Drømmen om postmannen Pat kan gi Norge vår første EØS-reservasjon. Men hva er viktigst - hvem som bærer brevene våre eller hvem som kontrollerer epostene våre? Foto: CC/Tumbir

Arbeiderpartiets landsmøte overrasket ledelsen med å si nei til postdirektivet i helgen. Men Jens og Jonas burde ha vært føre var. Postmenn er ingenting å spøke med i EU heller. Postdirektivet, som i Norge har en egen hjemmeside laget av motsanderne, har skapt politisk bråk i flere EU-land. Direktivets 3.0 versjon åpner bl.a. for fri konkurranse av ombæring av brev under 50 gram og kan åpne for å endre ordningen med lik porto over hele landet.

Direktivet skulle vært innført i EU 1.janur i år, men flere østeuropeiske land har fått unntak fra liberaliseringen av postmarkedet frem til 2013. Postmannen er fortsatt en viktig institusjon i grisgrendte strøk –  spesielt i fattige land uten PC. Drømmen om snille postmenn er stemmesankere også i Europa.

Men hvorfor i rike Norge? Der de fleste i løpet av en dag sender ti ganger så mange eposter og smser enn de får og skriver brev. Hva vil vi savne mest – frihet på nett eller den samme postmannen hver dag. Hvor virkelig er drømmen om en trallende postmann som redder katter ned fra trær og gamle damer fra seg selv.

Midt i EU-kommisjonens presseavdeling kom jeg en gang over dette kartet;

www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4089244.ece

Det viser Europa sett ut fra hvor lang vei det er til nærmeste tettsted med mer enn 1000 innbyggere (der du kan forvente å finne et postkontor). Er det tilfeldig at Norge, Island, Sveits og Balkan er de landene med lengst vei til mulige postkontor? Eller at de heller ikke er med i EU. Neppe. De som setter pris på at postmannen kommer er vel de som har lengst vei til naboen.

Likevel synes jeg det er rart at landsmøtet i Norges største parti kan velge postmenn som sin mulige første kamp med EU og EØS. EU-eksperten Fredrik Sejersted sier til Aftenposten at Norges nei til postdirektivet kan bli mer alvorlig for EØS-avtalen enn om regjeringspartiet hadde sagt nei til datalagringsdirektivet.

Jeg synes datalagring er litt mer 2011 enn å diskutere hvilken postmann som skal levere det ene brevet jeg får i uken. På samme tid har jeg fått minst 100 mail og sms som EU nå vil at skal kunne lagres i seks måneder. Nå bor jeg i Berlin der posten for lengst er satt ut på anbud. Jeg får ikke flere brev av den grunn, men jeg får stadig flere postmenn. Ingen av dem har noe i nærheten av de tidsrammer postmannen Pat jobber under. Men de maser mer. For hver dag ringer de på for å slippe inn med reklametrykksakene sine. Passer dårlig for meg som er travel, men sikkert hyggelig for folk i strøk der det er stas når postmannen kommer.

Vulkanasken fra Island ligger som et monster over Europa. Grafikk: Met Office/VG

Det er ikke måte på hvordan lille Island herjer med Europa om dagen. Nylig brakte VG denne skremmende grafiske fremstillingen av askeskyen fra vulkanen Eyjafjallajökull. Monsteret som svever over Europa rammer stadig nye områder og koster milliarder av euro (og kroner) i innstilte fly og strandede passasjerer. Det smerter i en europeisk økonomi som sårt kunne trenge stabilitet og et optimistisk oppsving.

Men Island byr på flere skumle nyheter. Idag bringer Aftenposten meldingen om at Interpol har utstedt arrestordre på den tidligere styrelederen i den konkursrammede islandske banken Kaupthing, Sigurdur Einarsson.

Et og et halvt år etter at krisen i landet utløste den internasjonale finanskrisen høsten 2008 er det altså omsider tid for å ta tak i noen av de ansvarlige. På Island diskuteres det høylytt hvem som bør stilles for retten av “heltene” – nå skurkene – fra den gylne tiden da Island levde over evne og var et av verdens rikeste land.

Men islendingene er ikke bare glade for oppmerksomheten.

_ Vi er litt glade for at grekerne har overtatt overskriftene for en stund, sa den islandske TV-journalisten Ingolfur Bjarni Sigfusson på debattmøtet “Island og EU – bare en flørt?” i den nordiske ambassadebygningen i Berlin denne uken.

_ Men askeskyen viser i alle fall at Island ikke er sååå langt vekk fra Europa. Vi tilhører Europa på de fleste områder med unntak av den geologiske, sa ambassadør Gunnar Snorri Gunnarsson.

Island søkte om EU-medlemskap da alt så mørkt ut ifjor sommer. Prisen for å ha verdens minste valuta for drøye 300 000 mennesker så ut til å være for høy. Men siden har stemningen snudd. Islendingenes flørt med EU kjølnet betraktelig da to av EU-landene, Nederland og Storbritannia, krevde at landet skulle erstatte tapene deres borgere hadde hatt på investeringer i den islandske nettbanken Icesave.

Islendingene avviste sin egen regjerings forslag for å løse Icesave-krisen og nå venter både EU og islendingene på at Icesave-striden skal løses før det blir fortgang i forhandlingene.

_ Sett fra EU er Icesave et problem mellom disse landene og ikke et problem mellom Island og EU, sa nederlenderen Willem Noe som leder forhandlingene med Island i EU-kommisjonen. Han tror medlemskapforhandlingene kan være ferdig om et drøyt år. Dersom det blir ja i en folkeavstemning kan et islandsk EU-medlemskap være klart i 2013. Da er det også valgår i Norge…..så det blir spennende!

Den islandske journalisten Ingolfur Bjarni Sigfusson tror derimot Icesave-saken har skadet foholdet til EU massivt. Minnene om torskekrigen med britene på 1970-tallet er høyst levende på Island og de har ikke glemt at den britiske regjeringen under Icesave-kollapsen tok i bruk anti-terror-lover i forsøket på å få tak i de islandske pengene. Islendingene stoler ikke på en EU-partner Storbritannia.

_ EU kan komme til å gjøre samme feil som de gjorde med Norge ved å presse dem for hardt. Det slår tilbake på stemningen i befolkningen og man risikerer et nei, mente den tidligere tyske EU-ambassadøren Dietrich von Kyaw som var med på forhandlingene i Norge før folkeavstemningen i 1994.

Stemningen har allerede snudd på Island og det store flertallet som var for EU for to år siden er nå like massivt mot.

_ Islendinger føler seg ikke som europeere, mente Sigfusson.

Den islandske ambassadøren Gunnarsson var litt mer optimistisk. 80 prosent av Islands handel er med EU og landet har fulgt EUs lover siden 1992 gjennom EØS-avtalen. EU og Island er allerede tett på hverandre i mange sammenhenger.

_ Det er tradisjon for lang forlovelsestid på Island, sa Gunnarsson, det kan komme barn i mellomtiden og det kan være avstand mellom partene. Men etter fem barn og 20 år er det tid for bryllup.

Asken letter over det islandske komplottet! (Ill: Anonym, gjør runden på nettet akkurat nå)

Alle drei Staaten haben uns versichert, uns bei den Aufnahmeverhandlungen für die Europäische Union bedingungslos zu unterstützen. Die wichtigsten Verhandlungsführer haben angeboten, sich für uns einzusetzen. Auch wenn uns alle anderen Länder vergessen würden – auf die Hilfe der baltischen Länder können wir uns verlassen.

Litauere er for øvrig den nest største gruppen innvandrere på Island — etter polakker — med 1600 personer.

Ensomt. Kun 1,5 prosent av islendingene sa ja til avtalen med EU-landene Storbritannia og Nederland. Foto; CC/Lydurs

Islendingene har talt med unison stemme i sin første folkeavstemning. Ni av ti stemte nei til avtalen om erstatning til Nederland og Storbritannia etter Icesave-kollapsen. Eller som det islandske nettstedet Icenews beskriver det; 1,5 prosent stemte ja. Fem-seks prosent av stemmene ble kjent ugyldige.

Avstemningen kom i stand etter en politisk krise der president Olafur Grimsson nektet å underskrive regjeringens forslag for å løse konflikten med briter og nederlendere. Regjeringene i disse to landene har bladd opp erstatning til 340 000 småsparerne som satset penger på Icesave. Briter og nederlendere mener  de nå har krav på 32 milliarder kroner erstatning fra den islandske stat som har overtatt konkursboene. Islendinger flest synes dette er utpressing.

Utsiktene for Island er likevel ikke lyse. Landet trenger friske penger for å løse finanskrisen og de kan bli blokkert om det ikke blir en løsning på Icesave-konflikten. Den islandske journalisten Ragnhildur Sverrisdóttir skriver om frykten for at Islands nei skal utløse en ny krise.

Icesave-krangelen setter også Islands EU-medlemskap i fare. EU-kommisjonen godkjente nylig søknaden og mener landet kan bli medlem om et år eller to. Islendingene selv tror ikke på medlemskap om det ikke blir løsning på Icesave. Søknaden ble sendt da de håpet at EU og euroen skulle redde landet, men med Icesave er prisen for høy.

Til salgs! Grekerne bør selge noen av de vakre øyene sine for å senke budsjettunderskuddet foreslår tyske politikere. Foto: CC/Nite Dan

Hvordan kan Hellas og Island komme seg ut av den islandske krisen. Selg et par øyer! Lei ut vulkanene! Det er noen av rådene som strømmer inn til de kriserammede landene. Natur- og kulturressurser er nemlig landenes hemmelige verdier. Hvis de bare får en pris.

Idag er det D-dag for kriselandene Hellas og Island. Den greske statsministeren George Papandreou er på sjarmtur til Berlin og Paris for å få politisk støtte – og kanskje litt penger – til å hjelpe landet til å holde seg innenfor euro-valutaen.

På den andre siden av Europa forhandler islendingene  med Storbritannia og Nederland om en erstatningspakke for tapene islandske banker påførte sine kunder i Icesave-kollapsen.  Den islandske regjeringens forslag om  erstatningsløsning for utenlandkse småsparere skal ut i folkeavstemning i morgen. Et rungende nei er ventet – og det kan ytterligere forsure forholdet mellom Island og EU. Kanskje kan det også bidra til et nei i en eventuell folkeavstemning om islandsk EU-medlemskap om et år eller to.

Men kanskje krisene kan løses på andre måter? Tyske politikere og økonomer har foreslått å se nærmere på landenes virkelige verdier. Hellas har tusenvis av vakre øyer og  uerstattelige kulturskatter. Kan ikke Hellas selge ut noen av sine vakre øyer og pantsette noen av sine kulturskatter. Og så bruke inntektene til å slette gjeld. Andre land har jo privatisert eiendom for å få penger i statskassa. Men om de stolte grekerne går med på å selge ut land til utlendinger….

Islands største ressurser ligger også i bakken. Landet har enorme energiressurser fra underjordisk varme. Kunne det være en ide å utvikle dem sammen med de energisultne landene som samtidig er Islands kreditiorer. Energi for gjeld er lansert som et forslag fra en nederlandsk stiftelse.

Nød lærer naken kvinne å spinne – het det den gangen damer lagde klærne selv. Kanskje mer fantasi og mindre mas med markedsmakt er veien å gå for å løse finanskrisen?

Underjordisk varme er en av Islands skjulte verdier. Kan energien brukes til å få landet ut av finanskrisen? Foto: CC/

Det lysner på Island. EU vil ha landet som medlem, men islendingene ligger på været til finanskrisen er løst. Kanskje kan bytte av gjeld mot tilgang til naturressurser bli løsningen. Foto: Extreme Island

EU sier ja til Island, men islendingene sier fortsatt bare tja til EU. Det er resultatet etter den islandske skjebnedagen der EU-kommisjonen behandlet Islands EU-søknad og Islands regjering søkte en løsning på Icesave-krisen med Nederland og Storbritannia. Forhandlingene mellom EU og Island kan være avsluttet i løpet av 2011.

Men først må følgene av finanskrisen ut av verden. 300 000 småsparere i Nederland og Storbritannia tapte rundt 30 milliarder kroner på kollapsen i den islandske nettbanken Icesave. Den nederlandske og den britiske regjeringen dekket tapene for sine småsparere. Men nå vil de at den islandske stat skal dekke disse tapene siden de islandske bankene bak Icesave nå er i statens eie.

Men 30 milliarder kroner tilsvarer en tredel av Islands økonomi (målt i BNP – verdien av alle varer og tjenester produsert i et år). Regjeringen har lagt frem et lovforslag, men det er ikke undertegnet av president Olafur Grimsson og må derfor ut til folkeavstemning den 6.mars. Det er ventet at forslaget vil falle.

Icesave-pakken kan bety at hver islending må belastes med over 100 000 kroner eller hver husholdning med nærmere 360 000 kroner. Denne koblingen har gjort mange islendinger rasende, fordi de mener spekulanter i EU lot seg lokke av de islandske bankenes løfter om høy renteavkastning på pengene uten å ta høyde for risikoen.

Den hatske stemningen mellom islandske skattebetalere og småsparerne i EU kan også velte hele den islandske EU-søknaden. For et år siden støttet islendingene helhjertet opp om EU- og euro-medlemskap, men stemningen har snudd.  Mens tro tredeler av islendingene var for EU-medlemskap da krisen var som verst – er to tredeler nå mot om det betyr at de må bla opp for Icesave.

_ En kobling mellom  økonomisk hjelp til Island og Icesave-striden vil skade EU-søknaden, mener statsminister Johanna Sigmundsdottir.

På Island foreslås det nå å la finansfolkene som forårsaket krisen betale. Mange av dem overførte eiendommer til familiemedlemmer og venner i siste liten for å unngå at de ble revet med i finanskollapsen i 2008.

En nederlandsk stiftelse har foreslått en annen vinn-vinn-løsning som kan hjelpe både islendingene og regjeringene i London og Haag. Island har ikke mye penger og få innbyggere, men landet har enorme energiressurser. Ved å utnytte landets geothermiske energi til å lage strøm og så selge den til EU via kabler til Storbritannia kan gjelden betales tilbake. Men forslaget blir mottatt med skepsis på Island.

_  Forlsaget om å la andre land få tilgang til landets energiressurser kan utløse et nasjonalt backlash, sier journalist Baldur Arnarson i den islandske avisen, Morgunbladid til www.euractive.com.

Ifølge forfatteren Roberto Saviano er afrikanerne Italias nye helter. De kommer til Italia for å ta jobber ingen andre vil ha, men har også begynt å forsvare rettigheter italienerne ikke tør forsvare. Saviano bønnfaller afrikanerne: “don’t go — don’t leave us alone with the mafias.”

Monarkiet i Nederland er det dyreste i Europa, bare slått av Storbritannias kongelige, ifølge den belgiske professoren Herman Matthijs. Data viser at nederlenderne betaler 39,6 millioner euro for sin dronning Beatrix i året. Det tilsvarende tallet for Norges kongelige utgifter er 28 millioner euro, dvs 230 millioner norske kroner.

Norge og EU skal sammen sette en stopper Islands råfiske for å redde økonomien på øya. Norge og EU er enige om nye fiskekvoter etter lange forhandlinger. Avtalen var i havn tirsdag natt og inkluderer en ti-års plan for makrell, den mest verdifulle fisken i Nordsjøen.

Togene står i Norge, men går på Balkan. Toglinjen mellom Sarajevo og Beograd, via Kroatia er gjenopstått etter 18 år. De håpefulle tror at toget skal binde de ulike land og mennesker tettere sammen, nostalgisk er den i alle fall.

— En kilo løk importert fra Tyskland koster like mye som en flaske god whisky, forklarer Jon Ogmundson, franchisetaker for McDonald’s på Island overfor Reuters.

Ifølge Guardian er Island med i den lille eksklusive gruppen av kun fire europeiske land uten McDonald’s-restauranter. Den McDonald’s-fri sonen utenom Island består av Albania, Armenia og Bosnia-Hercegovina.

Big Mac-elskende islendinger har fram til midnatt lørdag, så er det slutt. Da stenger alle tre McDonald’s-restauranter og ifølge McDonald’s Europa vil de ikke søke ny partner på Island.

Iceland’s monetary policy credibility has been seriously damaged by the financial crisis. Even before the crisis, unsatisfactory inflation outcomes had already undermined the credibility of the monetary framework and, consequently, inflation expectations were poorly anchored. Rebuilding credibility is likely to take time and, even then, maintaining it might be very difficult. In the meantime, risk premiums on króna assets will remain high. In view of these considerations, the best way forward for Iceland would be to seek entry into the euro area, which would require accession to the European Union. Iceland would thereby participate in the credibility of euro-area monetary policy, which would be a stabilising influence and would lower interest rate premia. Lower real interest rates would reduce the government’s debt servicing costs, ease balance-sheet adjustment for the private sector and lower the cost of capital to the private sector. The sharing of a common currency would reinforce trade linkages with other euro-area economies.

Sitatet er hentet fra policy brief-delen av landrapporten om Island (pdf).

Nå er det sånn med råd at de fort kan gå ut på dato. Litt vel fort i OECDs tilfelle, for som ABC Nyheter minner om: OECD roste islendingenes deregulering av bankene så sent som i 2006. “Finansmarkedene i Island blomstrer,” skrev OECD da.

Et ikke særlig dristig tips er at islendingene vil tenke seg godt om før de skal stemme om EU-medlemskapet. I mellomtiden kan de trøste seg med avgått vikar-sentralbanksjef Svein Harald Øygards avskjedsord:

Island har et utgangspunkt for høy verdiskaping som kanskje ingen andre land i Europa. Island har et rikere utvalg av mulige kilder til ny vekst sett i forhold til økonomiens størrelse. Fisk, energi, turisme og IT-kompetanse er viktige deler av grunnlaget Islands økonomi skal bygges på i årene fremover.