Barrosos veksttiltak fokuserer som ventet på ungdomsarbeidsledighet og små og mellomstore bedrifter. Verdt å merke seg er at Kommisjonen vil ha landene til å innføre en garanti til ungdom om jobb, utdanning eller videreutdanning innen fire måneder etter at de har sluttet i skolen. Videre et ønske om flere lærling- og traineeplasser.

Le Monde har ved hjelp av samtaler med øyenvitner forsøkt å rekonstruere det verbale sammenstøtet under EU-toppmøtet sist torsdag. Hovedkombattantene var Frankrikes president Nicolas Sarkozy og EU-kommisjonens president Jose Manuel Barroso, og temaet Frankrikes utvisning av romfolk. Konflikten var satt på spissen etter at kommissær Viviane Reding på vegne av kommisjonen gikk hardt ut mot Frankrike sist tirsdag.

Open Europe har oversatt deler av Le Mondes “transkripsjon” av toppmøtet til engelsk. Et utdrag:

French President Nicolas Sarkozy: “I have the highest respect for the [European] Commission. I have done a lot for it. I have done a lot for the Commission and to bring France back to the heart of Europe [...] It’s normal for the Commission to investigate. But before any investigation, one of the Commission’s Vice-Presidents [Ms Reding] has used expressions like ‘disgusting’, ‘disgrace’, ‘Second World War’. These are words I can’t accept. I don’t say that the Commission is disgusting [...] I’ve come here only because she [Ms. Reding] has apologised. I had told [Commission President] Barroso that I would not come if she didn’t apologise”.

Commission President Jose Manuel Barroso: “The substance and the form [of Reding's declarations] are two separate issues. We have rules against discrimination, and it’s the role of the Commission to defend them [...] The Commission has distanced itself from Viviane’s statement. She has said that she regrets the interpretation which has been made of her declarations”.

Ifølge Der Spiegel var det få av de andre lederne som kom til Sarkozys unnsetning. Silvio Berlusconi meldte seg derimot med krav om å “stoppe munnen på kommissærene”. Ikke tilfeldig: Franske kommentatorer er begynt å kalle presidenten “Sarkosconi”. Populariteten hans er på et lavmål, og det eneste som mangler nå er en åpen allianse med den ytterliggående høyresiden, sier statsviter Olivier Duhamel.

I forhold til kandidatene Barroso presenterte i november, er det én utskiftning. Bulgarske Rumiana Jeleva, påtenkt som kommissær for humanitær bistand og internasjonalt samarbeid, klarte seg ikke gjennom grillingen i Parlamentet. Hun ble erstattet med Kristalina Georgieva, som gjorde en mye bedre figur.

Her finner du hele listen over kommissærer i “Barroso 2″.

Konkurranse: Joaquin Almunia (Spania)

Indre marked: Michel Barnier (Frankrike)

Landbruk: Dacian Ciolos (Romania)

Miljø: Janez Potocnik (Slovenia)

Høyrepresentant (utenriks): Catherine Ashton (Storbritannia)

Innenriks (bl.a. migrasjon): Cecilia Malmström (Sverige)

Energi: Günther Oettinger (Tyskland)

Samferdsel: Siim Kallas (Estland)

Arbeid, inkludering: Laszlo Andor (Ungarn)

Helse og forbruker: John Dalli (Malta)

Fiskeri og maritimt: Maria Damanaki (Hellas)

Handel: Karel de Gucht (Belgia)

Utvidelse: Stefan Füle (Tsjekkia)

Regionalpolitikk: Johannes Hahn (Østerrike)

Klimapolitikk: Connie Hedegaard (Danmark)

Forskning og utvikling: Maire Geoghegan-Quinn (Irland)

Bistand, internasjonalt samarbeid: Rumiana Jeleva (Bulgaria)

Digital agenda: Neelie Kroes (Nederland)

Budsjett: Janusz Lewandowski (Polen)

Utvikling: Andris Piebalgs (Latvia)

Justis og rettigheter: Viviane Reding (Luxembourg)

Finans: Olli Rehn (Finland)

Institusjoner: Maros Sefcovic (Slovakia)

Skatter og toll: Algirdas Semeta (Litauen)

Næring: Antonio Tajani (Italia)

Utdanning: Androulla Vassiliou (Kypros)

Med andre ord, et skippertak i siste liten avverget helt saudiarabiske tilstander. Ni av kommissærene, en tredel, er kvinner.

Kommisjonen må nå godkjennes av Europaparlamentet, som har planlagt høringer med kommissærene i januar.

Kommissærene får for øvrig en solid — og selvsagt kontroversiell — lønnsøkning.

Se også bilder av og CV-er til samtlige.

OPPDATERING: Cecilia Malmström kommenterer sitt eget ansvarsområde. Hun er en produktiv blogger — det skal bli spennende å se om hun klarer å opprettholde det nå.

Cecilia Malmström, nominert til EU-kommissær, får ikke mange kvinner med seg (foto: Hans Doverholm)

Spillet om de nye toppjobbene i EU-systemet går inn i sluttfasen i dag med ekstraordinært toppmøte i Brussel. “Kabalen” ser ut til å mangle noe vesentlig — kvinner blant kandidatene. Ingen kvinner er blant favorittene til vervene som president for Det europeiske råd og “utenriksminister”, og til Jose Manuel Barrosos nye Kommisjon er det bare nominert tre kvinner (av 27!). Presidenten for Europaparlamentet er også mann.

En belgisk avis har satt det pent på spissen: Dette er “saudiarabiske tilstander”. Faktisk ligger det an til en dramatisk reduksjon av kvinneandelen i forhold til den gamle Kommisjonen, som hadde åtte. “I teorien er alle menn i Brussel feminister!,” sier De Grønnes fraksjonsleder Rebecca Harms til Tagesschau.

Nå har det vært gjort forsøk på å endre dress-og-slips-dominansen. Tre initiativer kan nevnes: Den danske europaparlamentarikeren Christel Schaldemose er blant dem som står bak “Females in front”, som har samlet inn nær 200.000 underskrifter for et opprop om at minst en av toppjobbene i Brussel må gå til en kvinne. 50/50 er en annen kampanje for flere kvinner i toppstillingene. Helt ferskt er Gender Balanced Commission (se også i kommentarene).

Se også hva Brussel Arbeiderpartilag skriver om saken på sin blogg.

Ole Ryborg har tidligere skrevet om hvordan Barroso kunne ha presset gjennom flere kvinnelige kommisjonsmedlemmer — hvis han hadde ønsket det:

If Mr Barroso has the political courage to be tough on member states and insist on more gender equality he stands a good chance of succeeding. He has two very efficient tools at his use. The threat of getting his Commission rejected by Parliament, and his sovereign power for distributing portfolios. Simply reward member countries that provide a qualified female candidate with better portfolios than member states that insist on male candidates.

OPPDATERING: På FTs Brussel-blogg drøfter Tony Barber om Europaparlamentet kan komme til å lage trøbbel for den nye kommisjonen på grunn av kvinneunderskuddet. Parlamentet har alltid “atomkrig”-alternativet — å avvise hele kommisjonen:

The legislature does not have the legal authority to reject individual nominees, but in 2004 it demonstrated that it had the political strength to force their withdrawal when it torpedoed the appointment of Rocco Buttiglione, an Italian conservative, as justice commissioner. Moreover, the parliament does have the legal power to reject the Commission in its entirety – the so-called “nuclear option”.

Gjenvalget av Jose Manuel Barroso som EU-kommisjonens president har gitt denne gamle videosnutten nytt liv igjen. Barrosos fortid som maoist i 1970-tallets portugisiske studentpolitikk er velkjent. Det kuriøse her, som også FP Passport peker på, er at han allerede den gang avslørte en unik begavelse i ullen politikertale (takk til Joakim for tips).

Mann uten egenskaper? (foto: EU-kommisjonen)

Venstresidens kamp mot gjenvalg av Jose Manuel Barroso som EU-kommisjonens president endte, som ventet, i fiasko. Europaparlamentet godkjente fire nye år for portugiseren med solid margin. Så hva kan vi vente av Barroso nå? Dette er en politiker andre elsker å kritisere. De som gjerne ser en sterk og aktiv EU-kommisjon, klager over at han er for usynlig, passiv, nærmest en litt latterlig figur (i Norden hjelper det vel ikke at han ligner en del på Marve Fleksnes?).

Eksempel: I Die Zeits nettutgave heter det at Barroso er en “byråkrat uten alfa-elementer, fri for ideer og konsepter i en tid hvor Europa gjennomlever sin største økonomiske krise noensinne”. Kort sagt: “En mann som ingen begeistres av, blir plassert i den viktigste posisjonen Europa har å tilby.”

De som vil styre EU over i en mer sosialdemokratisk eller sosialistisk retning, irriterer seg over hans liberalistiske grunnholdning. Det er sikkert grunnen til at Economists Europa-kommentator er grunnleggende positiv til Barroso, og håper at han vil vise seg som en prinsippfast vokter av det indre marked.

Barroso er i hvert fall en dyktig maktpolitiker, siden han klarte å manøvrere seg inn i en ny periode som kommisjonspresident (tenk å skulle håndtere forventningene fra 27 medlemsland). Med gjenvalget i lomma er han nå mye friere til å vise hva han egentlig står for og duger til. Nå er det på tide å stille krav til Barroso, skriver Financial Times’ Brussel-blogg:

For the moment, Barroso has every right to celebrate his victory. But in the coming weeks we will need to see concrete ideas from him on how he proposes to protect and strengthen the EU’s single market, persuade national governments not to undermine the common European interest, and convince European citizens of the EU’s continuing relevance to their lives.

Tyskland, EU og sjølråderett: Den tyske forfatningsdomstolens dom i en klage mot Lisboa-traktaten reiser “svært viktige og følsomme spørsmål om EUs kompetanseområder”, sier EU-kommisjonens president Jose Manuel Barroso. Vi skrev om dommen da den kom for to uker siden. Siden har det utviklet seg en intens debatt om den i Tyskland, midt oppe i valgkampen før forbundsdagsvalget i september. Forbundsdagen må vedta ny lovgivning for å ta høyde for forfatningsdomstolens innvendinger. Bayerske CSU har kommet med en liste med 14 krav det mener må tas inn i den nye loven. Den konservative alliansepartneren CDU har problemer med flere av punktene, men nå har de to partiene blitt enige om å bli enige i tide før avstemningen om den nye EU-loven, ifølge Spiegel Online. CSU ønsker blant annet at både Forbundsdagen og Forbundsrådet (andrekammeret bestående av delstatenes regjeringer) skal kunne avgi bindende erklæringer om EU-saker før de stemmes over i Rådet i Brussel. CSU åpner også for folkeavstemninger om viktige EU-spørsmål, som nye utvidelser av unionen.

Misforstått Blair-lansering? Den engelske regjeringen lanserer Tony Blair som EU-president når (eller hvis, se over) Lisboa-traktaten trer i kraft. Eller? Economists Brussel-kommentator sier lanseringsnyheten er en misforståelse.

Parlamentet I: “Moroa” er i gang med de svært eller ganske høyrevridde nyvalgte representantene i Europaparlamentet. En britisk representant nektet å sitte ved siden av de to herrene fra British National Party i Strasbourg. Og en av representantene fra ungarske Jobbik stilte i partiets svarte og hvite uniform, som er forbudt i hjemlandet.

Parlamentet II: Tyske Silvana Koch-Mehrin ble valgt til en av 14 visepresidenter under polske Jerzy Buzeks ledelse, men bare så vidt. Koch-Mehrin er blitt kritisert for manglende arbeidsiver i forrige parlamentsperiode og beskyldt for å ha løyet om hvor ofte hun var til stede.

…og så venter vi på Island igjen!

Brussel foreslår strengere regler for banker som svar på finanskrisen. “Vi vil forhindre at lynet slår ned to ganger”, sa Jose Manuel Barroso, Kommisjonens president.

London retter oppmerksomheten mot tomme herskapsboliger. Paul Palmer lever av å få tomme hus i bruk igjen. Områdene er ikke fattigslige, Mayfair er hjem til finansfolk, kjendiser og noen få okkupanter.

Det er på tide å forkaste hypotesen om sammenhengen mellom høyt kolesterolnivå og hjerteinfarkt. Flere studier viser at infarktpasienter har lavere kolesterolnivåer enn resten av befolkningen.

Philips Electronics gjorde det bedre enn ventet i andre kvartal, takket være fokuseringen på elektroniske helseduppeditter rettet mot privatmarkedet.

Carl Bildt og Mac Airbook på EUs toppmøte. Foto: Bente Kalsnes (iPhone)

Men på sitt eget vis kan han være nokså folkelig også, som i går, da han kom og satt seg ned ved pressebordet hos de svenske (og noen få norske) journalistene under toppmøtet i Brussel. Den svenske pressekonferansen var over, statsminister Fredrik Reinfeldt sa at Sverige hadde fått gjennom det de hadde håpet på i forkant av det svenske presidentskapet (juridiske garantier for Irland, støtte til Barroso som president for Kommisjonen i 5 nye år, etablering av European Systemic Risk Board (ESRB) for å forhindre nye finanskriser).

Og plutselig setter Bildt seg ned, drar frem sin Macbook Air og iPhone’n som sårt trenger batteri, og blir sittende og skrive. Det er godt mulig han skrev denne bloggposten. Selvsagt får han ikke jobbe i fred, vi er mange som benytter sjansen til å stille han noen ekstra spørsmål, men som en spansk journalist sier til meg, noe slikt hadde vært helt utenkelig at en spansk eller sør-europeisk utenriksminister hadde gjort. Jeg kunne ikke la være å legge ut denne meldingen på Twitter:

I’m at the European Council,Swedish foreign min. Bildt is sitting with the Swedish journalists with his Mac.I love the Swedish openness!

Glad midsommar, svensker! Foto: Bente Kalsnes (iPhone)

Vi vet at Obama elsker sin Blackberry, alt tyder på at Bildt har et tilsvarende nært forhold til sine Mac-dingser. De gangene jeg har sett han på pressekonferanser i Brussel, har han ofte kommet bort til journalister for å diskutere teknologi med dem, eks siste nytt innen lydopptakere.

Men teknologiprat til siden, Europabloggen rakk også å stille noen politiske spørsmål til Bildt mens han kjeftet litt på Airport for at han ikke kom seg på nett så raskt som han ønsket.

— Klimaforhandlingene i København i desember blir den tøffeste utfordringen for det svenske presidentskapet. Det å få hele verden til å stille opp og bidra — der er vi ikke ennå, men dit må vi komme, sier Bildt når vi spør om hva er de største oppgavene som venter på svenskene.

Svenskene har allerede utkrystallisert klima, miljø og energi som sine prioriterte oppgaver for formannskapet, 8 år etter at de sist ledet EUs formannskap i 2001. I tillegg får de arbeidet med å få Lisboa-traktaten i havn, og som Fredrik Reinfeldt sa på pressekonferansen, “vi trenger en dato, en folkeavstemning i Irland og vi trenger et JA, først da kan vi gå videre”.

I tillegg til den forestående folkeavstemningen i Irland, har to presidenter (Polen, Tsjekkia) avstått fra å signere Lisboa-traktaten, samt at det er juridiske komplikasjoner i Tyskland som gjør at de ennå ikke har ratifisert traktaten.

— Dersom det ikke blir et ja i Irland, da vet jeg ikke hva som skjer, sier Bildt.

Må bare blogge. Foto: Bente Kalsnes (iPhone)

Sverige vil altså få fanget fullt med klimatoppmøtet i København, Lisboa-traktaten, den nye finansinstitusjonen og i tillegg skal en ny kommisjon stables på beina. 15. juli er det ventet at Europaparlamentet skal stemme om den nye presidenten, men Barroso kan vente seg motstand (i siste liten) fra de grønne, sosialdemokratene og de liberale.

Når vi spør Bildt om hvordan det svenske presidentskapet ønsker å profilere Sverige, så er han kontant:

— At vi er kompetente. At vi kan lede Europa. Det er et helt annet EU vi skal lede nå sammenlignet med i 2001, da vi sist hadde presidentskapet. Den gang var det 15 medlemsland, nå er det 27. EU har også en mye mer ambisiøs utenrikspolitikk og økonomisk politikk, det har skjedd veldig mye på 8 år, også i Sverige. Den gangen var nei-opinonen større i Sverige, regjeringen var også mer splittet i forhold til EU, sier Bildt.

Europabloggen vil selvsagt holde et øye med på utviklingen i det svenske presidentskapet, og allerede nå kan man følge presidentskapet på Twitter (det først twittrende EU-presidentskapet!). Les mer om de svenske tvitrerne her. Jeg vil også anbefale nettsidene for det svenske presidentskapet, som gode og oversiktlige.