Ikke noe tvil om hva denne lille karen mener om atomkraft. Foto: Haakon Gunnerud.

“Abschalten! Abschalten! Abschalten!” (”slå av”/”koble fra”!) runger det fra folkemassen i Straβe des 17. Juni i Berlin, mellom Siegessäule og Brandenburger Tor. Tettheten av gule og røde faner med ”Atomkraft? Nein danke” er omtrent like høy som norske flagg var i Holmenkollen for et par uker siden. I Berlin alene skal 120 000 ha markert sin motstand mot videre bruk av atomkraft. Etter å ha gått i tog fra Potsdamer Platz var det appeller, musikkinnslag samt ett minutts stillhet for Japan. Når man regner med Hamburg, Köln og München var tallet demonstranter i går på rundt 250 000.

Katastrofen i Japan har vist en gang for alle at man må vekk fra atomkraft, mener stadig flere tyskere. Tyskland har 17 kjernefysiske reaktorer, og regjeringen besluttet i høst å forlenge levetiden på disse. Eldre kraftverk skulle være i drift til 2029, mens nyere skulle produsere energi til 2049. Denne avgjørelsen skal nå bli tatt opp til diskusjon igjen.

Det er fortsatt de som mener at Tyskland må holde på atomkraftverkene: anleggene skal være sikre; jordskjelv og tsunami er ingen trussel; uten atomkraftverk vil strømprisene bli høyere; og muligens ville man måtte importert mye strøm produsert i franske atomkraftverk. Noen mener også at opposisjonspartier utnytter atommotstanden til å få bedre oppslutning i pågående tyske delstatsvalg.

Det var for øvrig ikke bare i Tyskland det var store demonstrasjoner i går. I London skal om lag en halv million mennesker ha demonstrert mot regjeringens spareplaner.

Mye kreative utkledninger på demonstrasjonen i Berlin. Her fra S Brandenburger Tor, en mann i hjemmelaget 'vernedrakt' og med 'geigerteller'. Foto: Haakon Gunnerud.

Stormen i finansmarkedene må stanses før den ender i katastrofe, mener EU. Foto: f650biker

Finansmarkedene skjelver etter at den tyske kansleren, Angela Merkel, idag varslet kraftige innstramninger i finansmarkedenes muligheter til kortsiktig spekulasjon. I første omgang gjelder de nye reglene bare i Tyskland, men det er ventet at andre europeiske land vil følge etter de neste dagene. Tyskerne leder an siden de har den største og sterkeste økonomien.

Mye tyder på at vi står foran en bølge av innstramninger, restriksjoner og nye skatter for finansmarkedene. Da EU-landene møttes i Brussel igår måtte selv britene bite i gresset og tåle mer kontroll av hedgefonds. 80 prosent av Europas hedgefonds har tilhold i London City – verdens største finanssenter.

I Berlin foregår akkurat nå en stor konferanse med finansministre og sentralbankere fra hele verden. De planlegger tiltak for å begrense markedsmakten i finansmarkedet. Tiltakene skal lanseres på G20-møtet i Canada i juni.  Finansminister Sigbjørn Johnsen er blant de norske deltakerne og vil i morgen komme med en uttalelse om de norske tiltakene.

Gunnar Sønsteby intervjues av Dag Yngland (foto: Olav A. Øvrebø)

I anledning tysklandspremieren for Max Manus arrangerte den nordiske filmklubben i Berlin en spesialvisning av filmen i de nordiske ambassadenes Felleshus i går, med etterfølgende podiumsdiskusjon med “Nr. 24″ Gunnar Sønsteby, filmprodusent John M. Jacobsen og historiker Jorunn Sem Fure. Sønsteby erklærte seg, som før, svært fornøyd med filmens framstilling av krigsbegivenhetene — mens Fure i det store og hele mente filmen holdt seg til historiske fakta, med enkelte, ikke så alvorlige forbehold. Jacobsen forklarte filmens publikumssuksess med at “Max Manus” som få andre filmer trekker publikum i alle aldre; her kan ungdom gå sammen med både foreldre og besteforeldre.

Filmen får blandet kritikk i tyske medier. Det var som ventet, vil jeg si. En viktig del av filmens appell ligger i dens evne til å visualisere forestillinger fra den fellesnasjonale norske kollektive hukommelsen. Hos publikum som ikke deler disse, går viktige dimensjoner tapt. For eksempel skriver Frankfurter Rundschau ganske grettent at dette er et “skjematisk helteepos” uten liv og varme. Spiegel Online mener filmen hadde tjent på å gå dypere inn i hovedpersonens kvaler, tvil og skyggesider; nå blir Manus “bare stor”.

Skal en anmelder kritisere filmen for å være litt for glatt og actionpreget, så bør han også avstå fra billige poenger. I Max Manus ser Welt Onlines mann en blond arier som bekjemper nazister — kanskje anmelderen trenger nye briller, Aksel Hennies Manus er da vitterlig rødhåret og bare middels høy (Manus selv nevner et sted i sine bøker at han var redd for å virke mistenkelig fordi han kunne tas for en liten og mørk utlending). Welt-kritikken ellers er nøktern og filmskaperne anerkjennes for å ha laget en film som både de siste gjenlevende tidsvitnene og et ungt publikum kan identifisere seg med.

Det er et avgjørende poeng. “Max Manus” virker autentisk. Det gjorde også Manus’ egne bøker, som må ha vært en stor inspirasjon for filmskaperne. Stemningen i disse bøkene, og Manus’ selvframstilling der, er svært godt gjenskapt i filmen.

Flere av de tyske anmelderne setter filmen i sammenheng med den nederlandske “Zwartboek” og den danske “Flammen og Citronen”, to andre ferske filmer om motstandsbevegelser under 2. verdenskrig. Nå skal det bli spennende å se om “Max Manus” kan trekke publikum til tyske kinoer.

I Sveits er de i harnisk over Tysklands avgjørelse om å kjøpe en liste med 1500 navn på mulige skattesnytere, stjålet fra en sveitsisk bank. Men kanskje sveitserne heller ville være tjent med å holde sin vanlige lave profil?

Forskere har løst gåten, man vet nå hvorfor mange gjerne drikker tomatsaft om bord i fly! Menneskers smaksopplevelser er ulike i luften i forhold til på bakken, grunnet trykkforskjellen. Lufthansa skal nå legge om menyen etter forskernes resultater.

Peter Wivel er korrespondent for den danske avisen Politiken i Berlin. Han har bodd her siden 2004 og satt opp denne helgeturguiden for danske lesere. Skal du på tur til Berlin og ikke helt vet hvor du skal starte, er dette en bra begynnelse.

Den polske hunden Baltic som forrige måned ble reddet fra et flytende isflak i Østersjøen, drar igjen til sjøs. Denne gang trygt om bord i skipet som reddet den. Iført en oransje redningsvest legger Baltic ut på en ny reise sammen med sin nye eier og modige livredder, sjømannen Adam Buczynski.

Så falt dominobrikkene som de skulle i Berlin, selv om Lech Walesa nesten gikk på trynet etter å ha dyttet den første (det var en fin gest at han startet showet, forresten, polakkenes avgjørende rolle i omveltningene i Øst-Europa kommer ikke alltid godt nok fram).

Et av dagens smarteste påfunn har Spiegel Online: De har gjenskapt kvelden for 20 år siden gjennom å publisere nyhetsbyråenes meldinger fra den gang fortløpende (og i takt med at kvelden skrider fram). I dag ville Twitter-meldinger og blogginnlegg trommet folk sammen enda fortere.

Ilmeldinger i kø 9. november 1989 (ill: Spiegel Online)

Et svensk avisinnlegg i dag minner om denne datoens tyngde i vår samtidshistorie: Krystallnatten i 1938, Murens fall i 1989, men også ødeleggelsen av broen i Mostar i 1993. Vi burde markere 9. november hvert år:

Vi minns muren, bron, natten. Vi tänder marschaller för den frihet, mångfald och humanism som är Europas historia och framtid. Tänd en marschall du också om du vill bidra till att starta en ny tradition som motvikt till främlingsfientlighet och rasism.

(via Mark Klamberg).

Fall of the Wall, brought to you by... (foto: Olav A. Øvrebø)

Ikke at jeg lar meg avskrekke av kommersialisering, men det var litt overraskende å finne disse storskjermene tett i tett mellom Brandenburger Tor og Potsdamer Platz i dag. I morgen skal de oppstilte, dekorerte, mur-element-illuderende dominobrikkene falle (Lech Walesa skal dytte den første, deretter skal Bon Jovi spille(???)). I dag vrimlet det av turister og andre nysgjerrige der, og kameradekningen må ha vært rundt 99 prosent. Sperringer er satt opp i et så rikt antall at det for første gang på 20 år var nesten umulig å forsere Brandenburger Tor (jeg forvillet meg først inn blant currywurstspisende turister på en nyetablert utendørskneipe, før jeg fant veien). Her finner du mer om Frihetsfesten — eller du kan tvitre din melding på Berlintwitterwall… #fotw!

Snart faller de (foto: Olav A. Øvrebø)

Her blir det trangt om saligheten! (ill: mauer-mob.com)

En god fest må planlegges ordentlig. 9. november er det 20 år siden Folket tok tilbake makten i DDR. Denne kvelden samlet de seg foran Berlins grenseoverganger og forlangte at vaktene åpnet opp. Regimet var mørt etter måneder med protester. Vaktene tok til fornuft og ga etter.

Markeringene av årsdagen for Berlinmurens fall har fått noe rutinemessig over seg. Men det går alltid an å finne på noe nytt. I år har Martin Butler tatt initiativet til “Mauer Mob”:

The idea is to form on the 9th of november 2009 – the night the Wall fell 20 years ago – a line of people that will recreate the Berlin Wall with their physical presence, marking the path where the wall once stood. Thousands of people will form a human chain that will make its way on the 9th of november around 8.15pm. This action will last for approximately 15 minutes.

På nettsiden kan du “reservere” din egen plass i denne kjeden av mennesker. Hvis du vil stå ved Brandenburger Tor med Ketil Stokkan er du nok allerede litt sent ute. Alle plassene der er booket, og dessuten blir det nok uutholdelig fullt der den kvelden uansett. Vær heller litt original og finn et annet sted å stå, det er tross alt en del kilometer å ta av:

View Mauer-Mob, berlin wall in a larger map

Ny turistfelle ser dagens lys ved Checkpoint Charlie: et currywurstmuseum. Berlins favorittsnack fylte 60 år og nå åpnes et pølsemuseum til dens ære.

Fotoentusiaster og bloggere er i hundre over ekornet som “kapret” feriebildet. Hvis han bare lærte seg photoshop kunne han få bort de irriterende og uskarpe menneskene i bakgrunnen.

Er Russland imperialistisk eller utgjør de russiske minoriteter utenfor landets grenser en belastning for Kreml? Har Russland andre ambisjoner eller er det vanskelighetene ved å oppløse et imperium — å trekke seg ut — vi ser i dag?

Fransk svømmehall forbyr en muslimsk kvinne å svømme med “burkini.” Dette er en badedrakt som ser ut som en ikke veldig flatterende, men heldekkende joggedrakt. Av hygieniske grunner skal man ikke ha på seg vanlige klær når man dypper seg i en svømmehall.

“Kanslerlinjen” i Berlin er klar. Etter 14 år, millioner av euro og ikke så rent få trafikkorker og oversvømmelser har Berlin fått sin nye t-banelinje. Den går fra Hauptbahnhof til Brandenburger Tor og burde kanskje døpes “turistlinjen”.

Greenpeace hjelper svenskene å bevare rikt fiskeområde ved å dumpe 180 granittsteiner, hver på 2-3 tonn, i havet. Aksjonen skal hindre bunntråling. Svenske myndigheter er enig med miljøaktivistene, men EU-lovgivning hindrer et forbud.

Det tidligere Stasi-fengselet i Berlin står på randen av konkurs. Besøkstallene ved museet har økt voldsomt og særlig blant skoleelever er interessen enorm. Problemet er at barn har gratis adgang.

Dødelige alger tar over strendene i nordre deler av Frankrike og bøndene har skylden. Avfallsstoffer fra intensivt landbruk i området siver ut i havet og sørger for gode vekstvilkår for giftalgene.

Ny undersøkelse kårer Glasgow til Storbritannias lateste by. Glasgow har også den verste helsestatistikken i landet. Menn i enkelte bydeler har en forventet levealder på kun 54 år.

Tyske politiske partier prøver å piffe opp valgkampen ved å appellere til nettbrukere over Facebook og Twitter. Problemet er at nettpolitikken til disse partiene skyver fra seg bloggere og andre nettaktivister som bruker nettet til å protestere mot politikerne.

En ung kvinne fra Kreta blir hyllet som helt i Hellas etter at hun satte fyr på full engelsk turist. Saken retter søkelyset mot problemene mellom døddrukne turister og lokalbefolkningen.

En mann med dobbelt statsborgerskap, fransk og israelsk, går rettens vei for å få EU til å sikre hjemmet hans i Israel mot rakettangrep. EU er bundet av EU-traktaten artikkel 3,5 og 20 til å beskytte egne borgere i utlandet.

Et hotell i Berlin ber kunstnere betale for oppholdet med kunst, ikke penger. Tilbudet gjelder for kunstmalere, skulptører og konseptkunstnere.