Gjeldskrisen i Europa som sett av en 9-åring. Fra "Eye on the Market", 6. september 2011, J.P. Morgan.

Michael Cembalest hos den amerikanske banken J. P. Morgan har vært i det kreative hjørnet når han har brukt legofigurer til å illustrere gjeldskrisen i Europa. Blant de mest… interessante er tyrefekteren og og Formel 1-føreren (1) som representerer Italia, Spania og resten av EUs periferi; krigerne med hjelm (2) som skal være de tyske regjeringspartiene CDU/CSU og FDP; maleren og pantomimekunstneren (9) fra Frankrike; og stormtroppene fra “Star Wars” (11) er EU-kommisjonen og Eurogruppens finansministre.

Skjør framgang - glass-statue i Athen (foto: RobW, CC: by-nc-nd)

Stemmene som framfører dette investeringsresonnementet — i ulike varianter og med ulike detaljer, selvsagt — har jeg hørt i forskjellige fora og sammenhenger i løpet av det siste året. Først var det mest uavhengige eksperter og opposisjonspolitikere (De Grønne og SPD i Tyskland har sagt dette lenge). De siste månedene har både styrende politikere, toppledere i finanssektoren og til og med de mest intense kritikerne av gresk juks og fanteri meldt seg på. Her er en liten oversikt som viser den etter hvert store bredden i “investeringskoalisjonen”:

• Vekst fra solenergi: Tysklands finansminister Wolfgang Schäuble tilhører den gamle skolen overbeviste europeere i tysk politikk. Ingen arbeider mer intenst enn han for å redde eurosamarbeidet. For en uke siden gikk han i et intervju inn for å styrke vekstperspektivene for Hellas. En investeringsmulighet er solenergi: Hellas kan eksportere solenergi til de nordlige landene. En slik satsing ville også innebære å ruste opp det grenseoverskridende kraftnettet.
• Marshallplan: Flere har i det siste brukt denne (litt slitte) analogien, senest næringslivsavisen Financial Times Deutschland på lederplass i dag. Mer oppsiktsvekkende er det at CSU-politikeren Markus Ferber gikk inn for en slik gjenreisingsplan for et par uker siden. Bayerske CSU har hørt til de mest uforsonlige kritikerne av gresk slendrian, inkludert udiplomatiske råd om å selge unna øyer. Men nå vil CSU-gruppen i EU-parlamentet ta av 16 milliarder euro i ubrukte EU-midler som er øremerket Hellas for perioden 2007-2013, men ikke utbetalt (dels fordi Hellas ikke har hatt kapasitet til å “absorbere” midlene, dels fordi landet ikke har hatt råd til å ta sin del av finansieringen av prosjekter).
• Tiltrekke næringslivsaktører: Sjeføkonom Michael Heise i verdens største forsikringskonsern Allianz peker også på at de ubrukte, allerede bevilgede EU-midlene raskt burde settes inn i for eksempel infrastrukturprosjekter. På mellomlang sikt bør det lages et eget investeringsprogram med rammebetingelser som gjør det attraktivt for næringslivsaktører å delta, sa Heise under et pressemøte i Berlin 9. juni. Både innen energi, samferdsel og turisme bør det være potensial for gode prosjekter, ifølge Heise.
• New Deal: Analytikere ved Europan Policy Centre i Brussel var tidlig ute med investeringspoenget i ulike sammenhenger. I en artikkel publisert i mai formulerte Janis Emmanouilidis og Fabian Zuleeg et forslag til en New Deal for å redde euroen. Et av deres punkter er å opprette et eget stabilitets- og vekstfond som skal hjelpe land som ikke selv klarer det med investeringene som trengs for å nå EUs felles økonomiske målsettinger.
• Recovery Programme: Den greske økonomen og bloggeren Yanis Varoufakis er blitt noe av en gjenganger i den internasjonale dekningen av Hellas-krisen de siste månedene. Sammen med en kollega har han formulert et “beskjedent forslag” (pdf) for å løse eurokrisen. Her er et europeisk Recovery Programme et eget punkt, der blant annet Den europeiske investeringsbanken er tiltenkt en viktigere rolle enn i dag.

Krisen er akutt, mens den økonomiske uttellingen av investeringer uansett ikke kommer med det første. Effekten av en New Deal/Marshallplan ville i den første fasen være rent psykologisk, men hvem vet om ikke signaler om at det finnes et framtidsperspektiv er akkurat det som trengs i Hellas i dag?

Men som vi har skrevet før: Det gjenstår fortsatt flere hindre for traktaten, ikke minst i Irland — og det kan fortsatt ende med fiasko.

Det var stort flertall for Lisboa-pakken, men debatten i den gamle Riksdagsbygningen var likevel livlig, refererer Spiegel Online. Sosialdemokratene gikk til angrep på bayerske CSU, som har stått i spissen for kritikken av Lisboa-traktaten og funnet en uvanlig partner i venstreradikale Die Linke. SPD-representanten Thomas Oppermann kalte dette en “antieuropeisk allianse” på ytterfløyene i nasjonalforsamlingen. CSU svarte med å trekke historiske linjer: For folk i Bayern er det med tanke på erfaringene fra 1871 bare en marginal forskjell på å bli “diktert fra Berlin eller fra Brussel”, sa Peter Gauweiler (ved dannelsen av det tyske riket i 1871 mistet staten Bayern mye av sin suverenitet). Han vil ha nærhet til borgerne framfor en europeisk “mammutsentral”.

OPPDATERING 18. september: Forbundsrådet (Bundesrat) vedtok enstemmig lovpakken som skal gjøre Lisboa-traktaten spiselig for dommerne i forfatningsdomstolen.

Mer makt til folkevalgte? Riksdagsbygningen i Berlin (foto: Olav A. Øvrebø)

Den tyske forfatningsdomstolens kritikk av EUs Lisboa-traktat satte en støkk i mange både i Brussel, Tyskland og andre EU-land. Dommernes avgjørelse betydde at ny lovgivning må til for at Tyskland kan ratifisere traktaten. Nå har de tyske partiene med unntak av venstrefløyens Die Linke og under protester fra konservative bayerske CSU hamret ut et kompromiss som legger veien åpen for ratifisering.

Forfatningsdommerne var bekymret for at integrasjonen i EU er i ferd med å gå for langt, og at tyske folkevalgte i Forbundsdagen ville gi fra seg for mye makt og kontroll til regjeringens forhandlere i Brussel. I debatten som fulgte har bayerske CSU benyttet anledningen til å sette fram krav som ville ført til at de folkevalgte i Berlin (og delstatenes representanter i Forbundsrådet) kunne sendt regjeringen til Brussel med juridisk bindende forhandlingsmandat. CSU krevde til og med at det skulle åpnes for folkeavstemninger om viktige EU-avgjørelser — et radikalt og, mener mange, populistisk krav.

I forhandlingene ser det ut til at CSU har måttet bite i seg det meste. Det blir ikke noe bindende forhandlingsmandat, skriver Spiegel:

The package of laws agreed on Tuesday includes one that stipulates that the Bundestag must approve any decision that would shift responsibility to the EU-level in any new areas. Another law states that members of parliament must be provided with better information regarding EU decisions and also be given the opportunity to express their positions. However, the laws stop short of requiring all EU decisions to go before a parliamentary vote — instead there should be an “understanding” between parliament and the government. And in most domestic and foreign policy issues, the government won’t be bound to parliament.

De folkevalgtes rolle er altså blitt noe styrket. Blant annet må regjeringen informere Forbundsdagen om WTO-forhandlinger. I Brussel-forhandlinger som påvirker kommunene må regjeringen ta hensyn til Forbundsdagens synspunkter.

Veien videre nå: Pakken med “Lisboa-lover” skal behandles i Forbundsdagen 26. august og 8. september. Kort etter dette vil den komme opp for votering i Forbundsrådet. Dermed kan den være ferdigbehandlet før valget i Tyskland 27. september. Men til slutt må altså forfatningsdomstolen avgjøre om lovendringene er tilstrekkelig til at Lisboa-traktaten kan frigis for ratifisering i Tyskland.

I Bayern er man skeptisk til nykomlinger. Foto: Copy cat

I den konservative tyske delstaten Bayern er skepsisen størst.

— EU kan ikke redde Island ut av landets økonomiske krise, mener Markus Ferber, som leder det bayerske kristeligsosiale partiet CSU. Han får støtte av flere andre konservative i den rike delstaten som partiet CSU har styrt i 50 år. Bayern har et folketall på over 12 millioner innbyggere. Delstaten er en av Tysklands mest innflytelsesrike delstater og ville vært EUs niende største land (etter Nederland og foran Hellas) om det hadde fortsatt å være eget kongedømme.

Også i Nederland vekker den islandske søknaden andre følelser enn et hjertelig velkommen. Den nederlandske utenriksministeren, Maxime Verhagen, har gjort det klart at islandske banker må kompensere de mange småsparere som har tapt penger i islandske spekulasjonsbanker. Over 300 000 småsparere i Nederland og Storbritannia tapte milliarder da de islandske bankene gikk ned i dragsuget under finanskrisen. I dag er det den islandske staten som eier bankene. Islands regjering har foreslått å betale tilbake nærmere fire milliarder euro til de to landene, men avtalen er ennå ikke vedtatt i Alltinget.

I Norge har Islands søknad satt ny fart i EU-debatten. Nok en gang er det ikke en debatt om EU, men en debatt der politiske motstandere forsøker å skade hverandre ved å sette fyr på EU-debatten i andre partier før høstens valg.

Høyre er for tiden ivrigst – og mobbeofferet er denne gang Fremskrittspartiet. Siden alle partier med unntak av Høyre (Ja!) og Senterpartiet (Nei!) er mer eller mindre splittet i synet på EU, blir vel norsk EU-debatt fortsatt en nasjonal debatt om hverandre i stedet for hva Norge kunne gjøre i EU.

Norges innflytelse på EU gjennom det Europeiske økonomiske samarbeidsområde EØS blir neppe større om islendingene forsvinner. Skatteparadiset og fyrstedømmet Liechtenstein er allerede mindre enn middels interessert i å være EØS-partner. En trøst da at republikken San Marino med sine 30 000 innbyggere nå melder sin interesse. De slår vi da i hvert fall i fotball.

Det kan bli fine reiser i EØS-komiteen fremover. Men neppe noe nytt i norsk EU-debatt.

Tyskland, EU og sjølråderett: Den tyske forfatningsdomstolens dom i en klage mot Lisboa-traktaten reiser “svært viktige og følsomme spørsmål om EUs kompetanseområder”, sier EU-kommisjonens president Jose Manuel Barroso. Vi skrev om dommen da den kom for to uker siden. Siden har det utviklet seg en intens debatt om den i Tyskland, midt oppe i valgkampen før forbundsdagsvalget i september. Forbundsdagen må vedta ny lovgivning for å ta høyde for forfatningsdomstolens innvendinger. Bayerske CSU har kommet med en liste med 14 krav det mener må tas inn i den nye loven. Den konservative alliansepartneren CDU har problemer med flere av punktene, men nå har de to partiene blitt enige om å bli enige i tide før avstemningen om den nye EU-loven, ifølge Spiegel Online. CSU ønsker blant annet at både Forbundsdagen og Forbundsrådet (andrekammeret bestående av delstatenes regjeringer) skal kunne avgi bindende erklæringer om EU-saker før de stemmes over i Rådet i Brussel. CSU åpner også for folkeavstemninger om viktige EU-spørsmål, som nye utvidelser av unionen.

Misforstått Blair-lansering? Den engelske regjeringen lanserer Tony Blair som EU-president når (eller hvis, se over) Lisboa-traktaten trer i kraft. Eller? Economists Brussel-kommentator sier lanseringsnyheten er en misforståelse.

Parlamentet I: “Moroa” er i gang med de svært eller ganske høyrevridde nyvalgte representantene i Europaparlamentet. En britisk representant nektet å sitte ved siden av de to herrene fra British National Party i Strasbourg. Og en av representantene fra ungarske Jobbik stilte i partiets svarte og hvite uniform, som er forbudt i hjemlandet.

Parlamentet II: Tyske Silvana Koch-Mehrin ble valgt til en av 14 visepresidenter under polske Jerzy Buzeks ledelse, men bare så vidt. Koch-Mehrin er blitt kritisert for manglende arbeidsiver i forrige parlamentsperiode og beskyldt for å ha løyet om hvor ofte hun var til stede.

…og så venter vi på Island igjen!

Bondeprotest (foto: s_zeimke. CC-lisens: by-nc)

Vi er vant til bilder av vilt protesterende franske bønder, men i Tyskland har ikke bondestanden de samme tradisjonene. Det endrer seg nå. Sist uke protesterte melkebønder i Berlin. En liter melk til forbrukere koster nå 42 cent i Tyskland (drøyt kr. 3,50), og produsentprisen er selvsagt mye lavere. Det kan vi ikke leve av, sier bøndene — de må ha 40 cent for melken. Melkebønder brøt for ti år siden ut av det store tyske bondelaget og dannet sin egen forening, som nå har 30.000 medlemmer. Før kunne kristeligdemokratene i CDU og søsterpartiet CSU i Bayern trygt regne med bøndene som velgerkveg. Ikke nå lenger, forteller Spiegel Online i en reportasje om bondeopprøret. Mange bønder har mistet troen på de store konservative folkepartiene.

Melkebøndene vil videreføre systemet med melkekvoter, som er besluttet faset ut av EUs landbrukspolitikk innen 2015. Under et møte med Angela Merkel på fredag fikk de ikke gjennomslag for dette, men Merkel lovet å se på andre ordninger for å hjelpe bøndene gjennom krisen. Det er for øvrig ikke mer enn et par år siden bøndene fikk veldig gode priser, under den kortvarige globale matvarekrisen.

Opprøret gjelder ikke bare dårlige levekår for melkebøndene. En annen gruppering organiserer en voksende motstand mot bruken av genteknikk i landbruket. Argumentasjonen vinner gjenklang blant de tradisjonelt religiøse bøndene. Informasjonsmøter i Tyskland og Østerrike trekker tusener.