Trygve Mellvang-Berg (i midten) var en flittig journalist som NTBs korrespondent i Brussel. Nå er han informasjonssjef i ESA. I dette innlegget har han noen private tanker om EU- og EØS-systemet fra innsiden. Foto: Dag Yngland

Enkelte av oss i Brussel har i helgen humret over et innlegg på EU-bloggen Kosmopolito hvor en rekke gyldne regler for late (britiske) EU-journalister ble listet opp. Her er et uhøytidelig forsøk på å oversette noen av dem til norske forhold. Det ble 10 regler, mot Kosmopolito sine 20, men så er jo ikke alt i EU nødvendigvis EØS-relevant, da.

Kort guide for late EU-journalister

1. Ikke sikker på hvordan EU eller EØS-samarbeidet fungerer og hvilke institusjoner som er involvert? Slapp av, det er ingen grunn til å skille mellom de forskjellige europeiske institusjonene og organisasjonene. Bare skriv “Brussel”.

2. Usikker på hva som skjer i EU eller EFTA-systemet? Stol på at din ene, norske kilde forteller deg den objektive sannheten. Ingen grunn til å ringe noen i Brussel for å sjekke.

3. Har du kommet over en tilfeldig, kontroversiell uttalelse fra en eller annen i EU-parlamentet? Start i så fall artikkelen din med “EU vil…” Enhver parlamentariker kan refereres til som “innflytelsesrik” eller “kilde nær prosessen”.

4. Bruk begrepene “EU-byråkrat” eller “Brussel-byråkrat” så ofte du kan. De mer erfarne kan ty til “Eurokrat”. Føy gjerne til adjektiver som “ikke-valgt” eller “høyt betalt”.

5. Ikke bry deg om å lære deg noe annet fremmedspråk enn engelsk. Det forkludrer bare ting. De beste EU-sakene finner du uansett i den britiske tabloidpressen.

6. Husk at alle EU-saker i norske medier må inneholde en ja eller nei til EU-vinkel.

7. Nye EU-regler er per definisjon negative. Ikke bry deg med å sjekke hva et direktiv dreier seg om, eller hvor i prosessen et forslag befinner seg. Bare skriv sitatsaker om de sprø ideene til eurokratene. Ingen sjekker om en EU-historie er sann uansett. Dessuten vet jo alle at EU-systemets mål er å lage unødvendige regler.

8. Symboler er alltid viktigere enn substans. Bland alltid personlige historier om EU-ledere med nasjonale fordommer – og glem aldri at EU egentlig er et tysk revansjeprosjekt.

9. EØS-reglene fører til at europeiske selskaper vinner kontrakter i Norge. Hvis det skjer, fokuser utelukkende på sosial dumping og hvor mange arbeidsplasser som vil gå tapt. Er du en ambisiøs, lat EU-journalist, så legg til litt om hvordan EUs konkurranseregler er ment å ødelegge for norske selskaper og arbeidstakere.

10. Husk at både EU-kommisjonen og EFTAs overvåkingsorgan ESAs hovedoppgave er å ødelegge for medlemslandene. Ingen grunn til å gå inn på hvem som har vedtatt reglene de overvåker.

Greske tilstander? Også i London går det hett for seg i politikken. Foto: CC: S.Punter

Hvem er egentlig den europeiske pasient? Det kriserammede Hellas som ikke vil la seg redde av de andre euro-landene og setter fyr på sine egne landsmenn?

Eller hva med Storbritannia? Avisen Daily Mail advarer mot greske tilstander etter valget når regningen skal gjøres opp og kuttene kommer. Det er valg i Storbritannia dag og ferske tall viser at landet har et høyere offentlig gjeldsopptak enn Hellas.

Det er det hete tema som ingen av de ledende politikerne har villet ta fatt i under valgkampen.

Avisene  kaller valget det viktigste på mange årtier. Men de sier ikke for hvem.

For politikerne eller velgerne eller den viktigste finansindustrien i London som er rammet av krisen.

Det britiske valget er jevnt til det siste. Den konservative kandidaten David Cameron ligger best an med en drøy tredel av stemmene (36 prosent) og kan vinne rundt 300 plasser i Parlamentet. Det holder nesten til rent flertall på grunn av den britiske valgordningen der vinneren av de 650 valgkretsene tar parlamentsplassen alene.

Kan ikke Cameron regjere alene vil han trolig vende seg til regionale partier eller de liberale for å danne en koalisjon.

Kampen mellom sosialdemokratene, Labour, og de liberale er helt jevn, og den sittende statsministeren Gordon Brown har en sjanse til å fortsette om han blir større enn de liberale og tilbyr sine rivaler en koalisjon.  Både Labour og LibDem ligger an til å få i underkant av 30 prosent av stemmene. De andre partiene med sjanse på parlamentsplass er regionale partier i Skottland, Wales og Nord-Irland.

Norske journalister følger EU på toppmøte i Brussel i 2009. Fra høyre Ketil Wiedswang, Dagens Næringsliv, Jarle Håkonsen, NRK, Trygve Mellvang-Berg, NTB, Einar Hagvaag, Dagbladet og Ingrid Skjøtskift, Adresseavisen og Einar Hagvaag, Dagbladet. Nå er det snart bare Skjøtskift igjen. Foto: Dag Yngland

Stortinget åpner kontor i Brusssel, fortalte NTB og  TV2 i helgen. Begrunnelsen er behovet for å følge med på hva som skjer i EU-hovedstaden. Der blir allerede de fleste norske lover til – i form av EU-direktiver vi innfører via EØS-avtalen.

Morsomt at norske parlamentarikere også finner arbeidet i Brussel interessant. De vil finne mange gamle og nye venner der. Se listen over hvem som gjør hva her. Dessverre for journalistene blir et stadig færre av dem. De fleste er pendlere (inklusive undertegnede – fra Berlin). Dagbladet og Dagens Næringsliv er blant dem som nylig har lagt ned sine kontorer i byen.

De er heller ikke de eneste. Pressekorpset i Brussel er blitt dramatisk mindre under nedskjæringene som har rammet mediene etter finanskrisen. Utenriksministrene i de 27 EU-landene har også fått mindre å gjøre etter at Lisboa-traktaten ga mer makt til EUs parlament og Ministerråd. Når regjeringssjefene møtes til toppmøte denne uken har de ikke lenger automatisk rett til å være med på møtene. Regjeringssjefene kan velge den ministeren som er mest aktuell. Den nye situasjonen fikk nylig utenriksministrene til å samles på seminar i Finlands utmark for å tenke over sin nye rolle. For når selv Stortinget i et utenforland rykker inn er vel EU blitt innenriks?

Ordet allmennkringkasting eller public service forutsetter at man kan snakke om allmenne eller offentlige interesser som institusjonene skal gjenspeile. Men hvordan skal allmenne interesser defineres? Spørsmålet er blitt akutt i Ungarn og tas nå også opp av statsminister Gordon Bajnai, etter at public service-institusjonene i landet er rystet av skandaler som gir begrepet “statskanal” en ny — og definitivt uønsket — mening.

TV-lisensen ble avskaffet i 2002. Isteden vedtas budsjettene av parlamentet. Den siste tidens utvikling i Ungarn viser at denne måten å finansiere allmenkringkastingen på må forandres. Institusjonene arbeider ikke for å informere offentligheten best mulig, men for å tilpasse seg politiske målsettinger. Siden den forsørges over statsbudsjettet, blir allmenkringkastingen i Ungarn, der MTV er den viktigste tv-kanalen, økonomisk avhengig av den sittende regjeringen.

Da det nye statsbudsjettet ble presentert i september, var medieskandalen et faktum. Regjeringen foreslo at budsjettet for 2010 skulle være på 73 millioner euro — det betyr en reduksjon på 30 prosent. Den europeiske kringkastingsunionen EBU kritiserte budsjettkuttet i et brev til statsminister Bajnai og president László Sólyom. I brevet ba EBU-presidenten Jean-Paul Philippot dem innstendig om å forandre betingelsene for å trygge langsiktig finansiering av MTV.

Fram til 2002 betalte alle i Ungarn lisens, og det ga nok midler til å finansiere public service-kanaler. I 2002 forandret regjeringen til statsminister Péter Medgyessy fra det sosialdemokratiske partiet MSZP betingelsene: nå beslutter parlamentet hvor mange penger allmenkringkastingen får over statsbudsjettet. EBU har gjentatte ganger kritisert ungarske public service-institusjoners manglende uavhengighet. Forrige gang var i 2006, da EBU arrangerte en konferanse i Budapest. Her ble finansieringen av MTV diskutert.

Kanalen reorganiserte sitt viktigste politisk program Nap-kelte i slutten av september i år, før parlamentet stemte over statsbudsjettet. Alle i Ungarn venter at det høyreorienterte partiet Fidesz vinner neste års valg. Med en mer Fidesz-vennlig profil kan MTV håpe på budsjettøkning i 2011, og kanskje ekstrastøtte allerede i 2010 — etter valget.

Siden 2006 har ingen politikere fra opposisjonspartiene Fidesz og KDNP gitt intervjuer til Nap-kelte, fordi de mener at programmet er i uakseptabel grad regjeringsvennlig. MTV bestemte etter presentasjonen av statsbudsjettet i høst å produsere et nytt morgenprogram selv for å redusere utgiftene. Som med Nap-kelte ble morgenprogrammet laget av et eksternt selskap. Kanalens nye egenproduserte program Ma Reggel ble boikottet av MSZP-medlemmene i en uke, mens partileder Zsolt Semjén i KDNP var gjest i Ma Reggels første direktesending.

Siden 2007 har MTV fungert uten direktør, kanalens styre har ikke akseptert noen av direktørkandidatene. Daglig leder og assisterende direktør Balázs Medveczky administrerer kanalen. Med det nye, reduserte budsjettet som kanalen har til rådighet neste år, bestemte han å stenge alle de regionale studioene. Det ville kostet 160 medarbeidere arbeidsplassen.

MTVs styre påla den assisterende direktøren å omgjøre beslutningen, og ba om bedre finansiering fra det ungarske parlamentet. Lederne av sørungarske fylker protesterte mot vedtaket på en pressekonferanse i regionalstudioet i Szeged med en felles uttalelse til regjeringen, der de ber om mer støtte til allmennkringkasteren. MTV vil ikke bli i stand til å løse allmenkringkastingsoppdraget uten de regionale studioene, mener regionlederne.

Om artikkelforfatteren
Marietta Le er journalist og student fra Ungarn. Dette er hennes første bidrag på Europabloggen.no — vi håper det blir flere! Marietta studerer medievitenskap og har også journalisterfaring. Hun skriver jevnlig om bloggsfæren i Sentral-Europa for Global Voices Online.

Tyske myndigheter vurderer å tvinge banker til å akseptere statlige midler og delvis nasjonalisering. Frykten er at Tyskland vil oppleve en “credit crunch.”

Skal du utforske kunstscenen i Praha? Kom deg ut av Tsjekkias turistokkuperte gamleby og oppdag mengder av fascinerende samtidskunst i rask utvikling.

Ordkrigen over Wikipedias bruk av over 3000 bilder fra National Portrait Gallery intensiveres. Her burde nok partene begynne å samarbeide…

I løpet av de neste 12 månedene kommer så godt som alle nyhetsorganisasjoner å ta seg betalt for innhold på nettet, hevder sjefredaktør Lionel Barber i Financial Times.

Brussel foreslår strengere regler for banker som svar på finanskrisen. “Vi vil forhindre at lynet slår ned to ganger”, sa Jose Manuel Barroso, Kommisjonens president.

London retter oppmerksomheten mot tomme herskapsboliger. Paul Palmer lever av å få tomme hus i bruk igjen. Områdene er ikke fattigslige, Mayfair er hjem til finansfolk, kjendiser og noen få okkupanter.

Det er på tide å forkaste hypotesen om sammenhengen mellom høyt kolesterolnivå og hjerteinfarkt. Flere studier viser at infarktpasienter har lavere kolesterolnivåer enn resten av befolkningen.

Philips Electronics gjorde det bedre enn ventet i andre kvartal, takket være fokuseringen på elektroniske helseduppeditter rettet mot privatmarkedet.

Apropos avlytting: Avisen News of the World i England skal politietterforskes etter å ha hacket seg inn på mobiltelefoner til tusenvis av mennesker, inkludert politikere og kjendiser. Alt for å lage nyhetssaker.

Mennesker med gode språkferdigheter tidlig i livet har mindre sjanse for å utvikle Alzheimers senere i livet, viser ny undersøkelse fra forskere på Johns Hopkins-universitetet.

Pirate Bays tjeneste Ipredator kan lanseres allerede til helgen. Da sendes innbydelsene ut til de 170.000 menneskene som står i kø for å skjule sin identitet på nettet. “Dette er imponerende tall og de skremmer meg. Jeg ville helst slippe denne typen tjenester, men det nåværende stasiregimet gør det nødvendig,” uttaler Peter Sunde. Diskusjonen går høyt i bloggosfæren.

Sertifiseringen, poleringen og handelen med diamanter i den belgiske byen Antwerpen er redusert kraftig på gunn av finanskrisen. Bransjen er svært avhengig av bankvesenet for finansiering.

Den tyske regjeringen har sammen med Østerrike og Sveits trukket støtten til det kontroversielle tyrkiske vannkraftprosjektet Ilisu-dammen. Dammen vil oversvømme en antikk by og 10.000 mennesker må flytte.

Kathrine Raadim (foto: Ap)

Arbeiderpartiet har kontakter på mange nivåer i EU og de europeiske hovedstedene, blant annet gjennom Party of European Socialists (PES), den sosialdemokratiske partisammenslutningen. Likevel er ikke dette godt nok hvis man skal være tilstrekkelig oppdatert på EU-prosessene, mener internasjonal rådgiver Kathrine Raadim.

— Vi kan skryte av at vi er i Brussel et par-tre ganger i halvåret med våre parlamentarikere, men det holder ikke i forhold til det løpende arbeidet, det er helt klart. Vi hadde nok klart å fange opp mer og hatt enda bedre informasjon hvis vi hadde hatt noen der permanent, sier hun, og legger til at partiet er begynt å diskutere nettopp det å være til stede i Brussel på fast basis.

Ap er sjette parti ut i en serie om hvordan de politiske partiene bygger kunnskap om EU og holder seg oppdatert på EUs utvikling. Sammen med Høyre er Ap det av partiene som beskriver det tetteste nettverket og den største aktiviteten. Vi har tidligere også skrevet om Venstre, Frp, Senterpartiet og SV. Serien er en oppfølging av en artikkel (pdf) kollega Bente og jeg har skrevet for Mandag Morgen. Blogginnleggene om de enkelte partiene blir publisert parallelt i Europabloggen.no og i Mandag Morgens blogg Etterretninger.

En viktig årsak til at Raadim mener dagens kontakter og informasjonsarbeid mot EU ikke er tilstrekkelig, er utviklingen mot en stadig mer sentral og aktiv rolle for EU-parlamentet (EP).

— Mer og mer skjer i parlamentet, og der har vi ikke noe naturlig inntak. Så vi henger etter, og jeg tror det kommer til å bli verre og verre. Flere og flere prosesser skjer i EP, sier hun. Dette gjør det vanskeligere for norske politikere å fange opp informasjon tidlig og delta i beslutningsprosessene.

Stortingsrepresentanter og rådgivere fra Aps utenriksfraksjon reiser noen ganger i halvåret til Brussel for å delta på møter i den sosialdemokratiske partigruppen i EP, opplyser Raadim. Det er også en hospitantordning hvor rådgivere fra Aps stortingsgruppe har kortere arbeidsopphold i EP.

For øvrig satser Ap mye på samarbeidet i PES. Ap er fullt medlem der og deltar i møter, nettverk og arbeidsgrupper på ulike nivåer. Statssekretær Espen Barth Eide sitter i PES-presidiet, Jonas Gahr Støre er med i nettverket for utenriksministre. Det er også arbeidsgrupper på andre politikkområder hvor statsråder og statssekretærer fra Ap deltar.

— Vi bruker alle de forumene der aktivt og er med i alt vi har muligheten til, sier Raadim.

Ap har også en relativt nydannet, intern Europa-fraksjon i stortingsgruppen. De fleste deltakerne er representanter som har særlig behov for EU-informasjon. Et annet forum er det nordiske sosialdemokratiske samarbeidet Samak, der Vidar Bjørnstad deltar i en EU-arbeidsgruppe. Denne gruppen besøker hvert halvår landet som har EU-formannskapet og bruker partikontakter på toppnivå i dette landet.

Arbeiderpartiet har ikke hatt noen omfattende intern EU-skolering siden 2004 i forbindelse med den siste store utvidelsen av EU. Da ble det også utgitt et debatthefte om Norge og Europa redigert av Bjarne Håkon Hanssen. Dette er den eneste offentlige utgitte publikasjonen fra Ap om EU siden 1994. Debattheftet “Globale maktforhold i endring” som ble laget til programdebatten Sosialdemokrati 2020 (2008) inneholder også spørsmålsstillinger om Europa.

I likhet med flere av de andre partienes internasjonale rådgivere er Raadim lite imponert over EU-dekningen i norske medier. Mediene er til svært begrenset hjelp i arbeidet med å bygge EU-kompetanse.

— Jeg synes det er lite å hente gjennom mediene. Det er bare de store sakene det skrives om en gang i blant, hvis det er EU-toppmøter eller det skjer noe rundt tjenestedirektivet. Det er veldig lite dypere analyser utover det. Jeg tror faktisk vi har mer nytte av å være på besøk hos søsterpartier som er involvert i EU-formannskap og få et overblikk over hva som skjer i prosessene og sakene som settes på dagsorden i forhold til EU-toppmøtene, sier hun.

Det er noen av punktene i et EU-charter om pressefrihet som nylig ble undertegnet av redaktører og journalister fra 19 EU-land. De fleste punktene er selvfølgelige og ukontroversielle i majoriteten av medlemsland, men slett ikke i alle. Igår ble charteret presentert i Brussel. Charteret er i alle fall det første europeiske forsøket på å finne en felles standard. Og initiativet kom fra journalistene selv — nesten uten at politikerne blandet seg inn. EUs kommissær for informasjonssamfunnet, Viviane Reding, hilser tiltaket velkomment.

De flesta som medverkar i denna rapport är överens om att ansvaret för den undermåliga EU-bevakningen är tredelat mellan partierna, medborgarna och medierna. Man har hamnat i en ond spiral, där medierna inte rapporterar för att det inte finns något läsarintresse och för att politikerna inte för upp EU på agendan. Politikerna i sin tur talar inte om EU på grund av att det saknas väljarintresse och medietryck. Medborgarna å sin sida agerar rationellt när de struntar i ett EU som varken medier eller politiker verkar bry sig om. Dessutom ligger ja/nej-debatten fortfarande kvar som en femton år gammal våt filt över alltihop.

Dette høres unektelig kjent ut; svensk EU-journalistikk må ha enda mer til felles med norsk enn jeg var klar over (se tidligere innlegg om EU-dekning). Kritikken kan virke litt overraskende når en følger den svenske dekningen i disse dager. Både Svenska Dagbladet og Dagens Nyheter gjør for eksempel mye bra for tiden. Men det har mye å gjøre med at Sverige overtar formannskapet i EU i annet halvår i år. Ved nyttår skal Svenska Dagbladet til og med legge ned sitt Brussel-kontor, ifølge Wester.

Hovedproblemene hennes informanter peker på er at EU-dekningen er for lite omfattende, og at den har for lite kontinuitet. Mye kan gjøres selv om man ikke er til stede i Brussel, men det krever kunnskap:

Nu är inte en stor journalistarmé i Bryssel ett måste för en bättre EU-bevakning. Det handlar lika mycket om att på hemmaplan integrera vad som händer på EU-nivå i den nationella och lokala nyhetsrapporteringen. Men också här brister bevakningen enligt de intervjuade, som påpekar att svenska folket till stor del är helt ovetande om EU:s omfattande lagstiftning, eller får reda på den först när det är för sent. Det gäller till exempel det nya kemikaliedirektivet och telekompaketet.

Informasjon om rapporten fant jeg på Henrik Alexanderssons blogg; han er en av de intervjuede. Alexandersson, som selv bor i Brussel, er for øvrig flink til å finne interessante saker i EU-systemet som han så skriver subjektivt om ut fra sitt liberalistiske/libertarianske, EU-kritiske ståsted.