Streikende greker - nå blir regningen litt større (foto: George Laoutaris, CC: by-nd)

Samme dag som EUs finansministre vred og buktet seg for å slippe unna vriene spørsmål om støttepakke til Hellas’ skakkjørte økonomi, slo Kommisjonen til med en saftig regning til den samme greske regjeringen. Kommisjonen har ved en kontroll funnet ut at medlemslandene må betale tilbake til sammen 346 millioner euro av tidligere utbetalt landbruksstøtte. Hellas får den desidert største regningen på 132 millioner euro — over 1 milliard kroner. Grekerne har særlig surret med kontrollen av bomullsproduksjon, og må for det betale tilbake 105 millioner euro.

Nest største debitor er Polen med 92 millioner euro. Også danskene får en regning, skriver Information/Ritzau.

Ønsker du å fordype deg mer i EUs landbrukssubsidier, er FarmSubsidy.org stedet.

Ser Europa snart lyset etter finanskrisen? (Foto: DSMP)

For etter min mening er økonomi det politikk handler om. Hvem skal skape og fordele verdier – luftige finansakrobater eller praktiske håndverkere. De store politiske visjoner er blitt sjeldnere siden Berlin-Muren falt i 1989. Og etter det kommunistiske eksperimentet som delte Europa i 40 år vet vi at det politiske uansett ikke lar seg gjennomførbare uten et økonomisk fundament.

Politikere flest snakket mye om finanskrise det siste året…… For når fundamentet svikter kan man ikke drive politikk.

Her er noen tips til å få bedre grep om EU-økonomien. Norge er forlengst en del av den.

Den nederlandske finansavisen NRC Handelsblad har laget en fin oversikt over nøkkeltall som vekst, arbeidsledighet, inflasjon, gjeld og budsjettunderskudd for de 27 EU- landene. Klikk på hvert enkelt land for å se hvor det går bra — eller dårlig.

Europeisk økonomisk statistikk var lenge dominert av nasjonale tall. EU-kommisjonen opprettet derfor Eurostat i 1959. Den første felles europeiske statistikken feirer altså 50 år i år. Den handlet selvfølgelig (!) om landbruk.

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling OECD er bare 48 år gammel og omfatter verdens mest utviklede industriland. 19 av de 30 medlemmene er EU-land. Tre til er europeiske stater (Norge, Island og Sveits). OECD-statistikk kan ofte være et godt alternativ når man skal sjekke norske tall opp mot resten av Europa. Norge er ofte utelatt i EU-statistikk.

Den europeiske sentralbanken ESB har en relativ kort historie, men har likevel samlet mye europeiske data. Euroen er jo bare 10 år. Men den europeiske valutaen brukes i stadig større grad som alternativ til dollaren i alt fra finansmarkeder via råvarer til turistvaluta. ESB er mer opptatt av prisstigning enn sine amerikanske kolleger i og spiller en mindre aktiv rolle i utformingen av motkonjunkturpolitikk. I alle fall offisielt.

Stadig flere europeiske økonomiske forskningsinstitutter slår seg sammen om å publisere felles prognoser og spørreundersøkelser for euro-landene. Mest kjent er indeksen fra CesIfo-instituttet som måler stemningen blant flere tusen europeiske næringslivsledere. Den var opprinnelig en måling blant tyske ledere, men er nå utvidet til å gjelde stadig flere euro-land.

Enda mer spisset er den såkalte ZEW-indeksen fra Sentrum for europeisk økonomisk forskning (ZEW) i Mannheim. Deres stemningsbarometer er basert på vurderingen til drøye 400 analytikere og beslutningstagere i de viktigste europeiske bankene. Når de som har penger og investerer har tro på fremtiden vil det snart spre seg til resten av økonomien.

Arbeidstagernes side følges av institutter tilknyttet fagbevegelsen. Deres tema er særlig minstelønn og grenseoverskridende rettigheter. Denne uken kom en oversikt over europeisk minstelønn (den er på tysk, men det er lett å lære landene — bare husk at Latvia på tysk kalles Lettland).

Undersøkelsen er laget av WSI (Wirtschafts- und Sozialwissenschaftliches Institut) — en del av den tyske fagbevegelsens Hans Böckler Stiftung. De som ikke kan lese på tysk får vente på den engelske oversettelsen. Uten litt tysk og fransk kommer en ikke langt i euro-statistikkens verden.

Norge er forøvrig et av de få landene i Europa som ikke har minstelønn — selv om det blant annet har vært et tema for forskning hos norske FAFO.

Har andre flere tips til økonomisk statistikk — så legg inn et svar på bloggen.

“Kanslerlinjen” i Berlin er klar. Etter 14 år, millioner av euro og ikke så rent få trafikkorker og oversvømmelser har Berlin fått sin nye t-banelinje. Den går fra Hauptbahnhof til Brandenburger Tor og burde kanskje døpes “turistlinjen”.

Greenpeace hjelper svenskene å bevare rikt fiskeområde ved å dumpe 180 granittsteiner, hver på 2-3 tonn, i havet. Aksjonen skal hindre bunntråling. Svenske myndigheter er enig med miljøaktivistene, men EU-lovgivning hindrer et forbud.

Det tidligere Stasi-fengselet i Berlin står på randen av konkurs. Besøkstallene ved museet har økt voldsomt og særlig blant skoleelever er interessen enorm. Problemet er at barn har gratis adgang.

Dødelige alger tar over strendene i nordre deler av Frankrike og bøndene har skylden. Avfallsstoffer fra intensivt landbruk i området siver ut i havet og sørger for gode vekstvilkår for giftalgene.

Ny undersøkelse kårer Glasgow til Storbritannias lateste by. Glasgow har også den verste helsestatistikken i landet. Menn i enkelte bydeler har en forventet levealder på kun 54 år.

Finanskrisen har fått et nytt offer, bobilindustrien. Bobilentusiaster i Tyskland velger å oppgradere sine gamle “Wohnwagen” i stedet for å kjøpe nye. Nå er det ekstra-duppeditter som solcellepanel, navigasjonssystemer og flatskjermer som gjelder.

Hvordan ble en liten ukjent boksåpner og “Schweizer Offizier Messer” til Swiss army knife og et symbol, et ikon kjent over hele verden? 125-års-jubileet markeres med stor utstilling på Forum for sveitsisk historie i Schwyz.

En av Tysklands store teaterkunstnere er død. Regissøren Peter Zadek døde i Hamburg, 83 år gammel. Zadek var en uredd provokatør i etterkrigstidens tyske teaterverden.

I Chania på Kreta har man gjenoppbygget en ekstraordinær synagoge. Synagogen og dens historie åpner opp dørene for en ny forståelse av kulturell jødiskhet.

Endelig vil det bli mulig å utvikle en malariavaksine, sier nederlandske forskere. Deres forsøk ga svært lovende resultater.

Musikk og filmer lastes ned over en lav sko i Nederland, som oftest i strid med opphavsretten. Sentralt står nettstedet Mininova. Eksperter sier at det er underholdningsindustriens egen skyld, siden den ikke har kommet med gode alternativer.

Danske og andre europeiske turister blir ofre for grov svindel i Thailand. Betal eller gå rett i fengsel, dette ultimatumet serveres uskyldige reisende allerede på flyplassen i Bangkok.

Underbuksetyven i byen Gelnhausen i Tyskland er arrestert. Den 56-årige mannen ble oppdaget da han stjal tre underbukser i et sportssenter. Politiet fant senere over 1000 underbukser i hjemmet hans.

En detaljert oversikt over 250.000 soldater fra middelalderens England, inkludert lønninger, sykemeldinger og hvem som ble slått til ridder i hundreårskrigen, er nå tilgjengelig på nettet.

Berlin leder an, nå også som en av Europas beste sykkelbyer.

Stridens kjerne. Foto: viZZZual.com, Creative commons

Det er den danske EU-kommissæren for mat og landbruk, Mariann Fischer Boel, som har vært pådriver for reformen. Venstre-politikeren Fischer Boel var lei av å høre EU-skeptikernes mas om at EU bare driver med dumme byråkratiske regler som å bestemme krumningen på agurker.

Men de 27 medlemslandene har virkelig brukt mye tid på rare regler.  Rosenkål — også kalt Brussel-kål på engelsk —  kunne for eksempel bare selges i pakker der forskjellen i diameteren på den største og minste kålen ikke overskred 20 millimeter. Men nå er det slutt på millimetermålingen — også for rosenkålen. Den er blant de 26 grønnsakstypene, fra avocado til vannmelon, som slippes helt fri på markedet.

– Den 1.juli markerer et comeback for krumme agurker og skjeve gulrøtter, sa matkommissæren til danske medier igår.

EU vil fortsatt beholde regler om størrelse og form for 10 produkter. De er epler, jordbær, fersken, nektariner, pærer, druer,  sitroner, kiwi, paprika og tomat. Disse står for 75 prosent av EUs fruktsalg. Men produsentene kan selge dem med krum og bøy om de merkes med en lavere kvalitetsklasse. Tidligere ble i gjennomsnitt hver femte frukt eller grønnsak i EU avvist før den nådde butikken, fordi de ikke oppfylte EU-standarden.

– Nå får forbrukerne et så bredt utvalg som mulig. Det gir ingen mening å kassere gode produkter bare fordi de har feil størrelse og fasong, sier Mariann Fischer Boel.

Tro det eller ei — men Fischer Boel har møtt sterk motstand mot prosjektet innad i EU. Særlig fra store matprodusenter. Italia, Frankrike og Ungarn har spesialisert seg på masselandbruk med standard produkter. Men nå får de konkurranse av skrukkefrukt og rufsete grønnsaker fra Nord-Europa.

Klassifisering av grønnsaker er heller ikke noe nytt. Danmark har hatt egne agurkregler i 100 år — vedtatt lenge før EU kom på ideen i 1964.

Sverige går inn for å redusere EUs landbruksutgifter (40 prosent av det samlede budsjettet) og legge mer vekt på distriktsutvikling, sier landets landbruksminister Eskil Erlandsson. Sverige overtar presidentvervet i EU den 1. juli.

Hvem sa det ikke fantes berømte belgiere? Nå får den surrealistiske artisten og den nysgjerrige guttereporteren hvert sitt museum i hjemlandet, Magritte i Brussel og ­Tintin lenger sør i universitetsbyen Louvain-la-Neuve. Tilfeldigvis åpner begge dørene samtidig, i dag 2. juni.

Et nyhets-scoop i Storbritannia forandret ikke bare hvordan vi ser på parlamentarikere, men også hvordan vi ser på nyheter. Et interessant aspekt var oppdagelsen av at gammeldags gravende journalistikk fremdeles selger aviser.

Da Manfred Beier døde i Berlin fant sønnene en uvurderlig skatt i kjelleren. 60.000 fotografier og en dagbok-liknende beskrivelse av hvert eneste bilde gjorde dette til den perfekte dokumentasjon av livet i Øst Tyskland.

Nok en god grunn til å drikke alkohol. Ifølge britiske forskere vil et moderat alkoholinntak hver dag beskytt oss mot å utvikle gallestein.

Bondeprotest (foto: s_zeimke. CC-lisens: by-nc)

Vi er vant til bilder av vilt protesterende franske bønder, men i Tyskland har ikke bondestanden de samme tradisjonene. Det endrer seg nå. Sist uke protesterte melkebønder i Berlin. En liter melk til forbrukere koster nå 42 cent i Tyskland (drøyt kr. 3,50), og produsentprisen er selvsagt mye lavere. Det kan vi ikke leve av, sier bøndene — de må ha 40 cent for melken. Melkebønder brøt for ti år siden ut av det store tyske bondelaget og dannet sin egen forening, som nå har 30.000 medlemmer. Før kunne kristeligdemokratene i CDU og søsterpartiet CSU i Bayern trygt regne med bøndene som velgerkveg. Ikke nå lenger, forteller Spiegel Online i en reportasje om bondeopprøret. Mange bønder har mistet troen på de store konservative folkepartiene.

Melkebøndene vil videreføre systemet med melkekvoter, som er besluttet faset ut av EUs landbrukspolitikk innen 2015. Under et møte med Angela Merkel på fredag fikk de ikke gjennomslag for dette, men Merkel lovet å se på andre ordninger for å hjelpe bøndene gjennom krisen. Det er for øvrig ikke mer enn et par år siden bøndene fikk veldig gode priser, under den kortvarige globale matvarekrisen.

Opprøret gjelder ikke bare dårlige levekår for melkebøndene. En annen gruppering organiserer en voksende motstand mot bruken av genteknikk i landbruket. Argumentasjonen vinner gjenklang blant de tradisjonelt religiøse bøndene. Informasjonsmøter i Tyskland og Østerrike trekker tusener.

• Klima- og energipakke: Blant annet med større satsing på klimatiltak i u-land.
• Infrastruktur- og forskningspakke: Vil blant annet ha en storstilt utbygging av høyhastighetstog.
• Solidaritetspakke: Rive tollmurene mot ikke-EU-land og styrke bistand for demokratibygging.
• Trygghetspakke: Opprette et Europas FBI og samtidig styrke personvern-vaktbikkjer.

Partiet vil beholde 17 milliarder euro av landbruksstøtten til støttetiltak for distrikter og arbeid med matsikkerhet. Her snakker Folkpartiets Erik Ullenhag om forslaget:

(saken først sett hos Mark Klamberg).

Korrekt europakart? Ill: ArtWerk, CC-lisens: by-nc-nd

Litt mørk Europa-humor er ikke å forakte! Tross alt er landbruksstøtten den store posten på EUs budsjett. Klikk på bildet for å se og legge inn dine egne kommentarer. (Funnet på Poland in the EU. Kartet er ikke helt nytt, men det var for fristende å bringe det videre!).

OPPDATERING: Dagens sak i The Times om Russlands nasjonale sikkerhetsstrategi i perioden fram til 2020 gir et aktuelt gufs til moro-kartets betegnelse på vår store nabo. Russerne vil ikke utelukke å bruke militærmakt for å sikre tilgang til olje- og gassressurser i Arktis, går det fram av dokumentet:

In a competition for resources it cannot be ruled out that military force could be used to resolve emerging problems that would destroy the balance of forces near the borders of Russia and her allies.

Som kjent har Russland, USA, Canada, Danmark og Norge meldt inn krav på ressursene i Arktis.