Klar hakkeorden i EU-treet. Den tyske ørnen, Angela, har fått ro på flokken, men det stikkes og kives nedover på stammen.

Så ble det julero i euroland i år også. Slik denne fine karikaturen av det europeiske juleneket viser (fikk den av en tsjekkisk kollega som skal forsøke å finne navnet på kunstneren i jula). Tante Angela er ørnen i flokken og passer lett irritert på at de andre skikker seg. Hun har satt klare displinregler for å få pakke i år og nå venter de alle i spenning. Ingen får bruke mer penger på gaver enn de har råd til. Og ingen får gi gaver til seg selv.

I etasjen under sitter de to evige urokråkene David og Nicolas. De krangler om hvem av de to som burde nedgraderes fra sin nåværende kredittpinne og heller sitte på pinnen nedenfor. Det eneste de kan glede seg over er at den spjåkete skjæra Silvio er borte. Han stjal alltid showet – og prøvde seg på alle damene. Etterkommeren, Mario, er mest opptatt av tallrekker som skal få Silvios gamle synder til å forsvinne.

Helt nederst sitter frysepinnene fra sør som spiste opp alle frøene sine på sommeren og ikke la noe til siden for den uventet harde høsten. I midten sitter den store flokken som er litt enige med alle, men som egentlig er fornøyd hvis de får gjennomslag for noen av sine særstandpunkter. På de store rådsmøtene i fugleflokken i Brussel soler de seg i glansen av sine mektigere venner, men når de kommer hjem snakker de litt stygt om “de mektige” likevel. Litt makt og lite ansvar er ganske greit.

Ørnen Angela har hatt en stri tørn i høst og fortjener nå en lang juleferie. Men så maktsyk og dominerende som mange kommentatorer har fremstillt henne, er hun slett ikke. Selv den britiske kråka David, som ødela julefesten hennes på siste EU-toppmøtet, roser henne som et av de høfligste menneskene han har møtt. Og sender sin julehilsen. Til rivalen Nicolas fortvilelse.

Etter en heftig høst med mange politiske krisemøter kom også julegavene. I form av 500 milliarder euro i kreditter fra den europeiske sentralbanken, ESB. 500 europeiske banker kastet seg over pengeflommen til lav rente for å refinansiere sine råtne lån. Pengene må de ikke betale tilbake før om tre år. Kanskje et vendepunkt i eurokrisen? 1. januar er euroen 10 år og ser akkurat nå ut som den kan klare 10 år til.

Så det var juleeventyret. Her er virkeligheten.

Vi journalister som daglig vandrer rundt med Merkels medarbeidere, rådgivere og motstandere kan bare si oss enig. Selv de journalistene som er så kritiske at de er selvkritiske, har vansker med å finne en holdbar historie om denne angvelige maktsyke, intrigante damen i nazi-lignende panserjakke (slik hun av og til fremstilles i utenlanske medier).

Merkel hilser selv på folk som står og glaner når hun kommer ut døra. De durkdrevne berlinske fotografene som ellers skriker til alt og alle, snakker varmt om “Mutti”. Kom da, Mutti? Smil da, Mutti! Bøy deg ned og ta opp det papiret, ja….. Sånn, ja! Mutti!

Etter å ha fulgt hennes politiske karriere i 20 år har jeg ennå ikke hørt en person si noe negativt om hennes personlige omgang med andre. Om politikken, ja. Og personalvalg. Men formen hennes er uformell, varm og vennlig. Staben hennes er svært lojal.

Det eneste som gjør henne virkelig irritert er dumme spørsmål. Når journalister sier de har hørt at noen har sagt at noe er galt osv. så tar hun dem ned punkt for punkt og spør hva de mener med det. Offentlig avkledning, heter det. Hørt i leksa – av rektor.

Hun har mye til felles med vår egen Gro Harlem Brundtland. Vitenskapelig anlagt, knallhard i sak og argumentasjon, men med et stort hjerte. Det er sjelden jeg ønsker en politiker en God jul. Men i år har Angela fortjent det!

Var det kansler Angela Merkel som fikk sin vilje på EU-toppmøtet?

Hvem ble egentlig vinnere og tapere etter denne ukens euromøte i Brussel? Var det “Merkozy” sin fikk gjennomslag for sitt forslag om gjeldsbrems – eller var det britenes David Cameron som bremset opp EU på vei mot overnasjonalitet i finanspolitikken? Eller var det hele avtalt spill?
Her er et par teorier som sirkulere mens pressekonferansene i Brussel avsluttes.

Dette er starten på et Europa i to hastigheter, mener magasinet Der Spiegel. Kansler Angela Merkels overkjørsel av britenes David Cameron kan skade EUs ånd. Tiden da enighet var viktigere enn resultater er over. Nå vinner de som samler flertallet bak seg. Sinkene kan komme etter. Heretter er det “lov å være uenig” i EU.

_ EU må tåle sin verste splittelse i sin 54 år lange historie, mener EU-skeptikerne i Daily Telegraph . Årsaken er at de 17 euro-landene vil inngå forpliktende avtaler om gjeldsbrems og nye stabilitetskrav på tross av britenes veto. Men av de EU-landene som ikke har euro, vurderer å følge euro-landene. Sverige og Ungarn støttet først britene, men skal senere ha sagts eg villig til å vurdere stabilitetspakken til “Merkozy” (slik kansler Angela Merkel og president Nicolas Sarkozy kalles på grunn av sitt stadig tettere samarbeid).

..eller var det britenes statsminister David Cameron som bremset EUs overnasjoanlitet i finanspolitikken?

Nei, det hele kan ha vært et avtalt spill, mener den gamle danske EU-skeptikeren Jens Peter Bonde. Først måtte Cameron vise at han forsvarte interessene til det viktige finansmiljøet i London. Bonde tror Cameron kan følge etter de andre EU-landene om den politiske debatten i Storbritannia nå går i retning av om landet er isolert i EU.

Den danske statsministeren Helle Thorning Schmidt var også fornøyd etter møteresultatet. Selv om Danmark ikke er medlem i euroen mener hun avtalen om bedre budsjettkontroll er bra også for Danmark. Thorning vil spille en nøkkelrolle i EU fremover når danskene overtar EU-formannskapet i første halvår 2012. Kanskje vender euro-debatten tilbake til Norden?

 

Danmarks statsminister Helle Thorning Schmidt var fornøyd med løsningen på EU-toppmøtet. Nå får hun sjansen til å sette dagsorden i EU det neste halvåret. Foto: EU-kommisjonen)

]]> http://www.europabloggen.no/var-det-avtalt-spill/feed/ 0 http://www.europabloggen.no/eu-for-late-journalister/ http://www.europabloggen.no/eu-for-late-journalister/#comments Tue, 22 Nov 2011 10:10:58 +0000 Trygve Mellvang-Berg http://www.europabloggen.no/?p=8654

Trygve Mellvang-Berg (i midten) var en flittig journalist som NTBs korrespondent i Brussel. Nå er han informasjonssjef i ESA. I dette innlegget har han noen private tanker om EU- og EØS-systemet fra innsiden. Foto: Dag Yngland

Enkelte av oss i Brussel har i helgen humret over et innlegg på EU-bloggen Kosmopolito hvor en rekke gyldne regler for late (britiske) EU-journalister ble listet opp. Her er et uhøytidelig forsøk på å oversette noen av dem til norske forhold. Det ble 10 regler, mot Kosmopolito sine 20, men så er jo ikke alt i EU nødvendigvis EØS-relevant, da.

Kort guide for late EU-journalister

1. Ikke sikker på hvordan EU eller EØS-samarbeidet fungerer og hvilke institusjoner som er involvert? Slapp av, det er ingen grunn til å skille mellom de forskjellige europeiske institusjonene og organisasjonene. Bare skriv “Brussel”.

2. Usikker på hva som skjer i EU eller EFTA-systemet? Stol på at din ene, norske kilde forteller deg den objektive sannheten. Ingen grunn til å ringe noen i Brussel for å sjekke.

3. Har du kommet over en tilfeldig, kontroversiell uttalelse fra en eller annen i EU-parlamentet? Start i så fall artikkelen din med “EU vil…” Enhver parlamentariker kan refereres til som “innflytelsesrik” eller “kilde nær prosessen”.

4. Bruk begrepene “EU-byråkrat” eller “Brussel-byråkrat” så ofte du kan. De mer erfarne kan ty til “Eurokrat”. Føy gjerne til adjektiver som “ikke-valgt” eller “høyt betalt”.

5. Ikke bry deg om å lære deg noe annet fremmedspråk enn engelsk. Det forkludrer bare ting. De beste EU-sakene finner du uansett i den britiske tabloidpressen.

6. Husk at alle EU-saker i norske medier må inneholde en ja eller nei til EU-vinkel.

7. Nye EU-regler er per definisjon negative. Ikke bry deg med å sjekke hva et direktiv dreier seg om, eller hvor i prosessen et forslag befinner seg. Bare skriv sitatsaker om de sprø ideene til eurokratene. Ingen sjekker om en EU-historie er sann uansett. Dessuten vet jo alle at EU-systemets mål er å lage unødvendige regler.

8. Symboler er alltid viktigere enn substans. Bland alltid personlige historier om EU-ledere med nasjonale fordommer – og glem aldri at EU egentlig er et tysk revansjeprosjekt.

9. EØS-reglene fører til at europeiske selskaper vinner kontrakter i Norge. Hvis det skjer, fokuser utelukkende på sosial dumping og hvor mange arbeidsplasser som vil gå tapt. Er du en ambisiøs, lat EU-journalist, så legg til litt om hvordan EUs konkurranseregler er ment å ødelegge for norske selskaper og arbeidstakere.

10. Husk at både EU-kommisjonen og EFTAs overvåkingsorgan ESAs hovedoppgave er å ødelegge for medlemslandene. Ingen grunn til å gå inn på hvem som har vedtatt reglene de overvåker.

]]> http://www.europabloggen.no/eu-for-late-journalister/feed/ 1 http://www.europabloggen.no/hva-er-det-med-grekerne/ http://www.europabloggen.no/hva-er-det-med-grekerne/#comments Thu, 03 Nov 2011 11:28:16 +0000 Dag Yngland http://www.europabloggen.no/?p=8075

 

Hva er det med Hellas. Landet er vakkert og burde vært et av verdens beste å bo i. I stedet er et en kranglefant som ligger i konflikt med de fleste naboene sine. Foto: CC

 

 

Vakre strender og varme solstråler. Vennlige mennesker – vin og god mat i overflod. Et godt sted å være. Det er turistenes Hellas. Hvorfor er det ikke grekernes? Hva er gått så aldeles galt med landet som burde ha alle forutsetninger for å være en velstandsøy i Europa.

Den greske statsministerens Georgios Papandreous beslutning om å avholde folkeavstemning i euro-spørsmålet viser kanskje noe av svaret. En politisk kultur der høyt spill og mangel på tillit er sentralt. Alle lurer alle for ikke selv å bli lurt. I tillegg bærer grekerne på en gigantisk arv fra antikken som ser ut til å overskygge dagens virkelighetsoppfatning.

Grekerne oppfant demokratiet – ja, men også ordet drama. De krangler med de fleste av sine nære naboer – med Tyrkia om grenser og gamle dager – med Makedonia om navnet på landet og enda eldre dager). Det betyr ikke at grekerne uten videre kan kaste 500 millioner EU-borgere ut i kaos (forøvrig nok et gresk ord – takk).

Etter over 20 år som reporter i Europa har jeg sjelden sett europeiske politikere og byråkrater mer skuffet enn denne uken. Problemet er ikke folkeavstemningen i seg selv – slikt har europeerne hele tiden. Det er måten den kunngjøres på. Uten noen form for konsultasjoner med partnerlandene som har satt all sin politiske kapital inn for å redde grekerne.

Flere regjeringer og partier har sprukket på Hellas-hjelpen. Nå risikerer statsminister Papandreou alt for å redde seg selv. EU ser gjerne på seg selv som en familie av nasjoner, men her har  familiens fryktede fetter brutt alle tabuer for folkeskikk. Nok en gang.

Uten tanke på faren for en kollaps i euro-sonen – verdens viktigste valuta etter dollar. Og rett før møtet mellom verdens 20 viktigste industriland (G20) – et møte som kanskje er siste sjanse på mange år for europeerne til å sette sitt stempel på det neste tiårets økonomiske virkelighet.

Tyskland, Frankrike hadde en ambisøs plan for å bruke G20-møtet til å stramme inn kontrollen på banker og hedgefonds, få til en skatt på finanstransaksjoner, tørke ut skatteparadiser og lyssette skyggeøkonomien i mafiaens hender. Suksessen fra forrige ukes EU-toppmøte skulle være beviset for at EUs form for dialog mellom stater er den riktige vei å gå også i verdenssamfunnet. I stedet er det nå kapitalistene i USA og kommunistene i Kina som kan tar styringen.

Lederen for euro-landene. den luxemburgiske statsministeren Jean-Claude Juncker beskrev stemningen i Cannes under møtet mellomn EU-toppene og Papandreou slik på tysk TV; Miserabel….

 G20-planen i fare

I snart to år har de 27 EU-landene forsøkt å stabilisere sin fattige fetter (se tidslinje her). Landet som aldri var kvalifisert for euro-sonen, fikk mast seg med på grunn av sin historiske dimensjon. Hellas grunnla europeisk kultur – alstå må landet være med i den felles valuaten. Ironisk nok var Frankrike den ivrigste pådriveren – i dag Frankrikes presient Nicolas Sarkozy  som får grekernes selvråderett i fanget. Men det er lenge siden Hellas strålte og var en inspirasjon for hele Europa. Idag er landet en belastning.

Hellas er fattig, underutviklet og udemokratisk. Byråkratiet er råttent og folk flest gjør så godt de kan for å karre seg gjennom i hverdagen. Det verste er likevel den grenseløst selvsentrerte holdningen – meg, meg selv og mer om meg. Det er en politisk holdning som ofte vokser frem i sosialt usikre samfunn der folket ikke stoler på de styrende og heller ikke på hverandre. Det snakkes hele tiden om konspirasjoner og hemmelige planer og skjulte brorskap. Slik sett er Hellas nærmere mange land i Midtøsten enn Europa.

Hellas og Tyrkia inn i  EØS?

Hvordan et moderne Hellas kunne vært – så jeg i går. Da Tyrkias statsminister Recep Erdogan besøkte kansler Angela Merkel her i Berlin (rett før Papandreou  smalt av sin egen politiske selvmordsbombe). Tyrkia strutter av selvtillit. Landets muslimsk-konservative regjering satser på markedsøkonomi og islamsk kulturkonservatisme og kan vise til en boomende økonomi med vekst på nærmere 10 prosent i året. Tyrkias økonomiske og politiske suksess er et forbilde for mange av de muslimske landene i Midtøsten og Nord-Afrika som nå håper på bedre tider etter å ha kvittet seg med sine gamle (og ofte verdslige) diktatorer. Men Tyrkia vil mer.

_ Wir sind zusammen (vi står sammen), sa Erdogan på radbrukket tysk og viste til at det går altfor langsomt med landets EU-søknad. Det er allerede nærmere tre millioner tyrikisk-ættede innbyggere i Tyskland. Nå vil Erdogan ha hele Tyrkia inn i EU og euroen. De fleste EU-landene kvier seg for å ta den nye kjempen inn i familen. Mest fordi landet med 73 millioner innbyggere – da vil være EUs nest største – foran Frankrike (65 millioner) og kanskje snart største – forbi Tyskland (idag med 82 millioner, men synkende). Men også fordi det er betydelig skepsis i mange kristelig-demokratiske partier til å utvide EU så langt inn i islamske områder.

Merkel vil heller la Tyrkia få en spesiell status i forhold til EU. Hvordan og hva den skal innebære vet ingen, men det er greit å minne om det nyttige redskapet EØS. Der har man fri adgang til EUs marked og regler, men slipper å stemme og ta ansvar. Norge er med der. Vi kan snart bli eneste medlem i EØS med lille Lichtenstein.  Om Island gjør alvor av sin søknad om EU-medlemskap.

Kanskje et Hellas ute av euroen og EU også kan få plass i EØS sammen med Tyrkia.  Med Norge som fredsmekler og økonomisk redder. Vi har jo fortsatt litt igjen av oljefondet. Ja, og hvorfor ikke la Russland og Ukraina, samt landene i Kaukasus og Balkan også komme inn i  dette venterommet. Det ville i vært fall være et praktisk møte med virkeligheten for det norske fredsdiplomatiet.

]]> http://www.europabloggen.no/hva-er-det-med-grekerne/feed/ 23 http://www.europabloggen.no/sex-silvio-er-ute-super-mario-er-inne/ http://www.europabloggen.no/sex-silvio-er-ute-super-mario-er-inne/#comments Mon, 31 Oct 2011 14:01:09 +0000 Dag Yngland http://www.europabloggen.no/?p=7964

Hvilken italiener er verdens mektigste? Fra 1.november er det ikke lenger sexfikserte, superrike, statsminister Silvio Berlusconi. Nå kommer Super-Mario. Draghi til etternavn. Den nye presidenten i den europeiske sentralbanken (ESB)

Silvio Berlusconi har i snart 20 år dominert italiensk politikk og er landets lengst sittende regjeringssjef. Selv om han er omstridt i hjemlandet har han overlevd over 50 mistillitsvotum og over 2000 rettsaker. Men euro-krisen kan bli hans bane. For Italia er nå EUs sårbare hæl.

Landets gigantiske gjeld på 1 900 milliarder euro (over 14 000 milliarde rkroner) er så stor at selv Tyskland og Frankrike ikke kan tre støttende til om markedets tillit til landet kollapser.

Over til Mario

En ny italiener kommer på banen denne uken. Mario Draghi blir den nye europeiske sentralbanksjefen etter franskmannen Jean-Claude Trichet. Super-Mario er er en ganske annen type italiener enn sex-fikserte Silvio. Han er kjent verden over som en pragmatisk og effektiv finansmann som løser kriser i stedet for å skape dem. Han er født i Roma, utdannet i USA og har jobbet i Asia og anerkjent over hele Europa. Rett mann for globale kontakter og en mann med mer politisk og økonomisk  krisefølelse enn oldingen Silvio.

Det er også en tillitserklæring til Draghi at de andre EU-landene aksepterer en italiener som ny ESB-president nettopp når en annen president, Berlusconi, gjør det han kan for å rive ned euro-samarbeidet. Til tross for intenst press i retning kostnadskutt og gjeldssanering velger Berlusconi å gjøre minst mulig for å redusere gjeldsbyrden. Det er politisk gunstigsgt for ham å sitte stille. Dermed truer han fremtiden for alle de 17 euro-landene.

Tyskland kansler Angela Merkel og Frankrikes president Nicolas Sarkozy tok en liten politisk hevn på Silvio ved politisk å latterliggjøre Berlusconi på en av de mange pressekonferansene forrige uke(se video her:

Vidoen fikk italienerne til å rase. Hans politiske allierte, Umberto Bossi, skal ha ifølge italienske aviser krevd at den 75 år gamle regjeringssjefen skal gå av innen årskiftet.

_ Det er du som ER problemet, skal Bossi i klare ordlag ha forklart Berlusconi. Men den gamle kavaleren klamrer seg fast til makten og sier at han er den eneste som kan redde Italia. Men i det italienske næringslivet murrer det. Silvio som tidligere var en garant for borgerlig valgseier, er nå en trussel mot de italienske bedriftenes fremtid.

Mario Draghi er nok en del av løsningen. Den italienske sentralbanksjefen er anerkjent fra Wall Street over EU i Brussel til ESB i Frankfurt. Han er mannen som ikke er redd for å utfordre Berlusconi. Som italiener kan han gjøre det uten av italienerne kan snakke om “tysk styring” av EU og ESB. Selv om den tyske tabloiden Bild, hyllet Draghi som “den tyskeste” av de kandidatene til presidentjobben i ESB.

Det sveitsiske folkepartiet spilte mye på innvandring i valgkampen, og plakater med "Nå er det nok! Stopp masseinnvandringen" og "Sveitsere stemmer SVP" var å se overalt. Alle foto i artikkelen: Haakon Gunnerud.

Søndag 23. oktober ble det valgt representanter til parlamentet her i Sveits. Alle de 200 representantene til Nationalrat (“store kammer”) ble valgt, samt 29 av 46 representanter til Ständerrat (“lille kammer”). Kommentaren her gjelder primært Nationalrat.

Valgkampen har blitt betegnet som uvanlig rolig og harmløs, skjønt Det sveitsiske folkepartiet (SVP) spilte mye på innvandrerstopp og fremmedfrykt i sine valgkampsplakater. Tidligere i år var atomkraftverk og energi hyppig debatert, men i valgkampen var det ikke et viktig tema. Militærreformer og kjøp av jagerfly har vært oppe til debatt, og såklart også den økonomiske situasjonen, mens EU som tema har vært unngått mest mulig. Valgdeltakelsen var den høyeste siden 1975, men fortsatt under 50 % (49,1). Sentrumspartiene fikk noe økt oppslutning på ytterfløyenes bekostning, og for første gang på flere valg gikk SVP tilbake. Også innad i sentrum ble maktforholdene noe endret, med flere mandater til de grønnliberale samt borgerligdemoratene i BDP (utbrytere fra SVP).

På et par punkter skiller Sveits fra de fleste andre land. Antallet folkeavstemninger og muligheten for å kreve disse gjør nok sitt til at parlamentsvalget ikke blir så sentralt som vi er vant til i Norge. Videre er det ikke et parlamentarisk styresett; regjeringens syv medlemmer velges av parlamentet etter forholdsmessige prinsipper. Slik blir alle de store partiene representert, og endringer i partienes valgresultater trenger ikke bety endret maktforhold i regjeringen. For det tredje er kamrene i parlamentet like viktige på den måten at lover må vedtas i begge, og Ständerratsvalget er preget av fokus på enkeltpersoner fremfor partier. I Ständerrat sitter 2 representanter for hver kanton (samt 1 fra de såkalte halvkantonene) uavhengig av kantonens størrelse, og kan minne litt om Senatet i USA.

Se et utvalg valgkampplakater fra Sveits under tabellen med valgresultatet.

Parlamentsvalg i Sveits

Interessant måte å henge opp valgkampplakater på I: Fra Zürich.

Interessant måte å henge opp valgkampplakater på II: Fra Bern.

Lett gjenkjennelig plakat fra det sosialdemokratiske partiet: "For alle i stedet for de få"

Også i deler av i Sveits stiller Piratpartiet til valg.

Noe man neppe har i så mange andre land: Alpepartiet.

EU var ikke et sentralt tema i valgkampen, men til stede på noen plakater. Ifølge de liberale i FDP må en si nei til EU-medlemskap "av kjærlighet til Sveits"

Helt mot slutten av valgkampen hadde SVP noen EU-kritiske vinklinger: "Den som ikke vil selge Sveits til EU, stemmer SVP"

Han kom aldri tilbake.

Historiens skjebne ville at deres eneste sønn, som vokste opp i det nå franske Alsace, ble sendt ut i en ny krig, denne gangen den andre vegen en generasjon senere. Bildet av ham i kapteinsuniform ved siden av sin mor hang også der på veggen i den lille spisestua som et minne og bevis på at Europa hadde en blodig historie som dramatisk rammet de fleste familier på begge sider av de skiftende grensene.

Fra kampene i Normandie sommeren 1944, her Lonlay L'Abbaye (foto: PhotosNormandie, CC: by-nc-nd)

Slik har historien gått sin gang, men i et lyst øyeblikk, mens den 2. verdenskrig ennå pågikk, tenkte noen sterke, kommende politiske ledere høyt: Aldri mer. Aldri mer krig mellom Tyskland og Frankrike. Aldri mer krig i Europa.

Metoden var å ta kontroll med de strategiske råvarene som jernmalmen og kullet som sammen kunne lage det kalde blå stålet til kanonløpene og de eksplosive granathodene. Atomkraftens skrekkvirkninger var synliggjort over Hiroshima og Nagasaki og måtte også temmes gjennom en sterk felles kontroll og anvendes til sivile og fredelige formål.

Resultatet ble hetende Det europeiske kull- og stålfellesskapet og Det europeiske atomfelleskapet. Senere har navnet blitt Det europeiske fellesmarkedet, Det økonomiske fellesskapet og nå heter prosjektet EU, Den europeiske union. Det som startet nærmest som et tysk-fransk prosjekt med seks medlemsland, er blitt alleuropeisk med 27 land som er med og noen til som vil inn.

Men etter hvert som det er kommet nye traktater til er den opprinnelig ideen bleknet. Det er jo ingen kriger mer, her i Europa. Målet er innfridd og dermed er ideen ikke lenger levende. Den tidligere franske president Francois Mitterrand og forbundskansler Helmut Kohl var de siste statslederne som selv hadde deltatt i den siste krigen. Et bilde av de to hånd i hånd viser bedre enn noe annet hvilken forsoning som har funnet sted mellom erkefiender.

Omaha Beach, 2011 (foto: Belambra Clubs, CC: by-nc-nd)

Europeerne ble vel aldri noen gang glad i EU, men så lenge den ikke var til plage var det greit nok. Det var jo også en tilfredsstillelse at de skarpe skuddene som alltid var der i kasernen, aldri ble tatt i bruk på ordentlig. Passfrihet og charterreiser var også positivt og for øvrig gikk jo livet sin vante gang med fødsler, skilsmisser og begravelser slik som det alltid hadde gjort.

I Norge har det alltid vært noe fundamentalistisk religiøst over debatten om, for og mot EU. Slik har det ikke vært i resten av Europa. Det var en gang noen store visjoner og vyer, men de fleste land har gått med i EU av rent økonomiske grunner. Det gjaldt for Danmark (flæsket følger flagget) og Irland i 1973, i noen grad for Storbritannia som hadde mistet sine mange kolonier. De tidligere diktaturstatene Hellas, Spania og Portugal så seg også tjent med regionpenger og landbrukssubsidier i tillegg til diffuse løfter om demokratiske rettigheter. Tilsvarende søkte det skrantende svenske folkhemmet økonomisk ly i 1994, Finland ble med mest av sikkerhetspolitiske grunner mens Østerrike på en måte vendte hjem etter mange år som selvpålagt nøytral stat slik som Finland. Da muren brast var det ingen som lenger kunne si at de 12 landene som hadde levd under kommunismens åk ikke skulle få være med i det kapitalistiske og frie fellesmarkedet. Men også de ”nye” medlemslandene er i ferd med å bli gamle, selv om deres styringsmetoder i dag har sine likhetstrekk fra tider før muren i Berlin falt.

Nå sliter hele prosjektet med å overleve. Innstrammingstiltakene overgår hverandre. Det finnes ikke engang blodfattige visjoner tilbake om en bedre framtid. Hellas er dominobrikken som kan få uanede konsekvenser. Det eneste sikre er usikkerheten og dermed frykten. En generasjon ungdom faller om på et arbeidsmarked de ikke får komme inn på. ”De indignerte” har de begynt å kalle seg, og med god grunn.

Bildene på veggen tatt ned og kastet nå. Det er ikke en gang gule flekker igjen der de en gang hang. Hvem skal vi nå gi et lite ærbødig nikk til før vi setter kniven i pizzaen med rucula? The Spiderman?

Hvorfor i fengsel? Den tidligere ukrainiske statsministeren Julia Timoshenko er dømt til syv års fengsel og det kan bli lenge til hun igjen kommer på besøk i andre europeiske land. Her ved et besøk i Europaparlamentet i 2008.. Foto: Europaparlamentet

Tidligere statsminister i Ukraina Julia Timosjenko ble tirsdag dømt til syv års fengsel for maktmisbruk i forbindelse med en gassavtale hun inngikk med Russland og statsminister Vladimir Putin i januar 2009.

Timosjenko skal ifølge rettskjennelsen ha handlet imot sitt lands interesse. Den nåværende presidenten Viktor Yanukovych mener Timosjenkos avtale ga uforholdsmessig dyr gass til Ukraina. Ukrainas monopolist på gassdistribusjon Naftogaz skal ha tapt 1.062 milliarder kroner på avtalen.

USA og EU støtter opposisjonen i Ukraina i at rettssaken og kjennelsen er politisk motivert.

Rettskjennelsen er dårlige nyheter for Kiev da den vil ha en negativ effekt på Ukrainas forhold til EU. EUs utenrikssjef Catherine Ashton sa hun var dypt skuffet over kjennelsen og mener dette er et steg i feil retning når det gjelder Ukrainas rettsstat og demokratiseringsprosess.

Samtidig kan nyheten påvirke forholdet mellom Ukraina og Russland i negativ retning. Rettskjennelsen hinter til at gassavtalen med Russland fra 2009 bør reforhandles. Men Russland vil ikke gjøre noen revisjon av avtalen så lenge Ukraina ikke gjør enkelte revurderinger. Dette kan være å la russiske Gazprom kjøpe opp en betydelig andel av Ukrainas strategisk viktige gasstransportsystem, eller bli medlem av tollunionen mellom Russland, Kasakhstan og Hviterussland.

Vladimir Putin sa tirsdag under sin visitt til Kina at han synes syv år var “litt av en dom” og at han ikke forsto hva Timosjenko har fått syv år for.

EU-mannen. Møttte denne EU-superhelten på en info-stand for skoleelever. Han fascinerte barna. Kanskje EU må få seg en virkelig Superhelt for å disiplinere sine medlemmer? Foto: Dag Yngland

Slovakias parlament sa nei til EUs redningsskjerm igår kveld. Nok en gang har et lite medlemsland (5,4 millioner) satt et EU-fellesskap med nær 500 millioner mennesker på pinebenken av innenrikspolitiske hensyn. Avstemningen var mer preget av innenrikspolitiske stridigheter enn tanken på euroen. Sånn er demokratiet selv om det tærer på tålmodigheten i mange andre medlemsland.

Verre er det når medlemmene ikke overholder gjeldende avtaler. Euro-krisen viser hvor vanskelig det er å få 27 egenrådige nasjoner til å fungere uten overdommer. Selv 17 euroland har ikke lett for å bli enige. Hellas er hovedsynderen, men er slett ikke alene om å bryte de såkalte Maastricht-kriteriene for deltagelse i euroen. Det har de fleste euro-landene gjort – inklusive de store Tyskland og Frankrike. Men de ble ikke straffet for det. Men det blir Hellas.

I tysk debatt har ordet “disiplineringsinstrument” dukket opp blant økonomene. Først i et notat fra den anerkjente investeringsbanken M.M. Warburg, men etterhvert i daglig tale på snakkeshow på TV og i akademiske debatter. Den greske krisen må brukes til å tvinge landet til reformer. Uten budsjettkutt, liberalisering av arbeidsmarkedet og privatisering av statseiendom – ingen hjelp fra de andre euro-landene. Forslagene er mildt sagt omstridt i Hellas.

Selv om grekerne de siste årene har latt alle økonomiske hemninger fare og hatt en kjøpefest på stabil euro, lave renter, gunstige kreditter og høye lønnstillegg. Men nå er det slutt.  Landets voksende gjeld og budsjettunderskudd utløste den nåværende euro-krisen. Banker og forsikringsselskap ble stadig mer skeptisk innstilt til å låne landet mer penger og fryktet i stedet for om de noen gang ville få dem tilbake.

Nå går det mot en gjeldssanering for Hellas. Over 50 prosent av gjelden kan bli avskrevet for å gi landet et pusterom, mener selv en sentral politiker som Jean Claude Juncker, sjef for euro-gruppen og statsminister i Luxembourg. Hellas har nå ikke noe annet valg enn å bli disiplinert av nordeuropeerne – med Tyskland i spissen.

Den tyske energikommisæren Günther Oettinger har foreslått et helt spesielt “disiplineringsinstrument”. De landene som ikke overholder sine økonomiske forpliktelser i euro-samarbeidet skal få flagget firet på halv stang utenfor EU-institusjonene. Det spørs om det forslaget vekker særlig frykt utenfor nettopp disse bygningene.

Har du forslag til andre “disiplineringsinstrumenter så legg dem i kommentarfeltet. Kjør debatt!

Silvio blir 75. Den italienske statsministeren Silvio Berlusconi fyller 75 år idag. Mens Europa diskuterer gjeldskrise og euroens fremtid er Silvio opptatt av unge damer. Foto: Dag Yngland

Hver dag går Silvio Berlusconi frem foran speilet og sier.

— Ja! Jeg liker meg, jeg liker meg!

Det gjorde han sikkert også på idag. For nå fyller “Il Cavaliere” 75 år.

_ Den som liker seg selv blir også likt av andre, mener Berlusconi.

Men nå det er stadig færre som liker ham. Selv i hjemlandet Italia virker ikke lenger den gamle suksessformelen som damenes glade venn og evige optimist.

Historiene om unge piker som dukker opp på fester sponset av hans velhavende venner, skaper pinlig berørthet hos hans katolske og borgerlige kjernevelgere.

Sjarmør og damevenn ja, men med unge prositituerte, nei.
Berlusconi har fortsatt støtte av en fjerdedel av velgerne i Italia. Men selv hans nære allierte i regionalpartiet Liga Nord spekulerer nå på om regjeringen bryter sammen før valget i 2013.

Gjeldsgiganten
En grunn kan være at Hellas-krisen springer over til Italia.
_ Vi utgjør bare 2 prosent av eurolands økonomi og har 3 prosent av gjelden, sa den greske finansministeren Venizelos forrige uke, det er andre som har 25 prosent….

Landet med denne store gjelden er Italia (sjekk verdens største debitorer her). Det har 1800 milliarder euro i statsgjeld og bærer rundt 25 prosent av euro-landenes totale gjeldsbyrde. I forrige uke nedgraderte kredittratingbyrået Standard & Poor´s Italias kredittverdighet fra A+ til A. På grunn av tvil om landets evne til å betjene den.
_ – Dette ser ut til være påvirket av politiske hensyn, sa Silvio Berlusconi og været en amerikansk anti-italiensk konspirasjon.
Men skulle Italia bli smittet er euro-syken er EU virkelig ille ute. EU-landene skal stille 1600 milliarder til disposisjon sammen med IMF for å spenne opp en redningsskjerm for Hellas og de andre gjeldstyngede statene Irland, Portugal og Spania. Italias bidrag til redningsskjermen er 18 prosent. Italia er påtenkt som giver – ikke mottager.
_ EU kan redde Hellas og de andre ut av en krise, men ikke Italia. Det er for stort, sier økonomen Hans-Werner Sinn.

Kan ikke med Merkel
Det hjelper ikke at Berlusconi i denne situasjonen har fornærmet sin viktigste hjelper, Angela Merkel. Ifølge italienske og britiske medier skal han ha brukt uttrykket «Culona inchiavabile» om verdens mektigste kvinnelige politiker. Dette italienske macho-uttrykket betyr på norsk noe sånt som «en fet rumpe som det ikke går an å ligge med».

Sitatet er plukket opp av italienske journalister gjennom avlytting av en samtale Berlusconi skal ha hatt med en hallik. Sant eller ikke sant – Italia kan komme til å måtte velge mellom euroen og en 75 år gammel horebukk. Det gjør kanskje valget lettere – selv for euro-skeptikere.