CC: infomatique.

“Mer Europa” er et populært slagord blant sosialdemokrater. Men hva som menes med det er ofte uklart, i en tid hvor sosialdemokratiet i Europa er på defensiven. Mens Europakartet rundt årtusenskiftet i stor grad var merket med rødt, har i dag kun 8 av 27 EU-land regjeringer hvor sosialdemokratiske partier deltar. Etter Europavalget i 2009 mistet også den sosialdemokratiske fraksjonen i Europaparlamentet mange seter, og kun seks av kommisjonsmedlemmene tilhører sosialdemokratene. Har ikke lenger sosialdemokratene noe å si for EUs videre kurs?

Letingen etter et felles ideal er i gang. I 2009 lanserte medlemmene i Det europeiske sosialdemokratiske partiet et felles manifest. Sosialdemokrater i ulike land har til tross for enkelte motsetninger også mange fellestrekk. De er alle vitne til at tradisjonelle velger- og medlemsstrukturer svinner hen, og føler press fra høyrepopulistiske partier, konservative samt partier til venstre for seg.

EU-skepsis blusset flere steder opp i takt med finanskrisen. Mange mener Brussel er udemokratisk, at man heller må se til nasjonalstaten, og å snakke om europeisk samarbeid er ikke nødvendigvis noe sjakktrekk hvis man vil vinne velgere. I Berliner Republik 1/2011 skrives det om hvordan sosialdemokrater bør intervenere i diskursen om Europas fremtid. For å være med på å bestemme, gjelder fire ting. For det første må borgerne kunne gjenkjenne demokratiske fremskritt på det statlige, samfunnsmessige og økonomiske plan. I tillegg må man enes om effektive økonomiske samarbeidsstrukturer, for å fremme varig utvikling og vekst samt bære ansvaret for en felles balanse og regulering av nærings- og finanssektoren. For det tredje må EU ta sosialpolitiske ansvar og garantere solidaritet i Europa. Til slutt gjelder det å legge de samme prinsippene til grunne når EU handler på globalt nivå. På denne måten kan Europas sosialdemokrater bidra til tross for noe ulike perspektiv, krav og ønsker, i følge Björn Hacker og Gero Maass fra Friedrich-Ebert-Stiftung.

At man i dag gjenkjenner visse fellestrekk i europeiske stater som man tidligere lettere kunne dele inn i skandinaviske, konservative, liberale og ’uutviklede’, viser at det er håp for sosialdemokratene:

Vor allem im Vergleich zum American Business Model oder Entwicklungen in Japan und Korea ließen sich dazu zählen: ein entwickelter und interventionsfähiger Staat; ein auf Steuern oder Beiträgen basierendes Sozialversicherungssystem; aktiv handlungsfähige Gewerkschaften mit gesellschaftspolitischem Gestaltungsanspruch; ein öffentliches Bewusstsein über die Bedeutung sozialer Gerechtigkeit zur Erhaltung des sozialen Zusammenhalts; eine politische Kultur, in der Parteien aus der sozialdemokratischen Bewegung ihren Platz haben; ein Rechtssystem, das soziale Grundrechte und wirtschaftsdemokratische Elemente verankert; sowie eine Tradition längerfristig orientierter Unternehmensführung und gesellschaftlicher Verantwortung von Privateigentum.

GERB ble også største parti i Bulgaria ved valget til EU-parlamentet i juni, men fikk da ikke mer enn 24,4 prosent.

Da han avga sin stemme søndag, sa Borisov at han vil arbeide for et “europeisk Bulgaria, som må bevise at det ikke er det fattigste og mest korrupte landet i Europa,” ifølge EU Observer. Bulgaria ble medlem av EU i 2007.

Deutsche Bahn vil gjenoppbygge Iraks jernbanenett. Kan de ikke komme til Norge også?

Etter garantiene Irland fikk på EU-toppmøtet i helgen lanseres i dag en kampanje for ja i reprise-folkeavstemningen. Ireland for Europe får kjendiser fra kultur og sport på laget — fra Robbie Keane via The Edge til Seamus Heaney.

Ti år etter avtalen om harmonisering av høyere utdanning i Europa er Bologna er et skjellsord i enkelte studentkretser — muligens ufortjent.

Igjen diskrimineres og angripes Rom-folket i Europa. På tide å handle for å beskytte dem, skriver Robert Fox. BBC har besøkt en leir i Montenegro der rom-flyktninger fra Kosovo-krigen fortsatt lever under elendige forhold.

Det nye Akropolis-museet i Athen åpnet sine dører lørdag. Greske myndigheter vil bruke museet i kampen for å få tilbake antikke skatter fra England.

I et intervju med BBC advarer Gazproms visedirektør Alexander Medvedev Europa: “Europa må avgjøre hvordan de vil håndtere denne situasjonen…og hvis Europa ikke trenger vår gass er det alltid andre vi kan selge den til”. Men er det virkelig det?

En revemor har stjålet mer enn 120 sko i den tyske byen Fõhren i løpet av det siste året, og samlingen ville sannsynligvis ha imponert profesjonelle skosamlere som Imelda Marcos. Små bitemerker kan tyde på at skoene var ment som leketøy til små revevalper.

Hvordan foregikk transporten på veiene for flere hundre år siden? Årets parade gjennom gjennom Helsingfors skal synliggjøre Finlands samferdselshistorie gjennom originale hesteekvipasjer, vogner og mennesker kledd etter datidens moter.

Slovakia klarer seg overraskende godt gjennom finanskrisen. Vil problemene i nabolandene hindre utenlandske investorer i å oppdage dette?

“Barn av 80-tallet tilhører en bortskjemt generasjon av lystbetonte forbrukere som shopper rundt i samfunnet etter supermarkedprinsippet.” Ny dansk bok hevder at denne “sannheten” er helt feil, barn av 80-tallet er faktisk blitt grundig snytt.

A substantial minority of its seats will be filled by members who see their role as reducing rather than expanding the European Union’s power. This is a remarkable change for a body that fought tooth and nail to extend its competencies, budgets and legal authority every time a new EU treaty was negotiated.

Jeg tok turen til EU-kommisjonens delegasjon i Oslo i dag for å følge et miniseminar om EU-valget, der Arena-forsker Ulf Sverdrup og leder av Kommisjonens delegasjon Percy Westerlund innledet. På spørsmål var Sverdrup skeptisk til oppfatningen om at vi kan vente fragmentering av EP og innflytelse for gruppene Leonard trekker fram. Tyngdepunktet i EP flyttes litt mot høyre og litt i integrasjonsskeptisk retning, men ikke så mye at det vil få tydelige utslag, mente Sverdrup. Fortsatt vil det være en stor koalisjon i “midten” av EP som vil være positive til mer integrasjon og mer makt til institusjonen.

Det ble selvsagt en del snakk om valgdeltakelsen. Sverdrup pekte på paradokset: EP får økt makt for å gjøre noe med EUs demokratiske underskudd, men Folket svarer med å utebli fra valglokalene, og slik øker underskuddet istedenfor å avta. En “de-parlamentarisering” i EU holdt han for lite sannsynlig. Engasjementet kan økes hvis velgerne får klarere alternativer fra de ulike partigruppene og hvis EP får utpeke Kommisjonens president, mente han. Til valget var det bare den konservative gruppen partier (EPP) som hadde samlet seg om en kandidat til kommisjonspresident (de vil ha en ny periode for Barroso). Westerlund var for øvrig oppmuntret av at valgdeltakelsen økte både i Sverige, Danmark og Finland. Han trakk fram et spesielt paradoks: Polakkene er mer EU-positive enn alle andre, men der stemte bare 24,5 prosent…

Sverdrup minte om at hvis Norge var medlem av EU i dag, ville antakelig både ja- og nei-siden ønske et EU preget mer av mellomstatlig samarbeid enn et sterkt føderalt sentrum. I medlemsland som deler denne grunninnstillingen er man ganske så fornøyd med at det ikke er 90 prosent oppslutning om EP-valgene. EUs legitimitet henger ikke på EP alene; et sterkt EP kan undergrave nasjonale parlamenter.

Mark Leonard konkluderer sin kommentar med at den neste generasjonen EU-teknokrater må være “populister” i tillegg — i betydningen engasjere seg mer i og forstå mer hva som rører seg i opinionen i det enkelte medlemsland. Det hadde nok ikke vært noen dum ide uansett hvordan man ser på det kommende EPs rolle.

OPPDATERING: Paul Chaffey har også en valgrefleksjon i dag.

European Policy Centre i Brussel har publisert sin etter-valget-analyse. Mot slutten av artikkelen våger de seg på noen ganske konkrete spekulasjoner.

Danske selskaper ignorerer CO2-utslipp, selv om en grønn profil er bra for virksomheten. Ny undersøkelse viser at de aller færreste selskaper gjør noe for å redusere sine utslipp.

EU-kommisjonen trekker forslag til ny produksjonsmåte for rosévin. Det skal fremdeles være ulovlig i EU å blande hvit og rød vin (slik rosévin lages i andre deler av verden). Vinprodusenter i Europa er overlykkelige, da dette ville undergrave imaget til den tradisjonelle europeiske rosévinen.

Den ekstreme høyresiden i Europa vinner litt her og taper litt der. Mange radikale partier får representanter i EU-parlamentet, men de er langt fra mange nok og enige nok til å danne en felles innflytelsesrik front.

Er fascisme igjen på fremmarsj og en reell trussel i Europa, eller var EU-valget bare et protestvalg som raskt vil glemmes? Ledende historikere feller sin dom.

En to måneder gammel hvit tigerunge møtte pressen for første gang denne uken i Tyskland. Hun ble født for tidlig, forlatt av moren og flasket opp av mennesker. Likheten med Berlins isbjørnhelt Knut er slående.

Tysk etterretning advarer om mulige al-Qaida-angrep på tyske interesser før forbundsdagsvalget den 27. september. Angrepene skal være tenkt som hevn mot tysk deltakelse i krigen mot terror i Afghanistan, ifølge Spiegel. Les også om trusselen innenfra, hvordan tysk islamist gjør karriere i al-Qaida.

Ifølge Dayton-avtalen er det kun bosniske serbere, muslimer og kroater som kan stille som kandidater til presidentvalget og overhuset i Bosnia. En bosnisk jøde og en etnisk roma (sigøyner) har klaget til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen for å få fjernet loven.

Statoil tauer verdens første flytende vindturbiner til sjøs.

“See no evil, hear no evil,” dette er reaksjonen til EU-kommisjonen når det gjelder dyptliggende politiske problemer bak og korrupsjon knyttet til gasshandelen i Øst-Europa.

Krimreporter i Moskva: Russlands farligste yrke.

Foto: David Reverchon, Flickr, CC

Korrupsjonsjegeren Eva Joly ble valgt inn i Europaparlamentet (EP) i dag med god margin da De grønne (Europe Ecologie) fikk 16 prosent av stemmene i Frankrike. Med både fransk og norsk statsborgerskap og en lang karriere som dommer i Frankrike, er hun en velkjent figur i Frankrike. Men hun er ikke den første norske MEP i EP, norske Marit Paulsen representerte Folkpartiet fra 1999-2004.

Med Joly i Europaparlamentet kan vi håpe på økt norsk interesse for EP og EU i norsk media og offentlighet. I det minste har vi fått en norsk kilde på innsiden av EUs eneste direkte folkevalgte institusjon.

Disse sakene skal Jolys parti kjempe for i EP, ifølge TV 2:

• Et sterkere EU-parlament, mer sentralisering av makten i EU
• Nye klimamål, minst 30 prosent kutt i klimagasser innen 2020
• Fjerne alle skatteparadiser

Daniel Cohn-Bendit, lederen av De grønne i Frankrike, har sagt at partiet skal opprette en egen EU-komité som skal jobbe for å fjerne skatteparadiser og at den skal ledes av Joly. Cohn-Bendit har også karakterisert EP-valget som en “D-dag for miljøvern”. Med den grønne bølgen i EP (9 nye kandidater) får både svenske Miljöpartiet og finske Vihreat hvert sitt ekstra mandat.

Unge Venstres Jonas Stein Eilertsen og Ingrid Øyvann fra Europeisk Ungdom har drevet valgkamp for Joly i Frankrike.

Mer om Eva Joly og den historiske plassen her: NTB, TV2, Miljøpartiet De Grønne, Dagbladet, France 24.

Blogg: PragmatiskUtopist

For en snedig vri på Jolys nye jobb, se Opplysningskontoret.

Her er Eva Jolys Facebook-side.

Konservative største gruppe: Som ventet blir den konservative/kristeligdemokratiske gruppen EPP-ED fortsatt størst i parlamentet. Veldig gode valg av disse partiene i Frankrike, Polen, Bulgaria og Ungarn. Wikipedia har en grei oversikt over hvilke partigrupper de ulike nasjonale partiene fordeler seg på.

Sentrum-venstre taper: Det går dårlig for sosialdemokrater og sentrum-venstre i mange land. Eksempler: Tyskland, Frankrike, Spania, Nederland, Østerrike, Ungarn, Estland, Portugal og selvsagt Storbritannia.

Fløypartier til Brussel: Partier mer eller mindre langt ute på venstre- og høyresiden blir å finne i Brussel. Venstrefløypartier har gjort det godt i Frankrike, Tyskland og Danmark. Innvandringskritikeren Geert Wilders’ parti ble nest størst i Nederland. Høyreekstreme Jobbik i Ungarn ble valgt inn, og et nasjonalistisk parti har gjort det bra i Romania. British National Party ble også valgt inn. I Østerrike gjorde høyrepopulistiske FPÖ og et EU-skeptisk parti det godt. Enda et nei-parti fikk et mandat i Finland, “De ekte finnene” (“Sannfinnländerna”). Dansk Folkeparti har gjort et godt valg. Piratpartiet, veldig vanskelig å plassere på en høyre-venstre-akse, ble valgt inn fra Sverige.

Grønne lyspunkter: Grønne partier har gjort gode valg i enkelte land, fremfor alt i Frankrike der Eva Joly sikret plassenførste norske statsborger i EU-parlamentet med god margin. I Sverige hadde Miljöpartiet god framgang og kan sende to representanter til Brussel. Også i Finland vant det grønne partiet et mandat i forhold til forrige valg.

Valgdeltakelsen — ny bunnrekord: Drøyt 43 prosent av velgerne tok turen til stemmelokalene, en ny bunnrekord. EU-parlamentet fortsetter dermed den ulykksalige trenden med nedgang ved hvert eneste valg siden starten i 1979. I de store landene Frankrike og Tyskland ble det også satt ny bunnrekord. Derimot var det oppgang fra sist i Sverige og finanskrise-rammede Latvia. I Danmark ble valgdeltakelsen positivt påvirket av at velgerne samtidig kunne stemme på en endring av tronfølgeloven.