Den europeiske sentralbanken, ESB, har i disse dager lagt ut en PR-film på You Tube. Der er det mye å høre om euroens mange muligheter, men lite om krisen som truer den. ESBs nye president, Mario Draghi, står og ser alvorlig på sine rundt 330 millioner daglige euro-brukere.*

— Tross utfordringene Europa står overfor, slik også resten av verden gjør det, kan eurosonens borgere være sikre på at Den europeiske sentralbanken holder fast ved sitt mandat om prisstabilitet, sier italieneren Draghi.

I forrige uke startet hans landsmann, statsminister Mario Monti, ryddeaksjonen etter forgjengeren Silvio Berlusconi. Monti er klar på hvem som har skylden for uføret landet han er havnet i. Italia er sammen med Hellas (og Japan) blant den industrialiserte verdens største gjeldsslaver.

— Italias høye gjeldsbyrde er vår egen skyld – og ikke Europas, sa Monti da han i forrige uke presset tiltakspakken gjennom parlamentet. Den skal spare inn 24 milliarder euro (185 milliarder kroner).

Den tidligere EU-kommissæren Monti leder teknokrat-regjeringen som skal få Italia ut av krisen. Hans greske kollega, Lucas Papademos, gjør det samme i Hellas. Heller ikke han sparte på svulstige ord da han lanserte sine nedskjæringer i parlamentet.

— Hvis vi ikke gjør dette vil historien aldri tilgi oss, sa Papademos før han fikk parlamentet med på en runde innsparinger på fem milliarder euro (39 milliarder kroner).

*Innbyggere i eurolandene: Ca. 330 millioner. I tillegg kommer landene som bruker euro uten å være euro-medlem.

Dataene i grafen dekker til og med oktober. I dag er situasjonen enda mye verre, med italienske renter på tiårige statsobligasjoner langt over 7 prosent, en lånekostnad som ikke er bærekraftig.

Noen sitater fra dagens medier:

Eurointelligence: “We have now reached the bifurcation point in the crisis where the eurozone will, within days, have to make a choice between debt monetisation, which is hardly feasible without a political commitment to a fiscal union, and a break-up. The latter will happen if no decision is taken.”

Guardian: “We’ll soon have an indication if Italy has lost the support of the financial markets. It is scheduled to auction €5bn of government debt (’12-month bills’, repayable in a year’s time). Despite fears of a ‘buyers strike’ the Italian authorities have insisted that the auction will proceed.”

Reuters: “It is likely to take the combined forces of the European Central Bank, the IMF and the euro zone bailout fund to break Italy’s financial fall, and it’s far from clear that Europe’s leaders are ready to take on that rescue mission.”

For den som vil fordype seg i elendigheten: Guardians Datablog har en god oversikt over nøkkeldata.

Hvilken italiener er verdens mektigste? Fra 1.november er det ikke lenger sexfikserte, superrike, statsminister Silvio Berlusconi. Nå kommer Super-Mario. Draghi til etternavn. Den nye presidenten i den europeiske sentralbanken (ESB)

Silvio Berlusconi har i snart 20 år dominert italiensk politikk og er landets lengst sittende regjeringssjef. Selv om han er omstridt i hjemlandet har han overlevd over 50 mistillitsvotum og over 2000 rettsaker. Men euro-krisen kan bli hans bane. For Italia er nå EUs sårbare hæl.

Landets gigantiske gjeld på 1 900 milliarder euro (over 14 000 milliarde rkroner) er så stor at selv Tyskland og Frankrike ikke kan tre støttende til om markedets tillit til landet kollapser.

Over til Mario

En ny italiener kommer på banen denne uken. Mario Draghi blir den nye europeiske sentralbanksjefen etter franskmannen Jean-Claude Trichet. Super-Mario er er en ganske annen type italiener enn sex-fikserte Silvio. Han er kjent verden over som en pragmatisk og effektiv finansmann som løser kriser i stedet for å skape dem. Han er født i Roma, utdannet i USA og har jobbet i Asia og anerkjent over hele Europa. Rett mann for globale kontakter og en mann med mer politisk og økonomisk  krisefølelse enn oldingen Silvio.

Det er også en tillitserklæring til Draghi at de andre EU-landene aksepterer en italiener som ny ESB-president nettopp når en annen president, Berlusconi, gjør det han kan for å rive ned euro-samarbeidet. Til tross for intenst press i retning kostnadskutt og gjeldssanering velger Berlusconi å gjøre minst mulig for å redusere gjeldsbyrden. Det er politisk gunstigsgt for ham å sitte stille. Dermed truer han fremtiden for alle de 17 euro-landene.

Tyskland kansler Angela Merkel og Frankrikes president Nicolas Sarkozy tok en liten politisk hevn på Silvio ved politisk å latterliggjøre Berlusconi på en av de mange pressekonferansene forrige uke(se video her:

Vidoen fikk italienerne til å rase. Hans politiske allierte, Umberto Bossi, skal ha ifølge italienske aviser krevd at den 75 år gamle regjeringssjefen skal gå av innen årskiftet.

_ Det er du som ER problemet, skal Bossi i klare ordlag ha forklart Berlusconi. Men den gamle kavaleren klamrer seg fast til makten og sier at han er den eneste som kan redde Italia. Men i det italienske næringslivet murrer det. Silvio som tidligere var en garant for borgerlig valgseier, er nå en trussel mot de italienske bedriftenes fremtid.

Mario Draghi er nok en del av løsningen. Den italienske sentralbanksjefen er anerkjent fra Wall Street over EU i Brussel til ESB i Frankfurt. Han er mannen som ikke er redd for å utfordre Berlusconi. Som italiener kan han gjøre det uten av italienerne kan snakke om “tysk styring” av EU og ESB. Selv om den tyske tabloiden Bild, hyllet Draghi som “den tyskeste” av de kandidatene til presidentjobben i ESB.

Silvio blir 75. Den italienske statsministeren Silvio Berlusconi fyller 75 år idag. Mens Europa diskuterer gjeldskrise og euroens fremtid er Silvio opptatt av unge damer. Foto: Dag Yngland

Hver dag går Silvio Berlusconi frem foran speilet og sier.

— Ja! Jeg liker meg, jeg liker meg!

Det gjorde han sikkert også på idag. For nå fyller “Il Cavaliere” 75 år.

_ Den som liker seg selv blir også likt av andre, mener Berlusconi.

Men nå det er stadig færre som liker ham. Selv i hjemlandet Italia virker ikke lenger den gamle suksessformelen som damenes glade venn og evige optimist.

Historiene om unge piker som dukker opp på fester sponset av hans velhavende venner, skaper pinlig berørthet hos hans katolske og borgerlige kjernevelgere.

Sjarmør og damevenn ja, men med unge prositituerte, nei.
Berlusconi har fortsatt støtte av en fjerdedel av velgerne i Italia. Men selv hans nære allierte i regionalpartiet Liga Nord spekulerer nå på om regjeringen bryter sammen før valget i 2013.

Gjeldsgiganten
En grunn kan være at Hellas-krisen springer over til Italia.
_ Vi utgjør bare 2 prosent av eurolands økonomi og har 3 prosent av gjelden, sa den greske finansministeren Venizelos forrige uke, det er andre som har 25 prosent….

Landet med denne store gjelden er Italia (sjekk verdens største debitorer her). Det har 1800 milliarder euro i statsgjeld og bærer rundt 25 prosent av euro-landenes totale gjeldsbyrde. I forrige uke nedgraderte kredittratingbyrået Standard & Poor´s Italias kredittverdighet fra A+ til A. På grunn av tvil om landets evne til å betjene den.
_ – Dette ser ut til være påvirket av politiske hensyn, sa Silvio Berlusconi og været en amerikansk anti-italiensk konspirasjon.
Men skulle Italia bli smittet er euro-syken er EU virkelig ille ute. EU-landene skal stille 1600 milliarder til disposisjon sammen med IMF for å spenne opp en redningsskjerm for Hellas og de andre gjeldstyngede statene Irland, Portugal og Spania. Italias bidrag til redningsskjermen er 18 prosent. Italia er påtenkt som giver – ikke mottager.
_ EU kan redde Hellas og de andre ut av en krise, men ikke Italia. Det er for stort, sier økonomen Hans-Werner Sinn.

Kan ikke med Merkel
Det hjelper ikke at Berlusconi i denne situasjonen har fornærmet sin viktigste hjelper, Angela Merkel. Ifølge italienske og britiske medier skal han ha brukt uttrykket «Culona inchiavabile» om verdens mektigste kvinnelige politiker. Dette italienske macho-uttrykket betyr på norsk noe sånt som «en fet rumpe som det ikke går an å ligge med».

Sitatet er plukket opp av italienske journalister gjennom avlytting av en samtale Berlusconi skal ha hatt med en hallik. Sant eller ikke sant – Italia kan komme til å måtte velge mellom euroen og en 75 år gammel horebukk. Det gjør kanskje valget lettere – selv for euro-skeptikere.

Nei, det er ikke en euro-oppløsnings-maskin. Euro-samarbeidet sliter, men euro-navnet selger fortsatt varer. Denne gang en vepsefanger. Foto: Dag Yngland

Kan et euroland virkelig forlate euro-samarbeidet? Byråkratene i Brussel sier nei. Et euro-land kan ikke forlate euroen uten å forlate EU.  Men nasjonale politikerne allerede har tatt høyde for å finne en løsning. Tyske, nederlandske og finske politikere i de økonomisk sterke landene i nord diskuterer nå åpent løsninger for problembarnet Hellas.

Flere antyder at Hellas nærmest må settes under administrasjon og at EU-byråkrater må overta skatteinnkrevingen i landet. Av hensyn til de andre i euro-samarbeidet.

En deltaker i den såkalte troikaen (representanter for EU-kommisjonen, den europeiske sentralbanken ESB og pengefondet IMF som overvåker Hellas i gjeldskrisen) beskriver det siste besøket i Athen som å mase og mase på en tenåring som ikke vil rydde opp på rommet sitt.

Landene som skal hjelpe Hellas begynner  å bli lei. Den tyske EU-kommisæren Günther Oettiger mener budsjettsyndere og gjeldsslaver som ikke holder euro-kravene heretter bare bør få flagge på halv mast under EU-sammenheng.

Den frittalende tyske økonomen Hans-Werner Sinn mener det alltid er politiske løsninger om politikerne vil. Også for euroen. En mulighet for Hellas er å “hoppe av” euroen for en stund og innføre den gamle drakmen 1-1 mot dagens euro. Den vil raskt falle i verdi, senke Hellas konkurranseevne og skape ny vekst. Landets gjeld vil fortsatt tynge, men siden den betales tilbake i den gamle valutaen er det lettere enn å betale i dyre euro. Taperne vil bli bankene som i dag sitter med greske gjeldspapirer. Men et nytt og reformert Hellas kan da (kanskje) komme tilbake i euroen. Om de andre vil.

Økonomen Hans-Werner Sinn

Grekerne er hardt presset økonomisk. Innsparingene gir lavere økonomisk vekst og skatteinngang og privatiseringer som skal gi inntekter i statskassen tar tid. Landene i Latin-Europa frykter at de skal følge Hellas eksempel om døren åpnes for en euro-exit.

Landene i Øst-Europa, som egentlig skulle innføre euroen de neste årene, frykter nå at deres planer for å bli fullverdige euro-medlemmer skal bli ødelagt av gjeldsrotet i sør. Debatten er het i EU om dagen, men det er også et tegn på politisk modenhet.

Lenge var harmoni den politisk korrekte mantraen i Brussel. Av frykt for at Europa-prosjektet skulle spore av skinnene. Nå diskuterer landene gjeldskrise så statsobligasjoner og eurosedler fyker. Det er også et tegn på at EU er blitt en normal politisk arena. EU-landene føler seg så trygge og er så avhengige av samarbeidet seg imellom at de politisk handler som de var på hjemmebane.

Gjeldskrisen i Europa som sett av en 9-åring. Fra "Eye on the Market", 6. september 2011, J.P. Morgan.

Michael Cembalest hos den amerikanske banken J. P. Morgan har vært i det kreative hjørnet når han har brukt legofigurer til å illustrere gjeldskrisen i Europa. Blant de mest… interessante er tyrefekteren og og Formel 1-føreren (1) som representerer Italia, Spania og resten av EUs periferi; krigerne med hjelm (2) som skal være de tyske regjeringspartiene CDU/CSU og FDP; maleren og pantomimekunstneren (9) fra Frankrike; og stormtroppene fra “Star Wars” (11) er EU-kommisjonen og Eurogruppens finansministre.

EU splittet. Atomkraften spalter EU mellom land med atomkraft (rød farge) og de uten (blå farge). I skyggen av krisen i Japan er medlemslandene blitt enige om å teste sine reaktorer for sikkerhet. Grafikk: CC: EU-arathi2

Europa tar lærdom av atomkrisen i Japan. EUs 143 atomreaktorer skal nå gå gjennom en stresstest for å se om de holder høyt nok sikkerhetsnivå, besluttet EU-landene i Brussel idag.

Det er første gang EU-landene gir slipp på sin nasjonale selvstendighet til å kontrollere atomreaktorer. Atomanleggene skal sjekkes av uavhengige kontrollører for å se om de holder mål mot terroraksjoner, naturkatastrofer og strømutkoblinger.

Medlemslandene står fritt til å avgjøre hva som skjer om et anlegg ikke passerer testen, men det politiske presset fra naboene vil trolig være nok til å få konsekvenser som medfører en stengning. 14 av de 27 EU-landene har idag kjernekraftverk.

Land som Italia og Østerrike har avviklet sin kjernekraft, mens Polen planlegger å bygge nytt kjernekraftverk for første gang. Litauen stengte sitt beryktede kraftverk i Ignalina i 2009. Frankrike som får 80 prosent av sin strømforsyning fra atomkraft, vil ikke endre sin atompolitikk.

EUs energikommisær Gunther Oettinger mener overgangen til andre energiformer ikke kan skje over natten.

_ Men det er klart at energipolitikken etter dette må begynne fra grunnen igjen, sa Oettinger i Brussel etter møtet. Han ønsker også å trekke inn USA, Kina og Russland i en debatt om atomkraftens fremtid.

Forskjeller i BNP per innbygger (PPP) i EUs NUTS-2-regioner; jo mørkere, jo rikere. Obs: laget med 2006-tall. Illustrasjon: Eurostat.

Tall fra Eurostat viser at det fortsatt er store forskjeller mellom østlige og vestlige deler av Europa når det gjelder hvor mye penger folk har å rutte med. Men det er noen unntak. Praha-regionen i Tsjekkia og Bratislava-regionen i Slovakia er henholdsvis nr 6 og 9 på listen over EUs 271 såkalte NUTS-2-regioner. Dette er bl.a. høyere på listen enn hva noen region i Østerrike, Finland eller Italia kan skryte av.

BNP per innbygger målt i kjøpekraft (PPP) varierer fra 28 % av EUs gjennomsnitt i Severozapaden, Bulgaria til 343 % i Inner London. Sagt på en annen måte, mellom 7 100 Euro i Severozapaden og 85 800 i London. EU-snittet var 25 100 Euro i 2008, som tallene er hentet fra.

Blant andre rike regioner finner vi Luxembourg (279 %), Brussel (216 %), Groningen (198 %) og Hamburg (188 %). Av de 40 regionene hvor kjøpekraften er minst 125 % av gjennomsnitt ligger flest i Tyskland (10), Nederland (5), Østerrike (4) og Storbritannia (4). 64 regioner hadde en kjøpekraft som var mindre enn 75 % av gjennomsnittet, hvorav mange ligger i Polen (15), Tsjekkia (7), Romania (7), Bulgaria (6) og Ungarn (6). De 8 regionene med minst kjøpekraft, med under 40 % av snittet, hører alle hjemme i Bulgaria og Romania.

Mange tyskere føler de betalte vel mye i krisehjelp til Irland og Hellas. Det er i så måte interessant å lese at sørlige og østlige deler av Irland er rikere enn mange tyske regioner. Slovakia på sin side sa i fjor høst nei til å stå som garantist for hjelpepakken til det konkurstruede Hellas med begrunnelsen at Slovakia var langt fattigere. Men Bratislava-regionen har mer å rutte med (41 800 Euro) enn hva den rikeste i Hellas har (28 300).

Nå kan man selvfølgelig diskutere hvorvidt måten landene har blitt delt opp i regioner har ”skylden” for noen av disse utslagene. Og som Eurostat påpeker, pendling påvirker også resultatene.

(via euobserver)

It seems that this small corner of the Mediterranean has become a transport hub for everyone embarked on a fateful journey with no prospect of return. Warships are chugging towards the Strait of Sicily to join the small fleet that has already gathered there. And all the airbases are on high alert. Preparations are underway.

Innbyggerne frykter at det elendige været legger seg, for hvem vet hvor mange tusener som vil legge ut på reise fra Libya da. I de verste scenariene snakkes det om flere hundre tusen flyktninger.

Det vil ikke gjøre inntrykk på noen på Lampedusa, men en annen europeisk avis, spanske El Pais, kritiserer den europeiske reaksjonen på omveltningene på den andre siden av Middelhavet. Mens folket der kaster tyranner, er Europa bare redd for å få for mange flyktninger.

Before a crime as massive as the one being perpetrated by Gaddafi, Europe is committing an unpardonable act of vileness in its musing over the best way to lock up Libyans within their borders, leaving them at the mercy of a ferocious repression. Europe’s real worry, however, should be how best to speed the end of a grotesque and vicious regime and how to save human lives. Communiqués and official statements are failing to shed any light on the matter. Worse yet, while the EU27 still polishes the wooden language of its “common position”, Gaddafi is using mercenaries to crack down on the demonstrators and intensifying the climate of terror by preventing the dead from being taken off from the streets.

EU-kommisjonen skal i hvert fall reformere naboskapspolitikken.

Uansett hva man mener om Italias håndtering, har landet rett i at dette er et felles europeisk problem. Italias utenriksminister tar til orde for en slags Marshallplan for Nord-Afrika:

He said Europe should start thinking in longer terms about a “Marshall Plan” for affected Mediterranean countries to stimulate their economies and provide opportunities for young people so they don’t feel compelled to leave.