Nei, det er ikke en euro-oppløsnings-maskin. Euro-samarbeidet sliter, men euro-navnet selger fortsatt varer. Denne gang en vepsefanger. Foto: Dag Yngland

Kan et euroland virkelig forlate euro-samarbeidet? Byråkratene i Brussel sier nei. Et euro-land kan ikke forlate euroen uten å forlate EU.  Men nasjonale politikerne allerede har tatt høyde for å finne en løsning. Tyske, nederlandske og finske politikere i de økonomisk sterke landene i nord diskuterer nå åpent løsninger for problembarnet Hellas.

Flere antyder at Hellas nærmest må settes under administrasjon og at EU-byråkrater må overta skatteinnkrevingen i landet. Av hensyn til de andre i euro-samarbeidet.

En deltaker i den såkalte troikaen (representanter for EU-kommisjonen, den europeiske sentralbanken ESB og pengefondet IMF som overvåker Hellas i gjeldskrisen) beskriver det siste besøket i Athen som å mase og mase på en tenåring som ikke vil rydde opp på rommet sitt.

Landene som skal hjelpe Hellas begynner  å bli lei. Den tyske EU-kommisæren Günther Oettiger mener budsjettsyndere og gjeldsslaver som ikke holder euro-kravene heretter bare bør få flagge på halv mast under EU-sammenheng.

Den frittalende tyske økonomen Hans-Werner Sinn mener det alltid er politiske løsninger om politikerne vil. Også for euroen. En mulighet for Hellas er å “hoppe av” euroen for en stund og innføre den gamle drakmen 1-1 mot dagens euro. Den vil raskt falle i verdi, senke Hellas konkurranseevne og skape ny vekst. Landets gjeld vil fortsatt tynge, men siden den betales tilbake i den gamle valutaen er det lettere enn å betale i dyre euro. Taperne vil bli bankene som i dag sitter med greske gjeldspapirer. Men et nytt og reformert Hellas kan da (kanskje) komme tilbake i euroen. Om de andre vil.

Økonomen Hans-Werner Sinn

Grekerne er hardt presset økonomisk. Innsparingene gir lavere økonomisk vekst og skatteinngang og privatiseringer som skal gi inntekter i statskassen tar tid. Landene i Latin-Europa frykter at de skal følge Hellas eksempel om døren åpnes for en euro-exit.

Landene i Øst-Europa, som egentlig skulle innføre euroen de neste årene, frykter nå at deres planer for å bli fullverdige euro-medlemmer skal bli ødelagt av gjeldsrotet i sør. Debatten er het i EU om dagen, men det er også et tegn på politisk modenhet.

Lenge var harmoni den politisk korrekte mantraen i Brussel. Av frykt for at Europa-prosjektet skulle spore av skinnene. Nå diskuterer landene gjeldskrise så statsobligasjoner og eurosedler fyker. Det er også et tegn på at EU er blitt en normal politisk arena. EU-landene føler seg så trygge og er så avhengige av samarbeidet seg imellom at de politisk handler som de var på hjemmebane.

Hver femte ungdom i Europa er nå arbeidsledig. Foto: stock.xchng.

En ny rapport fra EU-delegasjon (se pdf) i Brüssel viser at hver femte ungdom i Europa nå er arbeidsledig. Ungarn som hadde formannskapet i EU den første halvdelen av 2011 hadde mye fokus på ungdomsledigheten (arbeidsløse under 25 år), og en generell bedring kan anes. Polen overtok formannskapet i EU nå i høst, og vil bl.a. fokusere på den demografiske utfordringen som en stadig eldre befolkning medfører.

I EU skal det være om lag 900 000 færre arbeidsledige nå enn for et år siden, og arbeidsledigheten ligger på ca 9,3 prosent (ned 0,4 prosentpoeng siden mai 2010). Men ledigheten faller mest i land hvor den allerede var under gjennomsnittt, som f.eks. Tyskland, Belgia og Sverige.

Det er store forskjeller innad i Europa, og ledigheten varierer fra 4,4 prosent i Nederland til hele 20,7 prosent i Spania. I Spania er ungdomsledigheten på hele 43 prosent. Andre land hvor ungdom er spesielt hardt rammet er Latvia (34 prosent), Litausen (35 prosent), Hellas, Irland og Slovakia.

(via eu-norge.org)

EU splittet. Atomkraften spalter EU mellom land med atomkraft (rød farge) og de uten (blå farge). I skyggen av krisen i Japan er medlemslandene blitt enige om å teste sine reaktorer for sikkerhet. Grafikk: CC: EU-arathi2

Europa tar lærdom av atomkrisen i Japan. EUs 143 atomreaktorer skal nå gå gjennom en stresstest for å se om de holder høyt nok sikkerhetsnivå, besluttet EU-landene i Brussel idag.

Det er første gang EU-landene gir slipp på sin nasjonale selvstendighet til å kontrollere atomreaktorer. Atomanleggene skal sjekkes av uavhengige kontrollører for å se om de holder mål mot terroraksjoner, naturkatastrofer og strømutkoblinger.

Medlemslandene står fritt til å avgjøre hva som skjer om et anlegg ikke passerer testen, men det politiske presset fra naboene vil trolig være nok til å få konsekvenser som medfører en stengning. 14 av de 27 EU-landene har idag kjernekraftverk.

Land som Italia og Østerrike har avviklet sin kjernekraft, mens Polen planlegger å bygge nytt kjernekraftverk for første gang. Litauen stengte sitt beryktede kraftverk i Ignalina i 2009. Frankrike som får 80 prosent av sin strømforsyning fra atomkraft, vil ikke endre sin atompolitikk.

EUs energikommisær Gunther Oettinger mener overgangen til andre energiformer ikke kan skje over natten.

_ Men det er klart at energipolitikken etter dette må begynne fra grunnen igjen, sa Oettinger i Brussel etter møtet. Han ønsker også å trekke inn USA, Kina og Russland i en debatt om atomkraftens fremtid.

Forskjeller i BNP per innbygger (PPP) i EUs NUTS-2-regioner; jo mørkere, jo rikere. Obs: laget med 2006-tall. Illustrasjon: Eurostat.

Tall fra Eurostat viser at det fortsatt er store forskjeller mellom østlige og vestlige deler av Europa når det gjelder hvor mye penger folk har å rutte med. Men det er noen unntak. Praha-regionen i Tsjekkia og Bratislava-regionen i Slovakia er henholdsvis nr 6 og 9 på listen over EUs 271 såkalte NUTS-2-regioner. Dette er bl.a. høyere på listen enn hva noen region i Østerrike, Finland eller Italia kan skryte av.

BNP per innbygger målt i kjøpekraft (PPP) varierer fra 28 % av EUs gjennomsnitt i Severozapaden, Bulgaria til 343 % i Inner London. Sagt på en annen måte, mellom 7 100 Euro i Severozapaden og 85 800 i London. EU-snittet var 25 100 Euro i 2008, som tallene er hentet fra.

Blant andre rike regioner finner vi Luxembourg (279 %), Brussel (216 %), Groningen (198 %) og Hamburg (188 %). Av de 40 regionene hvor kjøpekraften er minst 125 % av gjennomsnitt ligger flest i Tyskland (10), Nederland (5), Østerrike (4) og Storbritannia (4). 64 regioner hadde en kjøpekraft som var mindre enn 75 % av gjennomsnittet, hvorav mange ligger i Polen (15), Tsjekkia (7), Romania (7), Bulgaria (6) og Ungarn (6). De 8 regionene med minst kjøpekraft, med under 40 % av snittet, hører alle hjemme i Bulgaria og Romania.

Mange tyskere føler de betalte vel mye i krisehjelp til Irland og Hellas. Det er i så måte interessant å lese at sørlige og østlige deler av Irland er rikere enn mange tyske regioner. Slovakia på sin side sa i fjor høst nei til å stå som garantist for hjelpepakken til det konkurstruede Hellas med begrunnelsen at Slovakia var langt fattigere. Men Bratislava-regionen har mer å rutte med (41 800 Euro) enn hva den rikeste i Hellas har (28 300).

Nå kan man selvfølgelig diskutere hvorvidt måten landene har blitt delt opp i regioner har ”skylden” for noen av disse utslagene. Og som Eurostat påpeker, pendling påvirker også resultatene.

(via euobserver)

Hr Mak på interrail.

På tampen av 2010 kombinerer jeg en anbefaling med et nyttårsforsett: NRK har gjennom året vist alle 35 delene av Geert Maks fabelaktige dokumentarserie “I Europa” (fortsatt tilgjengelig på nett-tv). Jeg har bare fått sett noen få episoder, men de har alle vært strålende eksempler på personlig preget journalistikk og historiefortelling.

Typisk er den aller siste episoden, som er spunnet rundt krigen i Bosnia-Hercegovina. Maks grep er effektivt og originalt: Istedenfor å gi et overblikk over krigens gang, tematiserer han det store spørsmålet “kan vi finne sannheten om – og i – krigen?” ved å følge en enkelt journalist tilbake til Banja Luka. Serberen, som flyktet fra hjembyen etter å ha blitt truet på livet da han skrev kritisk om den bosnisk-serbiske ledelsen, oppsøker gamle kjente. Samtalene fører til ny erkjennelse om journalistens sannhetssøken og enkeltmenneskets moralske dilemmaer. Ved å velge nettopp Bosnia-krigen og Balkan som avslutning på den store serien, får Mak samtidig slått fast hvordan denne krigen har formet, og fortsetter å forme, dagens europeere.

Derfor mitt nyttårsforsett: Se samtlige episoder av “I Europa” i begynnelsen av 2011. Godt nytt år!

OPPDATERING: Geert Mak holder Arena-forelesningen på Litteraturhuset i Oslo 16. februar.

Da er VM 2010 over – endelig vil noen si – og Spania kan kanskje glemme sin dårlige økonomiske situasjon for en stakket stund. De som tok undertegnedes tips om at Spania ville vinne over Nederland i finalen seriøst og tippet på det, vil ha tjent et par kroner. Skjønt hele analysen traff ikke like godt, f.eks. riktig på 8 av 13 når det gjaldt hvorvidt lag ville gå videre fra gruppespill eller ikke.

For Europas del så det en stund skummelt ut med tanke på topplasseringer: I 1/8-finalene møttes de 6 gjenværende europeiske landene, noe som naturlignok gjorde at kun 3 var igjen til kvartfinalene (mot f.eks. 6 i forrige VM). Men det endte som kjent med at alle medaljene ble med hjem til Europa, etter at Tyskland i tråd med tipset til en viss blekksprut slo Uruguay i bronsefinalen.

Neste VM finner sted i Brasil 2014. Men heldigvis er det EM før den tid, i Polen og Ukraina 2012.

13 europeiske nasjoner deltar i VM i Sør-Afrika, og flere er blant favorittene til å løfte den store pokalen 11. juli. Illustrasjon: www.worldcupswallpapers.com.

Fotball-VM har avspark i dag, og 13 europeiske nasjoner er blant deltakerlandene. Dessverre er Norge ikke med – skjønt det er kanskje ikke så mange utenfor Norges grenser som savner Norge. Danske Nikolas Bendtner gjør i hvert fall ikke det.

Som vanlig er flere av de europeiske lagene blant favorittene, sammen med i første rekke Argentina og ikke minst Brasil (som ifølge analytikere hos Danske Bank vil vinne VM). Tiden vil vise om vi får en reprise av 2006, da bare europeiske land var igjen da man kom så langt som til semifinalene.

Mer utførlige oversikter er å finne på mange nettsider, som for eksempel hos VG eller Nettavisen. Ivrige lesere av de nettsidene vil nok kjenne igjen noen argumenter her. Det er forøvrig ikke lett å predikere eksakt hvem som vil vinne eller hvor langt de ulike landene vil gå; tidligere landslagssjef Semb mener for eksempel at 9 land kan stikke av med seieren. Men her er i hvert fall en oversikt over europeiske deltakere, rangert etter hvor langt undertegnede tror de vil nå (synkende rekkefølge).

Spania: Er for mange en favoritt til å vinne turneringen. Statistisk sett blir det vanskelig for Spania. Sist gang en regjerende europamester vant VM var i 1974, da Vest-Tyskland tok hjem seieren. Men de slapp å transportere pokalen langt, de spilte nemlig på hjemmebane, noe som må sies å være en stor fordel i et slikt mesterskap. I tillegg har Spania for vane å ikke gjøre sitt aller beste i VM, og har aldri klart medalje i VM før. Men med Xavi, Iniesta, Fabregas, Torres og David Villa blant spillerne å velge fra kan det være at tiden er inne for å endre på det (og nevnte Fabregas og Torres er ikke engang garantert en plass i startoppstillingen). Riktignok har noen av nøkkelspillerne vært skadet til inntil nylig, men 6-0 over Polen nylig viser at storformen er inne. Har knapt tapt en kamp de par siste årene. (Artikkel fortsetter under bildet.)

Vil få mer å juble for? Spania vant EM i 2008. CC: cabezadeturco

Nederland: En av favorittene, som har mange strenger å spille på offensivt. For Nederland sin del får man håpe at Robben, som har vært blant Europas aller beste spillere hittil i år, ikke får flere smeller og kan spille hele turneringen. Ellers vet jo også Sneijder, van der Vaart, Van Persie, Kuyt og Huntelaar hvor målet står… Er i en ganske tøff gruppe, noe som betyr at de må levere fra første kamp av, noe som ikke behøver å være noe klar ulempe. 6-1 over Ungarn og 4-1 over Ghana nylig viser at de blir å regne med. I følge min plan blir det reprise av ’74 og ’78, hvor de var tapende finalist.

England: Hvis spillere som Lampard (31) og Gerrard (30) skal gjøre det stort i VM med England er kanskje dette siste sjanse. Har bare kommet lengre enn kvartfinale ved en anledning (1990) siden de vant på hjemmebande i 1966, men hvis Rooney fortsetter storformen og de to nevnte midtbanekjempene utfyller hverandre bedre enn tidligere, er en ny semifinale innen rekkevidde. Gruppespillet er ganske grei skuring, noe The Sun ikke la særlig skjul på. Også får vi for Englands del håpe de slipper unna for mange straffesparkkonkurranser i sluttspillet…

Italia: Italia er regjerende verdensmester, og å forsvare tittelen er ikke lett – skjønt Italia har faktisk klart det tidligere (vant i ’34 og ’38), i likhet med Brasil i ’58 og ’62. Hvorvidt laget er ’sultent’ nok og slagkraftig nok offensivt til å gjenta bedriften spørs derimot. Må kanskje klare seg uten playmaker Andrea Pirlo i deler av eller hele mesterskapet. De siste treningskampene (1-2 Mexico, 1-1 Sveits) har heller ikke vært veldig oppmuntrende for mesterne. Ryker nok for Spania i kvartfinalen.

Tyskland: Mange lag har fått skader på sentrale spillere i ukene før VM, men få må klare seg uten en så sentral skikkelse som Tyskland må i Ballacks tilfelle. Det er ikke bare bare å overta det kapteinsbindet, noe Philip Lahm raskt fikk merke. Skjønt fraværet av Ballack skal kanskje ikke overdrives; når det tyske ”lagmaskineriet” først kommer skikkelig i gang, er det ikke lett å stoppe. Noe som ble bevist med finale i 2002 og bronsefinale i 2006. Har en del unge spillere som har slått gjennom relativt nylig, samt en rekke spillerne som kom til CL-finalen med Bayern. Tipper Tyskland ryker mot Argentina i kvartfinalen, noe som vil bety at Argentina for ”hevn” for tilsvarende tap for fire år siden – for bare håpe spillerne forholder seg litt roligere enn hva som var tilfellet den gang.

Frankrike: Ble bare nr 2 i sin kvalikkgruppe og måtte dermed ut i playoff mot Irland – og de fleste husker nok oppstyret rundt Thierry Henrys ivrige håndbruk som avgjorde. Spiller for spiller har Frankrike et OK lag, men å si at det sprudler av det ville være å ta i. 0-1 for Kina og 1-1 mot Tunisia er blant de siste resultatene, og ikke akkurat noe å skryte av. Forhåpentligvis takler Ribery sine problemer bedre enn han gjorde mot Lyon i Champions League. Kuriositet: trener Raymond Domenech, som av Eric Cantona ble betegnet som den verste franske treneren siden Ludvig XVI, ble nylig kåret til VMs mest usympatiske landslagssjef…

Serbia: Vant sin kvalifiseringsgruppe foran Frankrike, og har av enkelte blitt fremmet som en mulig overraskelse i VM. 0-1 for New Zealand nylig bidro kanskje ikke til å øke de forventningene, men laget har en del gode spillere. Forsvarslinjen fra Premier League/Serie A er solid og med Vidic som en naturlig leder, og i tillegg til Inters Stankovic har man spennende navn som Jovanovic, Krasis, Pantelic og Zigic. Ryker nok for England i 1/8-finalen.

Ferdig etter gruppespillet (?)

Portugal: Måtte ut i playoff mot Bosnia (2 x 1-0) for å sikre VM-billetten etter å ha havnet bak Danmark i kvalifiseringen. Har kommet i en vanskelig gruppe med Brasil og Elfenbenskysten, Nani må stå over VM med skade mens Ronaldo fortsatt må tåle spørsmål om hvorfor han ikke klarer å levere i samme grad på landslaget som han gjør på klubblag. Absolutt en bra 11’er, men litt lite målfarlige. Kan så klart være at de tar seg videre og da gjerne på bekostning av Elfenbenskysten, men gambler på at de bare blir nr 3 i gruppen sin. (Artikkel fortsetter under bildet.)

Ikke videre fra gruppespillet? Portugal må slå ut enten Brasil eller Elfenbenskysten for å gå videre. Her fra en kamp i 2008-EM. Foto: www.football-wallpapers.com.

Danmark: Tiden da det danske landslaget sjarmerte norske hjerter er muligens forbi. Det danske laget synes heller ikke å være i sin beste form for tiden: For første gang under Morten Olsens ledelse har laget nylig tapt to kamper på rad (0-1 for Sør-Afrika, 0-1 for Australia). Laget kom foran Portugal og Sverige i kvalifiseringen, noe som jo er et godt tegn, og er samtidig eneste nordiske representant noe som kanskje burde gjøre sitt til at man burde heie ekstra på danskene. Men de er kommet i en vanskelig gruppe, og skulle de klare å gå videre, møter man antagelig Italia. Den danske dynamitten vi ble presentert for i bl.a. ’86-VM er ikke hva den engang var.

Hellas: Det er tvilsomt om hvorvidt fotball-VM vil bli en kjærkommen opptur for Hellas, slik at de kunne glemme finanskrise, streik og opptøyer for en stakket stund. Landet endte bak Sveits i kvalifiseringen, og skal slite for å ta 2. plassen i gruppen foran Nigeria og Sør-Korea (1. plassen går til Argentina). Dette er Hellas sitt 2. VM (eneste gang hittil var USA 1994), og forhåpentligvis klarer de å skore mål denne gangen. For å gå videre må nok lagets stjerne, trener Otto Rehhagel, treffe med taktikken slik han gjorde det i EM 2004 da Hellas ”noe” overraskende gikk helt til topps.

Slovakia, Slovenia og Sveits vil også alle få problemer med å ta seg videre. Slovakia vant noe overraskende sin kvalikkgruppe med bl.a. Slovenia, Tsjekkia og Polen, og har en del talentfulle spillere som Marek Hamsik, Miroslav Stoch og Vladimir Weiss – samt tidligere Rosenborg-spiller Marek Sapara. Og det er ikke umulig å ta seg videre; Italia bør bli gruppevinner, men Slovakia kan tufte Paraguay. Skulle de bli nr 2, møter de antagelig Nederland i neste kamp…

Slovenia kom seg nevnt bak Slovakia i kvalifiseringen, men foran Tsjekkia og slo ut Russland i playoff (noe FIFA kanskje ikke er så glade for…). Har ikke de største profilene; god keeper i Handanovic, og en del nordmenn er sikkert spente på å se hvordan Robert Koren vil gjøre det. Kjemper i utgangspunktet med USA om 2. plassen i gruppa, og kan nok være en fordel at de møter England i siste gruppespillskamp. Hvis England da allerede er kvalifisert, kan det fort bli minst ett poeng.

Sveits’ mulighet består i at de er i en overkommelig gruppe (hvis en ser bort fra Spania…), skjønt 3 tap og 1 uavgjort på de siste kampene mot Uruguay, Norge, Israel og Costa Rica lover ikke så godt. Stjernen (hvis det ikke blir å tøye begrepet for mye) Alexander Frei er småskadet og må antagelig stå over mot Spania.

Warholisering av de nederlandske listetoppene (foto: Pictorescue, CC-lisens: by-nd)

Geert Wilders’ Frihetsparti (PVV) ble likevel en vinner i det nederlandske valget til nasjonalforsamlingen, i strid med hva meningsmålerne har spådd de siste ukene. PVV får hele 24 mandater, en framgang på 15 i forhold til valget i 2006.

Største parti ser ut til å bli det liberalistiske høyrepartiet VDD, som ligger an til 31 mandater når de aller fleste stemmene er telt opp. Dermed blir etter alt å dømme partileder Mark Rutte ny statsminister.

Det regjerende kristeligdemokratiske partiet (CDA) gjorde et elendig valg og halverte sin oppslutning.

Nå venter mildt sagt vanskelige regjeringsforhandlinger. Én mulighet er at Wilders tas med i en sentrum-høyre-regjering, en annen at Rutte ser til venstre og danner en koalisjon med sosialdemokratene, de sosialliberale og de venstregrønne, skriver NRC Handelsblad:

The question is if Rutte, who can now become prime minister and take the lead in forming a coalition, will look to the left or to the right to tackle the Dutch budget deficit and push reforms. Rutte could augment a VVD-Labour coalition with the green party and left-wing liberals, which would give him a 81 seat majority, or he could ask anti-Islam politician Geert Wilders and what is left of the CDA to form a government with the backing of 76 members of parliament.

Statsminister Jan Peter Balkenende gikk av som partileder for CDA etter katastrofevalget som gjorde kristeligdemokratene til det fjerde største partiet i Nederland. CDA har vært i regjering i 22 av de siste 30 årene.

Parlamentsvalg i Nederland

Wim Lagendaal skyter utenfor, landskamp Nederland-Belgia i 1932 (foto: Nationaal Archief)

Vi tipper at ganske mange i den nederlandske befolkningen er mer opptatt av oransjetrøyenes innsats i Sør-Afrika enn morgendagens valg. Nationaal Archief følger opp og har publisert en flott samling historiske fotballbilder.

I Aftenposten oppsummerer Gunnar Kagge valgkampen, der det dominerende temaet ikke ble innvandring, men økonomi. Det har det liberale VVD tjent på, partiet som ser ut til å bli valgets vinner. VVD har troverdighet i økonomiske spørsmål etter at partileder Mark Rutte har snakket om innsparing og budsjettbalanse i flere år:

Diskusjonen dreier seg ikke om den kommende regjeringen må kutte, men hvor mye og hvordan. Nederlendere omtaler ofte seg selv som en «nasjon satt sammen av prester og kjøpmenn». Denne mentaliteten, en blanding av kalvinistisk nøysomhet og forståelse av at utgifter må stå i forhold til inntekter, ligger under den politiske debatten.

Astrid Meland i Dagbladet.no vinkler på Geert Wilders’ nedtur på målingene og kobler økonomiske nedgangstider med stemmetap for høyrepopulister:

Dette er det første valget i eurosonen etter at krisen i Hellas bredte om seg, og utfallet interesserer hele Europa. Fallet til det høyrepopulistiske partiet i Nederland sier noe om en vesteuropeisk trend, mener analytikere.

Valget vil vise, den motsatte teorien finnes også — at partier på høyre fløy tjener på svak økonomi, i hvert fall på sikt.

Vi supplerer med NRC Handelsblad, som skriver interessant om nederlendernes forhold til EU. Unionen er et ikke-tema i valgkampen, problemene i eurosonen til tross. EU tas for gitt. Folk er interessert i EU-relaterte temaer, men EU splitter ikke velgerne, sier forsker Adriaan Schout. Velgerne vil at EU-midler skal brukes med mer forsiktighet, men ønsker også mer EU-innsats på områder som klimapolitikk, kontroll av finanssektoren og felles representasjon i IMF og Sikkerhetsrådet.

Mark Rutte kom imidlertid med et EU-utspill i Europaparlamentet i går:

He wants to rid Europe of the funds dedicated to supporting the continent’s less developed regions, which he sees as a waste of money. According to Rutte, The EU should limit itself to its core competencies.

Generelt vil Rutte at vi skal slutte å se på staten som en maskin som har som oppgave å gjøre innbyggerne lykkelige. Det er noe de må sørge for selv, mener Rutte — kanskje et populært standpunkt i et land av prester og kjøpmenn?