Europabloggen.no

EU-toppmøtet i Brussel i dag og i morgen blir dominert av den veldig offentlige striden om de nye, skjerpede reglene for økonomisk styring — av eurosonen spesielt, men de andre medlemmene berøres også.

Stemningen er en smule gretten etter at Tyskland og Frankrike gjorde sin etter hvert berømte deal i Deauville forrige uke. Merkel og Sarkozy var en smule demonstrative da de meddelte sin enighet mens finansministrene ennå forhandlet om samme tema i Luxembourg.

Kompromissets kjerne: Tyskerne ville gjerne hatt automatiske sanksjoner mot land som ikke følger reglene for eurolandene om budsjettunderskudd og statsgjeld. Frankrike ville ikke gi slipp på muligheten til politiske forhandlinger om sanksjoner, og tyskerne gikk med på å vanne ut dette forslaget. Til gjengjeld får Tyskland fransk støtte til en permanent krisemekanisme for å håndtere nye “greske” situasjoner — altså der et euroland i store økonomiske vanskeligheter må hjelpes av de andre. Dette forslaget krever en traktatendring, noe mange av de andre medlemmene ser med liten lyst på. De to vil som del av dealen også ha en ordning der stemmeretten midlertidig tas fra regelbrytere.

(more…)

Fredrik Reinfeldt i Washington DC (foto: Gunnar Seijbold)

Dagens toppmøte mellom EU-landenes stats- og regjeringssjefer i Brussel er bare ett av mange slike møter i år. Rådspresident Herman van Rompuy vil ha ti toppmøter i året. FT noterte tidligere i uken at agendaen var tynn, men det “ordnet” seg med striden om Frankrikes behandling av romfolket.

Toppmøteinflasjonen har tiltatt over tid. I begynnelsen (1970-tallet) var det maks to toppmøter i Det europeiske råd i halvåret. I starten skulle dette være en arena for uformelle samtaler mellom topplederne, men toppmøtene har utviklet seg til EUs viktigste politiske institusjon, skriver forskerne Karl Magnus Johansson og Jonas Tallberg (pdf):

In effect, all major decisions in the EU nowadays go through the European Council in some shape or form.

(more…)

Felipe González presenterte i helgen rapporten ”Project Europe 2030 – Challenges and Opportunities” i Brussel. González er tidligere spansk statsminister, og har ledet komiteen ”Reflection Group on the Future of Europe”.

I tillegg til å stå over for akutte kriser på kort sikt, vil det kreves stor innsats og reformer på lang sikt for å unngå at Europa blir marginalisert som aktør i et globalt perspektiv, hevdes det:

After 50 years of consolidation, through both deepening and widening, the EU faces a fundamental choice. 2010 could mark the beginning of a new phase for the EU and the next 50 years could be about Europe’s role as an assertive global actor or, alternatively, the Union and its Member States could slide into marginalisation, becoming an increasingly irrelevant western peninsula of the Asian continent.

Den økonomiske styringen må styrkes og finansielle institusjoner reformeres, en bør utarbeide en felles energipolitikk, forbedre arbeidsmarkedspolitikken, løse den demografiske utfordringen, samt ta tak i en rekke andre områder. Og viktigst av alt, det politiske lederskapet må styrkes, ifølge rapporten.

Hele rapporten kan lastes ned fra nettsidene til Det europeiske råd.

EU-landenes ledere er kommet til enighet om en avtale for å “hjelpe” Hellas, sier Herman Van Rompuy. Hva “hjelp” innebærer her er det alle nå lurer på, selvsagt. Detaljer skal følge når dagens uformelle toppmøte i Brussel er ferdig. Vi oppdaterer utover. Se også Twitter-meldinger.

Sitat Van Rompuy: “Euro area member states will take determined and co-ordinated action if needed to safeguard financial stability in the euro area as a whole.” Men i neste åndedrag sa han: “The Greek government has not requested any financial support.” Foreløpige meldinger sier også at finansministrene skal hamre ut detaljene på mandag — så det er ikke sikkert alt blir klart i dag.

OPPDATERING: Det er lagt ut en pressemelding (pdf) signert alle regjeringssjefene. Fortsatt temmelig vagt:

We invite the Ecofin Council to adopt at its meeting of the 16th of February the recommendations to Greece based on the Commission’s proposal and the additional measures Greece has announced. The Commission will closely monitor the implementation of the recommendations in liaison with the ECB and will propose needed additional measures, drawing on the expertise of the IMF. A first assessment will be done in March.

Europas regjeringssjefer valgte altså Catherine Ashton til ny høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk, eller “utenriksminister”. Belgiske Herman Van Rompuy ble den første presidenten for Det europeiske råd.

Det har vært mye brusselologi før valget av disse to, og det blir sikkert mer. I hvert fall er det enighet om at de ikke hører til tungvekterne i europeisk politikk; for de store EU-landene er det kanskje bare en fordel. Bevisbyrden er på deres side, nå må de vise at de duger til mer enn eurokrati.

Her nøyer vi oss med en liten bloggrunde:

Vår europabloggerkollega Jon Worth var blant dem som ga fra seg et trett bloggsukk i kveld før han pakket sammen laptopen. Hvor mye mer spennende og dynamisk hadde det ikke vært med folk som Lamy-Vike Freiberga-Miliband istedenfor de to nyvalgte og herr Barroso! Julien Frisch er atskillig mer lidenskapelig i sin skuffelse:

I have just decided to learn Chinese, because the EU will definitely lose importance over the next years, and with van Rompuy and Ashton there is no hope that there is anyone to stop it. This is the end, this is definitely the end. What a sad day for Europe, for the European Union, and all its citizens.

OPPDATERING 21. november: Samme Frisch har nå summet seg og levert en omfattende oversikt over blogger-reaksjoner på valget av EU-duoen.

Cecilia Malmström, nominert til EU-kommissær, får ikke mange kvinner med seg (foto: Hans Doverholm)

Spillet om de nye toppjobbene i EU-systemet går inn i sluttfasen i dag med ekstraordinært toppmøte i Brussel. “Kabalen” ser ut til å mangle noe vesentlig — kvinner blant kandidatene. Ingen kvinner er blant favorittene til vervene som president for Det europeiske råd og “utenriksminister”, og til Jose Manuel Barrosos nye Kommisjon er det bare nominert tre kvinner (av 27!). Presidenten for Europaparlamentet er også mann.

En belgisk avis har satt det pent på spissen: Dette er “saudiarabiske tilstander”. Faktisk ligger det an til en dramatisk reduksjon av kvinneandelen i forhold til den gamle Kommisjonen, som hadde åtte. “I teorien er alle menn i Brussel feminister!,” sier De Grønnes fraksjonsleder Rebecca Harms til Tagesschau.

(more…)

Belgias statsminister Herman Van Rompuy har vært regnet som het kandidat til det nye EU-vervet som president for Det europeiske råd. Jeg skrev “har vært”, for hans deltakelse på et Bilderberg-seminar sist uke må være nær rekord i feil signal fra jobbkandidat til potensiell arbeidsgiver. Kritikken mot EUs lukkede prosesser blir vel ikke akkurat mindre høylytt når Van Rompuy benytter anledningen til å holde tale på et av verdens mest lukkede eliteetablissementer (ja, jeg vet at kritikken av Bilderberg-møtene er en klassiker for de mest ytterliggående konspirasjonsfantaster, men nettopp derfor burde han tenkt på omdømmeeffekten av å stille opp der).

Da har jeg mer sans for østeuropeerne. De gjør åpent opprør mot de lukkede prosessene. Estlands president Toomas Hendrik Ilves har offentliggjort sitt kandidatur. Fra før er det kjent at Latvias tidligere president Vaira Vike-Freiberga er kandidat:

Former Latvian president Vaira Vike-Freiberga, also a declared candidate for the European Council presidency job, said on Thursday that the process was being conducted with Soviet-style secrecy and contempt for the public. The Baltic state’s former leader attacked the EU for operating in “darkness and behind closed doors” and said it should “stop working like the former Soviet Union.”

De nye toppjobbene — president for Det europeiske råd og “utenriksminister” — skal fordeles på det ekstraordinære toppmøtet på torsdag denne uken.

Tsjekkias forfatningsdomstol bestemte i dag som ventet at Lisboa-traktaten er forenlig med landets grunnlov. Domstolen behandlet en klage fra 17 senatorer, som også hadde bedt om en prøving av Roma- og Maastricht-traktatene. Dommerne avviste dette, og viste også til en dom fra november i fjor om en tidligere klage på Lisboa-traktaten.

Dermed er det all grunn til å tro atPresident Vaclav Klaus vil signere signerte traktaten på vegne av Tsjekkia om kort tid etter domstolens avgjørelse. Det svenske EU-formannskapet slår allerede fast at traktaten trer i kraft 1. desember. Det vil også bli kalt inn til et ekstraordinært toppmøte om kort tid, der den nye faste presidenten for Det europeiske råd (toppmøtene) og EUs nye utenriksminister vil bli utnevnt. Vi skrev om navnespekulasjonene under toppmøtet i Brussel sist uke, og nå blir det “valgkamp” for alvor.

Klaus’ underskrift betyr også at de britiske konservative trekker seg — de vil nå ikke holde noen folkeavstemning om Lisboa-traktaten om de skulle vinne det kommende valget. Partiledelsen innser at det ville være meningsløst med en avstemning når traktaten allerede er i kraft, men det vil neppe tilfredsstille de mange EU-skeptikerne i partiet.

Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt leder EU-toppmøtet. (foto: Dag Yngland)

Finanskrisen er ikke over, klimakrisen må vente litt og styringskrisen er under kontroll. Det er resultatet etter annen dag av EU-toppmøtet i Brussel.

Fredag ettermiddag varslet det svenske formannskapet at EU-lederne er blitt enige om et felles forhandlingsmandat til klimatoppmøtet i København i desember.

EU-lederne slet lenge med å fordele regningen for utslippskuttene de vil ha resten av verden med på når det skal etableres en ny klimaavtale etter Kyoto-avtalens utløp i 2013.

– EU er fortsatt i ledelsen på klima. La oss håpe andre vil følge etter, sa Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt som leder EU-formannskapet dette halvåret på pressekonferansen etter toppmøtet.

(more…)

Mediene er fulle av saker om den kommende presidenten for Det europeiske råd. Hvem blir det? Den britiske utenriksministeren David Miliband forsøkte i dag å relansere Tony Blair som kandidat. Andre har avskrevet ham, med intrikate begrunnelser.

Men hvor viktig er denne rollen? Den gode bloggen Kosmopolito mener vi heller burde bry oss om den nye “utenriksministeren”, altså rollen som høyrepresentant for utenrikssaker og sikkerhetspolitikk (og her nevnes samme Miliband som kandidat, se for øvrig hans tale om EU og Storbritannia i dag):

… this is actually the more important position for one single reason: The High Rep will be able to use the EU foreign policy machinery including (post EEAS) – Commission staff (RELEX), Council Secretariat staff (including ESDP and CFSP tools plus all the ‘Special Representatives’) and the newly created European External Action Service. Moreover the new High Rep will be a Vice-President of the European Commission and chair the Foreign Affairs Councils. Therefore I agree with Simon Hix who said “The president could end up being all prestige and no power, while the high representative is real power and little prestige.”

Innføringen både av “presidenten” og “utenriksministeren” avhenger av at Lisboa-traktaten trer i kraft.

OPPDATERING: Dagens Nyheter omtaler et svensk forslag til konkretisering av innholdet i utenrikssjef-jobben, som skal legges fram på toppmøtet i Brussel denne uken. Det skal skapes en tung og selvstendig maktspiller i unionen, ifølge avisen:

En stor del av det hittills splittrade ansvaret för EU:s insatser i världen ska samlas under den höge representanten och hans/hennes stab. Där ingår, förutom allmänna utrikesrelationer, konkreta satsningar som polis- och juristinsatsen i Kosovo eller fredsbevarande militärinsatser. Flera enheter flyttas över till utrikestjänsten, bland annat EU:s militärstab och den gemensamma lägescentralen, som dygnet runt följer utvecklingen i världen. EU-kommissionens nuvarande delegationer i omvärlden blir EU-delegationer under den höge representanten. De ska enligt förslaget bland annat ta över den samordning som i länder utanför EU i dag sköts av ordförandelandets ambassad.