Meld deg på nyhetsbrevet her.

Offisiell plakat for Europe Day 2011. Illustrasjon: europa.eu.

I går var det 61 år siden Robert Schuman holdt sin berømte tale som skulle føre til opprettelsen av det europeiske kull- og stålfellesskap; EUs forløper. Siden 1985 har 9. mai blitt markert som “Europe Day“. Sammen med flagget, Beethovens “Ode to Joy“, mottoet “United in diversity” og euroen er dagen med på å identifisere EU som en politisk enhet.

Ulike offisielle arrangementer fant sted i mange EU-land. Her i Berlin kjørte kommissærene Oettinger og Barnier sammen med ordfører Wowereit med busslinje 100 til Brandenburger Tor, for tiden omdøpt til “Europe Bus” og med slagordet “Europa ist hier!” (pdf).

Men noen veldig storslått markering var det ikke; EU har muligens viktigere ting å fokusere på for tiden: “On this Europe Day, the problems of the euro cast a shadow over the European project”, ifølge Gavin Hewitt hos BBC.

Busslinje 100: "Europa ist hier!" Foto: berlin.de

Nye naboer. Kan dette bli EUs nye nabo? Russlands statsminister vil ha frihandelsavtale med EU og fri flyt av varer og tjenester til Vladivostok, Neste stopp er da Nord-Korea og regimet til dikatoren Kim Jong Il. Foto: kremlin.ru/CC

“We propose the creation of a harmonious economic community stretching from Lisbon to Vladivostok,” Putin writes. “In the future, we could even consider a free trade zone or even more advanced forms of economic integration. The result would be a unified continental market with a capacity worth trillions of euros.”

Putin foreslår mer økonomisk samarbeid innen industri og energi. Han vil ha bort tolltariffer og avskaffe pass og visa.  Et Schengen-område som går til den nordkoreanske grensen høres utrolig ut i dag, men er kanskje noe for fremtiden. For forslaget som presenteres i avisen Süddeutsche Zeitung, er alvorlig ment.

_ Vi bør tenke 20, 30 ja 50 år fremover, sier Putin.

Statsminister Putin vil ha EUs teknologi og kapital til å utvinne Russlands naturressurser. For å gjøre russerne rikere. Det er ikke en plan for i morgen eller neste uke. Vertinnen, den tyske regjeringssjefen Angela Merkel, er foreløpig ikke så begeistret. Hun vil kjøle den ivrige russeren litt ned. EU-medlemskap er ikke aktuelt, men kanskje en løsning a la EØS? Norge er allerede på ballen. Næringsminister Trond Giske forsøker på egen hånd å få til en frihandelsavtale med Russland, Hvite-Russland og Kasakhstan.

Advarsel. Den som kommer for sent - straffes av livet. Ikke forsøk å stige på toget når det er i bevegelse, advarer dette skiltet på den transsibiske jernbanen. Foto: CC/Bernt Rostad

Foranledningen til Putins fremstøt er følgene av finanskrisen og et mulig russisk WTO-medlemskap. Putin mener både EU og Russland kan komme ut finanskrisen ved å samarbeide mer. Sjansen for russisk medlemskap i Verdens handelsorganisasjon, WTO, har økt etter at Russland nylig ble enige med EU om en avtale om fjerning av toll på eksport av råvarer. Det var særlig EU-landet Finland som ivret for en slik løsning for å sikre tømmer og cellulose til landets papir- og trevareindustri.

Olje og gass er unntatt fra EU- og WTO-reglene. Så energilandet Norge må fortsatt kjempe med sin største konkurrent Russland på EUs olje og gassmarked .  Nå gjenstår det bare å se hvor langt EUs regelverk kan nå. Kanskje snart til Vladivostok – på grensen til den skurrile diktatoren Kim Il Sung.

Avkledd. Den irske statsministeren Brian Cowen avbildes uten klær av tegneren Cavanagh. Cowen får skylden for at Irland har gått fra å være økonomisk tigergutt til å bli tiggergutt. Tegning: Alan Cavanagh, CC

Irland tar imot hjelp fra EU for å redde landets banker. Men landets omstridte statsminister Brian Cowen vil ikke ta skylden for at det har gått aldeles galt med den irske “tigergutt”.

_ Jeg er ikke busemannen dere leter etter, sa Cowen til sine kritikere. Hans regjering besluttet i helgen å be om hjelp fra EU og det internasjonale pengefondet IMF etter flere uker med stadig større problemer med å stoppe ettervirkningen av finanskrisen. Irland har opparbeidet seg budsjettunderskudd på over 30 prosent av BNP, men kravet for å være med i euroen er tre prosent. Landet har også måtte betale høy risikorente for å oppta nye lån.

Den irske økonomien var i flere år forbilde for markedsliberale økonomer i Europa og USA. Lave skatter og næringslivsvennlig politikk sørget for en flom av investorer fra begge sider av Atlanteren. Men nå er tigergutt blitt tiggergutt. Landets mest kjente forretningsmann, Ryanair-sjefen Michael O´Leary er blant dem som mener politikerne har skylda. I helgen var han på åpningen av en ny terminal på flyplassen i Dublin utkledd som begravelsesagent.

_ Dette er en passende sted å ønske IMF-representanten velkommen og minne dem på hvorfor Irland er konkurs. Vi har et digert eiendomsutviklingsselskap her ute som drives av inkompetente byråkrater, sa O´Leary til avisen Financial Times.

Prisen for å be om EUs hjelp kan bli at Irland må øke sitt skattenivå nærmere naboene i Europa. Landets lave selskapsskatt på 12,5 prosent har lokket mange investorer til landet. De fleste andre euro-land har et skattenivå rundt 20-25 prosent for bedrifter og har kritisert Irland for “sosial dumping”.

Irland trenger 90 milliarder euro (over 700 milliarder kroner) for å stabilisere sine to skakkjørte banker – Allied Irish og Anglo Irish. Det er noe mindre enn Hellas fikk i mai (110 milliarder euro), men beløpet kan bli større om nødvendig. Storbritannia og Sverige er også med på støtteaksjonen – selv om de ikke er euro-medlemmer.

Britiske banker er de største kreditorene i irske banker – fulgt av tyske og franske. EU finansierer to tredeler og det internasjonale pengfondet, IMF, en tredel av hjelpen til Irland.

I Irland frykter næringsliv og politikere for landets økonomiske selvstendighet. Hjelpepakken får følge av et fire års regime der EU, IMF og den europeiske sentralbanken vil ha et ord med i laget på de fleste økonomiske avgjørelser.  Hjelpepakken er sågar blitt sammenlignet med landets tap av selvstendighet på 1600-tallet da den engelske krigeren, Oliver Cromwell, herjet landet – og underla det England.

Men listen kan helt sikkert bli både lengre og bedre. Savner du noen? Hvem synes du bør være med? Vi er interessert i tips om alle som har noe nyttig å melde om Europa- og EU-relaterte spørsmål, fra ulike geografiske og tematiske perspektiver. Bruk kommentarfeltet eller send direkte melding til @europablogg.

Ikke lett å bygge en ny stat på gammel grunn. Men Makedonia alias FYROM alias Nord-Makedonia prøver likevel. Foto: CC:

Kriserammede Hellas har signalisert at landet kan være åpen for en løsning i striden om Makedonia…ehm..som det slett ikke heter for grekere. Der er Makedonia nemlig en provins i Hellas. Nå har greske politikere lansert en løsning – Makedonia i nord kan få kalle seg Nord-Makedonia – så lenge det virkelige Makedonia (i Hellas) forblir i sør.

Landet som kaller seg republikken Makedonia heter i Hellas – om noe i det hele tatt – Fyrom (Former Yugoslavian Republic of Macedonia). Helt siden jugo-republikken ble selvstendig i 1991 har grekerne blokkert bruken av Makedonia-navnet i internasjonale organisasjoner som EU og FN.

Det britiske magasinet The Economist hadde nylig  en usedvanlig velskreven artikkel om striden mellom “landet som trenger hjelp” (alias Hellas) og landet som ikke kan nevnes (alias Makedonia). Så absurd kan internasjonalt diplomati være. Men det er jo fortsatt bedre å krangle med ord enn å føre krig.

Gresk eller makedonsk? Statue av Aleksander den store i den nord-makedonske hovedstaden Skopje. Foto: CC/

Stridens kjerne ligger mer enn 2300 år tilbake. Da var Makedonia nemlig navnet på hjemstavnen til den greske nasjonalhelten Aleksander den store. Han var sønn av en makedonsk konge og kriget seg til et greskdominert rike som spente fra Europa over Afrika til India.

Siden Aleksander jo egentlig var makedonsk så ville et nytt Makedonia opprettet utenfor Hellas være en innrømmelse av at Aleksander ikke lenger var en GRESK nasjonal helt.

Slike ting er fortsatt et alvorlig tema i Europa. Kranglefanten Hellas har forøvrig også stadige små og store stridigheter gående med nabolandene Tyrkia, Kypros, Bulgaria og Albania. Men nå som finanskrisen har presset landet ut på stupet og regjeringen nærmest er satt under administrasjon av EU og Det internasjonale pengefondet, er det kanskje ikke tiden for de store ord. Nord- er et nokså lite ord.

Endelig felles europeisk påske med påskeegg og påskehare. Foto: CC/Torley

I år kan endelig alle europeerne feire felles påske. Men det er ikke EU som har skylden eller æren for harmoniseringen. Det er månen.

Påsken feires nemlig normalt på ulik tid i de katolske, protestantiske og ortodokse delene av det religøse Europa. Slik har det vært siden kirken splittet seg i en østlig og en vestlig del i 1054 og senere fikk ulike tidsregninger i form av de julianske og gregorianske kalenderne. Men i år og neste år faller månens faser  og de to tidsregningene sammen på en slik måte at påsken feires samtidig i øst og vest. Det har ikke skjedd siden 1942/43 og ville ikke skje igjen før 2071-72.

All grunn til å feire ekstra i år, altså. Og kanskje tenke over hva vi gjør på denne høytiden som egentlig er en blanding av kristen høytid, gammel germansk vårfest og jødisk pesach.

Hvem kom først - påskeharen eller egget?

Også grunn til å undres over de mange tradisjoner vi holder ved like og hvor de kommer fra.

Hvorfor leter vi etter påskeegg som legges ut av en påskehare (!). Haren legger da ikke egg? Men både egg og harer er gamle fruktbarhetssymboler.

Hvorfor spiser noen fisk, mens andre sverger til påskelam? Det er tradisjoner fra gammel kristen- og jødedom.

Hvorfor knuser noen potteskår, mens andre skvetter vann eller vin på hverandre? Kanskje for å rense oss for gamle synder før vi begår nye?

Hvorfor reiser skandinaver på fjellet for å lese krim, mens mellomeuropeere samler vinterens rusk og rask til enorme bål. Kanskje for å si farvel til en lang vinter og glede seg over våren?

Påskens tradisjoner er et sammensurium av fruktbarhetsritualer, vårfølelser og drømmen om evig liv.

Her og her kan du lese mer om mangfoldet i europeisk påske.

Europeisk påske har satt spor i hele verden.

Det er tradisjoner som er blitt eksportert til hele verden med europeiske emigranter. Ofte motstrebende – innvandrere til USA feiret ikke den “gammeldagse” europeiske påsken før etter borgerkrigen. Den blodige krigen fra 1860-65 fikk også amerikanerne til å drømme om oppstandelse og en ny start i livet.

Ikke glem Jesus. Han spilte også en viktig rolle i tradisjonene som ble til påsken. Foto:

Europabloggen ønsker god påske!

Gravsteinene i minnesmerket etter massakren i Srebrenica. Foto: CC/Mikael Büker

Debatten i Beograd tok 13 timer og var svært intens. Men i morgentimene onsdag ble det serbiske parlamentet endelig enige om en resolusjon som beklaget drapene som serbisk milits utførte på rundt 8 000 muslimske gutter og menn i den bosnisk-serbiske byen Srebrenica i 1995.

Resolusjonen fordømmer  overgrepene og beklager dem overfor de overlevendes familier. Den ble vedtatt med en knapp majoritet. Men de serbiske politikerne unngikk å omtale massakren som et folkemord.

Likevel kan vedtaket få stor betydning for Serbias sjanser til å bli medlem av EU. Arven fra Balkan-krigene på 90-tallet ligger som et blyteppe over serbernes bestrebelser på å bli opptatt i det gode selskap. Særlig unge mennesker ønsker en fremtid utenfor fortidens krigerske skygger. Serbia håper å sende sin EU-søknad neste år.

Europa ifølge polakkene?

I serien europeiske fordommer er vi kommet til Polen! Kilden for kartet fremstår som meget uklar, men det ble i hvert fall funnet hos Edward Lucas.

Når vi først er i gang, kan vi vel også ta med Bulgaria. Dette kartet er absolutt av høyere grafisk kvalitet og laget av alphadesigner.

Europa ifølge Bulgaria (ill: Alphadesigner, CC: by-nc-nd)

Se også flere av hans kart med stikkord fordommer.

Ikke gå foran toget, heter det på denne plakaten i Hviterussland. Straffen er 0,5 prosent av minimumslønnen. Men for andre forbrytelser er det dødsstraff. Foto: CC/Novocortex

2009 var et godt år for motstandere av døsstraff i Europa. Ingen ble henrettet i europeiske fengsler ifjor, ifølge Amnesty International. Det skal være første gang noensinne i Europas blodige historie. I dag har hele 48 av Europas 50 stater avskaffet dødsstraffen. Portugal var først ute i 1867 og senere har menneskeligheten bredt seg østover til det i dag bare er Latvia og Hviterussland igjen.

EU-medlemmet Latvia har fortsatt rom for bruk av dødsstraff, men bare i krig. Utenfor-landet Hviterussland har dødstraff og bruker den også. Senest i mars i ble to personer henrettet i landet som styres med jernhånd av diktatoren Alexander Lukasjenko. De to dødsdømte skal ha vært de siste som sto på dødslisten, ifølge Amnesty.

Alexander Lukasjenko, president i Hvite-Russland, fortsetter å bruke dødstraff sitt hjemland. Foto: CC