Arrangør var Europabevegelsen og Paal Frisvold, nyvalgt leder for Europabevegelsen, fortalte oss eventyr. Eventyret om Norge som sitter i (EU)mørket, og for å få oss til å forstå hvor vondt det gjør når Norge nok en gang har gått glipp av et direktiv som EU har vedtatt for flere år siden, skulle vi knipe sidekvinnen- eller mann mens vi hadde øynene lukket. Slik beskrev han Norges aktive Europapolitikk — som en mørk og smertefull tilværelse.

Enten man er enig med Frisvold eller ikke, Europabevegelsen kan være fornøyd med å ha fått en retorisk og engasjert leder. Forhåpentligvis kan det smitte over på den lite engasjerte norske EU-debatten.

Debatten i går var altså en positiv overraskelse med et panel bestående av Ola Borten Moe (Sp), Heikki Holmås (SV), Hadia Tajik (Ap), Mazyar Keshvari (Frp), Nikolai Astrup (H), styrt med bestemt og humoristisk hånd av Heidi (Vampus) Nordby Lunde. Men fremfor å skrive om at hvor bra og fint det er at panelet ønsker å være så tett integrert og oppdatert på EU som mulig, vil jeg heller ta for meg hva som skuffet meg med gårsdagen.

Den største skuffelsen var Ap eller Tajiks manglende vilje til å ta et ansvar for å få i gang en EU- eller Europa-debatt i Norge. Hun (som personlig er 70 prosent for og 30 prosent mot norsk EU-medlemskap) kunne gjerne diskutere EU på et generelt grunnlag, men var fullstendig uinteressert i å ta en medlemskapsdebatt. “Det haster ikke for Norge”, sa hun, et argument som Sps Ola Borten Moe gjentok; “EU-saken blir ikke aktuell før opinionen mener det er aktuelt”. Det samme sa Frps Keshvari; “EU-spørsmålet kan ikke bli aktualisert før det skjer en endring i befolkningen”. Bare Høyre har gått ut og sagt at de ønsker en EU-debatt i valgkampen. Nå er det riktignok en viss bevegelse i den norske opinionen, den siste måling fra Sentio viser at ja-siden nå har 41,2 prosent i den norske befolkning (den høyeste målingen på to år) mens nei-siden har 48 prosent oppslutning.

Jeg mener politikerne har et spesielt ansvar for å holde denne samtalen gående, nettopp fordi Norge har implementert mellom 6000-7000 store og små lover og store direktiver fra EU. EØS-avtalen gir oss fantastisk tilgang til EUs indre marked, men prisen vi betaler er manglende innflytelse på våre egne lover.

Vi på Europabloggen har tidligere skrevet om mangelen på EU-kunnskap blant norske politikere. Norsk media skriver ikke nevneverdig mye om EU, bare 5 norske journalister (NRK, NTB, Aftenposten, Dagbladet, Adressa) er utplassert i Brussel for å dekke EU (og mesteparten av Europa). Når vi i tillegg vet at EØS-avtalen er en svært populær avtale blant det norske folk (57,1 prosent var for i 2008), så er det noe som ikke stemmer.

De fleste er kjent med “selvmordsparagrafen” som 3 norske regjeringer har skrevet under på (dersom det søkes om EU-medlemskap, oppløses regjeringen). Arena-forsker John Erik Fossum kaller dette munnbind-regelen (“gag rule”) i denne glimrende artikkel “Norway’s European Conundrum”.

Redselen for medlemskapsspørsmålet hemmer den norske politiske debatten, noe Tajik viste med tydelighet i går, blant annet med utsagn som “det eneste som fungerer dårlig med EØS er at vi ikke har medbestemmelse”. Jeg har full forståelse for at norske politikere ikke ønsker nok et EU-nei og vil være brennsikker på at den norske befolkningen sier ja dersom man en gang i fremtiden skal ha en ny EU-folkeavstemning. Men politikerne må ta inn over seg hva 15 år med EØS-avtalen har betydd for Norge, og jeg håper inderlig ikke vår nye regjering som er klar i september skriver under på nok en selvmordsparagraf eller munnbind-regel, selv om koalisjonen består både av ja- og nei-parti.

15 år med EØS og 3 regjeringer med selvmordparagrafer viser at det dreper EU-debatten. Det er ikke det norske demokratiet tjent med.

For de som ønsker seg en alternativ EØS-utredning, les Kjetil Wiedswangs kreative forslag i DN.

Her er noen av forslagene som kom frem på debatten i går:

• Flere norske byråkrater/lobbyister i Brussel for bedre å følge med på hva som skjer i Brussel (SV).
• For å kunne være i forkant eller oppdatert på aktuelle diskusjoner i EU, bør grønn- og hvitebøker fra EU legges ut for debatt i Stortinget, ikke bare i EØS-komiteen, men i fagrelevante komiteer i Stortinget (SV).
• Ap og Høyre bør komme sammen for å få Norge inn i EU (H – Tajik kalte Astrups forslag først “tvangdating”, så “tvangsekteskap” da det ble gjentatt for andre gang).