Signalet gis i et intervju med seks europeiske aviser, en PR-offensiv før mandagens toppmøte. Vekst og sysselsetting skal nå settes i sentrum for arbeidet med å løse krisen. Midler til konkrete vekst-tiltak vil Merkel hente fra EUs regional- og strukturfond, som beløper seg til 350 milliarder euro i denne budsjettperioden. Bare en drøy fjerdedel av denne potten er brukt (et kjent og kritisert faktum). Merkel ser for seg at mer midler herfra stilles til rådighet for små og mellomstore bedrifter, gründere og forskning.

I tillegg vil Merkel på ny gå sterkt inn for strukturelle reformer for å få fart på veksten. Hun vil prøve å overtale de andre medlemslandene til å reformere sine arbeidsmarkeder, særlig for å gi unge større sjanser på jobbmarkedet. Land som Spania har rekordhøy ledighet blant unge, som er taperne i et todelt arbeidsmarked der folk som er i jobb nyter godt av sterkt oppsigelsesvern. Hun ønsker også å fjerne beskyttelse av næringer og tjenester og åpne for mer privatisering.

I intervjuet ser også Merkel lenger fram. Her er det interessante toner. Merkel har blitt kritisert for å svekke EU-institusjonene og flytte makt tilbake til statene via de stadig hyppigere toppmøtene. Ved slutten av en lang og gradvis prosess med å flytte myndighet til det overnasjonale nivået, vil EU-kommisjonen fungere som EUs regjering, mener Merkel. Parlamentet må styrkes og Det europeiske råd bli et slags andrekammer:

My vision is one of political union because Europe needs to forge its own unique path. We need to become incrementally closer and closer, in all policy areas,” the chancellor said. “Over a long process, we will transfer more powers to the [European] Commission, which will then handle what falls within the European remit like a government of Europe. That will require a strong parliament. A kind of second chamber, if you like, will be the council comprising the heads of [national] government. And finally, the supreme court will be the European court of justice. That could be what Europe’s political union looks like in the future – some time in the future, as I say, and after a goodly number of interim stages.

De seks avisene har sammen produsert en stor pakke artikler som belyser EU-samarbeidet fra ulike vinkler og med mange eksempler — Guardian har gitt serien det montypythoneske mottoet “What has Europe ever done for us?”.

Klar hakkeorden i EU-treet. Den tyske ørnen, Angela, har fått ro på flokken, men det stikkes og kives nedover på stammen.

Så ble det julero i euroland i år også. Slik denne fine karikaturen av det europeiske juleneket viser (fikk den av en tsjekkisk kollega som skal forsøke å finne navnet på kunstneren i jula). Tante Angela er ørnen i flokken og passer lett irritert på at de andre skikker seg. Hun har satt klare displinregler for å få pakke i år og nå venter de alle i spenning. Ingen får bruke mer penger på gaver enn de har råd til. Og ingen får gi gaver til seg selv.

I etasjen under sitter de to evige urokråkene David og Nicolas. De krangler om hvem av de to som burde nedgraderes fra sin nåværende kredittpinne og heller sitte på pinnen nedenfor. Det eneste de kan glede seg over er at den spjåkete skjæra Silvio er borte. Han stjal alltid showet – og prøvde seg på alle damene. Etterkommeren, Mario, er mest opptatt av tallrekker som skal få Silvios gamle synder til å forsvinne.

Helt nederst sitter frysepinnene fra sør som spiste opp alle frøene sine på sommeren og ikke la noe til siden for den uventet harde høsten. I midten sitter den store flokken som er litt enige med alle, men som egentlig er fornøyd hvis de får gjennomslag for noen av sine særstandpunkter. På de store rådsmøtene i fugleflokken i Brussel soler de seg i glansen av sine mektigere venner, men når de kommer hjem snakker de litt stygt om “de mektige” likevel. Litt makt og lite ansvar er ganske greit.

Ørnen Angela har hatt en stri tørn i høst og fortjener nå en lang juleferie. Men så maktsyk og dominerende som mange kommentatorer har fremstillt henne, er hun slett ikke. Selv den britiske kråka David, som ødela julefesten hennes på siste EU-toppmøtet, roser henne som et av de høfligste menneskene han har møtt. Og sender sin julehilsen. Til rivalen Nicolas fortvilelse.

Etter en heftig høst med mange politiske krisemøter kom også julegavene. I form av 500 milliarder euro i kreditter fra den europeiske sentralbanken, ESB. 500 europeiske banker kastet seg over pengeflommen til lav rente for å refinansiere sine råtne lån. Pengene må de ikke betale tilbake før om tre år. Kanskje et vendepunkt i eurokrisen? 1. januar er euroen 10 år og ser akkurat nå ut som den kan klare 10 år til.

Så det var juleeventyret. Her er virkeligheten.

Vi journalister som daglig vandrer rundt med Merkels medarbeidere, rådgivere og motstandere kan bare si oss enig. Selv de journalistene som er så kritiske at de er selvkritiske, har vansker med å finne en holdbar historie om denne angvelige maktsyke, intrigante damen i nazi-lignende panserjakke (slik hun av og til fremstilles i utenlanske medier).

Merkel hilser selv på folk som står og glaner når hun kommer ut døra. De durkdrevne berlinske fotografene som ellers skriker til alt og alle, snakker varmt om “Mutti”. Kom da, Mutti? Smil da, Mutti! Bøy deg ned og ta opp det papiret, ja….. Sånn, ja! Mutti!

Etter å ha fulgt hennes politiske karriere i 20 år har jeg ennå ikke hørt en person si noe negativt om hennes personlige omgang med andre. Om politikken, ja. Og personalvalg. Men formen hennes er uformell, varm og vennlig. Staben hennes er svært lojal.

Det eneste som gjør henne virkelig irritert er dumme spørsmål. Når journalister sier de har hørt at noen har sagt at noe er galt osv. så tar hun dem ned punkt for punkt og spør hva de mener med det. Offentlig avkledning, heter det. Hørt i leksa – av rektor.

Hun har mye til felles med vår egen Gro Harlem Brundtland. Vitenskapelig anlagt, knallhard i sak og argumentasjon, men med et stort hjerte. Det er sjelden jeg ønsker en politiker en God jul. Men i år har Angela fortjent det!

Var det kansler Angela Merkel som fikk sin vilje på EU-toppmøtet?

Hvem ble egentlig vinnere og tapere etter denne ukens euromøte i Brussel? Var det “Merkozy” sin fikk gjennomslag for sitt forslag om gjeldsbrems – eller var det britenes David Cameron som bremset opp EU på vei mot overnasjonalitet i finanspolitikken? Eller var det hele avtalt spill?
Her er et par teorier som sirkulere mens pressekonferansene i Brussel avsluttes.

Dette er starten på et Europa i to hastigheter, mener magasinet Der Spiegel. Kansler Angela Merkels overkjørsel av britenes David Cameron kan skade EUs ånd. Tiden da enighet var viktigere enn resultater er over. Nå vinner de som samler flertallet bak seg. Sinkene kan komme etter. Heretter er det “lov å være uenig” i EU.

_ EU må tåle sin verste splittelse i sin 54 år lange historie, mener EU-skeptikerne i Daily Telegraph . Årsaken er at de 17 euro-landene vil inngå forpliktende avtaler om gjeldsbrems og nye stabilitetskrav på tross av britenes veto. Men av de EU-landene som ikke har euro, vurderer å følge euro-landene. Sverige og Ungarn støttet først britene, men skal senere ha sagts eg villig til å vurdere stabilitetspakken til “Merkozy” (slik kansler Angela Merkel og president Nicolas Sarkozy kalles på grunn av sitt stadig tettere samarbeid).

..eller var det britenes statsminister David Cameron som bremset EUs overnasjoanlitet i finanspolitikken?

Nei, det hele kan ha vært et avtalt spill, mener den gamle danske EU-skeptikeren Jens Peter Bonde. Først måtte Cameron vise at han forsvarte interessene til det viktige finansmiljøet i London. Bonde tror Cameron kan følge etter de andre EU-landene om den politiske debatten i Storbritannia nå går i retning av om landet er isolert i EU.

Den danske statsministeren Helle Thorning Schmidt var også fornøyd etter møteresultatet. Selv om Danmark ikke er medlem i euroen mener hun avtalen om bedre budsjettkontroll er bra også for Danmark. Thorning vil spille en nøkkelrolle i EU fremover når danskene overtar EU-formannskapet i første halvår 2012. Kanskje vender euro-debatten tilbake til Norden?

 

Danmarks statsminister Helle Thorning Schmidt var fornøyd med løsningen på EU-toppmøtet. Nå får hun sjansen til å sette dagsorden i EU det neste halvåret. Foto: EU-kommisjonen)

]]> http://www.europabloggen.no/var-det-avtalt-spill/feed/ 0 http://www.europabloggen.no/tid-for-store-ord/ http://www.europabloggen.no/tid-for-store-ord/#comments Mon, 05 Dec 2011 18:25:39 +0000 Olav Anders Øvrebø http://www.europabloggen.no/?p=8894

Sarkozy i Toulon (foto; elysee.fr)

Nåværende og tidligere politiske ledere i Frankrike, Tyskland og Polen — og ESB — har de siste dagene holdt viktige taler om EU og veien videre. Her er originaltekstene.

28. november i Berlin: Radek Sikorski | engelsk (pdf):

This is the scariest moment of my ministerial life but therefore also the most sublime. Future generations will judge us by what we do, or fail to do. Whether we lay the foundations for decades of greatness, or shirk our responsibility and acquiesce in decline.

Dette var en tale som vakte oppsikt. Se Economists oppsummering av reaksjoner.

1. desember i Toulon: Nicolas Sarkozy | fransk | Reaksjoner (engelsk).

1. desember i Brussel: Mario Draghi | engelsk.

2. desember i Berlin: Angela Merkel | tysk | engelsk.

4. desember i Berlin: Helmut Schmidt | tysk.

]]> http://www.europabloggen.no/tid-for-store-ord/feed/ 0 http://www.europabloggen.no/merkel-uten-filter/ http://www.europabloggen.no/merkel-uten-filter/#comments Fri, 25 Nov 2011 08:58:09 +0000 Olav Anders Øvrebø http://www.europabloggen.no/?p=8739 Eurosonekrisekaoset — dødelig seriøse, gravalvorlige saker. Desto større grunn til å humre over “@Angela D. Merkels” fortløpende, infame krisekommentarer. Som denne fra i går:

These bloody men are just scared of commitment. Some of us believe in fiscal union BEFORE sharing our assets.

Twitter er som skapt for slike skurkestreker. @Westerwave holder stadig koken med umulig tysk-engelsk fra Tysklands “outside minister”.

Men — i denne sjangeren er det vel ennå ingen som slår @Queen_UK?

]]> http://www.europabloggen.no/merkel-uten-filter/feed/ 0 http://www.europabloggen.no/hva-er-det-med-grekerne/ http://www.europabloggen.no/hva-er-det-med-grekerne/#comments Thu, 03 Nov 2011 11:28:16 +0000 Dag Yngland http://www.europabloggen.no/?p=8075

 

Hva er det med Hellas. Landet er vakkert og burde vært et av verdens beste å bo i. I stedet er et en kranglefant som ligger i konflikt med de fleste naboene sine. Foto: CC

 

 

Vakre strender og varme solstråler. Vennlige mennesker – vin og god mat i overflod. Et godt sted å være. Det er turistenes Hellas. Hvorfor er det ikke grekernes? Hva er gått så aldeles galt med landet som burde ha alle forutsetninger for å være en velstandsøy i Europa.

Den greske statsministerens Georgios Papandreous beslutning om å avholde folkeavstemning i euro-spørsmålet viser kanskje noe av svaret. En politisk kultur der høyt spill og mangel på tillit er sentralt. Alle lurer alle for ikke selv å bli lurt. I tillegg bærer grekerne på en gigantisk arv fra antikken som ser ut til å overskygge dagens virkelighetsoppfatning.

Grekerne oppfant demokratiet – ja, men også ordet drama. De krangler med de fleste av sine nære naboer – med Tyrkia om grenser og gamle dager – med Makedonia om navnet på landet og enda eldre dager). Det betyr ikke at grekerne uten videre kan kaste 500 millioner EU-borgere ut i kaos (forøvrig nok et gresk ord – takk).

Etter over 20 år som reporter i Europa har jeg sjelden sett europeiske politikere og byråkrater mer skuffet enn denne uken. Problemet er ikke folkeavstemningen i seg selv – slikt har europeerne hele tiden. Det er måten den kunngjøres på. Uten noen form for konsultasjoner med partnerlandene som har satt all sin politiske kapital inn for å redde grekerne.

Flere regjeringer og partier har sprukket på Hellas-hjelpen. Nå risikerer statsminister Papandreou alt for å redde seg selv. EU ser gjerne på seg selv som en familie av nasjoner, men her har  familiens fryktede fetter brutt alle tabuer for folkeskikk. Nok en gang.

Uten tanke på faren for en kollaps i euro-sonen – verdens viktigste valuta etter dollar. Og rett før møtet mellom verdens 20 viktigste industriland (G20) – et møte som kanskje er siste sjanse på mange år for europeerne til å sette sitt stempel på det neste tiårets økonomiske virkelighet.

Tyskland, Frankrike hadde en ambisøs plan for å bruke G20-møtet til å stramme inn kontrollen på banker og hedgefonds, få til en skatt på finanstransaksjoner, tørke ut skatteparadiser og lyssette skyggeøkonomien i mafiaens hender. Suksessen fra forrige ukes EU-toppmøte skulle være beviset for at EUs form for dialog mellom stater er den riktige vei å gå også i verdenssamfunnet. I stedet er det nå kapitalistene i USA og kommunistene i Kina som kan tar styringen.

Lederen for euro-landene. den luxemburgiske statsministeren Jean-Claude Juncker beskrev stemningen i Cannes under møtet mellomn EU-toppene og Papandreou slik på tysk TV; Miserabel….

 G20-planen i fare

I snart to år har de 27 EU-landene forsøkt å stabilisere sin fattige fetter (se tidslinje her). Landet som aldri var kvalifisert for euro-sonen, fikk mast seg med på grunn av sin historiske dimensjon. Hellas grunnla europeisk kultur – alstå må landet være med i den felles valuaten. Ironisk nok var Frankrike den ivrigste pådriveren – i dag Frankrikes presient Nicolas Sarkozy  som får grekernes selvråderett i fanget. Men det er lenge siden Hellas strålte og var en inspirasjon for hele Europa. Idag er landet en belastning.

Hellas er fattig, underutviklet og udemokratisk. Byråkratiet er råttent og folk flest gjør så godt de kan for å karre seg gjennom i hverdagen. Det verste er likevel den grenseløst selvsentrerte holdningen – meg, meg selv og mer om meg. Det er en politisk holdning som ofte vokser frem i sosialt usikre samfunn der folket ikke stoler på de styrende og heller ikke på hverandre. Det snakkes hele tiden om konspirasjoner og hemmelige planer og skjulte brorskap. Slik sett er Hellas nærmere mange land i Midtøsten enn Europa.

Hellas og Tyrkia inn i  EØS?

Hvordan et moderne Hellas kunne vært – så jeg i går. Da Tyrkias statsminister Recep Erdogan besøkte kansler Angela Merkel her i Berlin (rett før Papandreou  smalt av sin egen politiske selvmordsbombe). Tyrkia strutter av selvtillit. Landets muslimsk-konservative regjering satser på markedsøkonomi og islamsk kulturkonservatisme og kan vise til en boomende økonomi med vekst på nærmere 10 prosent i året. Tyrkias økonomiske og politiske suksess er et forbilde for mange av de muslimske landene i Midtøsten og Nord-Afrika som nå håper på bedre tider etter å ha kvittet seg med sine gamle (og ofte verdslige) diktatorer. Men Tyrkia vil mer.

_ Wir sind zusammen (vi står sammen), sa Erdogan på radbrukket tysk og viste til at det går altfor langsomt med landets EU-søknad. Det er allerede nærmere tre millioner tyrikisk-ættede innbyggere i Tyskland. Nå vil Erdogan ha hele Tyrkia inn i EU og euroen. De fleste EU-landene kvier seg for å ta den nye kjempen inn i familen. Mest fordi landet med 73 millioner innbyggere – da vil være EUs nest største – foran Frankrike (65 millioner) og kanskje snart største – forbi Tyskland (idag med 82 millioner, men synkende). Men også fordi det er betydelig skepsis i mange kristelig-demokratiske partier til å utvide EU så langt inn i islamske områder.

Merkel vil heller la Tyrkia få en spesiell status i forhold til EU. Hvordan og hva den skal innebære vet ingen, men det er greit å minne om det nyttige redskapet EØS. Der har man fri adgang til EUs marked og regler, men slipper å stemme og ta ansvar. Norge er med der. Vi kan snart bli eneste medlem i EØS med lille Lichtenstein.  Om Island gjør alvor av sin søknad om EU-medlemskap.

Kanskje et Hellas ute av euroen og EU også kan få plass i EØS sammen med Tyrkia.  Med Norge som fredsmekler og økonomisk redder. Vi har jo fortsatt litt igjen av oljefondet. Ja, og hvorfor ikke la Russland og Ukraina, samt landene i Kaukasus og Balkan også komme inn i  dette venterommet. Det ville i vært fall være et praktisk møte med virkeligheten for det norske fredsdiplomatiet.

]]> http://www.europabloggen.no/hva-er-det-med-grekerne/feed/ 23 http://www.europabloggen.no/sex-silvio-er-ute-super-mario-er-inne/ http://www.europabloggen.no/sex-silvio-er-ute-super-mario-er-inne/#comments Mon, 31 Oct 2011 14:01:09 +0000 Dag Yngland http://www.europabloggen.no/?p=7964

Hvilken italiener er verdens mektigste? Fra 1.november er det ikke lenger sexfikserte, superrike, statsminister Silvio Berlusconi. Nå kommer Super-Mario. Draghi til etternavn. Den nye presidenten i den europeiske sentralbanken (ESB)

Silvio Berlusconi har i snart 20 år dominert italiensk politikk og er landets lengst sittende regjeringssjef. Selv om han er omstridt i hjemlandet har han overlevd over 50 mistillitsvotum og over 2000 rettsaker. Men euro-krisen kan bli hans bane. For Italia er nå EUs sårbare hæl.

Landets gigantiske gjeld på 1 900 milliarder euro (over 14 000 milliarde rkroner) er så stor at selv Tyskland og Frankrike ikke kan tre støttende til om markedets tillit til landet kollapser.

Over til Mario

En ny italiener kommer på banen denne uken. Mario Draghi blir den nye europeiske sentralbanksjefen etter franskmannen Jean-Claude Trichet. Super-Mario er er en ganske annen type italiener enn sex-fikserte Silvio. Han er kjent verden over som en pragmatisk og effektiv finansmann som løser kriser i stedet for å skape dem. Han er født i Roma, utdannet i USA og har jobbet i Asia og anerkjent over hele Europa. Rett mann for globale kontakter og en mann med mer politisk og økonomisk  krisefølelse enn oldingen Silvio.

Det er også en tillitserklæring til Draghi at de andre EU-landene aksepterer en italiener som ny ESB-president nettopp når en annen president, Berlusconi, gjør det han kan for å rive ned euro-samarbeidet. Til tross for intenst press i retning kostnadskutt og gjeldssanering velger Berlusconi å gjøre minst mulig for å redusere gjeldsbyrden. Det er politisk gunstigsgt for ham å sitte stille. Dermed truer han fremtiden for alle de 17 euro-landene.

Tyskland kansler Angela Merkel og Frankrikes president Nicolas Sarkozy tok en liten politisk hevn på Silvio ved politisk å latterliggjøre Berlusconi på en av de mange pressekonferansene forrige uke(se video her:

Vidoen fikk italienerne til å rase. Hans politiske allierte, Umberto Bossi, skal ha ifølge italienske aviser krevd at den 75 år gamle regjeringssjefen skal gå av innen årskiftet.

_ Det er du som ER problemet, skal Bossi i klare ordlag ha forklart Berlusconi. Men den gamle kavaleren klamrer seg fast til makten og sier at han er den eneste som kan redde Italia. Men i det italienske næringslivet murrer det. Silvio som tidligere var en garant for borgerlig valgseier, er nå en trussel mot de italienske bedriftenes fremtid.

Mario Draghi er nok en del av løsningen. Den italienske sentralbanksjefen er anerkjent fra Wall Street over EU i Brussel til ESB i Frankfurt. Han er mannen som ikke er redd for å utfordre Berlusconi. Som italiener kan han gjøre det uten av italienerne kan snakke om “tysk styring” av EU og ESB. Selv om den tyske tabloiden Bild, hyllet Draghi som “den tyskeste” av de kandidatene til presidentjobben i ESB.

EU-mannen. Møttte denne EU-superhelten på en info-stand for skoleelever. Han fascinerte barna. Kanskje EU må få seg en virkelig Superhelt for å disiplinere sine medlemmer? Foto: Dag Yngland

Slovakias parlament sa nei til EUs redningsskjerm igår kveld. Nok en gang har et lite medlemsland (5,4 millioner) satt et EU-fellesskap med nær 500 millioner mennesker på pinebenken av innenrikspolitiske hensyn. Avstemningen var mer preget av innenrikspolitiske stridigheter enn tanken på euroen. Sånn er demokratiet selv om det tærer på tålmodigheten i mange andre medlemsland.

Verre er det når medlemmene ikke overholder gjeldende avtaler. Euro-krisen viser hvor vanskelig det er å få 27 egenrådige nasjoner til å fungere uten overdommer. Selv 17 euroland har ikke lett for å bli enige. Hellas er hovedsynderen, men er slett ikke alene om å bryte de såkalte Maastricht-kriteriene for deltagelse i euroen. Det har de fleste euro-landene gjort – inklusive de store Tyskland og Frankrike. Men de ble ikke straffet for det. Men det blir Hellas.

I tysk debatt har ordet “disiplineringsinstrument” dukket opp blant økonomene. Først i et notat fra den anerkjente investeringsbanken M.M. Warburg, men etterhvert i daglig tale på snakkeshow på TV og i akademiske debatter. Den greske krisen må brukes til å tvinge landet til reformer. Uten budsjettkutt, liberalisering av arbeidsmarkedet og privatisering av statseiendom – ingen hjelp fra de andre euro-landene. Forslagene er mildt sagt omstridt i Hellas.

Selv om grekerne de siste årene har latt alle økonomiske hemninger fare og hatt en kjøpefest på stabil euro, lave renter, gunstige kreditter og høye lønnstillegg. Men nå er det slutt.  Landets voksende gjeld og budsjettunderskudd utløste den nåværende euro-krisen. Banker og forsikringsselskap ble stadig mer skeptisk innstilt til å låne landet mer penger og fryktet i stedet for om de noen gang ville få dem tilbake.

Nå går det mot en gjeldssanering for Hellas. Over 50 prosent av gjelden kan bli avskrevet for å gi landet et pusterom, mener selv en sentral politiker som Jean Claude Juncker, sjef for euro-gruppen og statsminister i Luxembourg. Hellas har nå ikke noe annet valg enn å bli disiplinert av nordeuropeerne – med Tyskland i spissen.

Den tyske energikommisæren Günther Oettinger har foreslått et helt spesielt “disiplineringsinstrument”. De landene som ikke overholder sine økonomiske forpliktelser i euro-samarbeidet skal få flagget firet på halv stang utenfor EU-institusjonene. Det spørs om det forslaget vekker særlig frykt utenfor nettopp disse bygningene.

Har du forslag til andre “disiplineringsinstrumenter så legg dem i kommentarfeltet. Kjør debatt!

This article titled “Germany will remain the euro’s defender – however reluctantly” was written by Alan Posener, for guardian.co.uk on Thursday 29th September 2011 14.15 UTC

So Angela Merkel got her vote and the eurozone gets Germany’s money. This is good news. It’s not the end of the euro crisis, nor even the beginning of the end, but it might be the end of the beginning. Conservative Eurosceptics such as Britain’s William Hague should take note that the only party to vote against the beefed-up European rescue scheme were the neo-communists of the so-called Left party. There were some rebels on the left of the Green and Social Democrat parties, which, on current form will win the general election in 2013, and some within Merkel’s coalition, but not as many as some – including Merkel herself – had feared. The fact is that Germany’s political class as a whole is willing to do what it takes – albeit grumblingly – to save the euro.

There are two reasons for this. The first and most important is self-interest. Most of Germany’s exports go to eurozone countries. German banks hold a lot of eurozone sovereign debt. So the prospect of countries leaving the eurozone or defaulting on their debt is scary to businessmen and bankers alike. And much as Germans may criticise their profligate southern neighbours, their spendthrift ways help keep the euro’s exchange rate down and German exports to the rest of the world affordable. Bailouts may be bad, but the alternative is worse.

The second reason is idealism. For better or worse, Germany’s elites are committed to the concept of an ever-closer union within Europe. Politicians as diverse as Joschka Fischer, the Greens’ elder statesman, and Ursula von der Leyen, the Conservative CDU’s economics minister (and would-be successor to Chancellor Merkel), have said that the current crisis should be used to advance towards a “United States of Europe”.

What of the people, though? There has always been an understanding that Europe is what the Germans call an “Elitenprojekt”, and a fear that sooner or later a nativist, anti-immigrant and anti-European party would rear its head. After all, parties such as Geert Wilders’s Freedom party have managed to corner about a fifth of the vote in most western European countries, and chauvinism is even worse in some eastern European nations such as Hungary. But Germany remains an anomaly. At the last state elections, in the city-state of Berlin two weeks ago, the rightwing populist parties were soundly drubbed. And the liberal Free Democrat party, which made a last-ditch attempt to cash in on perceived anti-euro sentiments, was humbled, getting 2% of the vote – a level they have sank to nationally in the polls, down from double digits in the last general election. By contrast, the digitally focused Pirate party, demanding total openness from government, got 9% in Berlin. A whopping 20% of the national electorate say they might consider voting for the Pirates next time.

What does this tell us? There is certainly a lot of protest potential in Germany. The political class needs to get its act together. But people are angrier at the perceived opaqueness of politics than they are at Europe. This is a good sign. People want to be told the truth. They want to have the feeling that they will be consulted and that decisions will be transparent. Obviously, the byzantine and arcane politics of Brussels are part of the problem. But the Germans don’t seem to view nationalism as a way out. The Pirates’ slogan, borrowed from Willy Brandt’s line of 40 years ago, was “Mehr Demokratie wagen” – let’s attempt more democracy. There are worse slogans around in Europe.

guardian.co.uk © Guardian News & Media Limited 2010

Published via the Guardian News Feed plugin for WordPress.

Silvio blir 75. Den italienske statsministeren Silvio Berlusconi fyller 75 år idag. Mens Europa diskuterer gjeldskrise og euroens fremtid er Silvio opptatt av unge damer. Foto: Dag Yngland

Hver dag går Silvio Berlusconi frem foran speilet og sier.

— Ja! Jeg liker meg, jeg liker meg!

Det gjorde han sikkert også på idag. For nå fyller “Il Cavaliere” 75 år.

_ Den som liker seg selv blir også likt av andre, mener Berlusconi.

Men nå det er stadig færre som liker ham. Selv i hjemlandet Italia virker ikke lenger den gamle suksessformelen som damenes glade venn og evige optimist.

Historiene om unge piker som dukker opp på fester sponset av hans velhavende venner, skaper pinlig berørthet hos hans katolske og borgerlige kjernevelgere.

Sjarmør og damevenn ja, men med unge prositituerte, nei.
Berlusconi har fortsatt støtte av en fjerdedel av velgerne i Italia. Men selv hans nære allierte i regionalpartiet Liga Nord spekulerer nå på om regjeringen bryter sammen før valget i 2013.

Gjeldsgiganten
En grunn kan være at Hellas-krisen springer over til Italia.
_ Vi utgjør bare 2 prosent av eurolands økonomi og har 3 prosent av gjelden, sa den greske finansministeren Venizelos forrige uke, det er andre som har 25 prosent….

Landet med denne store gjelden er Italia (sjekk verdens største debitorer her). Det har 1800 milliarder euro i statsgjeld og bærer rundt 25 prosent av euro-landenes totale gjeldsbyrde. I forrige uke nedgraderte kredittratingbyrået Standard & Poor´s Italias kredittverdighet fra A+ til A. På grunn av tvil om landets evne til å betjene den.
_ – Dette ser ut til være påvirket av politiske hensyn, sa Silvio Berlusconi og været en amerikansk anti-italiensk konspirasjon.
Men skulle Italia bli smittet er euro-syken er EU virkelig ille ute. EU-landene skal stille 1600 milliarder til disposisjon sammen med IMF for å spenne opp en redningsskjerm for Hellas og de andre gjeldstyngede statene Irland, Portugal og Spania. Italias bidrag til redningsskjermen er 18 prosent. Italia er påtenkt som giver – ikke mottager.
_ EU kan redde Hellas og de andre ut av en krise, men ikke Italia. Det er for stort, sier økonomen Hans-Werner Sinn.

Kan ikke med Merkel
Det hjelper ikke at Berlusconi i denne situasjonen har fornærmet sin viktigste hjelper, Angela Merkel. Ifølge italienske og britiske medier skal han ha brukt uttrykket «Culona inchiavabile» om verdens mektigste kvinnelige politiker. Dette italienske macho-uttrykket betyr på norsk noe sånt som «en fet rumpe som det ikke går an å ligge med».

Sitatet er plukket opp av italienske journalister gjennom avlytting av en samtale Berlusconi skal ha hatt med en hallik. Sant eller ikke sant – Italia kan komme til å måtte velge mellom euroen og en 75 år gammel horebukk. Det gjør kanskje valget lettere – selv for euro-skeptikere.