Arrangør var Europabevegelsen og Paal Frisvold, nyvalgt leder for Europabevegelsen, fortalte oss eventyr. Eventyret om Norge som sitter i (EU)mørket, og for å få oss til å forstå hvor vondt det gjør når Norge nok en gang har gått glipp av et direktiv som EU har vedtatt for flere år siden, skulle vi knipe sidekvinnen- eller mann mens vi hadde øynene lukket. Slik beskrev han Norges aktive Europapolitikk — som en mørk og smertefull tilværelse.

Enten man er enig med Frisvold eller ikke, Europabevegelsen kan være fornøyd med å ha fått en retorisk og engasjert leder. Forhåpentligvis kan det smitte over på den lite engasjerte norske EU-debatten.

Debatten i går var altså en positiv overraskelse med et panel bestående av Ola Borten Moe (Sp), Heikki Holmås (SV), Hadia Tajik (Ap), Mazyar Keshvari (Frp), Nikolai Astrup (H), styrt med bestemt og humoristisk hånd av Heidi (Vampus) Nordby Lunde. Men fremfor å skrive om at hvor bra og fint det er at panelet ønsker å være så tett integrert og oppdatert på EU som mulig, vil jeg heller ta for meg hva som skuffet meg med gårsdagen.

Den største skuffelsen var Ap eller Tajiks manglende vilje til å ta et ansvar for å få i gang en EU- eller Europa-debatt i Norge. Hun (som personlig er 70 prosent for og 30 prosent mot norsk EU-medlemskap) kunne gjerne diskutere EU på et generelt grunnlag, men var fullstendig uinteressert i å ta en medlemskapsdebatt. “Det haster ikke for Norge”, sa hun, et argument som Sps Ola Borten Moe gjentok; “EU-saken blir ikke aktuell før opinionen mener det er aktuelt”. Det samme sa Frps Keshvari; “EU-spørsmålet kan ikke bli aktualisert før det skjer en endring i befolkningen”. Bare Høyre har gått ut og sagt at de ønsker en EU-debatt i valgkampen. Nå er det riktignok en viss bevegelse i den norske opinionen, den siste måling fra Sentio viser at ja-siden nå har 41,2 prosent i den norske befolkning (den høyeste målingen på to år) mens nei-siden har 48 prosent oppslutning.

Jeg mener politikerne har et spesielt ansvar for å holde denne samtalen gående, nettopp fordi Norge har implementert mellom 6000-7000 store og små lover og store direktiver fra EU. EØS-avtalen gir oss fantastisk tilgang til EUs indre marked, men prisen vi betaler er manglende innflytelse på våre egne lover.

Vi på Europabloggen har tidligere skrevet om mangelen på EU-kunnskap blant norske politikere. Norsk media skriver ikke nevneverdig mye om EU, bare 5 norske journalister (NRK, NTB, Aftenposten, Dagbladet, Adressa) er utplassert i Brussel for å dekke EU (og mesteparten av Europa). Når vi i tillegg vet at EØS-avtalen er en svært populær avtale blant det norske folk (57,1 prosent var for i 2008), så er det noe som ikke stemmer.

De fleste er kjent med “selvmordsparagrafen” som 3 norske regjeringer har skrevet under på (dersom det søkes om EU-medlemskap, oppløses regjeringen). Arena-forsker John Erik Fossum kaller dette munnbind-regelen (“gag rule”) i denne glimrende artikkel “Norway’s European Conundrum”.

Redselen for medlemskapsspørsmålet hemmer den norske politiske debatten, noe Tajik viste med tydelighet i går, blant annet med utsagn som “det eneste som fungerer dårlig med EØS er at vi ikke har medbestemmelse”. Jeg har full forståelse for at norske politikere ikke ønsker nok et EU-nei og vil være brennsikker på at den norske befolkningen sier ja dersom man en gang i fremtiden skal ha en ny EU-folkeavstemning. Men politikerne må ta inn over seg hva 15 år med EØS-avtalen har betydd for Norge, og jeg håper inderlig ikke vår nye regjering som er klar i september skriver under på nok en selvmordsparagraf eller munnbind-regel, selv om koalisjonen består både av ja- og nei-parti.

15 år med EØS og 3 regjeringer med selvmordparagrafer viser at det dreper EU-debatten. Det er ikke det norske demokratiet tjent med.

For de som ønsker seg en alternativ EØS-utredning, les Kjetil Wiedswangs kreative forslag i DN.

Her er noen av forslagene som kom frem på debatten i går:

• Flere norske byråkrater/lobbyister i Brussel for bedre å følge med på hva som skjer i Brussel (SV).
• For å kunne være i forkant eller oppdatert på aktuelle diskusjoner i EU, bør grønn- og hvitebøker fra EU legges ut for debatt i Stortinget, ikke bare i EØS-komiteen, men i fagrelevante komiteer i Stortinget (SV).
• Ap og Høyre bør komme sammen for å få Norge inn i EU (H – Tajik kalte Astrups forslag først “tvangdating”, så “tvangsekteskap” da det ble gjentatt for andre gang).

• “Hvordan blir vi best mulig lobbynasjon?”: Spurte Frps Morten Høglund. Han framsto som enda større EØS-tilhenger enn Aps Sverre Myrli. Høglund vil at Norge skal jobbe mye hardere for å få til justeringer og forbedringer i EØS-avtalen. Han hevdet at interessen for dette er omtrent fraværende i UD. Målet om å bli en bedre lobbynasjon innebærer også at vi må vite hvordan vi jobber mot Europaparlamentet, som er mye mer aktivt enn det var da EØS ble skapt på 90-tallet.
• EØS-utredning m/alternativer?: Senterpartiet og Venstre er mest opptatt av at en kommende EØS-utredning også skal ta for seg de to mulige alternativene til EØS — fullt medlemskap og en handelsavtale. Flere av de øvrige politikerne mente at beslutning om tilknytningsform eller avtale uansett er et politisk spørsmål og ikke noe man kan utrede seg fram til.
• Fredspris til EU?: Frps Høglund håper Thorbjørn Jaglands inntreden i Nobelkomiteen vil føre til at EU får fredsprisen.
• 50.000 medlemmer?: Med forbehold om at jeg kan ha hørt feil: Europabevegelsens ferske leder Paal Frisvold sa at målet er å vokse fra 5000 til 50.000 medlemmer. Som sagt, optimisme…

Bonuslenke: Debattleder Kjetil Wiedswang fortalte om sin trolig mest leste artikkel noensinne, skrevet for BBC og kalt Happy to be outside the EU club.

Foto: Nei til EU

Europabloggen har utfordret lederen i Nei til EU, Heming Olaussen til å kommentere Paal Frisvolds planer for Europabevegelsen som vi skrev om i går. Frisvold ble i helgen valgt som leder for Europabevegelsen.

Heming Olaussen: Først vil jeg gratulere Europabevegelsen med landsmøtet og valg av leder. Jeg noterer med interesse at det var 69 stemmeberettigede delegater. Det understreker nok Frisvolds poeng med at organisasjonsbygging bør stå høyt oppe på ”bevegelsens” liste. Uten å hovere kan jeg slå fast at med over fire års nei-flertall og et Nei til EU med 29.000 medlemmer har Frisvold en utfordring. Men han har også helt rett; Skal jasiden overhodet ha noe håp om å vinne en — eventuell — tredje folkeavstemming om EU i Norge, må de løfte seg fra de pliktskyldige 5000 medlemmene de har hatt de siste årene, til noe helt annet. Om det er mulig, skal ikke jeg bedømme, men at det er en stor utfordring, tror jeg alle ser. Særlig etter at den vrakede NHO-kandidaten erklærte Europabevegelsen for en useriøs organisasjon.

Så er det interessant at Frisvold så entydig støtter Nei til EUs krav om en full gjennomgang av EØS-avtalen. Hittil har Europabevegelsen vært nølende og vaklende i forhold til dette. Når nå både LO-kongressen og Utenrikskomiteen på Stortinget støtter Nei til EUs krav, gjenstår bare å få ei regjering på plass som realiserer det! Frisvold er befriende klar på at for ham handler ikke dette om en reell vurdering av om EØS tjener Norge eller ikke, eller om Norge ville være bedre tjent med for eksempel en ren frihandelsavtale. Frisvold vil lede en Europabevegelse som kun bruker EØS-kritikken taktisk, som et argument for fullt medlemskap. Det står for så vidt i stil med den uhemma EU-entusiasmen som han har demonstrert i årevis. Men for å debattere dette spørsmålet på en måte som ivaretar det norske folks interesser på en troverdig måte, tror jeg Frisvolds taktikk kan bli en boomerang for Europabevegelsen. Jeg tror verken folket eller fagbevegelsen vil akseptere at det eneste svaret på den kritikken som framføres mot EØS-avtalen skal være MER EU, med den minimale innflytelsen Norge vil få ved medlemskap. Vi får se.

Så vil Frisvold lage en rapport om ”sitt drømme-EU”. Men det finnes allerede et EU. Et som åpenbart har noen svakheter, som Europabevegelsen til nå har gjort sitt beste for å skjule. Hvis vi nå skal få en ærlig og åpen leder som går sammen med nei-siden i å påpeke EUs utallige svakheter — manglende åpenhet, korrupsjon, byråkrati, maktsentralisering, demokratisk underskudd, overkjøring av små land, osv osv. kan vi saktens få en annen EU-debatt her i landet. Men at begrunnelsen for å gå inn i denne politiske unionen skulle bli sterkere av dette, kan man jo saktens spørre seg. Vi står uansett overfor 5 års ørkenvandring med det EU-parlamentet som nå skal på plass. Men en omkamp akkurat i 2014 skulle ikke være meg i mot, for å si det sånn…

Foto: Brusselkontoret

Etter et dramatisk landsmøte, ble Paal Frisvold valgt til ny leder for Europabevegelsen på søndag. Vi skrev om turbulensen da landsmøtet kastet valgstyrets kandidat Arve Thorvik, og gikk enstemmig inn for Frisvold.

Europabloggen har utfordret Frisvold, som er styreleder i Bellona Europa og konsulentselskapet Brusselkontoret, og spurt om hva som er de tre viktigste prioriteringene når han nå tar over som ny leder. Her er hans 3 på topp-liste:

1. Veien til en medlemsdebatt må gå via et grundig oppgjør med EØS-avtalen. Den har dysset hele det norske samfunnet i europasøvne. EB må derfor gjøre et grundig arbeide så snart som mulig for å komme på banen som en premissleverandør for vurderingen av denne tragiske avtalen. Men det er organisasjonsbygging som blir hovedfokuset fremover. Vi må formidle kunnskap om forskjellen på EØS og EU-medlemskap, og inspirere folk til å ta opp kampen ved å synliggjøre fordelene ved medlemskap. Vi skal bli mer modige – vi skal ture og ture.

2. Jeg vil også foreslå at Europabevegelsen igangsetter arbeidet med en strategi om hvordan vi skal vinne neste EU-avstemning — som skal være godt forankret i lokallagene i hele vårt langstrakte land. For det er der slagene vil stå.

3. Sist men ikke minst, er det mitt ønske å lage en rapport om ‘Vårt EU’ — eller ‘Et norsk EU’. Dvs — hvordan vil vi at EU skal se ut? Da må være flinke til å illustrere i klartekst hva vi liker og ikke liker ved EU — vi må ikke være redd for å kritisere de mange områdene av EUs politikk vi ikke er enige i. På den måten ønsker jeg å bidra til at EB blir kjent for å ha et mere nyansert blikk på EU og ikke stå frem som ‘EU-alt-etende’.

Lovende takter fra Frisvold — modig, ikke EU-alt-etende og et oppgjør med EØS-avtalen. Forhåpentligvis kan Frisvold få liv i en ganske usynlig norsk organisasjon.

OPPDATERING: Se Nei til EU-leder Heming Olaussens svar til Frisvold.

OPPDATERING: E24/NTB har mer. Flere delegasjoner ønsket ikke Thorvik, og fremmet Frisvold. Han fikk flest stemmer i prøvevoteringen, og da trakk Thorvik seg slik at det ikke ble noen formell avstemning.

Jeg er gjort til latter, og er svært irritert. Dette har vært helt amatørmessig, og noe jeg kunne klart meg foruten, sier Thorvik opprørt til NTB.

Se for øvrig NRK-sak om Erna Solbergs tale på ja-årsmøtet og Dagbladets sak, “Jeg ble gjort til latter”.

OPPDATERING 2: Disse har også blogget om ledervalget:

Stigovevoll

ToreO.no

Norske forhold

Tomatketchup

Tore Syvert

Så Europabevegelsen diskuterer tydeligvis internt, men klarer ikke skape mye interesse utad. Jeg har vært innom alle de norske EU-bloggene vi har samlet her (høyre spalte) og supplert med søk i diverse søkemotorer og bloggportaler (bl.a. Twingly og Bloggurat). Ikke et eneste aktuelt innlegg om Europabevegelsens landsmøte er å oppdrive, selv ikke fra ja-menneskenes egne bloggere (gi lyd hvis jeg har oversett noen). Er det for mye å håpe på et lite Twitter-pip fra Erlend Sand eller bevegelsen selv?

OPPDATERING: Det var heldigvis ikke for mye å håpe på. Både Ingvild Stub og de ovenfor nevnte mikroblogger fra møtet.

Si for all del fra hvis dere vet om flere EU- og Europa-interesserte bloggere som fortjener en plass på listen vår.

Vi er lei av at så få snakker om Norges forhold til EU, enten de er for eller mot et norsk EU-medlemskap, derfor ønsker vi å få frem de beste og skarpeste argumentene på begge sider. Vi vet at den norske EU-debatten lett går i for/mot-fellen, men vi er likevel overbevist om at dersom vi får frem de meste relevante og aktuelle argumentene, så kan vi ta (den nesten-ikke-eksisterende) norske EU-debatten ett skritt videre. Nå som Island trolig skal ha en avstemning om EU-medlemskap, aktualiserer det behovet for en norsk EU-debatt.

Vi mener Europabevegelsen og Nei til EU har en jobb å gjøre med å oppdatere sine ja- og nei-argumenter, men siden vi ikke vil vente til de gjør hjemmeleksen, så setter vi i gang bloggdugnaden. Her er noen av argumentene vi har skrevet om tidligere.

Vi ber deg derfor skrive hva du synes er de viktigste argumentene i kommentarfeltet under, og oppfordre gjerne andre til å bidra, vi ønsker mange innspill. Merk argumentene tydelig med JA eller NEI.

Oppdatering: Dersom du vil være med på et eksperiment, kan du eventuelt skrive inn argumentene dine her, i et wiki-dokument (EtherPad) vi har opprettet.  Du trenger ikke å logge inn og har muligheten til å redigere i andres argument.