Svalbard er norsk. Men hvor langt ut? Det er kjernen i striden mellom Norge og Russland. Bare måkene kan tillate seg å skite i grensen. Foto: CC/Maltesen

Reaksjonene fra Russland var kraftige etter at den norske kystvakta grep inn og tvang den russiske fisketråleren «Sapfir-2» inn til havna i Tromsø den 28. september. Russerne mente måten situasjonen ble behandlet på var brutal. Fisketråleren sendte selv ut 10 nødsignaler om at den var kapret.

Uenige
I ettertid har spekulasjonene og diskusjonene florert i både norsk og russisk media. Usikkerheten om en eventuell konflikt dreier seg først og fremst rundt den norske fiskevernsonen.

Problemet når det gjelder Svalbardområdene er at russerne ikke er enige i Norges tolkning av Svalbardtraktaten og områdene utenfor. I Svalbardtraktaten står det at Norge har suverenitet over Svalbard og dets territorielle områder – som strekker seg 12 nautiske mil fra land. Dette betyr at Svalbard er norsk.

Russland eller Sovjetunionen som det den gang var, anerkjente Svalbardtraktaten i 1924, noe som betyr at det ikke er tvil om at russerne anerkjenner Svalbard som norsk territorium. Sovjet ble ikke selv en del av traktaten før 1935. Landene som er en del av traktaten skal være sikret like rettigheter til å drive fiske og fangst i områdene. Like rettigheter betyr ikke at man skal ha rett til å fiske, men at loven skal være lik for alle. Det skal også tas hensyn til de landene som tradisjonelt har fisket i området.

Men problemet er at russerne er ikke er enige i at Norge har lov til å håndheve sine lover i fiskevernsonen som ligger utenfor det territorielle området på 12 nautiske mil. Fiskerivernsonen ligger mellom 12 og 200 nautiske mil fra land. Sonen ligger altså utenfor det territorielle området, omtalt i Svalbardtraktaten, men innenfor den FN-bestemte havrettssonen på 200 nautiske mil.

I russisk tabloid presse har det den siste tiden har det vært skrevet en del om at Norge egenhendig har nedfelt regelverket i fiskevernsonen uten samtykke fra Russland og flere andre land. Men ifølge FNs havrettstraktat – “grunnloven til havs” – har alle land rett til en havrettssone som strekker seg 200 nautiske mil fra land.

Norge forholder seg til Svalbardtraktaten som fastslår at Svalbard er norsk og samtidig til FN-traktaten som gir retten til 200 nautiske mil havrettssone omkring norske kyster. Både Norge og Russland er underlagt FNs havrettstraktat og må derfor forholde seg til disse sonebestemmelsene.

Russland har også havrettssoner, på 200 nautiske mil, utenfor sine kyster og øyområder.

Ulovlig også i Russland
Utkast av såkalt papirfisk og småfisk som ble gjort på «Sapfir-2» er like ulovlig i Russland som i Norge. Russernes sterke reaksjoner på maktbruken fra norsk hold kan komme av forskjell på håndhevelsen av lovverket i Norge og Russland.

Slike fiskeutkast blir gjort for å sikre seg en kvote med fisk som er mer verdt enn den man har ombord. Fisketråleren ønsker ikke å fylle opp med fisk som ikke gir best mulig uttelling i pris og derfor dumper de fisken, som er strengt forbudt på begge sider av grensen.

Inviterte kystvakten
Det russiske utenriksdepartement med minister Sergey Lavrov i spissen inviterte den norske kystvakta til å delta på møtene i den norsk-russiske fiskerikommisjonen i den russiske byen Kaliningrad denne uken.

Dette valgte kystvakten å avstå fra, noe utenriksminister Lavrov har uttrykt irritasjon over. Lavrov sa til media under sitt møte med Jonas Gahr Støre i Barentsrådet i Kiruna (også denne uken) at han synes det var litt av en unnamanøver av kystvakta å ikke møte opp i Kaliningrad.

- Den norske kystvakta skulle egentlig vært på møtene i Kaliningrad, men har på en eller annen måte unnskyldt seg og ikke møtt opp, sa Lavrov.

Utenriksministeren la til at han håpet dette var et engangstilfelle og at kystvakta møter opp neste gang.

Den norske kystvakta har tradisjonelt ikke deltatt på møtene i fiskerikommisjonen.

Begge ministrene understreket ved møtene i Kiruna i Sverige at det ikke dreier seg om noen politisk konflikt mellom Norge og Russland.

Ifølge forfatteren Roberto Saviano er afrikanerne Italias nye helter. De kommer til Italia for å ta jobber ingen andre vil ha, men har også begynt å forsvare rettigheter italienerne ikke tør forsvare. Saviano bønnfaller afrikanerne: “don’t go — don’t leave us alone with the mafias.”

Monarkiet i Nederland er det dyreste i Europa, bare slått av Storbritannias kongelige, ifølge den belgiske professoren Herman Matthijs. Data viser at nederlenderne betaler 39,6 millioner euro for sin dronning Beatrix i året. Det tilsvarende tallet for Norges kongelige utgifter er 28 millioner euro, dvs 230 millioner norske kroner.

Norge og EU skal sammen sette en stopper Islands råfiske for å redde økonomien på øya. Norge og EU er enige om nye fiskekvoter etter lange forhandlinger. Avtalen var i havn tirsdag natt og inkluderer en ti-års plan for makrell, den mest verdifulle fisken i Nordsjøen.

Togene står i Norge, men går på Balkan. Toglinjen mellom Sarajevo og Beograd, via Kroatia er gjenopstått etter 18 år. De håpefulle tror at toget skal binde de ulike land og mennesker tettere sammen, nostalgisk er den i alle fall.

• Maritim arealplanlegging og integrert kystsoneforvaltning
• Utvikle tverrsektorielle klynger og regionale sentre for maritime ”excellence”
• Maritim transport
• Styrking av karriere og sysselsetting i den maritime sektor
• Havnepolitikk
• Luftforurensning fra skipstrafikk
• Maritimt basert energi og infrastruktur
• Implementering av økosystemtilnærming i europeiske fiskeri / Bevaring av fiskeriressurser i internasjonalt farvatn
• Europeisk maritim forsking
• Bærekraftig maritim turisme

Fra Nusfjord i Lofoten (foto: Sberla, CC: by)

• Europa er Norges viktigste marked for fisk
• Innspill gir en sjanse til å supplere nasjonale innspill ut fra regionale hensyn
• Økt kontroll av svartfiske og utkast bidrar til en bærekraftig fiskeriforvaltning
• Vi gjør Nord-Norge kjent for EU-kommisjonen og vi blir en aktør EU tar seriøst

Nord-Norges Brussel-kontor er stedet å kontakte for den som vil avgi høringsuttalelse. Gi den gjerne til oss, også!

(via Europabevegelsen).

Bibliotek for nyhetselskende dansker åpnes i Herning. Her er det nyhetene som er drivkraften, bøkene spiller en birolle.

Tarzan er tilbake, på det antropologiske Quai Branly-museet i Paris. Her studerer man hvordan Tarzan er blitt fortolket gjennom tidene og hvordan Vesten ser på omverdenen gjennom jungelens konge.

Mysteriet med det forsvunne lasteskip. På vei mellom Finland og Algerie forsvant det 98 meter lange lasteskipet sporløst og nå er bekymringen stor. Har vi igjen pirater i europeisk farvann?

Den tyske konsumprisindeksen faller for første gang på 22 år. For noen er dette et tegn på den store depresjonen, for andre bare et forbigående fenomen.

“Kanslerlinjen” i Berlin er klar. Etter 14 år, millioner av euro og ikke så rent få trafikkorker og oversvømmelser har Berlin fått sin nye t-banelinje. Den går fra Hauptbahnhof til Brandenburger Tor og burde kanskje døpes “turistlinjen”.

Greenpeace hjelper svenskene å bevare rikt fiskeområde ved å dumpe 180 granittsteiner, hver på 2-3 tonn, i havet. Aksjonen skal hindre bunntråling. Svenske myndigheter er enig med miljøaktivistene, men EU-lovgivning hindrer et forbud.

Det tidligere Stasi-fengselet i Berlin står på randen av konkurs. Besøkstallene ved museet har økt voldsomt og særlig blant skoleelever er interessen enorm. Problemet er at barn har gratis adgang.

Dødelige alger tar over strendene i nordre deler av Frankrike og bøndene har skylden. Avfallsstoffer fra intensivt landbruk i området siver ut i havet og sørger for gode vekstvilkår for giftalgene.

Ny undersøkelse kårer Glasgow til Storbritannias lateste by. Glasgow har også den verste helsestatistikken i landet. Menn i enkelte bydeler har en forventet levealder på kun 54 år.

Den franske fremmedlegionen setter sinnene i kok og fyr på skogen. Legionen blir voldsomt kritisert etter en skyteøvelse som satte hele skogsområdet rundt Marseille i brann.

Radovan Karadzics New Age-eventyr. Hvordan kunne en serbisk krigsforbryter gjemme seg for verden ved å forkle seg som bioenergi-veileder, alternativ medisin-kvakksalver og, la oss innrømme det, gal guru?

Europa i 2030. Utviklingen mot et globalt styresett vil bli som middelalderen, full av usikkerhet. Men Europas styresett vil vinne frem og bli veien til global fred og kopiert rundt hele verden, ifølge Parag Khanna ved tankesmien New America Foundation i Washington.

Islands utenriksminister Össur Skarphédinsson leverte Islands EU-søknad til det svenske formannskapet i Stockholm i dag. I sin innledning la Skarphédinsson vekt på hva Island kan bidra med — ekspertise og erfaring i god forvaltning av naturressurser, og da spesielt fiskebestandene. Island som EU-medlem vil være til fordel både for Island og EU, sa han. Nå vet vi at Island er sterkt splittet i dette spørsmålet, så regjeringen/ja-siden er i hvert fall helt avhengig av et godt forhandlingsresultat. Det var vel dette utenriksminister og tidligere fisker Skarphedinsson tenkte på da han sa at islendingene vil bli “veldig sinte” om de får en “råtten fiskeavtale”. No fish Iceland? Vi tipper på forfriskende klare ord under forhandlingene i Brussel.

The great irony underlying Sarkozy’s conversion to conservation is that it is France’s technically advanced but politically uncontrollable fishing fleet that is principally responsible for over-fishing the giant bluefin. What Sarkozy said is extraordinary. It amounts to an admission by a European government that one of the world’s great environmental disasters has been going on in EU waters as a result of illegal and uncontrolled fishing by the Mediterranean nations and Japan.

Storbritannia sluttet seg raskt til initiativet, som opprinnelig ble tatt av Monaco.

Det er fristende å se nyheten i sammenheng med den nylig igangsatte reformprosessen for EUs felles — fiaskopregede — fiskeripolitikk. Det kan se ut som Sarkozy stiller seg på den reformvennlige siden, og samtidig erklærer krig mot de militante franske fiskerne. Slik tolker i hvert fall Clover det.

Sarkozy declared that every management decision for the seas and fish stocks in French waters would in future be based on scientific advice. He also said France would place 20% of its waters under special protection by 2020 to build up fish stocks (in half that area there will be a total ban on fishing). This is better than Britain’s proposals for marine reserves. It remains to be seen how far Sarkozy’s conversion to conservation will play in the deliberations of the European Council or the International Commission for the Conservation of Atlantic Tunas — particularly if French fishermen decide to blockade ports and hold their government to ransom.

OPPDATERING 25. august: EU-kommisjonen vil anbefale et fangstforbud for makrellstørje, ifølge Financial Times. Men flere land, som Spania og Italia, er imot et forbud.

OPPDATERING 13. juli: Alltinget begynner sitt møte om saken ved 17-tiden mandag, ifølge NTB.

EU-kritiske medlemmer av Alltinget vil forsøke å få med et tillegg til medlemskapssøknaden, oppsummerer IcelandReview videre. De vil at tillegget skal gjøre det klart at det skal holdes to folkeavstemninger — en for å godkjenne eller underkjenne at det i det hele tatt blir startet medlemskapsforhandlinger, og en om et eventuelt forhandlingsresultat.

Nettstedet Islandsk.no melder at Sverige gjerne ser en islandsk søknad innen utgangen av juli, for å gi det svenske EU-formannskapet best mulig sjanse til å hjelpe islendingene i forhandlingsprosessen.

Radiokanalen Deutschlandfunk har vært på Island og laget en reportasje om stemningen rundt EU-spørsmålet (tekst og audio).

Vi tar også med at den danske forskeren Jesper Raakjær mener at Island kan få en god forhandlingsløsning med EU, med overgangsordninger for fiskeriene:

Jeg forestiller meg at Island kan få særordninger med lange innfasingsperioder. Dette vil kunne gjøre EU attraktivt for islandske fiskerier. Island er i en annen økonomisk situasjon enn Norge. Islendingene må derfor akseptere mer enn det som var tilfelle for Norge i 1994.

Se vår tidligere sak med oppsummeringen av debatten etter valget på Island i april.