Trygve Mellvang-Berg (i midten) var en flittig journalist som NTBs korrespondent i Brussel. Nå er han informasjonssjef i ESA. I dette innlegget har han noen private tanker om EU- og EØS-systemet fra innsiden. Foto: Dag Yngland

Enkelte av oss i Brussel har i helgen humret over et innlegg på EU-bloggen Kosmopolito hvor en rekke gyldne regler for late (britiske) EU-journalister ble listet opp. Her er et uhøytidelig forsøk på å oversette noen av dem til norske forhold. Det ble 10 regler, mot Kosmopolito sine 20, men så er jo ikke alt i EU nødvendigvis EØS-relevant, da.

Kort guide for late EU-journalister

1. Ikke sikker på hvordan EU eller EØS-samarbeidet fungerer og hvilke institusjoner som er involvert? Slapp av, det er ingen grunn til å skille mellom de forskjellige europeiske institusjonene og organisasjonene. Bare skriv “Brussel”.

2. Usikker på hva som skjer i EU eller EFTA-systemet? Stol på at din ene, norske kilde forteller deg den objektive sannheten. Ingen grunn til å ringe noen i Brussel for å sjekke.

3. Har du kommet over en tilfeldig, kontroversiell uttalelse fra en eller annen i EU-parlamentet? Start i så fall artikkelen din med “EU vil…” Enhver parlamentariker kan refereres til som “innflytelsesrik” eller “kilde nær prosessen”.

4. Bruk begrepene “EU-byråkrat” eller “Brussel-byråkrat” så ofte du kan. De mer erfarne kan ty til “Eurokrat”. Føy gjerne til adjektiver som “ikke-valgt” eller “høyt betalt”.

5. Ikke bry deg om å lære deg noe annet fremmedspråk enn engelsk. Det forkludrer bare ting. De beste EU-sakene finner du uansett i den britiske tabloidpressen.

6. Husk at alle EU-saker i norske medier må inneholde en ja eller nei til EU-vinkel.

7. Nye EU-regler er per definisjon negative. Ikke bry deg med å sjekke hva et direktiv dreier seg om, eller hvor i prosessen et forslag befinner seg. Bare skriv sitatsaker om de sprø ideene til eurokratene. Ingen sjekker om en EU-historie er sann uansett. Dessuten vet jo alle at EU-systemets mål er å lage unødvendige regler.

8. Symboler er alltid viktigere enn substans. Bland alltid personlige historier om EU-ledere med nasjonale fordommer – og glem aldri at EU egentlig er et tysk revansjeprosjekt.

9. EØS-reglene fører til at europeiske selskaper vinner kontrakter i Norge. Hvis det skjer, fokuser utelukkende på sosial dumping og hvor mange arbeidsplasser som vil gå tapt. Er du en ambisiøs, lat EU-journalist, så legg til litt om hvordan EUs konkurranseregler er ment å ødelegge for norske selskaper og arbeidstakere.

10. Husk at både EU-kommisjonen og EFTAs overvåkingsorgan ESAs hovedoppgave er å ødelegge for medlemslandene. Ingen grunn til å gå inn på hvem som har vedtatt reglene de overvåker.

Blant innlederne er Simon Hix, professor ved London School of Economics. Antakelig overraskende for alle som er vant til å høre kritikk, for ikke å si latterliggjøring av EU-parlamentet, presenterte Hix forskning som viser at institusjonen utvikler seg til et stadig mer velfungerende parlament:

He thus concludes that the European Parliament is becoming an ever more attractive democratic arena and, indeed, a well working parliament, which no doubt reflects the democratic discourse in Europe. In doing so, it provides a stark contrast to the closed-door decision making of the council, which structurally works more like a senate. He ended his presentation with the question on how to bridge the gap between public perception of democratic deficits and the improving performance of European Parliament? Tackling this question will be fundamental for the EP to gain public support. In the following discussion, he argued for an election of the EC President out of a set of rivalling candidates, to provide a focal point to the decisions made in the EP, as direct elections are still to far off.

Videoen viser i all sin pinlighet Ernst Strasser, EU-parlamentariker (MEP) og tidligere østerriksk innenriksminister, tilby sine tjenester som lobbyist i Brussel til to engelske “kunder”. De viste seg altså å være journalister fra Sunday Times, og i dag har Strasser gått av. Det har også Zoran Thaler, MEP fra Slovenia, som slukte det samme agnet. Tredjemann er rumenske Adrian Severin. Både Thaler og Severin er tidligere utenriksministre.

Strasser tok gladelig imot et oppdrag om å lansere et lovforslag på finansområdet. Politikeren så fram til 100.000 euro i året i honorar. Dette får han fra sine øvrige klienter, sier han i videoen. Han skal også faktisk ha engasjert seg og lagt fram det ønskede lovforslaget.

Strasser og Thaler sier begge at de har vært utsatt for en manipulasjon, og Strasser sier han skjønte dette med en gang og hadde tenkt å varsle Østerrikes politidirektør. Han fikk bare ikke tid på grunn av en tettpakket kalender!

OPPDATERING: Adrian Severin er blitt ekskludert fra den sosialdemokratiske gruppen i Parlamentet. Thaler er for øvrig også sosialdemokrat, mens Strasser er kristeligdemokrat. Saken skal granskes av Parlamentet.

Signe Brudeset, internasjonal sekretær i Arbeiderpartiet. Foto: Arbeiderpartiet.

For å følge opp saken om Europas sosialdemokrater, tenkte vi det kunne være bra å høre hva en representant for Arbeiderpartiet tenkte om utfordringene som sosialdemokratiske partier står overfor. Signe Brudeset er internasjonal sekretær i Arbeiderpartiet og jobber ved partikontoret sentral, og svarte på følgende spørsmål:

- Europabloggen.no: Kun 8 av 27 EU-land har i dag regjeringer hvor sosialdemokratiske partier deltar. Hva tror du er hovedgrunnen(e) til dette, og hvorfor er situasjonen i Norge annerledes?
- Det er riktig at det i dag er færre sosialdemokratiske regjeringer i Europa enn for noen år siden. Grunnene er ulike fra land til land, men enkelte partier oppgir selv at de mistet noe av taket på hvilke saker som betydde mest for sine velgergrupper. Antallet sosialdemokratiske regjeringer vil variere over tid. Derfor er det verdt å merke seg at irske Labour for få uker siden kom inn i regjering. Vi har også store håp om at Helle Thorning-Scmidt, lederen av Socialdemoraterne snart blir statsminister i Danmark. I Norge har vi fokusert på stabilitiet i økonomien, jobbskaping og velferdsløft for barn og eldre. Det har velgerne satt pris på.

- Hva tenker dere i AP om en felles retning for Europas sosialdemokrater? Er tettere samarbeid og ‘mer Europa’ noe som må til for å få flere sosialdemokratiske regjeringer i Europa?
- Sosialdemokrater deler grunnholdninger om solidaritet, om at man må skape verdier for å kunne dele, og at en moderne velferdsstat er et gode for alle i samfunnet. Slike verdier ligger i bunn for det samarbeidet som eksisterer mellom partiene, og vi lærer mye av hverandre. Etter Lisboa-traktaten har EU-parlamentet fått mer makt, og den sosialdemokratiske parlamentarikergruppen er blitt en viktig pådriver i et EU som preges av konservative ledere. Likevel vil nok de fleste velgere fortsatt basere sine valg på partienes hjemlige politikk. Så svaret blir at fokus både må være på utviklingen i EU sentralt, samtidig som man sikrer at denne utviklingen går i en retning som velgerne nasjonalt føler representerer dem.

- Mange europeiske land sliter med gjeldsproblemer. Hvilke tiltak ser sosialdemokratene for seg er best for å løse disse?
- Det som startet som en finanskrise, har utviklet seg til en økonomisk krise og er nå i ferd med å slå inn som en sosial krise i flere land. Det vil si at krisa rammer folk som på ingen måte forårsaket krisa i utgangspunktet. I enkelte tilfeller kan det være nødvendig med innstramminger for å bringe økonomien på rett kurs. Det som imidlertid er viktig er at de økonomiske problemene i Europa ikke brukes i en ideologisk kamp hvor harde kutt som rammer folk flest følges opp med skattekutt for de rike. I stedet for et ensidig fokus på kutt, er det avgjørende å holde de økonomiske hjulene i gang, inkludert gjennom å opprettholde arbeidsplasser og målrettede stimuleringspakker.

- I en tidligere artikkel på Europabloggen sa daværende internasjonal rådgiver Kathrine Raadim at kontaktnett og pendlig ikke var nok for å være tilstrekkelig oppdatert på EU-prosesser, og at AP hadde begynt å diskutere muligheten for å være til stede i Brussel på fast basis. Har dere gått videre med disse planene?
- Vi har trappet opp tilstedeværelsen vår i Brussel siden det intervjuet. Det skjer både gjennom mer systematisk reisevirksomhet hvor våre folk i Norge deltar i ulike møter og nettverk i EU, men i perioder har vi også hatt en person som bl.a. har dekket Europaparlamentet tett lokalt. Å holde seg oppdatert på utviklingen i EU er både krevende og viktig, så det blir en stor jobb også i fortsettelsen.

CC: infomatique.

“Mer Europa” er et populært slagord blant sosialdemokrater. Men hva som menes med det er ofte uklart, i en tid hvor sosialdemokratiet i Europa er på defensiven. Mens Europakartet rundt årtusenskiftet i stor grad var merket med rødt, har i dag kun 8 av 27 EU-land regjeringer hvor sosialdemokratiske partier deltar. Etter Europavalget i 2009 mistet også den sosialdemokratiske fraksjonen i Europaparlamentet mange seter, og kun seks av kommisjonsmedlemmene tilhører sosialdemokratene. Har ikke lenger sosialdemokratene noe å si for EUs videre kurs?

Letingen etter et felles ideal er i gang. I 2009 lanserte medlemmene i Det europeiske sosialdemokratiske partiet et felles manifest. Sosialdemokrater i ulike land har til tross for enkelte motsetninger også mange fellestrekk. De er alle vitne til at tradisjonelle velger- og medlemsstrukturer svinner hen, og føler press fra høyrepopulistiske partier, konservative samt partier til venstre for seg.

EU-skepsis blusset flere steder opp i takt med finanskrisen. Mange mener Brussel er udemokratisk, at man heller må se til nasjonalstaten, og å snakke om europeisk samarbeid er ikke nødvendigvis noe sjakktrekk hvis man vil vinne velgere. I Berliner Republik 1/2011 skrives det om hvordan sosialdemokrater bør intervenere i diskursen om Europas fremtid. For å være med på å bestemme, gjelder fire ting. For det første må borgerne kunne gjenkjenne demokratiske fremskritt på det statlige, samfunnsmessige og økonomiske plan. I tillegg må man enes om effektive økonomiske samarbeidsstrukturer, for å fremme varig utvikling og vekst samt bære ansvaret for en felles balanse og regulering av nærings- og finanssektoren. For det tredje må EU ta sosialpolitiske ansvar og garantere solidaritet i Europa. Til slutt gjelder det å legge de samme prinsippene til grunne når EU handler på globalt nivå. På denne måten kan Europas sosialdemokrater bidra til tross for noe ulike perspektiv, krav og ønsker, i følge Björn Hacker og Gero Maass fra Friedrich-Ebert-Stiftung.

At man i dag gjenkjenner visse fellestrekk i europeiske stater som man tidligere lettere kunne dele inn i skandinaviske, konservative, liberale og ’uutviklede’, viser at det er håp for sosialdemokratene:

Vor allem im Vergleich zum American Business Model oder Entwicklungen in Japan und Korea ließen sich dazu zählen: ein entwickelter und interventionsfähiger Staat; ein auf Steuern oder Beiträgen basierendes Sozialversicherungssystem; aktiv handlungsfähige Gewerkschaften mit gesellschaftspolitischem Gestaltungsanspruch; ein öffentliches Bewusstsein über die Bedeutung sozialer Gerechtigkeit zur Erhaltung des sozialen Zusammenhalts; eine politische Kultur, in der Parteien aus der sozialdemokratischen Bewegung ihren Platz haben; ein Rechtssystem, das soziale Grundrechte und wirtschaftsdemokratische Elemente verankert; sowie eine Tradition längerfristig orientierter Unternehmensführung und gesellschaftlicher Verantwortung von Privateigentum.

Piratpartiets rådgiver Henrik Alexandersson skriver på sin blogg at behandlingen av Gallo-rapporten viser parlamentet på sitt verste:

Antiintellektuellt, halvstirrigt, dåligt påläst och stressat. Allt för att jäkta igenom en text som varken är färdigtänkt eller färdigdiskuterad och som är fylld med sakfel och direkt orimliga påståenden.

Dette minner om en kritikk Economists tidligere Brussel-korrespondent har rettet mot parlamentet (som altså får stadig mer makt i EU-systemet). Det er for mange fra det politiske b-laget der, politikere som ikke nådde opp i hjemlandet og derfor er altfor opptatt av å score poeng mot de nasjonale regjeringene:

Regular readers will know I think the European Parliament is full of far too many B Team mediocrities who could not make it in national politics, and who like nothing better than scoring big wins against national governments. Some will say that is just my prejudice. I wish I could take you with me when I talk to officials, diplomats, businessmen and even members of the European Parliament, whose devotion to deep European integration often far exceeds mine, and listen in on our conversations about the parliament. As a body it is really, seriously looked down on by anyone unfortunate enough to have dealings with the place.

Acta-forhandlingene skal føre fram til en avtale for å bekjempe piratkopiering og vareforfalskninger.

Flertallet i EU-parlamentet frykter at Acta-forhandlingene kan lede til uønskede innskrenkninger i friheten på nettet. Det forrige slaget om dette spørsmålet sto i forbindelse med telekompakken i høst. Parlamentsflertallet krever forsikringer fra Kommisjonen, skriver Dagens Nyheter:

Parlamentet vill också ha försäkringar om att Actaavtalet inte kommer att medföra nya möjligheter att stänga av illegala fildelare från nätet. Frågan var het under behandlingen av telekompaketet, och resulterade i en bestämmelse om att inga avstängningar får ske utan föregående rättslig prövning. Det är just avsnittet om brott mot upphovsrätten på internet som anses mest kontroversiellt i Actaavtalet. Det beror på att upphovsrätten här kan komma i strid med andra grundläggande rättigheter som yttrandefrihet och skydd för privatliv och korrespondens.

I forhold til kandidatene Barroso presenterte i november, er det én utskiftning. Bulgarske Rumiana Jeleva, påtenkt som kommissær for humanitær bistand og internasjonalt samarbeid, klarte seg ikke gjennom grillingen i Parlamentet. Hun ble erstattet med Kristalina Georgieva, som gjorde en mye bedre figur.

Her finner du hele listen over kommissærer i “Barroso 2″.

Cecilia Malmström, nominert til EU-kommissær, får ikke mange kvinner med seg (foto: Hans Doverholm)

Spillet om de nye toppjobbene i EU-systemet går inn i sluttfasen i dag med ekstraordinært toppmøte i Brussel. “Kabalen” ser ut til å mangle noe vesentlig — kvinner blant kandidatene. Ingen kvinner er blant favorittene til vervene som president for Det europeiske råd og “utenriksminister”, og til Jose Manuel Barrosos nye Kommisjon er det bare nominert tre kvinner (av 27!). Presidenten for Europaparlamentet er også mann.

En belgisk avis har satt det pent på spissen: Dette er “saudiarabiske tilstander”. Faktisk ligger det an til en dramatisk reduksjon av kvinneandelen i forhold til den gamle Kommisjonen, som hadde åtte. “I teorien er alle menn i Brussel feminister!,” sier De Grønnes fraksjonsleder Rebecca Harms til Tagesschau.

Nå har det vært gjort forsøk på å endre dress-og-slips-dominansen. Tre initiativer kan nevnes: Den danske europaparlamentarikeren Christel Schaldemose er blant dem som står bak “Females in front”, som har samlet inn nær 200.000 underskrifter for et opprop om at minst en av toppjobbene i Brussel må gå til en kvinne. 50/50 er en annen kampanje for flere kvinner i toppstillingene. Helt ferskt er Gender Balanced Commission (se også i kommentarene).

Se også hva Brussel Arbeiderpartilag skriver om saken på sin blogg.

Ole Ryborg har tidligere skrevet om hvordan Barroso kunne ha presset gjennom flere kvinnelige kommisjonsmedlemmer — hvis han hadde ønsket det:

If Mr Barroso has the political courage to be tough on member states and insist on more gender equality he stands a good chance of succeeding. He has two very efficient tools at his use. The threat of getting his Commission rejected by Parliament, and his sovereign power for distributing portfolios. Simply reward member countries that provide a qualified female candidate with better portfolios than member states that insist on male candidates.

OPPDATERING: På FTs Brussel-blogg drøfter Tony Barber om Europaparlamentet kan komme til å lage trøbbel for den nye kommisjonen på grunn av kvinneunderskuddet. Parlamentet har alltid “atomkrig”-alternativet — å avvise hele kommisjonen:

The legislature does not have the legal authority to reject individual nominees, but in 2004 it demonstrated that it had the political strength to force their withdrawal when it torpedoed the appointment of Rocco Buttiglione, an Italian conservative, as justice commissioner. Moreover, the parliament does have the legal power to reject the Commission in its entirety – the so-called “nuclear option”.

Saken griper rett inn i debattene om straffereaksjoner mot “pirater”. I Frankrike er regjeringens lov om utestengelse av nettbrukere som tas i ulovlig fildeling vedtatt og godkjent, etter mye om og men. Storbritannia ser ut til å følge opp med en lignende lov. Et stort flertall i Europaparlamentet ville gjøre slike lover umulige ved å få inn et tillegg i telekom-pakken (som egentlig dreier seg mest om andre spørsmål knyttet til regulering av sektoren). Her skulle det kreves at en domstol måtte inn i bildet før en nettbruker kunne fratas tilgangen. Presset av Frankrike ville ikke Rådet godta dette. Faren var at hele telekompakken, som har mange bestemmelser det ellers er stor enighet om, ville bli utsatt i lang tid.

Kompromissteksten (se nedenfor) viser til at man må ha “adequate procedural safeguards… including effective judicial protection and due process.” Den eksplisitte henvisningen til domstolsprøving er imidlertid borte.

Resultatet av forhandlingene fikk EUobserver til å skrive at “slaget var tapt” om nett-tilgang som grunnleggende rettighet, men denne tolkningen fikk raskt konkurranse. De vi må tro er de mest prinsippfaste i slike saker, Piratpartiet, var noenlunde fornøyd. “Det er mulig at vi vant“, skrev de i sin pressemelding. Dette synes å være gjennomgangstonen. Tilhengerne av domstolsprøving og nettaktivister ser ut til å være fornøyd med å ha fått såpass mye ut av forhandlingene (men enkelte ser glasset som halvtomt). Nå blir det opp til nasjonale regjeringer og domstoler å fortolke hvorvidt formuleringen i telekompakken begrenser muligheten til å stenge nettbrukere ute.

Saken virker også som en god illustrasjon på hvordan EU-systemet virker nå. Det er interessant å se hvordan EU-parlamentarikere og regjeringsmedlemmer fra samme land står mot hverandre og til dels spiller ut nasjonale konflikter på Brussel-arenaen. Dette skjedde i hvert fall med Frankrike og Sverige i denne saken. Og som vanlig forsøker Parlamentet å bruke all den makt de er blitt tildelt (og som vil øke enda mer når Lisboa-traktaten trer i kraft snart).

Parlamentet har for øvrig laget en “ofte stilte spørsmål” om telekompakken.

Her er hele teksten i kompromisset:

Measures taken by Member States regarding end-users’ access to or use of services and applications through electronic communications networks shall respect the fundamental rights and freedoms of natural persons, as guaranteed by the European Convention for the Protection of Human Rights and Fundamental Freedoms and general principles of Community law. Any of these measures regarding end-users’ access to or use of services and applications through electronic communications networks liable to restrict those fundamental rights or freedoms may only be imposed if they are appropriate and necessary within a democratic society, and their implementation shall be subject to adequate procedural safeguards in conformity with the European Convention for the Protection of Human Rights and Fundamental Freedoms and with general principles of Community law, including effective judicial protection and due process. Accordingly, these measures may only be taken with due respect for the principle of presumption of innocence and the right to privacy. A prior, fair and impartial procedure shall be guaranteed, including the right to be heard of the person or persons concerned, subject to the need for appropriate conditions and procedural arrangements in duly substantiated cases of urgency in conformity with the European Convention for the Protection of Human Rights and Fundamental Freedoms. The right to an effective and timely judicial review shall be guaranteed.