Lykken i Norge. De to EU-borgerne, Sandra fra Tyskland og Arto fra Finland, fant lykken på fjelltur i Norge. Kan nordmenn bli like lykkelige i EU? Foto: CC/Arto Teräs
Det er en helt vanlig dag i Norge i dag. Landet er klar for en ny runde i det storpolitiske spillet.
Den russiske presidenten Vladimir Medvedev kommer på to dagers besøk og norske Russland-eksperter tror russerne kanskje vil være interessert i en løsning på delelinjespørsmålet i Barentshavet. Et spørsmål Norge og Russland har diskutert i 40 år.
Fra Brussel melder Aftenposten at Norge kan miste sin plass ved EU-bordet og bli underlagt en britisk baronesse. Kanskje havner Norge nå enda lenger ute på EU-gangen. Et sted vi også har vært i 40 år. Folket ser likevel ikke ut til å plages av det….
I USA har landet falt til ro etter at statsminister Jens Stoltenberg styrte Norge fra sin nye IPad da han satt fast i New York under askekrisen. Norge har ikke blitt satt så positivt på verdenskartet siden Lillehammer-OL, mener statsministerens kontor. Og det er bare 16 år siden.
Jens Stoltenberg kan fortsette å møte europeiske ledere som kansler Angela Merkel. Foto: Dag Yngland
Valgnatten i Norge slår ikke de store bølger i nyhetsbildet i Europa idag. Jens Stoltenberg må konkurrere om oppmerksomheten med den avdøde skuespilleren Patrick Swayze og ettårsdagen for finanskrisen og kollapsen i Lehman Brothers. Men den rød-grønn-røde valgseieren legges merke til i nabolandene med lignende partilandskap.
Her er Dagens Fangst:
Svenska Dagbladet mener Arbeiderpartiets valgseier har gjort sosialdemokratene mer optimistiske før valget der neste år.
Jyllandsposten i Danmark merker seg at valgvinneren ikke hadde nøkkel til egen bolig.
Hufvudstadsbladet i Finland gir Venstre skylden for den borgerlige kollapsen.
Britiske BBC er opptatt av den mulige islamfisieringen av Norge
Velgerne i Tyskland går selv til valg om to uker, men tyske Der Spiegel liten sjanse for sosialdemokratisk seier der.
Avisen Standard i Østerrike er fascinert av Norges havområder og Erna Solberg, men er ikke så stø i norsk.
Og lurer på hva Fremskrittspartiet heter i Nederland ?
Politisk interesserte bloggere kan være dypt fascinert — eller oppriktig frastøtt — av EUs politiske hestehandler. Men de er ofte mindre interessert i økonomiske sammenhenger. Det er rart.
Ser Europa snart lyset etter finanskrisen? (Foto: DSMP)
For etter min mening er økonomi det politikk handler om. Hvem skal skape og fordele verdier – luftige finansakrobater eller praktiske håndverkere. De store politiske visjoner er blitt sjeldnere siden Berlin-Muren falt i 1989. Og etter det kommunistiske eksperimentet som delte Europa i 40 år vet vi at det politiske uansett ikke lar seg gjennomførbare uten et økonomisk fundament.
Politikere flest snakket mye om finanskrise det siste året…… For når fundamentet svikter kan man ikke drive politikk.
Her er noen tips til å få bedre grep om EU-økonomien. Norge er forlengst en del av den.
Noe belgiske ungdommer har laget denne videoen om Norges forhold til EU og hvorfor vi ikke er EU-medlem – og den er faktisk god. Men en forklaring som de ikke har med om hvorfor Norge har valgt annerledes enn de 27 andre europeiske landene, er at mange nordmenn mener at vi tjener på å stå utenfor – rent økonomisk (vi skrev om det her).
De belgiske ungdommene har snakket med UiO-professor Fredrik Sejerstad, Arena-forsker Ragnar Lie, blogger og tidligere leder av Europeisk ungdom Liselotte Lunde og Sigrid Heiberg, blogger og leder for Ungdom mot EU, i tillegg til flere norske ungdommer.
Lyden på videoen er ikke så god, men den er tekstet, så vi kan få med oss innholdet selv om ungdommene snakker flamsk. Takk til @frodef for tipset!
Europabloggen vil starte en argument-dugnad og ber deg være med på den!
Vi er lei av at så få snakker om Norges forhold til EU, enten de er for eller mot et norsk EU-medlemskap, derfor ønsker vi å få frem de beste og skarpeste argumentene på begge sider. Vi vet at den norske EU-debatten lett går i for/mot-fellen, men vi er likevel overbevist om at dersom vi får frem de meste relevante og aktuelle argumentene, så kan vi ta (den nesten-ikke-eksisterende) norske EU-debatten ett skritt videre. Nå som Island trolig skal ha en avstemning om EU-medlemskap, aktualiserer det behovet for en norsk EU-debatt.
Vi mener Europabevegelsen og Nei til EU har en jobb å gjøre med å oppdatere sine ja- og nei-argumenter, men siden vi ikke vil vente til de gjør hjemmeleksen, så setter vi i gang bloggdugnaden. Her er noen av argumentene vi har skrevet om tidligere.
Vi ber deg derfor skrive hva du synes er de viktigste argumentene i kommentarfeltet under, og oppfordre gjerne andre til å bidra, vi ønsker mange innspill. Merk argumentene tydelig med JA eller NEI.
Oppdatering: Dersom du vil være med på et eksperiment, kan du eventuelt skrive inn argumentene dine her, i et wiki-dokument (EtherPad) vi har opprettet. Du trenger ikke å logge inn og har muligheten til å redigere i andres argument.
En ny “Bosman-sak” kan få store konsekvenser for økonomien i europeisk fotball. Klubbenes kompensasjon for utvikling av nye, unge spillere er truet.
Historien til norske jøder har fått sin utstilling i Diaspora-museet i Tel Aviv. Ifølge Norges ambassade i Israel var Norge først ute med kompensasjon til jødene for tap og lidelser under nazistenes okkupasjon. En sannhet med store modifikasjoner.
Norsk tobaksgys: så farlig er det å røyke. Ny 30-års undersøkelse viser at 45 prosent av de mannlige storrøykerne døde, mot kun 18 prosent av de ikke-røykende. Blant kvinnene var tallene 33 mot 13 prosent.
Russiske fabrikker utnytter økonomiske nedgangstider til effektivisering. Selskaper leier inn vestlige konsulenter og redesigner fabrikkområder fra Sovjet-tiden, kutter kostnader og øker produktiviteten. Resultatene er gode.
April-målingen viser at 53,3 prosent av de spurte sier nei, og 34,9 prosent ja. 11,7 prosent vet ikke hva de skal mene om Norge og EU.
Interessant kontrast siden vi er mer integrert i EU enn noen gang før. Ta en god titt på dette sitatet fra Frank Rossaviks artikkel fra 2008 (som er like aktuell i dag):
Trolig har høyst en håndfull full oversikt om hvor mye av et EU-medlem Norge er blitt. Flere kan litt om mye, eller mye om noe. Men virkelig omfattende kunnskap om forholdet mellom Norge og EU er konsentrert i hodene til et fåtall byråkrater og forskere, og altså ganske langt fra «folk flest».
Det blir ikke mye demokrati av slikt, og nettopp det later til å være norske europaforskeres oppriktige bekymring. Denne gruppen av akademikere er stort sett tilhengere av norsk EU-medlemskap, men de er også jevnt over sterkt kritiske til dagens nestenmedlemskap, uten stemmerett i EUs organer. Problemet er, som Fredrik Sejersted påpekte, at Norge allerede har svelget unna så mange tusen EU-lover at utviklingen neppe lar seg snu.
Geländewagen i vinterskrud. Kunne Mercedes vært norsk?
Det burde vært et sjokk for tysk næringsliv. Arabiske oljesjeiker blir største eier i bilfabrikken Mercedes. Men nei, investorene fra Abu Dhabi som denne uken sikret seg 9,1 prosent av aksjene i industrigiganten Daimler ble hilst som venner. Kapital er mangelvare i finanskrisen og en stor og langsiktig eier i moderselskapet til Mercedes ble hilst velkommen.
Oppkjøpet kan hindre fiendtlige overtakelser av andre “nye rikinger”. Kinesiske og russiske statsfond er nemlig også på jakt etter vestlige industriteknologi om dagen. Ved å kjøpe seg inn i Vestens selskaper kan de skaffe seg innpass i EUs og USAs indre markeder. Men det europeerne frykter mest er at rivaliserende industriland med autoritære styresett som Russland og Kina kan tappe europeiske selskap for teknologi. (more…)
Svart hav uten Norge og Island? (foto: Rabid Viking. CC-lisens: by-sa)
Vi skriver 2015. Etter initiativ fra de ferske EU-medlemmene Island og Norge kommer Rådet og Parlamentet i EU til enighet om en helt ny fiskeripolitikk. Heretter skal forskernes råd gjelde ved fastsettelse av kvoter. Fiskefelt og -arter truet av overfiske skal beskyttes mye bedre. Størrelsen på EUs fiskeriflåte skal tilpasses ressursene. EU-landene skal slutte med den sterkt kritiserte praksisen med å erstatte tapte ressurser i egne farvann med oppkjøp av kvoter i utviklingsland. Etter mønster av Island tas teknologi i bruk for å føre streng kontroll med uttaket av fisk. Vedtaket kommer i stand etter klok politisk manøvrering fra Island og Norge. Et avgjørende vendepunkt kommer da disse to små fiskeristormaktene får med seg Tyskland som alliert i denne saken. Det fører til at en rekke andre land slutter seg til koalisjonen for en ny fiskeripolitikk.
****
Ideen til denne enkle framtidsskissen fikk jeg etter å ha lest på Spiegel Online i dag om den tyske regjeringens oppsummering av EUs fiskeripolitikk i et nytt dokument lagt fram for Forbundsdagen. Spiegel har “oversatt” dokumentets diplomatiske vendinger til klartekst slik: (more…)
Europabloggen er en norskspråklig blogg som tar for seg nyheter, analyse og debatt om Europa-spørsmål. Bloggen er skrevet av norske journalister bosatt i Europa.
Innlegg
