Elio Di Rupo på besøk hos Europakommisjonens Barroso tidligere i år. Foto: Europakommisjonen.

Vi har tidligere skrevet om Belgias problemer med å få på plass en regjering. Mandag skjedde det utrolige. Den nye regjeringen består av hele seks partier – sosialister, liberale og kristeligdemokrater. I over 500 dager har Belgia vært styrt av et såkalt forretningsministerium, men det at analysebyrået Standard & Poor’s nylig satte ned Belgias kredittverdighet var nok med på å få litt fortgang i regjeringsdannelsen.

Elio Di Rupo fra sosialistpartiet er ny statsminister – Belgias første fransktalende sådan på over 30 år, den første belgiske statsminister med minoritetsbakgrunn (sønn av italienske emigranter), og Europas første åpent homofile statsleder. En av hans hovedutfordringer blir å sikre støtten hos den flamsktalende delen av befolkningen.

Koalisjonsregjeringen ønsker å gjennomføre store reformer, og hovedfokus er å forbedre landets økonomiske forfatning. Reformene vil kreve handlekraft og solidaritet mellom koalisjonspartnerne, og tøffe budsjettinnstramninger vil være nødvendig for å nå budsjettbalanse. Å få de tre regionene, som har utstrakt autonomi på en rekke områder, til å enes om kutt vil bli alt annet enn lett. Særlig vil nasjonalistpartiet N-VA i nord yte sterk motstand. N-VA har støtte blant 35 prosent av de flamsktalende velgerne, og ønsker å se Flandern som en selvstendig stat.

Hver femte ungdom i Europa er nå arbeidsledig. Foto: stock.xchng.

En ny rapport fra EU-delegasjon (se pdf) i Brüssel viser at hver femte ungdom i Europa nå er arbeidsledig. Ungarn som hadde formannskapet i EU den første halvdelen av 2011 hadde mye fokus på ungdomsledigheten (arbeidsløse under 25 år), og en generell bedring kan anes. Polen overtok formannskapet i EU nå i høst, og vil bl.a. fokusere på den demografiske utfordringen som en stadig eldre befolkning medfører.

I EU skal det være om lag 900 000 færre arbeidsledige nå enn for et år siden, og arbeidsledigheten ligger på ca 9,3 prosent (ned 0,4 prosentpoeng siden mai 2010). Men ledigheten faller mest i land hvor den allerede var under gjennomsnittt, som f.eks. Tyskland, Belgia og Sverige.

Det er store forskjeller innad i Europa, og ledigheten varierer fra 4,4 prosent i Nederland til hele 20,7 prosent i Spania. I Spania er ungdomsledigheten på hele 43 prosent. Andre land hvor ungdom er spesielt hardt rammet er Latvia (34 prosent), Litausen (35 prosent), Hellas, Irland og Slovakia.

(via eu-norge.org)

Belgias regioner: nederlandsktalende Flandern i nord, franskspråklige Vallonia i sør og tospråklige Brussel merket med blått. Illustrasjon: Wikimedia.

Torsdag 17. februar satt Belgia en ny og noe uheldig verdensrekord som tidligere tilhørte Irak: siden valget i juni 2010 har belgierne nå gått 249 dager uten å bli enige om en regjeringsdannelse. Utsiktene til en snarlig løsning er dystre. Problemene begynte for alvor i 2007, men bygger på kulturelle og økonomiske forskjeller mellom landets regioner. Nederlandsktalende partier i nord og fransktalende partier i sør er sterkt uenige om hva som er i landets interesse.

En stadig større del av befolkningen begynner å bli mektig lei politikernes fremtreden, og ulike protester har blusset opp. Camping16 har i skrivende stund vel 152 000 virtuelle campere foran Wetstraat 16, og krever at partiene betaler tilbake offentlig støtte de har fått hvis ikke de får på plass en regjering innen to måneders tid. Andre oppfordrer politikerfruer til å ikke være intime med sine ektemenn før en regjering er på plass, og som vist i et NRK-klipp fra januar har endel valgt å ikke ta skjegget før en ny regjering er dannet.

Do you want to know more about Belgium? from Jerome de Gerlache on Vimeo.

Du blir garantert klokere av å se den!

Det europeiske patentkontoret tar imot patentsøknader fra 40 europeiske land. Logo: EPO.

EU har lenge arbeidet med å etablere et felles EU-patent, av hensyn til forskning, utvikling og ikke minst innovasjon. Å patentere et produkt i Europa koster omtrent ti ganger så mye som i USA, noe som gjør Europa mindre konkurransedyktig. Mye av utgiftene skyldes oversettelser.

Ett av forslagene i en pressemelding sendt ut tidligere i juli er at søknader om EU-patenter kun trenger å være på ett av de tre offisielle språkene (engelsk, fransk, tysk) til det europeiske patentkontoret.

Intervju med Vincent Van Quickenborne, belgisk minister for økonomi og reform, om arbeidet med å endre patentordningen. Belgia har formannskapet i EU 1. juli – 31. desember.

Blindvei. Belgia har valgt nytt parlament og og fortsetter å være i språkkrise. Foto: CC/Edi Weissman

Belgia valgte nytt parlament i helgen og de flamske separatistene sikret seg over 30 prosent av stemmene i Flandern. Partiet NVA (Ny flamsk allianse) erklærte seg som valgets seierherre og vil sette fart i prosessen for å dele landet i en flamsk- (nederlandsk) og en fransktalende del.

Lederen for flamsk allianse, Bart de Wever, er likevel lite interessert i å være statsminister.  Han vil heller bruke maktbasen til å løsne ytterligere på båndene mellom de to språksamfunnene i landet og arbeide for å fremme en egen flamsk stat i nord.

Favoritten til jobben som statsminister er dermed lederen for sosialistpartiet i den fransktalende (vallonske) delen av landet, Elio Di Rupo. Hans parti PS kan danne regjering sammen med de flamske sosialistene, men de får neppe eget flertall. Sosialistene (PS) kjemper for å beholde den belgiske staten. Den store taperen i valget er de flamske kristeligdemokratene.

Belgias regjeringskrise kommer samme uke som landet skal arrangere EU-toppmøte i Brussel. Verten og regissøren for møtet er den tidligere belgiske statsministeren, Herman van Rompuy, som nå er president for Det europeiske råd (der regjeringssjefene i EUs 27 medlemsland møtes fire ganger i året).

Han fikk jobben etter å ha vist sine politiske forhandlingsevner i belgisk politikk ved å danne regjering etter 282 dager med regjeringssonderinger. van Rompuy har store planer for europeisk utenrikspolitikk når Belgia overtar EU-formannskapet etter Spania den 1.juli,  men situasjonen i hjemlandet bør være et varsko for hvordan det kan gå med EU, mener den EU-kritiske britiske avisen The Economist.

Bladet mener at den belgiske krisen er et symptom på den europeiske krisen — godt synlig i striden om hvem som skal betale for euro-krisen. Skal de rike, arbeidssomme og konservative i nord (som i Flandern) fortsette å betale for sine solidariske, stønadsavhengige naboer i sør (Vallonia), spør avisen og mener situasjonen i Belgia er et bilde på hvordan euro-krisen kan splitte EU mellom nord og sør.

Parlamentsvalg i Belgia

Hæh, er dette det nye EU? Pressefotografene i Brussel strevde med å finne spennende bilder da EU presenterte sitt nye trippelformannskap. De tre neste presidentskapslandene Spania, Belgia og Ungarn har valgt en nøytral felles logo i nasjonale farger. Foto: Dag Yngland

Kan EU bli kjedeligere nå? Svenskene har nettopp avsluttet et effektivt og vellykket EU-formannskap med innføringen av Lisboa-traktaten som prikken over i´en. Nå ventet en skadeskutt trio og to doldiser på å ta EU inn i fremtiden. Men heldigvis har vi Mr.Bean.

Det er Spania som har EU-formannskapet dette halvåret. Landet har allerede gjort jobben tre ganger og har satt seg store mål for de neste seks månedene. Europeisk økonomi skal ut av finanskrisen, EU skal bli viktigere i verden (!) og komme nærmere sine 500 millioner borgere. Dessuten skal EU-landene samarbeide mer  med andre regioner som Latin-Amerika og Nord-Afrika. Det skal også pustes nytt liv i fredsprosessen i Midtøsten. Luftige planer og masse møter. Alt som før i Brussel, altså.

Spanias utenriksminister,  Diego Lopez Garrido, har antydet at Spania vil komme i Guiness rekordbok på grunn av de mange toppmøtene dette halvåret. Wow! Det kommer sikkert til å bli lagt merke til….!  EU sliter allerede med å fange interessen hos folk flest og gjør det neppe med enda flere møter.

Mange politisk interesserte hadde håpet at Lisboa-traktaten skulle bringe mer demokrati, mer debatt og friske frontfigurer i kommisjon, parlament og ministerråd (der medlemslandene møter med sine regjeringssjefer), men de store medlemslandene ville det annerledes. Tysklands kansler Angela Merkel og Frankrikes president Nicolas Sarkozy trumfet gjennom den flinke, men fargeløse belgieren Herman van Rompuy som ny president for Ministerrådet. Britenes statsminister Gordon Brown fikk besatt stillingen som EUs utenriksminister – eller “Høyrepresentant” med sin favoritt, Baroness Ashton of Upholland.

Selv de ivrigste EU-interesserte sliter med å vise begeistring om dagen. Stort kjedeligere enn dette blir det ikke. Men valget er bevisst. Det er de nasjonale europeiske politikerne som skal stråle på EUs scene – ikke EUs byråkrater.

Formannskapspresident  Spania er allerede i krise. Landet er trolig det europeiske landet som er hardest rammet av finanskrisen. Fire millioner mennesker er uten arbeid og ledigheten er på nesten 20 prosent etter at boligboblen brast og byggeboomen stoppet opp. Politisk er det ikke stort bedre. 72 prosent av velgerne er misfornøyde med den sosialdemokratiske statsministeren Jose Luis Rodriguez Zapatero. En trøst for ham er det at hele 80 prosent er misfornøyde med den konservative opposisjonen.

Stort bedre står det ikke til i Belgia som overtar formannskapet etter Spania. Belgierne har omsider fått en regjering, men hvem vet hvor lenge etter at de måtte slippe sin dyktige statsminister Herman van Rompuy til som første president i EUs ministerråd. Kan du fikse belgisk politikk kan du fikse alt.

Ungarn som følger deretter – har BÅDE en økonomisk og en politisk krise. Få lyse utsikter altså – selv om de tre landenes triostyre var et svar på det kaotiske tsjekkiske formannskapet i første halvår av 2009. Det var mareritt for diplomater, men spennende for journalister og politisk interesserte.

Men det finnes lyspunkt. Denne uken starter spanjolene festlighetene som skal åpne formannskapet, men allerede mandag slo hackere til mot det spanske formannskapets hjemmeside. Zapatero ble erstattet av den innfule figuren Mr.Bean – i komikeren Rowan Atkinsons skikkelse. Det tyder i alle fall på et visst folkelig engasjement. i EU…..man gjør ikke narr av de kjedelige, men av de mektige man frykter.

EU-humor? Noen synes i alle fall at EU-formannskap er verdt å spøke med. Foto: totallylookslike.com

Grande Place, Brussel ca. 1890-1900 (foto: Library of Congress)

Library of Congress fortsetter å legge ut bilder på Flickr Commons fra sin samling med såkalte photochrom-bilder; nå er turen kommet til Brussel og andre byer i Belgia. Bildene fra Norge turde være godt kjent allerede (via LOC-bloggen).

Apropos avlytting: Avisen News of the World i England skal politietterforskes etter å ha hacket seg inn på mobiltelefoner til tusenvis av mennesker, inkludert politikere og kjendiser. Alt for å lage nyhetssaker.

Mennesker med gode språkferdigheter tidlig i livet har mindre sjanse for å utvikle Alzheimers senere i livet, viser ny undersøkelse fra forskere på Johns Hopkins-universitetet.

Pirate Bays tjeneste Ipredator kan lanseres allerede til helgen. Da sendes innbydelsene ut til de 170.000 menneskene som står i kø for å skjule sin identitet på nettet. “Dette er imponerende tall og de skremmer meg. Jeg ville helst slippe denne typen tjenester, men det nåværende stasiregimet gør det nødvendig,” uttaler Peter Sunde. Diskusjonen går høyt i bloggosfæren.

Sertifiseringen, poleringen og handelen med diamanter i den belgiske byen Antwerpen er redusert kraftig på gunn av finanskrisen. Bransjen er svært avhengig av bankvesenet for finansiering.

Den tyske regjeringen har sammen med Østerrike og Sveits trukket støtten til det kontroversielle tyrkiske vannkraftprosjektet Ilisu-dammen. Dammen vil oversvømme en antikk by og 10.000 mennesker må flytte.

Adolf Hitler markerte sin fødselsdag ved å plante et eiketre i den naziokkuperte polske byen Jaslo i 1942. Nesten 70 år etter er treet gjenstand for opphetet debatt. Byens borgermester, tidligere uvitende om treets historie, ønsker det hugget ned.

“Carrotmobbing” kommer snart til Europa. Fenomenet er opprinnelig amerikansk, men grupper har allerede oppstått i Belgia. Filosofien er enkel: I stedet for å boikotte butikker som ikke tar miljøet på alvor, bruker “gulrotmobberne” sin makt til å belønne de som gjør.

EUs konkurransekommissær brukte Shakespeare for å beskrive det konkurranseødeleggende samarbeidet man har avdekket i legemiddelindustrien i Europa. “Det er noe som er råttent i staten”, sa Neelie Kroes.