Joda, det er lov å le i Hellas om dagen også. Her er varianter av den såkalte "haircuten" på gresk gjeld. Foto: Keeptalkinggreece

Hellas- og eurokrisen er ikke alltid lett å forstå. Det er mange økonomiske fagbegreper for gjeldssanering som ikke er dagligtale. Et slikt er begrepet “haircut” – eller hårklipp. Det betyr ganske enkelt at landets gjeld barberes (egentlig ettergis) med et antall prosent i forhold til hele summen.

Er landet svært forgjeldet, som Hellas, kan kuttene bli store. Ekspertene snakker om et kutt på 50 prosent. Det betyr at kreditorene, som har lånt ut penger, garanteres å få igjen halvparten av pengene sine mot å akseptere at den andre halvparten går med i gjeldssluket.

Fortsatt forvirret? Se på denne fotomontasjen fra nettsiden www.keeptalkinggreece.com så ser du hvor mye som må til for å få orden på grekernes troverdighet. For sikkerhets skyld er det med en guide til de forskjellige frisyrene. Jeg personlig tror grekerne til slutt lander et sted mellom Criminal Minds og Papandreou-Look.

25% the Afro-Hippy Look

30% the Hilly-Billy Look

50% the German Soccer-Fan Look

60% the “Criminal-Minds” Look

70% the Papandreou-Look

80% the Brad-Pitt Look

Forstår du Hellas utfordringer bedre nå?

Forberedelser til en ny runde stresstester for europeiske banker er i gang, melder FT. European Banking Authority undersøker hvor solide bankene er hvis verdien av de kriserammede eurolandenes statsgjeld blir nedskrevet. Kanskje stresstestene endelig blir realistiske?

Det internasjonale pengefondet IMF skapte markedsjubel i går med en uttalelse om at fondet kan bidra til å lette krisen ved å kjøpe spanske og italienske obligasjoner. Senere måtte de beskjemmet trekke dette tilbake: IMF kan bare handle gjennom de nasjonale regjeringene og ikke intervenere i markeder direkte.

Hellas skal holde en folkeavstemning om grunnlovsendringer. Det er uklart om folket også skal stemme over krisehåndteringen.

Bloggen Keep Talking Greece dekket gårsdagens demonstrasjoner og konfrontasjoner i Athen.

I dag er avskjedspressekonferansen for ESB-sjef Jean Claude Trichet. Reuters har en profil av Jürgen Stark, som nylig trakk seg som sentralbankens sjeføkonom.

Europabevegelsens leder Paal Frisvold mener at EU bør få årets fredspris. Vel, vi får se i morgen. Det ville i hvert fall være i tråd med Nobelkomiteens ønske om å påvirke igangværende politiske prosesser.

Opplysningen er basert på harde data, mer anekdotisk melder tollvesenet at flere er blitt stoppet på vei ut av landet med for mye euro i kofferten. Det greske finansdepartementet går ut fra at en del av de forsvunne sparepengene går til forbruk, siden grekerne har hatt en kraftig inntektsnedgang siden krisen begynte. En del kontanter befinner seg antakelig også i skap og madrasser. Den greske bankforeningen forsøker å stoppe kapitalflukten, og viser til at innskuddene er garantert — men bare opptil 100.000 euro.

Onsdag kommer eksperter fra EU og IMF til Athen for å vurdere om den greske regjeringen gjør sin del av jobben med reformer og innsparinger. Så skal det besluttes om den neste porsjonen av støtte på 12 milliarder euro skal betales ut.

Ernest Shackletons to kasser whisky fra den mislykkede Sydpol-ekspedisjonen i 1909 er gravd frem under hytten han søkte tilflukt i. Al Fastier ledet dagens team fra the Antarctic Heritage Trust, og gleden var ekastra stor da de også fant en kasse brandy sammen med whiskyen. Kanskje man nå vil huske Shackleton for noe annet enn at han tapte kappløpet mot Roald Amundsen?

Sleipe cyber-tyver har tjent millioner på å snike til seg europeiske utslippskvoter for så å selge dem videre (var ikke det poenget med slike kvoter, egentlig?). Svindelen har ødelagt salget av kvotene, som særlig i Norge anses som jordklodens redning.

Øl er bra for skjelettet, viser ny undersøkelse. De gyldne dråper inneholder silisium som styrker skjelettet og hindrer benskjørhet.

Den sørgelige tilstanden i Hellas’ offentlige finanser er ikke bare en test for landets politikere, men også for Europas. Dette er en europeisk krise og mange mener en tragedie som var uunngåelig fra det øyeblikk Hellas ble tatt opp i euro-sonen for 9 år siden. Hadde ikke tragedien rammet Hellas, hadde det blitt et annet svakt medlem av klubben, skriver Economist.

Stil in Berlin var Tysklands første streetfashion-blogg. I mellomtiden har den blitt den mest kjente innen sin sjanger.

Pro-russiske Viktor Janukovitsj blir trolig Ukrainas nye president. Men med en margin på under 3 prosentpoeng, langt mindre enn forventet, er det lite trolig at utfordreren, sittende statsminister Julia Timosjenko, vil gi seg uten kamp.

Føroya Bank fra Færøyene er på omfattende oppkjøpsrunde i Danmark. 12 av Sparbanks filialer er gått under hammeren for 370 millioner norske kroner. Hva er det med øystater og bankvesenet?

Tonnevis av søppel blir hvert år kastet ut i jordens havområder til skade for mennesker og dyr — for ikke å snakke om fugler. Spiegel Online omtaler ny tysk rapport som viser at alle tilltak fra FN og EU for å rense opp havområdene har vært fullstendig mislykkede.

EU-kommisjonen og noen medlemsstater vil omdefinere palmeoljeplantasjer til “skogsområder”. Nå skal den mest miljøskadelige metoden for å produsere biodiesel gjøres stueren og nedhuggingen av regnskogen usynliggjøres. En skog er jo tross alt en skog.

Miss Tschörmanie - bokomslag (ill.: Eichborn.de)

Alle som lurer på hvorfor forbundskansler Angela Merkel ble så populær hos tyske velgere kan nå finne svaret på en uventet plass. Den første tegneseriebiografien om den tyske lederen kommer i bokhandelen denne uken.

Europeere sparer når det kommer til byferier og sommerferien tilbringes nærmere hjemmet. Reiselivsbransjen slår tilbake med lavere priser. Fra byferier til badeferier med alt inkludert; du finner det på salg denne sommeren.

“Harryhandelen” til Sverige går mot nytt rekordår. Strømstad ser daglig tusentalls av nordmenn med biler og busser fulle av mat, alkohol, tobakk og apoteksvarer.

Den 10. juli slippes Sacha Baron Cohens nye film “Bruno”. Universal Pictures prøver å hemmeligholde innholdet, men her er de jødiske høydepunktene i tulledokumentaren om den motegale homsen som drømmer om å bli den “største” østerrikske superkjendis siden Hitler.

Det er tidligere forbrytere som eskorterer turistene gjennom Napolis “skumleste” gater.

Her er et hett tips for investorer: en østerriksk sølvmynt som kan smugles lovlig. Dette er musikk for alle som utlendinger som har bankkonto (eller “tante”) i Østerrike. Men hvor lenge kan det vare?

Fullsatt sal hos Hertie School of Governance (foto: David Ausserhofer)

Samlet i ett auditorium i Hertie School of Governance i Berlin fredag: et knippe tyske beslutningstakere med særlig ansvar for å håndtere finanskrisen. Ingen misunnelsesverdig jobb. Axel Weber, president i Bundesbank og medlem av rådet i Den europeiske sentralbanken, innledet i en ganske så åpenhjertig tone, og paneldiskusjonen etterpå ble holdt i samme stil. Av utseende er Weber ikke helt ulik en toppleder i en litt annen bransje; jeg noterte meg en bemerkning om at i hans stilling må man tåle kritikk uten å løpe og gjemme seg. Weber var i det hele tatt ikke særlig plaget av den bevisst ulne, tåkete ordbruken vi er vant til fra sentralbanksjefer. Hedgefondene må innse at de kommer til å bli politisk regulert, sa han for eksempel. Særlig vil de måtte gi innsyn i hva de holder på med. Hedgefondene har protestert og henvist til at dette ville ødelegge forretningsmodellen deres. Vel, sa Weber, “en forretningsmodell basert på intet innsyn har ingen framtid”.

Debatten vekslet mellom de akutte krisetiltakene, analyse av årsaker til finanskrisen, og tanker om hvordan finansmarkedet vil se ut når krisen er over. Statssekretær i Finansdepartementet Jörg Asmussen medga at farting fra toppmøte til toppmøte for å løse de akutte problemene ga liten tid til mer langsiktig tenkning. Likevel spådde han at framtidens finanssystem vil bli mindre profitabelt som helhet, mindre komplekst og mer transparent. Weber var inne på det samme: “Framtidens finansmarked vil ikke minne mye om fortidens”, sa han. Det vil være enklere, mindre, mer kontrollert.

Axel Weber, rådsmedlem i ESB (foto: David Ausserhofer)

Som andre ser Weber konkursen i Lehman Brothers som et vendepunkt i finanskrisen. Men han var tettere på enn de fleste. Natten i september i fjor da det ble klart at investeringsbanken ville gå konkurs, satt Weber og sentralbankledere i Japan, Storbritannia og de andre store landene/aktørene i kontinuerlig telefonkonferanse med amerikanerne. Alle var enige om at ringvirkningen av en konkurs i Lehman ville være for alvorlige til at man kunne la det skje, men det var amerikanerne som bestemte, og det var ingen måte de utenlandske sentralbankene kunne påvirke den amerikanske politiske prosessen på det tidspunkt, sa Weber. Man hadde ikke verktøyene til å gjøre det.

I Tyskland er stikkordet “systemrelevans” — finansinstitusjoner som er systemrelevante, altså avgjørende for at systemet ikke bryter sammen, kan man ikke la gå konkurs.

Alle i panelet var enige om at det er på tide å tenke framover. Utviklingen er så dramatisk at det ikke vil holde med små justeringer av finanssystemet, mente Weber. De store, grunnleggende systemspørsmålene må stilles, og vi må komme fram til en ny balanse mellom stat og marked. Men han advarte mot overregulering. Det er en illusjon at man skal klare å forebygge skadevirkninger av innovasjon i finansbransjen, en like stor illusjon som at man skal klare å tette alle hull i skattesystemet. Men en bedre balanse innebærer blant annet at finanssektoren i løpet av den neste oppgangsperioden må bygge opp større buffere for å klare den neste nedgangen — for den vil garantert komme, selv om vi har en tendens til å glemme det når pilene peker oppover…

Asmussen pekte på et paradoks: Det trengs en systemendring, men alle krisetiltakene i dag er rettet inn mot å tette hullene i det nåværende systemet. Dette er jo budskapet: Folk må spare mer, men ikke ennå! Vi må tenke nytt, men ikke ennå!

Webers manuskript er for øvrig tilgjengelig i sin helhet, men den framførte talen avvek noe fra dette.

Mediedekning av møtet:
Bloomberg: Weber Says ECB Could Offer Banks Longer-Term Loans
Dow Jones: ECB Weber: Must Be Aware Of Long-Term CPI Implications
Frankfurter Rundschau: Neue Balance gesucht

EU-landene vil nå ha strengere regler for hedgefond, rating-agenturer og banksjefer. I helgen møttes lederne for de største EU-økonomiene i Berlin.  

Gordon og Angela i Berlin (foto: oaø. CC-lisens by-nc/2.0/deed.en)

Finansmarkedene skal bli mer åpne for innsyn. De skal kontrolleres bedre av stater og internasjonale organisasjoner. Banksjefer skal ta ansvar for egne feil. De skal heller ikke kunne  forsyne seg av opsjoner, bonuser og andre godsaker før de har skapt varige verdier. Men hvordan?

Regjeringssjefene fra Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Italia, Spania og Nederland ser skatteparadisene som roten til  mye av det onde ved finanskrisen. Sveits, Lichtenstein, Monaco, Andorra og de britiske Kanaløyene er de europeiske utskuddene. Problemet med skatteparadisene er at de er blitt pirathavner  for fluktkapital og næringsliv med noe å skjule. Med slike piratreir midt i blant oss er det stadig vanskeligere å kontrollere økonomien i en globalisert økonomi. 

- Blir Sveits korrumpert av å være skatteparadis, spør forfatterne Werner Vontobel (t.v.) og Viktor Parma (t.h.)

De to sveitsiske forfatterne Werner Vobotel og Victor Parma kjenner sitt hjemland som økonomi- og politikkjournalister. De har fulgt skatteparadisets historie fra 1.verdenskrig da Sveits ble en nødhavn for kapitalflukt fra de krigførende naboene Tyskland, Frankrike og Italia — til våre dager da Alperepublikken er blitt alle skatteparadisers mor. Sveits er fortsatt første og største mål for kapital på flukt. Jeg møtte Vobotel og Pama da de presenterte boken sin i Berlin (før den kommer i hjemlandet — der de to ikke er så velkomne blant maktpersoner). 

— Sveits som land blir intellektuelt korrumpert av at politikere og næringslivsledere bruker så mye tid og krefter på å lokke utenlandsk kapital til landets banker, mener Vontobel.

— Sveits får stadig større problemer med å forsvare diktatorer og skatteflyktninger som putter pengene sine i sveitsiske banker. USA og EU øker presset mot landet for å utlevere informasjon som egentlig skal være beskyttet av bankenes hemmelighold, mener Parma.

I forrige uke fikk amerikanerne presset sveitsiske myndigheter til å gi informasjon om amerikanske kunder som “kan ha unndratt skatt” til en verdi av over 100 millarder kroner. Aksjonen sees som et gjennombrudd i kampen for å tørke ut skatteoasene. Det markedsliberale USA er ikke redd for å blåse til angrep. Nå kommer de engstelige markedsskeptiske europeerne etter. 

Finanskrisen har mange utslag.