De siste årene har både Sverige og Norge vært på vei mot et toblokks partisystem. Det har sett ut som et systemskifte. Etter mange år med mindretallsregjeringer og slalåmkjøring i nasjonalforsamlingene skulle velgerne få “klare regjeringsalternativer” og langsiktig styring. Sverigedemokratenes vippeposisjon i Riksdagen forstyrrer denne utviklingen, som så mye annet.

Jens Stoltenberg kompenserte sviktende oppslutning for Arbeiderpartiet med å skape den rødgrønne koalisjonen som nå har holdt sammen i flertallsregjering i fem år. Situasjonen har vært speilvendt i Sverige, der Moderaternas Fredrik Reinfeldt bygget en sentrum-høyre-koalisjon med Folkpartiet, Kristdemokraterna og Centerpartiet som fikk flertall i 2006. Opposisjonen fulgte loven om kraft og motkraft (som nå også KrF gjør) og stilte med et rødgrønt regjeringsalternativ ved årets valg. Det lyktes ikke — Sosialdemokratene gikk kraftig tilbake og de rødgrønne var langt unna seieren.

Det er noen av oss som mener at mindretallsregjeringene var bedre enn sitt rykte. Det tvang regjeringspartiene (eller partiet) til å ta hensyn til mange interesser. Gi og ta for å få gjennom statsbudsjetter ser ikke så vakkert ut, men har en maktfordelende effekt (husk de mange klagene på maktarroganse fra flertallsregjeringen). Fordelen både i Sverige og Norge er at erfaringene med mindretallsstyre er lange. Derfor bør statsminister Fredrik Reinfeldt ha gode muligheter til å finne et parlamentarisk grunnlag. Allerede valgkvelden varslet Reinfeldt at han vil invitere Miljöpartiet til samtaler om samarbeid, nettopp for å hindre at Sverigedemokratene får innflytelse.

OPPDATERING: nrk.no har snakket med svenske analytikere, blant annet om “Operasjon Miljöpartiet”. Interessante vurderinger.

Parlamentsvalg i Sverige

Fredrik Reinfeldt i Washington DC (foto: Gunnar Seijbold)

Dagens toppmøte mellom EU-landenes stats- og regjeringssjefer i Brussel er bare ett av mange slike møter i år. Rådspresident Herman van Rompuy vil ha ti toppmøter i året. FT noterte tidligere i uken at agendaen var tynn, men det “ordnet” seg med striden om Frankrikes behandling av romfolket.

Toppmøteinflasjonen har tiltatt over tid. I begynnelsen (1970-tallet) var det maks to toppmøter i Det europeiske råd i halvåret. I starten skulle dette være en arena for uformelle samtaler mellom topplederne, men toppmøtene har utviklet seg til EUs viktigste politiske institusjon, skriver forskerne Karl Magnus Johansson og Jonas Tallberg (pdf):

In effect, all major decisions in the EU nowadays go through the European Council in some shape or form.

Toppmøtifiseringen i EU har bidratt til en generell utvikling i demokratier på tvers av land og tradisjoner — styrkingen av statsministerfunksjonen. Maktbalansen i nasjonalstatene er endret til fordel for den utøvende makts øverste leder, og tendensen er særlig tydelig i europeiske parlamentariske demokratier, skriver forskerne. Politikken blir mer presidentaktig. Når mer makt flyttes til Det europeiske råd, presser det medlemslandene til å gi statsministerens kontor mer autoritet og ressurser.

Denne “presidentialiseringen” kan også ha følger for hvordan befolkningen ser på EU-medlemskapet, og for konkurransen mellom medlemslandenes politiske partier. I den svenske valgkampen har flere målinger vist at velgerne har mye høyere tillit til Fredrik Reinfeldt som statsminister enn til Mona Sahlin. Dette kan ha flere grunner, men antakelig har det en effekt at statsministeren stadig får profilert seg sammen med andre toppledere mens han løser verdensproblemene (ok, det lykkes ikke alltid). Reinfeldt har hatt ekstra gode muligheter til å ta ut en slik effekt siden Sverige hadde formannskapet i EU høsten 2009. Under svenskenes ledelse ble det holdt fem slike møter, like mange som van Rompuy vil ha per halvår på fast basis.

Toppmøtene har en sterk tiltrekningskraft på massemediene, sa Karl Magnus Johansson i et intervju jeg gjorde med ham nylig til min Mandag Morgen-artikkel om Sverige og EU. All mediedekningen kan formidle et bilde av en handlekraftig statsminister. Kontrasten er stor til dekningen av Europaparlamentet, som ifølge Johansson nesten er ikke-eksisterende i svenske medier.

Statsministerens synlighet på den internasjonale arenaen kan påvirke EU-opinionen også. Vendepunktet for svenskenes syn på EU-medlemskapet kom med det første svenske formannskapet i 2001. Selv om det er vanskelig å si at det var en direkte effekt av formannskapet, mener svenske forskere at det er naturlig å tro at økt positiv oppmerksomhet om medlemskapet og Sveriges mulighet til å påvirke bidro til stemningsskiftet. Generelt bidrar formannskapene og “presidentialiseringen” til et inntrykk av at Sverige kan oppnå noe i unionen. Flere svensker ser positivt på påvirkningsmulighetene nå enn for ti år siden.

Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt leder EU-toppmøtet. (foto: Dag Yngland)

Finanskrisen er ikke over, klimakrisen må vente litt og styringskrisen er under kontroll. Det er resultatet etter annen dag av EU-toppmøtet i Brussel.

Fredag ettermiddag varslet det svenske formannskapet at EU-lederne er blitt enige om et felles forhandlingsmandat til klimatoppmøtet i København i desember.

EU-lederne slet lenge med å fordele regningen for utslippskuttene de vil ha resten av verden med på når det skal etableres en ny klimaavtale etter Kyoto-avtalens utløp i 2013.

– EU er fortsatt i ledelsen på klima. La oss håpe andre vil følge etter, sa Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt som leder EU-formannskapet dette halvåret på pressekonferansen etter toppmøtet.

Et av de viktigste målene for det svenske formannskapet har vært å sikre en felles europeisk klimaholdning. Under middagen mellom stats- og regjeringssjefene igår kveld viste det seg at uenigheten om hvem som skal betale for tiltakene var større enn ventet.

Finanskrisen sliter fortsatt på medlemslandenes økonomi og gjør det særlig vanskelig for landene i Øst-Europa å bruke mye penger på klimatiltak nå. Polen leder 10-landsgruppen av “fattige fettere” som alle har et stort innslag av kull i sin energibruk. De vil at betalingsevnen i klimaspørsmål skal måles etter økonomisk velstand – altså at de rike fetterne betaler mest for omstillingene til fornybar energi og energisparing.

De rike landene i vest mener det er andelen utslipp som skal ligge til grunn for beregningene. De ønsker ikke en modell der de rike betaler for mye, fordi de frykter at ideen skal gjøre forhandlingene i København vanskeligere, For eksempel ved at fattige utviklingsland vil vise til Øst-Europa og be det rike Vesten ta en enda større del av byrdene ved klimatiltak også for dem.

Løsning for Lisboa
Den svenske statsministeren Fredrik Reinfeldt ser også ut til å ha fått en løsning på den lange kampen for å ratifisere Lisboa-traktaten. 26 av de 27 EU-landene har ratifisert avtalen, mens den tsjekkiske presidenten Vaclav Klaus har holdt igjen sitt lands ja ved å nekte å skrive under ratifiseringsdokumentet.

Igår kveld fikk Klaus det han ville — et unntak i traktaten for Tsjekkia som skal beskytte landet mot rettskrav fra de slektningene til de mer enn to millioner etniske tyskerne som ble fordrevet fra Tsjekkoslovakia etter den annen verdenskrig. De såkalte Sudeten-tyskerne ble tvangsutsendt, fordi flere av dem hadde samarbeidet med den nazi-tyske okkupasjonsmakten (EUobserver har mer om detaljene i unntaket).

– EU har klart å ta en avgjørelse og bli enige om det den tsjekkiske republikk har bedt om, sa Fredrik Reinfeldt etter møtet. Dermed kan Lisboa-traktaten godkjennes før året er omme.

Jakter moden dame
Svenskene kan også notere seg for en halv seier i debatten om hvem som skal bli EUs nye president og ansikt utad og hvem som skal bli fellesskapets “utenriksminister” — den såkalte “høye representanten”. De to stillingene er en del av den planlagte Lisboa-traktaten som skal gjøre EUs institusjoner mer demokratiske og fleksible. Traktaten åpner for mer bruk av flertallsavgjørelser når statsministrene møtes i Ministerrådet. Avtalen skal også gi mer makt til EU-parlamentet.

Under gårsdagens forhandlinger ble det klart at den tidligere britiske statsministeren Tony Blair ikke har støtte fra de sosialdemokratiske regjeringssjefene. Han er upopulær i sin egen politiske familie på grunn av sin støtte til den amerikanske eks-presidenten George W. Bush under invasjonen i Irak i 2003. Det er ventet at en av de to nye jobbene vil gå til venstresiden siden de konservative har sikret seg både EU-kommisjonens president Jose Manuel Barroso og Europaparlamentets president Jerzy Buzek.

Blairs feilslag kan åpne for den britiske utenriksministeren David Miliband som EUs nye utenriksrepresentant. Han representerer et stort land og er sosialdemokrat. Den nye EU-presidenten bør da bli en kvinne fra et lite medlemsland — helst med sosialdemokratisk eller liberal partifarge, mener parlamentspresident Buzek.

– Jeg vil ikke nevne navn, men jeg mener den nye presidenten bør være en kvinne og kanskje fra et mindre land, sa Buzek igår kveld. To navn som diskuteres hett i Brussels maktkorridorer er de to eks-presidentene Vaira Vike-Freiberga fra Latvia eller Mary Robinson fra Irland. Men en endelig avgjørelse blir neppe tatt før Lisboa-traktaten er endelig i boks. Det kan skje på et ekstraordinært toppmøte i midten av november.

Velstand bør regnes i andre verdier enn penger, mener EUs ledere. På tide å feire Oktoberfest i gamle Europa. Foto: Dag Yngland

Europa er blitt rikere enn Nord-Amerika. Finanskrisen har redusert amerikanernes finansformue med 21,8 prosent, ifølge en rapport fra Boston Consulting. Ifølge “Global Wealth Report 2009″ har europeernes formue (målt som kontanter, aksjer og fondsandeler) bare falt med 5,8 prosent. Verden over reduserte finanskrisen finansformuen med 12 prosent — fra 104 til 92 billioner dollar.

Sjekk Der Spiegels grafiske fremstilling her:

Men vil europeerne vise sin nye styrke? I morgen samles lederne i de 27 EU-landene i Brussel for å holde et uformelt toppmøte før det såkalte G20-møtet i Pittsburgh neste uke. Temaer er blant annet uttørring av skatteparadiser, mer kontroll med finansmarkedene og tak på bonuser og lønn i næringslivet.

Flere europeiske politikere vil bruke finanskrisen til å endre vår oppfatning av hva som er “god økonomi”. Den konservative franske presidenten Nicolas Sarkozy vil ha slutt på “markedets religion” — og erstatte de tradisjonelle tall for vekst i bruttonasjonalproduktet (BNP) med andre indikatorer for velstand. Sosiale problemer, miljøtilstanden og tilgang til fritid bør også være med i et slikt regnskap, ifølge Sarkozy.

Det svenske formannskapet spiller en nøkkelrolle i den europeiske posisjonen før G20, der landene som utgjør 80 prosent av internasjonal handel møtes. Den konservative statsministeren Fredrik Reinfeldt vil ha en holdningsendring blant politikerne.

– Signalet fra borgerne er klart. Ikke vend tilbake til situasjonen som utløste krisen, sier Reinfeldt til EUbusiness.com.

Vladimir Chizhov, Russia’s ambassador to the EU, likes to attend such events and ask vaguely menacing questions in perfect English, just to remind everyone that Russia is around, and watching.

Regn med å høre mer om prosjektet ambassadøren spurte om — Nord Stream. Energiforsyning i Europa, det er ekte politikk. Et av initiativene svenskene vil prioritere er å utvikle en EU-strategi for Østersjøen, sa Reinfeldt. Men hovedmålsettingene for formannskapet ga seg vel nesten selv: Håndtere finanskrisen og få fart på tiltak mot klimaskadelige utslipp. Her er hva Reinfeldt sa om finanskrisen (min utheving):

What Europe needs in the short term is pro-active labour market policies in order to maintain employability, prevent long-term unemployment and, not least, prevent the re-emergence of protectionist pressures. What Europe can do in the long run is to reform, adapt and modernise by strengthening its innovation capacity and moving towards a low-carbon economy. A review of the EU’s Lisbon Strategy can give impetus to this reform agenda. As we look to the future, it is clear that Europe needs a revitalised strategy for sustainable growth and full employment – a strategy that transforms our Union and reaps the benefits of globalisation. Specifically, this means promoting investment in human capital and research, advancing external and internal openness, and further improving the environment for business and innovation across our continent. My intention is to get this debate off the ground so that a new Lisbon Strategy can be adopted in spring 2010. We need actions to enable Europe to come out of this crisis strengthened.