette landet.

Politikerne som tidligere sloss om å lokke til seg kapitalister, har allerede skjønt den nye tid. Den franske presidenten Nicolas Sarkozy fikk denne uken skatteparadiset Andorra til å gi slipp på sine bankhemmeligheter. Sarkozy er nemlig også statsoverhode i lilleputtlandet mellom Frankrike og Spania, og truet med å gi fra seg tronen. Andorra la seg flat i frykt for at den hyperaktive presidenten skulle komme på besøk og skal nå innføre internasjonale regler for skattekontroll innen året er omme.
Kilder: Financial Times, Der Spiegel, AP, AFP, Newsweek.

Merkel i Kanzleramt (foto: oaø, CC-lisens by-nc/2.0/deed.en)

Tidligere i dag tok jeg turen til forbundskanslerens kontor her i Berlin, der Angela Merkel hadde satt av en time til å svare på spørsmål fra utenlandske journalister. Et par hundre hadde møtt opp. Som man kunne vente dreide mange av spørsmålene seg om krisen, så Merkel fikk muligheten til å vise om hun er en som vil gjøre noe. Hun er kjent for å være en dyktig politiker, men har også blitt hardt kritisert for å ha vært for passiv i håndteringen av krisen. Under spørsmålsrunden glimtet det til et par ganger, først da hun fikk sjansen til å snakke om skatteparadiser, et tema vi skrev om etter det uoffisielle toppmøtet på søndag. En sveitsisk journalist lurte på om det var en avstraffelse av Sveits at landet ikke var invitert til det kommende “G20″-møtet i London. Merkel nærmest fnyste av dette og sa at man ikke skulle føle seg forfulgt når man ikke er det. Hun håpet også at det skulle gå an å gjøre det så lite attraktivt å gjøre forretninger med skatteparadiser at flere vil tenke seg om (nøyaktig hvordan dette skulle gå til, sa hun selvsagt ikke). Den andre gangen det glimtet til var da hun ble spurt om grensetvisten mellom Slovenia og Kroatia. Slovenia blokkerer medlemskapsforhandlingene med Kroatia på grunn av denne uløste striden. Politikk er bare mulig hvis partene viser seg kompromissvillige — det er viktig at det ikke går prestisje i slike saker, sa Merkel. Her trakk hun linjene til to andre fastlåste europeiske konflikter: Kypros og Makedonia (der Hellas nekter å anerkjenne nabolandets navn). Her gjorde hun et nummer av å spørre sin pressetalsmann med påtatt undring om “hva er nå dette navnet vi bruker på Makedonia igjen — akkurat, FYROM, ja”. På dette punktet så også Merkel sitt snitt til å trekke linjene til EUs “founding fathers”. Budskapet: dette var folk som visste hva som var viktig å prioritere og hva man måtte la ligge for å få gjort noe.

Kanzleramt i Berlin (foto: froutes, CC-lisens by-sa/2.0/deed.en)

Den økonomiske krisen setter det internasjonale samfunnet på en hard prøve (“Nagelprobe”) i 2009, slo Merkel fast. Problemene kan bare løses i fellesskap, sa hun også. Men etterlot hun et inntrykk av å være en leder av det kaliberet som trengs i denne kritiske situasjonen? Det er jeg ikke helt overbevist om, selv om denne pressekonferansen ikke akkurat er det viktigste forumet å vise seg fram i. Som Garton Ash også skriver: en ting er hva en politiker kan gjøre, en annen hva velgerne tillater henne å gjøre. Og i år er det valg i Tyskland.

EU-landene vil nå ha strengere regler for hedgefond, rating-agenturer og banksjefer. I helgen møttes lederne for de største EU-økonomiene i Berlin.  

Gordon og Angela i Berlin (foto: oaø. CC-lisens by-nc/2.0/deed.en)

Finansmarkedene skal bli mer åpne for innsyn. De skal kontrolleres bedre av stater og internasjonale organisasjoner. Banksjefer skal ta ansvar for egne feil. De skal heller ikke kunne  forsyne seg av opsjoner, bonuser og andre godsaker før de har skapt varige verdier. Men hvordan?

Regjeringssjefene fra Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Italia, Spania og Nederland ser skatteparadisene som roten til  mye av det onde ved finanskrisen. Sveits, Lichtenstein, Monaco, Andorra og de britiske Kanaløyene er de europeiske utskuddene. Problemet med skatteparadisene er at de er blitt pirathavner  for fluktkapital og næringsliv med noe å skjule. Med slike piratreir midt i blant oss er det stadig vanskeligere å kontrollere økonomien i en globalisert økonomi. 

- Blir Sveits korrumpert av å være skatteparadis, spør forfatterne Werner Vontobel (t.v.) og Viktor Parma (t.h.)

De to sveitsiske forfatterne Werner Vobotel og Victor Parma kjenner sitt hjemland som økonomi- og politikkjournalister. De har fulgt skatteparadisets historie fra 1.verdenskrig da Sveits ble en nødhavn for kapitalflukt fra de krigførende naboene Tyskland, Frankrike og Italia — til våre dager da Alperepublikken er blitt alle skatteparadisers mor. Sveits er fortsatt første og største mål for kapital på flukt. Jeg møtte Vobotel og Pama da de presenterte boken sin i Berlin (før den kommer i hjemlandet — der de to ikke er så velkomne blant maktpersoner). 

— Sveits som land blir intellektuelt korrumpert av at politikere og næringslivsledere bruker så mye tid og krefter på å lokke utenlandsk kapital til landets banker, mener Vontobel.

— Sveits får stadig større problemer med å forsvare diktatorer og skatteflyktninger som putter pengene sine i sveitsiske banker. USA og EU øker presset mot landet for å utlevere informasjon som egentlig skal være beskyttet av bankenes hemmelighold, mener Parma.

I forrige uke fikk amerikanerne presset sveitsiske myndigheter til å gi informasjon om amerikanske kunder som “kan ha unndratt skatt” til en verdi av over 100 millarder kroner. Aksjonen sees som et gjennombrudd i kampen for å tørke ut skatteoasene. Det markedsliberale USA er ikke redd for å blåse til angrep. Nå kommer de engstelige markedsskeptiske europeerne etter. 

Finanskrisen har mange utslag.