Europabloggen.no

Mann uten egenskaper? (foto: EU-kommisjonen)

Venstresidens kamp mot gjenvalg av Jose Manuel Barroso som EU-kommisjonens president endte, som ventet, i fiasko. Europaparlamentet godkjente fire nye år for portugiseren med solid margin. Så hva kan vi vente av Barroso nå? Dette er en politiker andre elsker å kritisere. De som gjerne ser en sterk og aktiv EU-kommisjon, klager over at han er for usynlig, passiv, nærmest en litt latterlig figur (i Norden hjelper det vel ikke at han ligner en del på Marve Fleksnes?).

Eksempel: I Die Zeits nettutgave heter det at Barroso er en “byråkrat uten alfa-elementer, fri for ideer og konsepter i en tid hvor Europa gjennomlever sin største økonomiske krise noensinne”. Kort sagt: “En mann som ingen begeistres av, blir plassert i den viktigste posisjonen Europa har å tilby.”

De som vil styre EU over i en mer sosialdemokratisk eller sosialistisk retning, irriterer seg over hans liberalistiske grunnholdning. Det er sikkert grunnen til at Economists Europa-kommentator er grunnleggende positiv til Barroso, og håper at han vil vise seg som en prinsippfast vokter av det indre marked.

Barroso er i hvert fall en dyktig maktpolitiker, siden han klarte å manøvrere seg inn i en ny periode som kommisjonspresident (tenk å skulle håndtere forventningene fra 27 medlemsland). Med gjenvalget i lomma er han nå mye friere til å vise hva han egentlig står for og duger til. Nå er det på tide å stille krav til Barroso, skriver Financial Times’ Brussel-blogg:

For the moment, Barroso has every right to celebrate his victory. But in the coming weeks we will need to see concrete ideas from him on how he proposes to protect and strengthen the EU’s single market, persuade national governments not to undermine the common European interest, and convince European citizens of the EU’s continuing relevance to their lives.

Dagens Nyheter har en nyttig guide til hvordan man kan finne informasjon om saksgang og representanters aktiviteter i Europaparlamentet. Anledningen er at det nyvalgte parlamentet i dag setter seg sammen igjen for første gang etter sommerferien. Det tåler å repeteres at parlamentet rakk å velge nye komiteledere før ferien, og at Eva Joly leder bistandskomiteen (her er litt om hennes rolle).

Se også vår tidligere gjennomgang av nyttige EU-verktøy.

Midt i fellesferien publiserte Utenriksdepartementet et viktig dokument som ikke har fått noen offentlig oppmerksomhet hittil. “EU og Lisboa-traktaten: Virkninger for Norge” er en oversiktlig gjennomgang av hvilke endringer traktaten medfører og hva de vil få å si for Norge. Alle departementene, UD og EU-delegasjonen i Brussel har vært involvert i arbeidet.

Blant endringene som beskrives er økt makt for Europaparlamentet. Slik vurderer UD virkningene for Norge:

Det at EP får større myndighet innebærer at arbeidet overfor EP må vies enda større oppmerksomhet fra norsk side. Representanter for EP er villige til å møte representanter for bl.a. ikke-medlemsland, som ønsker å fremlegge sitt syn i en sak. EP er generelt en åpen institusjon, som et meget stort antall forskjellige lobbyorganisasjoner søker å påvirke.(…) For best mulig å påvirke i forhold til EP er det viktig med god planlegging, klar definering av norsk holdning og god argumentasjon. Valg av tid og sted kan være avgjørende. Det er normalt tett synkronisering mellom regelverkbehandlingen i EP og Rådet i tidlige faser (1. behandling). Det er derfor viktig å arbeide parallelt overfor EP og Rådet. Størst mulighet for påvirkning i både EP (og Rådet) er ifm. 1. behandling, spesielt i tiden mellom en saksordfører utpekes i saken til denne kommer til avstemning i fagkomitéen. Det er langt vanskeligere å påvirke senere i prosessen (spesielt i 2. behandling og senere). I forholdet til EP bør det understrekes at ikke bare regjeringen, men også Stortinget og de politiske partiene kan spille en sentral rolle.

Som kjent er det ennå ikke sikkert at Lisboa-traktaten blir innført. Hvis irene sier ja i den nye folkeavstemningen 2. oktober, slik målingene til nå har indikert, ligger imidlertid alt til rette. Også i Tyskland må det gås en ny runde etter at forfatningsdomstolen grep inn i juni, men det vil være svært overraskende hvis Forbundsdagen ikke får på plass den nødvendige nye loven om Lisboa før valget i Tyskland i september.

I dag blir ble Eva Joly etter alle solemerker formelt valgt til leder for bistandskomiteen (utviklingssaker) i Europaparlamentet, og hun blir dermed en av 20 komiteledere.

Daglig leder Helene Tofte i konsulentselskapet Brusselkontoret følger arbeidet i parlamentet tett. Jeg spurte henne om hva rollen som komiteleder innebærer av arbeidsoppgaver og påvirkningsmulighet for Joly.

“Det er et svært prestisjefullt oppdrag å bli utnevnt som komiteleder i Europaparlamentet. Utnevnelsen av komiteledere er basert på d’Hondt-metoden, som betyr at de største partigruppene får flest komiteledere. “De grønne” (partigruppen Joly tilhører) ser kun ut til å få én komiteleder. At denne posten tilfaller Joly viser at hun allerede har opparbeidet seg stor tillit og respekt innad i sin partigruppe,” skriver Tofte i en e-post.

Tofte oppsummerer rollen som komiteleder slik:

• Komiteens “ansikt utad”
• Fungerer som ordstyrer når komiteen møtes
• Kan ha stor innflytelse iht å definere komiteens fokus og agenda
• Spiller en viktig rolle i forhandlinger med rådet innen komiteens ansvarsområde
• Møter jevnlig med de andre komitelederne i parlamentet (ca 1 gang pr måned). Komitelederne kan samlet komme med anbefalinger til parlamentets president og visepresidenter.

Lederne i 12 av komiteene ble formelt valgt torsdag, og listen over komiteledere er komplett etter dagens vedtak.

Mens vi venter (og venter) på Alltingets avstemning om EU-søknad — det baller på seg med både prinsipielle og personfokuserte EU-saker nå om dagen, så her er en spesial-EU-versjon av vår faste spalte Dagens fangst:

Tyskland, EU og sjølråderett: Den tyske forfatningsdomstolens dom i en klage mot Lisboa-traktaten reiser “svært viktige og følsomme spørsmål om EUs kompetanseområder”, sier EU-kommisjonens president Jose Manuel Barroso. Vi skrev om dommen da den kom for to uker siden. Siden har det utviklet seg en intens debatt om den i Tyskland, midt oppe i valgkampen før forbundsdagsvalget i september. Forbundsdagen må vedta ny lovgivning for å ta høyde for forfatningsdomstolens innvendinger. Bayerske CSU har kommet med en liste med 14 krav det mener må tas inn i den nye loven. Den konservative alliansepartneren CDU har problemer med flere av punktene, men nå har de to partiene blitt enige om å bli enige i tide før avstemningen om den nye EU-loven, ifølge Spiegel Online. CSU ønsker blant annet at både Forbundsdagen og Forbundsrådet (andrekammeret bestående av delstatenes regjeringer) skal kunne avgi bindende erklæringer om EU-saker før de stemmes over i Rådet i Brussel. CSU åpner også for folkeavstemninger om viktige EU-spørsmål, som nye utvidelser av unionen.

Misforstått Blair-lansering? Den engelske regjeringen lanserer Tony Blair som EU-president når (eller hvis, se over) Lisboa-traktaten trer i kraft. Eller? Economists Brussel-kommentator sier lanseringsnyheten er en misforståelse.

Parlamentet I: “Moroa” er i gang med de svært eller ganske høyrevridde nyvalgte representantene i Europaparlamentet. En britisk representant nektet å sitte ved siden av de to herrene fra British National Party i Strasbourg. Og en av representantene fra ungarske Jobbik stilte i partiets svarte og hvite uniform, som er forbudt i hjemlandet.

Parlamentet II: Tyske Silvana Koch-Mehrin ble valgt til en av 14 visepresidenter under polske Jerzy Buzeks ledelse, men bare så vidt. Koch-Mehrin er blitt kritisert for manglende arbeidsiver i forrige parlamentsperiode og beskyldt for å ha løyet om hvor ofte hun var til stede.

…og så venter vi på Island igjen!

Den polske politikeren Jerzy Buzek er ny president i Europa-parlamentet. Det er første gang de østeuropeiske landene får en slik sentral post i EU-systemet.

Jerzy Buzek, ny president i Europa-parlamentet. Foto: EP

Jerzy Buzek er en konservativ politiker med politisk bakgrunn fra fagbevegelsen Solidaritets kamp mot sovjetsystemet på 1980-tallet. Han ble valgt med hele 555 av de av 644 representantene i det nye parlamentet. Buzek ser seg selv som et symbol på at det delte Europa nå er forent.

Men ikke alle østeuropeere er like begeistret for EU. Nasjonalister og liberalister ser EUs økende overnasjonale makt som en fare for nasjonalt selvstyre og frie markeder. I nabolandet Tsjekkia har motstandere av økt europeisk integrasjon byttet om på symboler og farger. Men om folk lar seg skremme lenger?

- Dette er tegn på hvordan Europa har endret seg, sa Buzek da han ble valgt til president.

Kathrine Raadim (foto: Ap)

Arbeiderpartiet har kontakter på mange nivåer i EU og de europeiske hovedstedene, blant annet gjennom Party of European Socialists (PES), den sosialdemokratiske partisammenslutningen. Likevel er ikke dette godt nok hvis man skal være tilstrekkelig oppdatert på EU-prosessene, mener internasjonal rådgiver Kathrine Raadim.

— Vi kan skryte av at vi er i Brussel et par-tre ganger i halvåret med våre parlamentarikere, men det holder ikke i forhold til det løpende arbeidet, det er helt klart. Vi hadde nok klart å fange opp mer og hatt enda bedre informasjon hvis vi hadde hatt noen der permanent, sier hun, og legger til at partiet er begynt å diskutere nettopp det å være til stede i Brussel på fast basis.
(more…)

EU-kommissærer, imponerende forkjempere for lov og rett eller bare unge og vakre, dette er berømte kvinner som vant frem i det europeiske valget. Les også om Rachida Dati, Frankrikes første justisminister med innvandrerbakgrunn. “Degraderingen” fra justisminister til EU-parlamentariker kan forklares slik: hun var offer for et machiavellisk kupp eller for sin egen politiske naivitet.

I et intervju med BBC advarer Gazproms visedirektør Alexander Medvedev Europa: “Europa må avgjøre hvordan de vil håndtere denne situasjonen…og hvis Europa ikke trenger vår gass er det alltid andre vi kan selge den til”. Men er det virkelig det?

En revemor har stjålet mer enn 120 sko i den tyske byen Fõhren i løpet av det siste året, og samlingen ville sannsynligvis ha imponert profesjonelle skosamlere som Imelda Marcos. Små bitemerker kan tyde på at skoene var ment som leketøy til små revevalper.

Hvordan foregikk transporten på veiene for flere hundre år siden? Årets parade gjennom gjennom Helsingfors skal synliggjøre Finlands samferdselshistorie gjennom originale hesteekvipasjer, vogner og mennesker kledd etter datidens moter.

Slovakia klarer seg overraskende godt gjennom finanskrisen. Vil problemene i nabolandene hindre utenlandske investorer i å oppdage dette?

“Barn av 80-tallet tilhører en bortskjemt generasjon av lystbetonte forbrukere som shopper rundt i samfunnet etter supermarkedprinsippet.” Ny dansk bok hevder at denne “sannheten” er helt feil, barn av 80-tallet er faktisk blitt grundig snytt.

Inn i det nyvalgte EU-parlamentet (EP) toger en gruppe partier som har nedbygging av parlamentets og EUs makt som kampsaker. Det nye parlamentet vil bli preget av en alvorlig tvil på seg selv, skriver Mark Leonard, sjef for tankesmien European Council on Foreign Relations og forfatter av bøker om EU og internasjonal politikk:

A substantial minority of its seats will be filled by members who see their role as reducing rather than expanding the European Union’s power. This is a remarkable change for a body that fought tooth and nail to extend its competencies, budgets and legal authority every time a new EU treaty was negotiated.

Jeg tok turen til EU-kommisjonens delegasjon i Oslo i dag for å følge et miniseminar om EU-valget, der Arena-forsker Ulf Sverdrup og leder av Kommisjonens delegasjon Percy Westerlund innledet. På spørsmål var Sverdrup skeptisk til oppfatningen om at vi kan vente fragmentering av EP og innflytelse for gruppene Leonard trekker fram. Tyngdepunktet i EP flyttes litt mot høyre og litt i integrasjonsskeptisk retning, men ikke så mye at det vil få tydelige utslag, mente Sverdrup. Fortsatt vil det være en stor koalisjon i “midten” av EP som vil være positive til mer integrasjon og mer makt til institusjonen.
(more…)

Foto: David Reverchon, Flickr, CC

Korrupsjonsjegeren Eva Joly ble valgt inn i Europaparlamentet (EP) i dag med god margin da De grønne (Europe Ecologie) fikk 16 prosent av stemmene i Frankrike. Med både fransk og norsk statsborgerskap og en lang karriere som dommer i Frankrike, er hun en velkjent figur i Frankrike. Men hun er ikke den første norske MEP i EP, norske Marit Paulsen representerte Folkpartiet fra 1999-2004.

Med Joly i Europaparlamentet kan vi håpe på økt norsk interesse for EP og EU i norsk media og offentlighet. I det minste har vi fått en norsk kilde på innsiden av EUs eneste direkte folkevalgte institusjon.

Disse sakene skal Jolys parti kjempe for i EP, ifølge TV 2:

• Et sterkere EU-parlament, mer sentralisering av makten i EU
• Nye klimamål, minst 30 prosent kutt i klimagasser innen 2020
• Fjerne alle skatteparadiser

Daniel Cohn-Bendit, lederen av De grønne i Frankrike, har sagt at partiet skal opprette en egen EU-komité som skal jobbe for å fjerne skatteparadiser og at den skal ledes av Joly. Cohn-Bendit har også karakterisert EP-valget som en “D-dag for miljøvern”. Med den grønne bølgen i EP (9 nye kandidater) får både svenske Miljöpartiet og finske Vihreat hvert sitt ekstra mandat.

Unge Venstres Jonas Stein Eilertsen og Ingrid Øyvann fra Europeisk Ungdom har drevet valgkamp for Joly i Frankrike.

Mer om Eva Joly og den historiske plassen her: NTB, TV2, Miljøpartiet De Grønne, Dagbladet, France 24.

Blogg: PragmatiskUtopist

For en snedig vri på Jolys nye jobb, se Opplysningskontoret.

Her er Eva Jolys Facebook-side.