Hvorfor i fengsel? Den tidligere ukrainiske statsministeren Julia Timoshenko er dømt til syv års fengsel og det kan bli lenge til hun igjen kommer på besøk i andre europeiske land. Her ved et besøk i Europaparlamentet i 2008.. Foto: Europaparlamentet

Tidligere statsminister i Ukraina Julia Timosjenko ble tirsdag dømt til syv års fengsel for maktmisbruk i forbindelse med en gassavtale hun inngikk med Russland og statsminister Vladimir Putin i januar 2009.

Timosjenko skal ifølge rettskjennelsen ha handlet imot sitt lands interesse. Den nåværende presidenten Viktor Yanukovych mener Timosjenkos avtale ga uforholdsmessig dyr gass til Ukraina. Ukrainas monopolist på gassdistribusjon Naftogaz skal ha tapt 1.062 milliarder kroner på avtalen.

USA og EU støtter opposisjonen i Ukraina i at rettssaken og kjennelsen er politisk motivert.

Rettskjennelsen er dårlige nyheter for Kiev da den vil ha en negativ effekt på Ukrainas forhold til EU. EUs utenrikssjef Catherine Ashton sa hun var dypt skuffet over kjennelsen og mener dette er et steg i feil retning når det gjelder Ukrainas rettsstat og demokratiseringsprosess.

Samtidig kan nyheten påvirke forholdet mellom Ukraina og Russland i negativ retning. Rettskjennelsen hinter til at gassavtalen med Russland fra 2009 bør reforhandles. Men Russland vil ikke gjøre noen revisjon av avtalen så lenge Ukraina ikke gjør enkelte revurderinger. Dette kan være å la russiske Gazprom kjøpe opp en betydelig andel av Ukrainas strategisk viktige gasstransportsystem, eller bli medlem av tollunionen mellom Russland, Kasakhstan og Hviterussland.

Vladimir Putin sa tirsdag under sin visitt til Kina at han synes syv år var “litt av en dom” og at han ikke forsto hva Timosjenko har fått syv år for.

Pro-russiske Viktor Janukovitsj blir trolig Ukrainas nye president. Men med en margin på under 3 prosentpoeng, langt mindre enn forventet, er det lite trolig at utfordreren, sittende statsminister Julia Timosjenko, vil gi seg uten kamp.

Føroya Bank fra Færøyene er på omfattende oppkjøpsrunde i Danmark. 12 av Sparbanks filialer er gått under hammeren for 370 millioner norske kroner. Hva er det med øystater og bankvesenet?

Tonnevis av søppel blir hvert år kastet ut i jordens havområder til skade for mennesker og dyr — for ikke å snakke om fugler. Spiegel Online omtaler ny tysk rapport som viser at alle tilltak fra FN og EU for å rense opp havområdene har vært fullstendig mislykkede.

EU-kommisjonen og noen medlemsstater vil omdefinere palmeoljeplantasjer til “skogsområder”. Nå skal den mest miljøskadelige metoden for å produsere biodiesel gjøres stueren og nedhuggingen av regnskogen usynliggjøres. En skog er jo tross alt en skog.

Ukraina kan se frem til en ny valgomgang den 7. februar, da søndagens valg ikke ga en klar vinner. Slaget står mellom opposisjonsleder og tidligere valgfusker Viktor Janukovitsj og nåværende “oransje” statsminister Julia Timosjenko. Vil landets 46 millioner innbyggere ønske fornyede bånd til sin tidligere unionspartner eller gå vesterover?

Det britiske Faculty of Public Health som representerer 3300 leger og spesialister vil forby transfett i britiske matvarer. Transfett øker risikoen for blant annet hjertinfarkt og Alzheimers og finnes i de fleste ferdigmatprodukter, samt kjeks og margarin. Transfett er allerede forbudt i Danmark.

Fast food-skatt i Romania, økt pris på sjokolade i Danmark og restriksjoner på transfett i Spania. Ettersom den europeiske befolkning eser ut, prøver myndighetene å lovpålegge oss en bedre helse.

Danskene har fått med seg karikatur-helomvendingen i Norge etter det siste angrepet på Kurt Westergaard. I Danmark, derimot, har man denne gangen holdt en lav profil. Volden har hatt sin effekt.