Europabloggen.no

Ikke overraskende ble fredagens nedgradering av Frankrike og åtte andre euroland møtt med protester. Ratingbyråene er alltid velkomne objekter for kritikk. Men budbringerjakten bør avblåses. Begrunnelsen fra Standard & Poor’s er nøktern, saklig og trygt innenfor hovedstrømmen av kritikk mot EUs (les Tyskland-Frankrikes) håndtering av eurokrisen. Les for eksempel hva S&P skriver om årsakene til krisen og ensidig vektlegging av kutt og sparing for å komme ovenpå igjen:

In our view, however, the financial problems facing the eurozone are as much a consequence of rising external imbalances and divergences in competitiveness between the EMU’s core and the so-called “periphery”. As such, we believe that a reform process based on a pillar of fiscal austerity alone risks becoming self-defeating, as domestic demand falls in line with consumers’ rising concerns about job security and disposable incomes, eroding national tax revenues.

Typisk nok var forbundskansler Angela Merkels respons at nå haster det med å få på plass den nye “budsjettpakten”. Men denne er nettopp svært fokusert på budsjettdisiplin. I tillegg ser det ut til at selv disiplineringstiltakene kan bli mindre strenge enn Merkel ønsker.

Nødvendig ny vekst skal komme som følge av strukturelle økonomiske reformer. Men det tar tid før disse gir effekt. I mellomtiden må kriselandene sikres finansiering, og helst bør befolkningene gis et troverdig perspektiv. I fjor sommer var det en stakket stund tale om en “marshallplan for Hellas”. Lite å høre om det nå.

Tankesmien Bruegel støtter S&Ps vurdering og ser en ensidig sparestrategi som risikabel:

Governments may need incentives to act, but they also need to be able to show their citizens that reform pay off. If after a few quarters of fiscal adjustment and painful reform output is lower, unemployment higher, and the outlook darker than before governments may soon lose the support of the population and reform may stall, as we have seen in Greece. Reform-minded teams may lose power to populist ones. Furthermore, a deteriorated macroeconomic and financial environment increases risks of bank failures, with immediate consequences for public finances and economic confidence. These risks are compounded by the simultaneity of such adjustments in several countries.

Euro-kalkulatoren i flittig bruk hos McKinsey (foto: Rock Cohen, CC: by-sa)

De nordlige landene i eurosonen tjener mest på den felles valutaen, ifølge en studie fra McKinseys Tyskland-kontor. I 2010 kunne Østerrike takke euroen for hele 7,8 prosent av BNP. De neste på listen er Finland (6,7%), Tyskland (6,6%) og Nederland (6,2%). På grunn av sin størrelse stakk Tyskland av med 165 milliarder euro, nesten halvparten av den totale gevinsten det ga eurolandene å ha felles valuta i 2010.

Overfor Business Week forklarer rapportskriverne den positive effekten av euroen på samfunnsøkonomien slik:

The removal of nominal exchange rates within the euro zone lowered transaction costs, trade within the euro zone increased, competitiveness rose as firms benefited from economies of scale and scope, and investment and consumption were boosted by low interest rates.

Økningen av handel innenfor eurosonen er på 15 prosent som følge av euroen, ifølge McKinsey.

Kanskje påvirker slike tall opinionen i de nordlige euro-landene noe, der mange er lei av å høre om stadige nye krisepakker til de sørlige landene. Men problemene i eurosonen består — studien er en god illustrasjon på de økonomiske ubalansene.

PS: Både Italia og Spania har i dag klart å selge statsobligasjoner til lavere rente enn ved forrige sammenlignbare auksjon.

Etter de nattlige beslutningene sist fredag var det flere ting som krevde oppklaring — ikke minst hva det egentlig ville si at et EU-land som står utenfor euroen slutter seg til den nye mellomstatlige traktaten (også kalt budsjettpakten eller finanspakten). I Danmark diskuteres det nå heftig hva landet egentlig kan bli med på hvis det blir med. Danmark har som kjent et unntak mot euroen som bare kan oppheves i en folkeavstemning. Professor Peter Nedergaard sier at Danmark ikke kan gå med på å bli straffet av EU hvis kravene til budsjettdisiplin ikke overholdes.

Han forestiller sig, at Danmark kan gå med på de dele af aftalen, der handler om, at landene opretholder høj økonomisk disciplin. Til gengæld kan Danmark ikke gå med til aftalens punkter om, at EU skal kunne straffe landene hårdt, hvis de ikke lever op til de økonomiske krav.

EU Observer skriver at flere partier er skeptiske til traktaten, og at Socialdemokratiet må søke støtte i opposisjonen. Enkelte partier vil ha folkeavstemning.

Svenskene teller også på knappene (kronene?). Og britene forsøker å samle støtte mot pakten blant ikke-euro-landene, ifølge Europaportalen.se. FT oppsummerte i går problemene som tårner seg opp for pakten.

Veien videre? FT har et lite stykke om det også. Forhandlingene begynner med det aller første.

Fra The Suns forside 10. desember 2011.

Mens EU-toget skrangler videre mot noe som kalles en budsjettunion, står Storbritannia tilbake alene på perrongen eller på et selvvalgt sidespor. Landet motsatte seg en ny endring av EU-traktaten i bytte mot at finansbyen City of London skulle unntas for nye finansregler. Det kunne de andre ikke gå med på og det 17. krisemøtet i EU på to år resulterte i et nytt prinsippvedtak hvor detaljene ikke er klare før utpå våren. Det beroliget i hvert fall ikke ”Markedet” som har tatt over styringen av det meste.

Det EUs statsledere ble enige om litt ut på morgenkvisten var at de 17 landene som utgjør €urosonen skal enes om en egen ”budsjettpakt” som kanskje kan bli en traktat. De land som ikke er med i €urosonen kan slutte seg til den. Fire land har tatt betenkningstid for å konsultere sine nasjonale parlamenter. Disse er Sverige, Danmark, Ungarn og Tsjekkia. Slike budsjettregler eller minitraktater kan eventuelt tas inn i de nasjonale grunnlover slik bl.a. Tyskland og Spania allerede har gjort. Forbundskansler Merkels problem er at bakenfor synger forfatningsdomstolen i Karlsruhe som kan si at en budsjettpakt strider mot den tyske grunnloven. Hovedproblemet for alle land er at slike endringer ikke må sendes ut til folkeavstemning slik Irland som regel må. En belgisk avis skriver at forelegges befolkningen i et av EU-landene et spørsmål som inneholder ordet Europa, vil det automatisk bli nei uansett hva spørsmålet er.
(more…)

Traktat utenfor EU-traktaten, og stadig høyst usikkert om innholdet i avtalen vil få euro-redningsarbeidet inn på rett spor. Det blir nok å henge fingrene i for Europa-kommentariatet også i de nærmeste ukene og månedene. Her er et lite utvalg av de første reaksjonene:

Gavyn Davies sier at eurokrisen kan gå over i en kronisk fase. Avtalen sier lite om hvordan man skal få til ny vekst; den er dominert av innsparingslinjen. Man håper i realiteten fortsatt på inngripen fra sentralbanken.

Simon Hix tar for seg følgene for Storbritannia, som han mener blir katastrofale. Hix spår at de øvrige landene om et år eller to vil erstatte dagens EU-traktat med en ny, og dermed vil Storbritannia forlate EU — og det indre marked.

Philip Wittrock skriver i Spiegel Online at Merkel betaler en høy pris for sin “seier” på toppmøtet. Hva sier det om EU at man ikke klarer å håndtere krisen sammen? At Storbritannia muligens blir alene, er intet lite problem. Britene har allerede sagt at de ikke vil la EUs institusjoner vokte den nye euro-traktaten, og juridiske eksperter bekrefter at det er usikkert om regelverket faktisk tillater dette.

EU-toppmøtet klarte ikke å bli enige om en traktatendring for hele unionen. Eurolandenes beslutning om å gå videre med planene om en finanspolitisk union likevel, kan lede til en deling av EU (selv om det er vanskelig å ha full oversikt over konsekvensene ennå). Toppmøtet fortsatte i Brussel fredag.

OPPDATERING: De første meldingene om hvilke land som ville være med på den nye euro-traktaten var upresise. Klart er at Storbritannia sier nei. Det offisielle, men foreløpige dokumentet publisert etter at nattens møte ble avsluttet, sa at i tillegg til de 17 eurolandene vil Danmark, Bulgaria, Latvia, Litauen, Romania og Polen slutte seg til. Danskene sier i morgentimene at dette absolutt ikke er klart, men at de i likhet med Sverige og Tsjekkia må konsultere med parlamentet. Senere meldte også Ungarn at de kan være med etter konsultasjon hjemme. Det kan altså ende med at bare britene står utenfor.

Se toppmøtets offisielle (foreløpige) konklusjoner (pdf). Oppdatert for å rydde opp i uklarhetene om deltakelse fra ikke-euro-landene (siste side).

Den nye euro-traktaten blir en mellomstatlig (intergovernmental) avtale, som kan framforhandles raskere enn traktatendring for hele EU (målet er å ha den klar allerede i mars).

Hovedpunkter i den planlagte nye avtalen:

• Budsjettbalanse: Statsbudsjettene skal gå i balanse eller med overskudd; strukturelt underskudd skal ikke være større enn 0,5 prosent av BNP.
• Grunnlovsfestet: Budsjettregelen skal forankres i forfatningen (slik Tyskland og Spania allerede har gjort).
• Halvautomatisk straff: Skjerping av den nåværende regelen om at underskudd på statsbudsjettet ikke skal overskride 3 prosent av BNP. Hvis et land bryter grensen, utløses en økonomisk straff hvis et kvalifisert flertall av eurolandene ikke stemmer mot dette.
• Overstyring ved regelbrudd: Land med for høyt underskudd må bli enige med Kommisjonen og Rådet om en reformpakke for å komme på rett kjøl.

Andre sentrale beslutninger fra nattens møte (noen av beslutningene kan iverksettes uten å måtte være del av den nye mellomstatlige avtalen):

• ESM framskyndes: Den kommende permanente stabilitetsmekanismen ESM framskyndes og skal begynne å fungere fra midten av 2012. Etter en overgangsperiode skal den erstatte det nåværende midlertidige fondet EFSF.
• EFSF får mer penger: Det midlertidige fondet skal rå over opp til 750 milliarder euro.
• Større rolle for IMF: Eurolandene og andre medlemsland skyter inn 200 milliarder euro i IMF, og pengefondet er tiltenkt en større rolle i redningen av eurosonen.

(Kilder: Spiegel Online, Eurointelligence).

I det første dokumentet fra nattens toppmøte sto det at Danmark blir med på den nye mellomstatlige avtalen om tettere finanspolitisk integrasjon. Men dette var litt for kjapt. Folketinget må konsulteres:.

Ifølge flere europæiske medier skulle Danmark være blandt de seks lande. Men det afviser statsministeren, og også europaminister Nicolai Wammen (S) forklarer, at mange detaljer mangler at komme på plads, før Danmark kan tage endeligt stilling til, om vi skal gå med i aftalen. Blandt andet skal det diskuteres i Folketinget.

Det er heller ikke sikkert at Danmark kan gå med i en slik traktat uten folkeavstemning.

(Saken er oppdatert).

Før EU-toppmøtet gjorde Tyskland det klart at landet helst ville ha en traktatendring for hele EU. En finanspolitisk union ville måtte bety en styrking av unionens institusjoner (se sak om “plan A”).

Nicolas Sarkozy har på sin side vært mye mer åpen for en delt løsning, der eurosonen går videre med dypere integrasjon uavhengig av mer skeptiske medlemsland.

Krangelen med David Cameron under nattens møte var hovedsak i mediene i morges, men faktisk passer den forestående delingen Sarkozy bra, påpeker Economists Charlemagne:

But especially for France, on the brink of losing its AAA credit rating and now the junior partner to Germany, this is a famous political victory. President Nicolas Sarkozy had long favoured the creation of a smaller, “core” euro zone, without the awkward British, Scandinavians and eastern Europeans that generally pursue more liberal, market-oriented policies. And he has wanted the core run on an inter-governmental basis, ie by leaders rather than by supranational European institutions. This would allow France, and Mr Sarkozy in particular, to maximise its impact.

Tyskerne er nok på sin side atskillig mer betenkte over resultatet, men Angela Merkel har helt sikkert vurdert det som en nødvendighet hvis plan A med ny traktat for alle landene ikke lyktes.

Det store spørsmålet er selvsagt likevel: Virker det? Er dette et steg mot å redde euroen, eller det motsatte? Siden krisen fortsatt er en statsgjeldskrise, er markedenes dom viktig. De første timene ser det ikke bra ut. Differansen mellom renten på tyske og franske, italienske og spanske obligasjoner øker igjen, etter at de falt betydelig for noen dager siden.

Den europeiske sentralbanken, ESB, har i disse dager lagt ut en PR-film på You Tube. Der er det mye å høre om euroens mange muligheter, men lite om krisen som truer den. ESBs nye president, Mario Draghi, står og ser alvorlig på sine rundt 330 millioner daglige euro-brukere.*

— Tross utfordringene Europa står overfor, slik også resten av verden gjør det, kan eurosonens borgere være sikre på at Den europeiske sentralbanken holder fast ved sitt mandat om prisstabilitet, sier italieneren Draghi.

I forrige uke startet hans landsmann, statsminister Mario Monti, ryddeaksjonen etter forgjengeren Silvio Berlusconi. Monti er klar på hvem som har skylden for uføret landet han er havnet i. Italia er sammen med Hellas (og Japan) blant den industrialiserte verdens største gjeldsslaver.

— Italias høye gjeldsbyrde er vår egen skyld – og ikke Europas, sa Monti da han i forrige uke presset tiltakspakken gjennom parlamentet. Den skal spare inn 24 milliarder euro (185 milliarder kroner).

Den tidligere EU-kommissæren Monti leder teknokrat-regjeringen som skal få Italia ut av krisen. Hans greske kollega, Lucas Papademos, gjør det samme i Hellas. Heller ikke han sparte på svulstige ord da han lanserte sine nedskjæringer i parlamentet.

— Hvis vi ikke gjør dette vil historien aldri tilgi oss, sa Papademos før han fikk parlamentet med på en runde innsparinger på fem milliarder euro (39 milliarder kroner).

*Innbyggere i eurolandene: Ca. 330 millioner. I tillegg kommer landene som bruker euro uten å være euro-medlem.

Reuters hadde i går kveld en viktig sak om en mulig nøkkelrolle for IMF i redningen av eurosonen:

Some G20 officials see increased IMF funding as a potential “grand bargain” in the making: Euro-zone leaders would commit to credible deficit-reduction plans and easier monetary policy, while countries with current account surpluses would pump more money into the IMF. The motivation is to prevent Europe from pulling the rest of the world into a deep recession. Funding from the IMF, accompanied by ECB bond purchases, would buy euro-zone countries some time to put political mechanisms in place for strong fiscal discipline.

En av fordelene med en slik avtale ville være at man omgår konfliktene rundt hva Den europeiske sentralbanken bør eller kan (har lov til) å gjøre. Eurolandenes sentralbanker ville forsyne IMF med kapital direkte, som så ville bli lånt ut igjen til de kriserammede landene. En ulempe er naturligvis at det eksponerer tydelig at eurosonens egne institusjoner er utilstrekkelige.

Dette blir i så fall en global aksjon der også Norge bidrar.

Etter gårsdagens koordinerte aksjon fra sentralbankene er stemningen litt lettere på finansmarkedene i dag. Frankrike klarte å plassere 4,3 milliarder euro i obligasjoner til litt lavere rente enn i forrige måned. Rentene for Spania, Italia og Belgia har også falt en del det siste døgnet.