Klar hakkeorden i EU-treet. Den tyske ørnen, Angela, har fått ro på flokken, men det stikkes og kives nedover på stammen.

Så ble det julero i euroland i år også. Slik denne fine karikaturen av det europeiske juleneket viser (fikk den av en tsjekkisk kollega som skal forsøke å finne navnet på kunstneren i jula). Tante Angela er ørnen i flokken og passer lett irritert på at de andre skikker seg. Hun har satt klare displinregler for å få pakke i år og nå venter de alle i spenning. Ingen får bruke mer penger på gaver enn de har råd til. Og ingen får gi gaver til seg selv.

I etasjen under sitter de to evige urokråkene David og Nicolas. De krangler om hvem av de to som burde nedgraderes fra sin nåværende kredittpinne og heller sitte på pinnen nedenfor. Det eneste de kan glede seg over er at den spjåkete skjæra Silvio er borte. Han stjal alltid showet – og prøvde seg på alle damene. Etterkommeren, Mario, er mest opptatt av tallrekker som skal få Silvios gamle synder til å forsvinne.

Helt nederst sitter frysepinnene fra sør som spiste opp alle frøene sine på sommeren og ikke la noe til siden for den uventet harde høsten. I midten sitter den store flokken som er litt enige med alle, men som egentlig er fornøyd hvis de får gjennomslag for noen av sine særstandpunkter. På de store rådsmøtene i fugleflokken i Brussel soler de seg i glansen av sine mektigere venner, men når de kommer hjem snakker de litt stygt om “de mektige” likevel. Litt makt og lite ansvar er ganske greit.

Ørnen Angela har hatt en stri tørn i høst og fortjener nå en lang juleferie. Men så maktsyk og dominerende som mange kommentatorer har fremstillt henne, er hun slett ikke. Selv den britiske kråka David, som ødela julefesten hennes på siste EU-toppmøtet, roser henne som et av de høfligste menneskene han har møtt. Og sender sin julehilsen. Til rivalen Nicolas fortvilelse.

Etter en heftig høst med mange politiske krisemøter kom også julegavene. I form av 500 milliarder euro i kreditter fra den europeiske sentralbanken, ESB. 500 europeiske banker kastet seg over pengeflommen til lav rente for å refinansiere sine råtne lån. Pengene må de ikke betale tilbake før om tre år. Kanskje et vendepunkt i eurokrisen? 1. januar er euroen 10 år og ser akkurat nå ut som den kan klare 10 år til.

Så det var juleeventyret. Her er virkeligheten.

Vi journalister som daglig vandrer rundt med Merkels medarbeidere, rådgivere og motstandere kan bare si oss enig. Selv de journalistene som er så kritiske at de er selvkritiske, har vansker med å finne en holdbar historie om denne angvelige maktsyke, intrigante damen i nazi-lignende panserjakke (slik hun av og til fremstilles i utenlanske medier).

Merkel hilser selv på folk som står og glaner når hun kommer ut døra. De durkdrevne berlinske fotografene som ellers skriker til alt og alle, snakker varmt om “Mutti”. Kom da, Mutti? Smil da, Mutti! Bøy deg ned og ta opp det papiret, ja….. Sånn, ja! Mutti!

Etter å ha fulgt hennes politiske karriere i 20 år har jeg ennå ikke hørt en person si noe negativt om hennes personlige omgang med andre. Om politikken, ja. Og personalvalg. Men formen hennes er uformell, varm og vennlig. Staben hennes er svært lojal.

Det eneste som gjør henne virkelig irritert er dumme spørsmål. Når journalister sier de har hørt at noen har sagt at noe er galt osv. så tar hun dem ned punkt for punkt og spør hva de mener med det. Offentlig avkledning, heter det. Hørt i leksa – av rektor.

Hun har mye til felles med vår egen Gro Harlem Brundtland. Vitenskapelig anlagt, knallhard i sak og argumentasjon, men med et stort hjerte. Det er sjelden jeg ønsker en politiker en God jul. Men i år har Angela fortjent det!

Var det kansler Angela Merkel som fikk sin vilje på EU-toppmøtet?

Hvem ble egentlig vinnere og tapere etter denne ukens euromøte i Brussel? Var det “Merkozy” sin fikk gjennomslag for sitt forslag om gjeldsbrems – eller var det britenes David Cameron som bremset opp EU på vei mot overnasjonalitet i finanspolitikken? Eller var det hele avtalt spill?
Her er et par teorier som sirkulere mens pressekonferansene i Brussel avsluttes.

Dette er starten på et Europa i to hastigheter, mener magasinet Der Spiegel. Kansler Angela Merkels overkjørsel av britenes David Cameron kan skade EUs ånd. Tiden da enighet var viktigere enn resultater er over. Nå vinner de som samler flertallet bak seg. Sinkene kan komme etter. Heretter er det “lov å være uenig” i EU.

_ EU må tåle sin verste splittelse i sin 54 år lange historie, mener EU-skeptikerne i Daily Telegraph . Årsaken er at de 17 euro-landene vil inngå forpliktende avtaler om gjeldsbrems og nye stabilitetskrav på tross av britenes veto. Men av de EU-landene som ikke har euro, vurderer å følge euro-landene. Sverige og Ungarn støttet først britene, men skal senere ha sagts eg villig til å vurdere stabilitetspakken til “Merkozy” (slik kansler Angela Merkel og president Nicolas Sarkozy kalles på grunn av sitt stadig tettere samarbeid).

..eller var det britenes statsminister David Cameron som bremset EUs overnasjoanlitet i finanspolitikken?

Nei, det hele kan ha vært et avtalt spill, mener den gamle danske EU-skeptikeren Jens Peter Bonde. Først måtte Cameron vise at han forsvarte interessene til det viktige finansmiljøet i London. Bonde tror Cameron kan følge etter de andre EU-landene om den politiske debatten i Storbritannia nå går i retning av om landet er isolert i EU.

Den danske statsministeren Helle Thorning Schmidt var også fornøyd etter møteresultatet. Selv om Danmark ikke er medlem i euroen mener hun avtalen om bedre budsjettkontroll er bra også for Danmark. Thorning vil spille en nøkkelrolle i EU fremover når danskene overtar EU-formannskapet i første halvår 2012. Kanskje vender euro-debatten tilbake til Norden?

 

Danmarks statsminister Helle Thorning Schmidt var fornøyd med løsningen på EU-toppmøtet. Nå får hun sjansen til å sette dagsorden i EU det neste halvåret. Foto: EU-kommisjonen)

]]> http://www.europabloggen.no/var-det-avtalt-spill/feed/ 0 http://www.europabloggen.no/en-fransk-seier/ http://www.europabloggen.no/en-fransk-seier/#comments Fri, 09 Dec 2011 10:41:11 +0000 Olav Anders Øvrebø http://www.europabloggen.no/?p=9014 Før EU-toppmøtet gjorde Tyskland det klart at landet helst ville ha en traktatendring for hele EU. En finanspolitisk union ville måtte bety en styrking av unionens institusjoner (se sak om “plan A”).

Nicolas Sarkozy har på sin side vært mye mer åpen for en delt løsning, der eurosonen går videre med dypere integrasjon uavhengig av mer skeptiske medlemsland.

Krangelen med David Cameron under nattens møte var hovedsak i mediene i morges, men faktisk passer den forestående delingen Sarkozy bra, påpeker Economists Charlemagne:

But especially for France, on the brink of losing its AAA credit rating and now the junior partner to Germany, this is a famous political victory. President Nicolas Sarkozy had long favoured the creation of a smaller, “core” euro zone, without the awkward British, Scandinavians and eastern Europeans that generally pursue more liberal, market-oriented policies. And he has wanted the core run on an inter-governmental basis, ie by leaders rather than by supranational European institutions. This would allow France, and Mr Sarkozy in particular, to maximise its impact.

Tyskerne er nok på sin side atskillig mer betenkte over resultatet, men Angela Merkel har helt sikkert vurdert det som en nødvendighet hvis plan A med ny traktat for alle landene ikke lyktes.

Det store spørsmålet er selvsagt likevel: Virker det? Er dette et steg mot å redde euroen, eller det motsatte? Siden krisen fortsatt er en statsgjeldskrise, er markedenes dom viktig. De første timene ser det ikke bra ut. Differansen mellom renten på tyske og franske, italienske og spanske obligasjoner øker igjen, etter at de falt betydelig for noen dager siden.

]]> http://www.europabloggen.no/en-fransk-seier/feed/ 0 http://www.europabloggen.no/tid-for-store-ord/ http://www.europabloggen.no/tid-for-store-ord/#comments Mon, 05 Dec 2011 18:25:39 +0000 Olav Anders Øvrebø http://www.europabloggen.no/?p=8894

Sarkozy i Toulon (foto; elysee.fr)

Nåværende og tidligere politiske ledere i Frankrike, Tyskland og Polen — og ESB — har de siste dagene holdt viktige taler om EU og veien videre. Her er originaltekstene.

28. november i Berlin: Radek Sikorski | engelsk (pdf):

This is the scariest moment of my ministerial life but therefore also the most sublime. Future generations will judge us by what we do, or fail to do. Whether we lay the foundations for decades of greatness, or shirk our responsibility and acquiesce in decline.

Dette var en tale som vakte oppsikt. Se Economists oppsummering av reaksjoner.

1. desember i Toulon: Nicolas Sarkozy | fransk | Reaksjoner (engelsk).

1. desember i Brussel: Mario Draghi | engelsk.

2. desember i Berlin: Angela Merkel | tysk | engelsk.

4. desember i Berlin: Helmut Schmidt | tysk.

]]> http://www.europabloggen.no/tid-for-store-ord/feed/ 0 http://www.europabloggen.no/hva-er-det-med-grekerne/ http://www.europabloggen.no/hva-er-det-med-grekerne/#comments Thu, 03 Nov 2011 11:28:16 +0000 Dag Yngland http://www.europabloggen.no/?p=8075

 

Hva er det med Hellas. Landet er vakkert og burde vært et av verdens beste å bo i. I stedet er et en kranglefant som ligger i konflikt med de fleste naboene sine. Foto: CC

 

 

Vakre strender og varme solstråler. Vennlige mennesker – vin og god mat i overflod. Et godt sted å være. Det er turistenes Hellas. Hvorfor er det ikke grekernes? Hva er gått så aldeles galt med landet som burde ha alle forutsetninger for å være en velstandsøy i Europa.

Den greske statsministerens Georgios Papandreous beslutning om å avholde folkeavstemning i euro-spørsmålet viser kanskje noe av svaret. En politisk kultur der høyt spill og mangel på tillit er sentralt. Alle lurer alle for ikke selv å bli lurt. I tillegg bærer grekerne på en gigantisk arv fra antikken som ser ut til å overskygge dagens virkelighetsoppfatning.

Grekerne oppfant demokratiet – ja, men også ordet drama. De krangler med de fleste av sine nære naboer – med Tyrkia om grenser og gamle dager – med Makedonia om navnet på landet og enda eldre dager). Det betyr ikke at grekerne uten videre kan kaste 500 millioner EU-borgere ut i kaos (forøvrig nok et gresk ord – takk).

Etter over 20 år som reporter i Europa har jeg sjelden sett europeiske politikere og byråkrater mer skuffet enn denne uken. Problemet er ikke folkeavstemningen i seg selv – slikt har europeerne hele tiden. Det er måten den kunngjøres på. Uten noen form for konsultasjoner med partnerlandene som har satt all sin politiske kapital inn for å redde grekerne.

Flere regjeringer og partier har sprukket på Hellas-hjelpen. Nå risikerer statsminister Papandreou alt for å redde seg selv. EU ser gjerne på seg selv som en familie av nasjoner, men her har  familiens fryktede fetter brutt alle tabuer for folkeskikk. Nok en gang.

Uten tanke på faren for en kollaps i euro-sonen – verdens viktigste valuta etter dollar. Og rett før møtet mellom verdens 20 viktigste industriland (G20) – et møte som kanskje er siste sjanse på mange år for europeerne til å sette sitt stempel på det neste tiårets økonomiske virkelighet.

Tyskland, Frankrike hadde en ambisøs plan for å bruke G20-møtet til å stramme inn kontrollen på banker og hedgefonds, få til en skatt på finanstransaksjoner, tørke ut skatteparadiser og lyssette skyggeøkonomien i mafiaens hender. Suksessen fra forrige ukes EU-toppmøte skulle være beviset for at EUs form for dialog mellom stater er den riktige vei å gå også i verdenssamfunnet. I stedet er det nå kapitalistene i USA og kommunistene i Kina som kan tar styringen.

Lederen for euro-landene. den luxemburgiske statsministeren Jean-Claude Juncker beskrev stemningen i Cannes under møtet mellomn EU-toppene og Papandreou slik på tysk TV; Miserabel….

 G20-planen i fare

I snart to år har de 27 EU-landene forsøkt å stabilisere sin fattige fetter (se tidslinje her). Landet som aldri var kvalifisert for euro-sonen, fikk mast seg med på grunn av sin historiske dimensjon. Hellas grunnla europeisk kultur – alstå må landet være med i den felles valuaten. Ironisk nok var Frankrike den ivrigste pådriveren – i dag Frankrikes presient Nicolas Sarkozy  som får grekernes selvråderett i fanget. Men det er lenge siden Hellas strålte og var en inspirasjon for hele Europa. Idag er landet en belastning.

Hellas er fattig, underutviklet og udemokratisk. Byråkratiet er råttent og folk flest gjør så godt de kan for å karre seg gjennom i hverdagen. Det verste er likevel den grenseløst selvsentrerte holdningen – meg, meg selv og mer om meg. Det er en politisk holdning som ofte vokser frem i sosialt usikre samfunn der folket ikke stoler på de styrende og heller ikke på hverandre. Det snakkes hele tiden om konspirasjoner og hemmelige planer og skjulte brorskap. Slik sett er Hellas nærmere mange land i Midtøsten enn Europa.

Hellas og Tyrkia inn i  EØS?

Hvordan et moderne Hellas kunne vært – så jeg i går. Da Tyrkias statsminister Recep Erdogan besøkte kansler Angela Merkel her i Berlin (rett før Papandreou  smalt av sin egen politiske selvmordsbombe). Tyrkia strutter av selvtillit. Landets muslimsk-konservative regjering satser på markedsøkonomi og islamsk kulturkonservatisme og kan vise til en boomende økonomi med vekst på nærmere 10 prosent i året. Tyrkias økonomiske og politiske suksess er et forbilde for mange av de muslimske landene i Midtøsten og Nord-Afrika som nå håper på bedre tider etter å ha kvittet seg med sine gamle (og ofte verdslige) diktatorer. Men Tyrkia vil mer.

_ Wir sind zusammen (vi står sammen), sa Erdogan på radbrukket tysk og viste til at det går altfor langsomt med landets EU-søknad. Det er allerede nærmere tre millioner tyrikisk-ættede innbyggere i Tyskland. Nå vil Erdogan ha hele Tyrkia inn i EU og euroen. De fleste EU-landene kvier seg for å ta den nye kjempen inn i familen. Mest fordi landet med 73 millioner innbyggere – da vil være EUs nest største – foran Frankrike (65 millioner) og kanskje snart største – forbi Tyskland (idag med 82 millioner, men synkende). Men også fordi det er betydelig skepsis i mange kristelig-demokratiske partier til å utvide EU så langt inn i islamske områder.

Merkel vil heller la Tyrkia få en spesiell status i forhold til EU. Hvordan og hva den skal innebære vet ingen, men det er greit å minne om det nyttige redskapet EØS. Der har man fri adgang til EUs marked og regler, men slipper å stemme og ta ansvar. Norge er med der. Vi kan snart bli eneste medlem i EØS med lille Lichtenstein.  Om Island gjør alvor av sin søknad om EU-medlemskap.

Kanskje et Hellas ute av euroen og EU også kan få plass i EØS sammen med Tyrkia.  Med Norge som fredsmekler og økonomisk redder. Vi har jo fortsatt litt igjen av oljefondet. Ja, og hvorfor ikke la Russland og Ukraina, samt landene i Kaukasus og Balkan også komme inn i  dette venterommet. Det ville i vært fall være et praktisk møte med virkeligheten for det norske fredsdiplomatiet.

]]> http://www.europabloggen.no/hva-er-det-med-grekerne/feed/ 23 http://www.europabloggen.no/sex-silvio-er-ute-super-mario-er-inne/ http://www.europabloggen.no/sex-silvio-er-ute-super-mario-er-inne/#comments Mon, 31 Oct 2011 14:01:09 +0000 Dag Yngland http://www.europabloggen.no/?p=7964

Hvilken italiener er verdens mektigste? Fra 1.november er det ikke lenger sexfikserte, superrike, statsminister Silvio Berlusconi. Nå kommer Super-Mario. Draghi til etternavn. Den nye presidenten i den europeiske sentralbanken (ESB)

Silvio Berlusconi har i snart 20 år dominert italiensk politikk og er landets lengst sittende regjeringssjef. Selv om han er omstridt i hjemlandet har han overlevd over 50 mistillitsvotum og over 2000 rettsaker. Men euro-krisen kan bli hans bane. For Italia er nå EUs sårbare hæl.

Landets gigantiske gjeld på 1 900 milliarder euro (over 14 000 milliarde rkroner) er så stor at selv Tyskland og Frankrike ikke kan tre støttende til om markedets tillit til landet kollapser.

Over til Mario

En ny italiener kommer på banen denne uken. Mario Draghi blir den nye europeiske sentralbanksjefen etter franskmannen Jean-Claude Trichet. Super-Mario er er en ganske annen type italiener enn sex-fikserte Silvio. Han er kjent verden over som en pragmatisk og effektiv finansmann som løser kriser i stedet for å skape dem. Han er født i Roma, utdannet i USA og har jobbet i Asia og anerkjent over hele Europa. Rett mann for globale kontakter og en mann med mer politisk og økonomisk  krisefølelse enn oldingen Silvio.

Det er også en tillitserklæring til Draghi at de andre EU-landene aksepterer en italiener som ny ESB-president nettopp når en annen president, Berlusconi, gjør det han kan for å rive ned euro-samarbeidet. Til tross for intenst press i retning kostnadskutt og gjeldssanering velger Berlusconi å gjøre minst mulig for å redusere gjeldsbyrden. Det er politisk gunstigsgt for ham å sitte stille. Dermed truer han fremtiden for alle de 17 euro-landene.

Tyskland kansler Angela Merkel og Frankrikes president Nicolas Sarkozy tok en liten politisk hevn på Silvio ved politisk å latterliggjøre Berlusconi på en av de mange pressekonferansene forrige uke(se video her:

Vidoen fikk italienerne til å rase. Hans politiske allierte, Umberto Bossi, skal ha ifølge italienske aviser krevd at den 75 år gamle regjeringssjefen skal gå av innen årskiftet.

_ Det er du som ER problemet, skal Bossi i klare ordlag ha forklart Berlusconi. Men den gamle kavaleren klamrer seg fast til makten og sier at han er den eneste som kan redde Italia. Men i det italienske næringslivet murrer det. Silvio som tidligere var en garant for borgerlig valgseier, er nå en trussel mot de italienske bedriftenes fremtid.

Mario Draghi er nok en del av løsningen. Den italienske sentralbanksjefen er anerkjent fra Wall Street over EU i Brussel til ESB i Frankfurt. Han er mannen som ikke er redd for å utfordre Berlusconi. Som italiener kan han gjøre det uten av italienerne kan snakke om “tysk styring” av EU og ESB. Selv om den tyske tabloiden Bild, hyllet Draghi som “den tyskeste” av de kandidatene til presidentjobben i ESB.

This military intervention will be remembered as the obverse of the war in Iraq: a campaign that was not imposed on a silent people by democratic powers, but one that was provided in response to an appeal from a resistance movement, which had appointed a temporary but legitimate council to represent it. The war in Libya will bring about enduring change. It will herald the end of a long-standing notion of sovereignty which turns a blind eye to all sorts of crimes provided they are perpetrated within the borders of another sovereign state.

Andre interessante Libya-saker:
Reuters: Gaddafi planla å oversvømme Lampedusa med tusenvis av båtflyktninger (hundrevis har druknet på vei over fra Libya etter at kampene begynte i februar).
Jörg Lau i Die Zeit: Oppgjør med den tyske avvisningen av Libya-aksjonen.

Det er spørsmålet stadig flere EU-land må stille seg. Krisen i euro-sonen har ført til et stadig tettere samarbeid om den økonomiske politikken. Det er i ferd med å dreie debatten fra spørsmålet om gjeldstyngede land må ut av valutasamarbeidet – til om ikke flere må med. Presset om euro-medlemskap øker på utenforland som Danmark, Sverige, Polen og Storbritannia.

En forsmak på debatten kom på gårsdagens EU-toppmøte i Brussel. Der ble de 17 euro-landene enige om den nye europakten for økonomisk samarbeid. Den er en utvannet versjon av den fransk-tyske “konkurranseevnepakten” som tok til orde for harmonisering av reglene for skattenivå, lønnstillegg og pensjonsalder. Landene skulle også innføre en såkalt “gjeldsbrems” som skal hindre at landene lager gjeldsbomber i fremtiden.

Etter massiv motstand fra landene uten euro måtte Tyskland og Frankrike la EU-kommisjonens Jose Manuel Barroso vaske ut de strengeste formuleringene, men retningen er den samme. EU-landene – med eller uten euro – vil i fremtiden samordne stadig mer av sin økonomiske politikk. I Danmark er det allerede en gryende euro-debatt – etter at landet to ganger tidligere har sagt nei til euroen.

På toppmøtet sikret grekerne seg bedre betingelser for sine kriselån fra sine EU-partnerne, mens irene ikke fikk til en slik forbedret avtale. Diskusjonen om hjelp eller hjelp til selvhjelp var hard mellom de gjeldsplagede landene i sør og vest og de økonomisk stabile landene i nord  som bidrar mest til hjelpepakkene.

Hellas kunne stråle som flink gutt i klassen og vise til omfattende privatisering og sparetiltak som gir mer penger i den greske statskassen. Dermed oppfylte landet kravene de andre euro-partnerne hadde satt til å forbedre landets økonomiske situasjon med lavere renter. Også Portugal fikk ros av Tysklands kansler, Angela Merkel, for kraftige kutt i offentlige utgifter.

Irene var under press for å heve sitt lave skattenivå for bedrifter. Den franske presidenten Nicolas Sarkozy omtalte det irske skattenivået som “ødeleggende element”, men irenes statsminister Enda Kenny kjempet hardt for å beholde ordningen. Men så fikk han heller ingen premie i form av lavere rente på lånene i hjelpepakken fra EU.

It should be noted that when it comes to the re-invigoration of Germany’s urge to dominate, that our own damned stupidity has created the appalling scenario where our future is decided by Frau Merkel’s need to retain the support of Hans, who spends every Friday night in the local Bierkeller complaining about the feckless Greeks, Irish, Turks and other lesser races. (…) During their long love affair with fascism, our moral German friends decreed that while the British and the French were part of the superior races, the mere Irish were given the same middle ranking as the unfortunate Poles. As Germany returns to old habits it is starting to look as though we need to build a modern league of small nations to curb the imperial ambitions of Frau Merkel and her devious French collaborationists.

Irritasjon over Tyskland og Frankrikes opptreden har økt blant de andre EU-landenes ledere de siste månedene, det er det neppe tvil om (se tidligere sak). Merkel og Sarkozy har gjort det til en vane å presentere de andre 25 (eller 15 i eurosonen) for mer eller mindre ferdiglagde planer. Men det kan ikke rettferdiggjøre en utblåsning som denne — vi vet alle hva “Tyskland vender tilbake til gamle vaner” og “franske kollaboratører” henspiller på. Hvis dette er noen indikasjon på debattklimaet i Irland og EU-landene i mellom, er det grunn til å bli urolig.

Saken fant jeg på den glimrende bloggen The Irish Economy, hvis skribenter tar avstand fra avisens beskyldninger.

Le Monde har ved hjelp av samtaler med øyenvitner forsøkt å rekonstruere det verbale sammenstøtet under EU-toppmøtet sist torsdag. Hovedkombattantene var Frankrikes president Nicolas Sarkozy og EU-kommisjonens president Jose Manuel Barroso, og temaet Frankrikes utvisning av romfolk. Konflikten var satt på spissen etter at kommissær Viviane Reding på vegne av kommisjonen gikk hardt ut mot Frankrike sist tirsdag.

Open Europe har oversatt deler av Le Mondes “transkripsjon” av toppmøtet til engelsk. Et utdrag:

French President Nicolas Sarkozy: “I have the highest respect for the [European] Commission. I have done a lot for it. I have done a lot for the Commission and to bring France back to the heart of Europe [...] It’s normal for the Commission to investigate. But before any investigation, one of the Commission’s Vice-Presidents [Ms Reding] has used expressions like ‘disgusting’, ‘disgrace’, ‘Second World War’. These are words I can’t accept. I don’t say that the Commission is disgusting [...] I’ve come here only because she [Ms. Reding] has apologised. I had told [Commission President] Barroso that I would not come if she didn’t apologise”.

Commission President Jose Manuel Barroso: “The substance and the form [of Reding's declarations] are two separate issues. We have rules against discrimination, and it’s the role of the Commission to defend them [...] The Commission has distanced itself from Viviane’s statement. She has said that she regrets the interpretation which has been made of her declarations”.

Ifølge Der Spiegel var det få av de andre lederne som kom til Sarkozys unnsetning. Silvio Berlusconi meldte seg derimot med krav om å “stoppe munnen på kommissærene”. Ikke tilfeldig: Franske kommentatorer er begynt å kalle presidenten “Sarkosconi”. Populariteten hans er på et lavmål, og det eneste som mangler nå er en åpen allianse med den ytterliggående høyresiden, sier statsviter Olivier Duhamel.