Klar hakkeorden i EU-treet. Den tyske ørnen, Angela, har fått ro på flokken, men det stikkes og kives nedover på stammen.

Så ble det julero i euroland i år også. Slik denne fine karikaturen av det europeiske juleneket viser (fikk den av en tsjekkisk kollega som skal forsøke å finne navnet på kunstneren i jula). Tante Angela er ørnen i flokken og passer lett irritert på at de andre skikker seg. Hun har satt klare displinregler for å få pakke i år og nå venter de alle i spenning. Ingen får bruke mer penger på gaver enn de har råd til. Og ingen får gi gaver til seg selv.

I etasjen under sitter de to evige urokråkene David og Nicolas. De krangler om hvem av de to som burde nedgraderes fra sin nåværende kredittpinne og heller sitte på pinnen nedenfor. Det eneste de kan glede seg over er at den spjåkete skjæra Silvio er borte. Han stjal alltid showet – og prøvde seg på alle damene. Etterkommeren, Mario, er mest opptatt av tallrekker som skal få Silvios gamle synder til å forsvinne.

Helt nederst sitter frysepinnene fra sør som spiste opp alle frøene sine på sommeren og ikke la noe til siden for den uventet harde høsten. I midten sitter den store flokken som er litt enige med alle, men som egentlig er fornøyd hvis de får gjennomslag for noen av sine særstandpunkter. På de store rådsmøtene i fugleflokken i Brussel soler de seg i glansen av sine mektigere venner, men når de kommer hjem snakker de litt stygt om “de mektige” likevel. Litt makt og lite ansvar er ganske greit.

Ørnen Angela har hatt en stri tørn i høst og fortjener nå en lang juleferie. Men så maktsyk og dominerende som mange kommentatorer har fremstillt henne, er hun slett ikke. Selv den britiske kråka David, som ødela julefesten hennes på siste EU-toppmøtet, roser henne som et av de høfligste menneskene han har møtt. Og sender sin julehilsen. Til rivalen Nicolas fortvilelse.

Etter en heftig høst med mange politiske krisemøter kom også julegavene. I form av 500 milliarder euro i kreditter fra den europeiske sentralbanken, ESB. 500 europeiske banker kastet seg over pengeflommen til lav rente for å refinansiere sine råtne lån. Pengene må de ikke betale tilbake før om tre år. Kanskje et vendepunkt i eurokrisen? 1. januar er euroen 10 år og ser akkurat nå ut som den kan klare 10 år til.

Så det var juleeventyret. Her er virkeligheten.

Vi journalister som daglig vandrer rundt med Merkels medarbeidere, rådgivere og motstandere kan bare si oss enig. Selv de journalistene som er så kritiske at de er selvkritiske, har vansker med å finne en holdbar historie om denne angvelige maktsyke, intrigante damen i nazi-lignende panserjakke (slik hun av og til fremstilles i utenlanske medier).

Merkel hilser selv på folk som står og glaner når hun kommer ut døra. De durkdrevne berlinske fotografene som ellers skriker til alt og alle, snakker varmt om “Mutti”. Kom da, Mutti? Smil da, Mutti! Bøy deg ned og ta opp det papiret, ja….. Sånn, ja! Mutti!

Etter å ha fulgt hennes politiske karriere i 20 år har jeg ennå ikke hørt en person si noe negativt om hennes personlige omgang med andre. Om politikken, ja. Og personalvalg. Men formen hennes er uformell, varm og vennlig. Staben hennes er svært lojal.

Det eneste som gjør henne virkelig irritert er dumme spørsmål. Når journalister sier de har hørt at noen har sagt at noe er galt osv. så tar hun dem ned punkt for punkt og spør hva de mener med det. Offentlig avkledning, heter det. Hørt i leksa – av rektor.

Hun har mye til felles med vår egen Gro Harlem Brundtland. Vitenskapelig anlagt, knallhard i sak og argumentasjon, men med et stort hjerte. Det er sjelden jeg ønsker en politiker en God jul. Men i år har Angela fortjent det!

Var det kansler Angela Merkel som fikk sin vilje på EU-toppmøtet?

Hvem ble egentlig vinnere og tapere etter denne ukens euromøte i Brussel? Var det “Merkozy” sin fikk gjennomslag for sitt forslag om gjeldsbrems – eller var det britenes David Cameron som bremset opp EU på vei mot overnasjonalitet i finanspolitikken? Eller var det hele avtalt spill?
Her er et par teorier som sirkulere mens pressekonferansene i Brussel avsluttes.

Dette er starten på et Europa i to hastigheter, mener magasinet Der Spiegel. Kansler Angela Merkels overkjørsel av britenes David Cameron kan skade EUs ånd. Tiden da enighet var viktigere enn resultater er over. Nå vinner de som samler flertallet bak seg. Sinkene kan komme etter. Heretter er det “lov å være uenig” i EU.

_ EU må tåle sin verste splittelse i sin 54 år lange historie, mener EU-skeptikerne i Daily Telegraph . Årsaken er at de 17 euro-landene vil inngå forpliktende avtaler om gjeldsbrems og nye stabilitetskrav på tross av britenes veto. Men av de EU-landene som ikke har euro, vurderer å følge euro-landene. Sverige og Ungarn støttet først britene, men skal senere ha sagts eg villig til å vurdere stabilitetspakken til “Merkozy” (slik kansler Angela Merkel og president Nicolas Sarkozy kalles på grunn av sitt stadig tettere samarbeid).

..eller var det britenes statsminister David Cameron som bremset EUs overnasjoanlitet i finanspolitikken?

Nei, det hele kan ha vært et avtalt spill, mener den gamle danske EU-skeptikeren Jens Peter Bonde. Først måtte Cameron vise at han forsvarte interessene til det viktige finansmiljøet i London. Bonde tror Cameron kan følge etter de andre EU-landene om den politiske debatten i Storbritannia nå går i retning av om landet er isolert i EU.

Den danske statsministeren Helle Thorning Schmidt var også fornøyd etter møteresultatet. Selv om Danmark ikke er medlem i euroen mener hun avtalen om bedre budsjettkontroll er bra også for Danmark. Thorning vil spille en nøkkelrolle i EU fremover når danskene overtar EU-formannskapet i første halvår 2012. Kanskje vender euro-debatten tilbake til Norden?

 

Danmarks statsminister Helle Thorning Schmidt var fornøyd med løsningen på EU-toppmøtet. Nå får hun sjansen til å sette dagsorden i EU det neste halvåret. Foto: EU-kommisjonen)

]]> http://www.europabloggen.no/var-det-avtalt-spill/feed/ 0 http://www.europabloggen.no/eurokrise-kjor-film/ http://www.europabloggen.no/eurokrise-kjor-film/#comments Thu, 08 Dec 2011 06:53:52 +0000 Dag Yngland http://www.europabloggen.no/?p=8966

Den europeiske sentralbanken, ESB, har i disse dager lagt ut en PR-film på You Tube. Der er det mye å høre om euroens mange muligheter, men lite om krisen som truer den. ESBs nye president, Mario Draghi, står og ser alvorlig på sine rundt 330 millioner daglige euro-brukere.*

— Tross utfordringene Europa står overfor, slik også resten av verden gjør det, kan eurosonens borgere være sikre på at Den europeiske sentralbanken holder fast ved sitt mandat om prisstabilitet, sier italieneren Draghi.

I forrige uke startet hans landsmann, statsminister Mario Monti, ryddeaksjonen etter forgjengeren Silvio Berlusconi. Monti er klar på hvem som har skylden for uføret landet han er havnet i. Italia er sammen med Hellas (og Japan) blant den industrialiserte verdens største gjeldsslaver.

— Italias høye gjeldsbyrde er vår egen skyld – og ikke Europas, sa Monti da han i forrige uke presset tiltakspakken gjennom parlamentet. Den skal spare inn 24 milliarder euro (185 milliarder kroner).

Den tidligere EU-kommissæren Monti leder teknokrat-regjeringen som skal få Italia ut av krisen. Hans greske kollega, Lucas Papademos, gjør det samme i Hellas. Heller ikke han sparte på svulstige ord da han lanserte sine nedskjæringer i parlamentet.

— Hvis vi ikke gjør dette vil historien aldri tilgi oss, sa Papademos før han fikk parlamentet med på en runde innsparinger på fem milliarder euro (39 milliarder kroner).

*Innbyggere i eurolandene: Ca. 330 millioner. I tillegg kommer landene som bruker euro uten å være euro-medlem.

]]> http://www.europabloggen.no/eurokrise-kjor-film/feed/ 0 http://www.europabloggen.no/hva-er-det-med-grekerne/ http://www.europabloggen.no/hva-er-det-med-grekerne/#comments Thu, 03 Nov 2011 11:28:16 +0000 Dag Yngland http://www.europabloggen.no/?p=8075

 

Hva er det med Hellas. Landet er vakkert og burde vært et av verdens beste å bo i. I stedet er et en kranglefant som ligger i konflikt med de fleste naboene sine. Foto: CC

 

 

Vakre strender og varme solstråler. Vennlige mennesker – vin og god mat i overflod. Et godt sted å være. Det er turistenes Hellas. Hvorfor er det ikke grekernes? Hva er gått så aldeles galt med landet som burde ha alle forutsetninger for å være en velstandsøy i Europa.

Den greske statsministerens Georgios Papandreous beslutning om å avholde folkeavstemning i euro-spørsmålet viser kanskje noe av svaret. En politisk kultur der høyt spill og mangel på tillit er sentralt. Alle lurer alle for ikke selv å bli lurt. I tillegg bærer grekerne på en gigantisk arv fra antikken som ser ut til å overskygge dagens virkelighetsoppfatning.

Grekerne oppfant demokratiet – ja, men også ordet drama. De krangler med de fleste av sine nære naboer – med Tyrkia om grenser og gamle dager – med Makedonia om navnet på landet og enda eldre dager). Det betyr ikke at grekerne uten videre kan kaste 500 millioner EU-borgere ut i kaos (forøvrig nok et gresk ord – takk).

Etter over 20 år som reporter i Europa har jeg sjelden sett europeiske politikere og byråkrater mer skuffet enn denne uken. Problemet er ikke folkeavstemningen i seg selv – slikt har europeerne hele tiden. Det er måten den kunngjøres på. Uten noen form for konsultasjoner med partnerlandene som har satt all sin politiske kapital inn for å redde grekerne.

Flere regjeringer og partier har sprukket på Hellas-hjelpen. Nå risikerer statsminister Papandreou alt for å redde seg selv. EU ser gjerne på seg selv som en familie av nasjoner, men her har  familiens fryktede fetter brutt alle tabuer for folkeskikk. Nok en gang.

Uten tanke på faren for en kollaps i euro-sonen – verdens viktigste valuta etter dollar. Og rett før møtet mellom verdens 20 viktigste industriland (G20) – et møte som kanskje er siste sjanse på mange år for europeerne til å sette sitt stempel på det neste tiårets økonomiske virkelighet.

Tyskland, Frankrike hadde en ambisøs plan for å bruke G20-møtet til å stramme inn kontrollen på banker og hedgefonds, få til en skatt på finanstransaksjoner, tørke ut skatteparadiser og lyssette skyggeøkonomien i mafiaens hender. Suksessen fra forrige ukes EU-toppmøte skulle være beviset for at EUs form for dialog mellom stater er den riktige vei å gå også i verdenssamfunnet. I stedet er det nå kapitalistene i USA og kommunistene i Kina som kan tar styringen.

Lederen for euro-landene. den luxemburgiske statsministeren Jean-Claude Juncker beskrev stemningen i Cannes under møtet mellomn EU-toppene og Papandreou slik på tysk TV; Miserabel….

 G20-planen i fare

I snart to år har de 27 EU-landene forsøkt å stabilisere sin fattige fetter (se tidslinje her). Landet som aldri var kvalifisert for euro-sonen, fikk mast seg med på grunn av sin historiske dimensjon. Hellas grunnla europeisk kultur – alstå må landet være med i den felles valuaten. Ironisk nok var Frankrike den ivrigste pådriveren – i dag Frankrikes presient Nicolas Sarkozy  som får grekernes selvråderett i fanget. Men det er lenge siden Hellas strålte og var en inspirasjon for hele Europa. Idag er landet en belastning.

Hellas er fattig, underutviklet og udemokratisk. Byråkratiet er råttent og folk flest gjør så godt de kan for å karre seg gjennom i hverdagen. Det verste er likevel den grenseløst selvsentrerte holdningen – meg, meg selv og mer om meg. Det er en politisk holdning som ofte vokser frem i sosialt usikre samfunn der folket ikke stoler på de styrende og heller ikke på hverandre. Det snakkes hele tiden om konspirasjoner og hemmelige planer og skjulte brorskap. Slik sett er Hellas nærmere mange land i Midtøsten enn Europa.

Hellas og Tyrkia inn i  EØS?

Hvordan et moderne Hellas kunne vært – så jeg i går. Da Tyrkias statsminister Recep Erdogan besøkte kansler Angela Merkel her i Berlin (rett før Papandreou  smalt av sin egen politiske selvmordsbombe). Tyrkia strutter av selvtillit. Landets muslimsk-konservative regjering satser på markedsøkonomi og islamsk kulturkonservatisme og kan vise til en boomende økonomi med vekst på nærmere 10 prosent i året. Tyrkias økonomiske og politiske suksess er et forbilde for mange av de muslimske landene i Midtøsten og Nord-Afrika som nå håper på bedre tider etter å ha kvittet seg med sine gamle (og ofte verdslige) diktatorer. Men Tyrkia vil mer.

_ Wir sind zusammen (vi står sammen), sa Erdogan på radbrukket tysk og viste til at det går altfor langsomt med landets EU-søknad. Det er allerede nærmere tre millioner tyrikisk-ættede innbyggere i Tyskland. Nå vil Erdogan ha hele Tyrkia inn i EU og euroen. De fleste EU-landene kvier seg for å ta den nye kjempen inn i familen. Mest fordi landet med 73 millioner innbyggere – da vil være EUs nest største – foran Frankrike (65 millioner) og kanskje snart største – forbi Tyskland (idag med 82 millioner, men synkende). Men også fordi det er betydelig skepsis i mange kristelig-demokratiske partier til å utvide EU så langt inn i islamske områder.

Merkel vil heller la Tyrkia få en spesiell status i forhold til EU. Hvordan og hva den skal innebære vet ingen, men det er greit å minne om det nyttige redskapet EØS. Der har man fri adgang til EUs marked og regler, men slipper å stemme og ta ansvar. Norge er med der. Vi kan snart bli eneste medlem i EØS med lille Lichtenstein.  Om Island gjør alvor av sin søknad om EU-medlemskap.

Kanskje et Hellas ute av euroen og EU også kan få plass i EØS sammen med Tyrkia.  Med Norge som fredsmekler og økonomisk redder. Vi har jo fortsatt litt igjen av oljefondet. Ja, og hvorfor ikke la Russland og Ukraina, samt landene i Kaukasus og Balkan også komme inn i  dette venterommet. Det ville i vært fall være et praktisk møte med virkeligheten for det norske fredsdiplomatiet.

]]> http://www.europabloggen.no/hva-er-det-med-grekerne/feed/ 23 http://www.europabloggen.no/sex-silvio-er-ute-super-mario-er-inne/ http://www.europabloggen.no/sex-silvio-er-ute-super-mario-er-inne/#comments Mon, 31 Oct 2011 14:01:09 +0000 Dag Yngland http://www.europabloggen.no/?p=7964

Hvilken italiener er verdens mektigste? Fra 1.november er det ikke lenger sexfikserte, superrike, statsminister Silvio Berlusconi. Nå kommer Super-Mario. Draghi til etternavn. Den nye presidenten i den europeiske sentralbanken (ESB)

Silvio Berlusconi har i snart 20 år dominert italiensk politikk og er landets lengst sittende regjeringssjef. Selv om han er omstridt i hjemlandet har han overlevd over 50 mistillitsvotum og over 2000 rettsaker. Men euro-krisen kan bli hans bane. For Italia er nå EUs sårbare hæl.

Landets gigantiske gjeld på 1 900 milliarder euro (over 14 000 milliarde rkroner) er så stor at selv Tyskland og Frankrike ikke kan tre støttende til om markedets tillit til landet kollapser.

Over til Mario

En ny italiener kommer på banen denne uken. Mario Draghi blir den nye europeiske sentralbanksjefen etter franskmannen Jean-Claude Trichet. Super-Mario er er en ganske annen type italiener enn sex-fikserte Silvio. Han er kjent verden over som en pragmatisk og effektiv finansmann som løser kriser i stedet for å skape dem. Han er født i Roma, utdannet i USA og har jobbet i Asia og anerkjent over hele Europa. Rett mann for globale kontakter og en mann med mer politisk og økonomisk  krisefølelse enn oldingen Silvio.

Det er også en tillitserklæring til Draghi at de andre EU-landene aksepterer en italiener som ny ESB-president nettopp når en annen president, Berlusconi, gjør det han kan for å rive ned euro-samarbeidet. Til tross for intenst press i retning kostnadskutt og gjeldssanering velger Berlusconi å gjøre minst mulig for å redusere gjeldsbyrden. Det er politisk gunstigsgt for ham å sitte stille. Dermed truer han fremtiden for alle de 17 euro-landene.

Tyskland kansler Angela Merkel og Frankrikes president Nicolas Sarkozy tok en liten politisk hevn på Silvio ved politisk å latterliggjøre Berlusconi på en av de mange pressekonferansene forrige uke(se video her:

Vidoen fikk italienerne til å rase. Hans politiske allierte, Umberto Bossi, skal ha ifølge italienske aviser krevd at den 75 år gamle regjeringssjefen skal gå av innen årskiftet.

_ Det er du som ER problemet, skal Bossi i klare ordlag ha forklart Berlusconi. Men den gamle kavaleren klamrer seg fast til makten og sier at han er den eneste som kan redde Italia. Men i det italienske næringslivet murrer det. Silvio som tidligere var en garant for borgerlig valgseier, er nå en trussel mot de italienske bedriftenes fremtid.

Mario Draghi er nok en del av løsningen. Den italienske sentralbanksjefen er anerkjent fra Wall Street over EU i Brussel til ESB i Frankfurt. Han er mannen som ikke er redd for å utfordre Berlusconi. Som italiener kan han gjøre det uten av italienerne kan snakke om “tysk styring” av EU og ESB. Selv om den tyske tabloiden Bild, hyllet Draghi som “den tyskeste” av de kandidatene til presidentjobben i ESB.

Joda, det er lov å le i Hellas om dagen også. Her er varianter av den såkalte "haircuten" på gresk gjeld. Foto: Keeptalkinggreece

Hellas- og eurokrisen er ikke alltid lett å forstå. Det er mange økonomiske fagbegreper for gjeldssanering som ikke er dagligtale. Et slikt er begrepet “haircut” – eller hårklipp. Det betyr ganske enkelt at landets gjeld barberes (egentlig ettergis) med et antall prosent i forhold til hele summen.

Er landet svært forgjeldet, som Hellas, kan kuttene bli store. Ekspertene snakker om et kutt på 50 prosent. Det betyr at kreditorene, som har lånt ut penger, garanteres å få igjen halvparten av pengene sine mot å akseptere at den andre halvparten går med i gjeldssluket.

Fortsatt forvirret? Se på denne fotomontasjen fra nettsiden www.keeptalkinggreece.com så ser du hvor mye som må til for å få orden på grekernes troverdighet. For sikkerhets skyld er det med en guide til de forskjellige frisyrene. Jeg personlig tror grekerne til slutt lander et sted mellom Criminal Minds og Papandreou-Look.

25% the Afro-Hippy Look

30% the Hilly-Billy Look

50% the German Soccer-Fan Look

60% the “Criminal-Minds” Look

70% the Papandreou-Look

80% the Brad-Pitt Look

Forstår du Hellas utfordringer bedre nå?

Pissoarene i Frankfurts høyeste bankbygning, Commerzbank Tower, ga banktoppene et spesielt syn på verden. Foto: Dag Yngland

Demonstrasjoner mot banker og finansbransjen var helgens store greie i europeiske byer som Roma, Barcelona, Berlin og Frankfurt. En kollega av meg i finanspressen synes det hele var vel hyklersk. Finansnæringen har jo sin del av æren for at frisk kapital til lave renter har kunnet flyte verden rundt det siste tirået.

Uten finansnæringens avanserte låneinstrumenter for å spre risiko hadde globaliseringen med all den velstand den har brakt det siste tiåret – knapt vært mulig. Joda, men finansfolk har også en egen evne til å opptre arrogant og selvbevisst – på grensen til det utålelige. Og til å sette sine egne fortjenester over styr – av ren grådighet etter enda mer. Slik er nå en gang næringens logikk. Eller var.

_ Også dette ryktet om at det finnes et pissoar i Frankfurt der banksjefene pisser på omverden, sa min venninne, litt irritert over at alle nå snakker stygt om bankene.

_ Joda, det finnes. Eller fantes, sa jeg.

For noen år siden, før finanskrisen, da slikt fortsatt var moro – ble jeg vist det berømte avtredet. Den gangen var det en morsom spøk for bankfolkene i Commerzbank som kunne se ned på sine konkurrenter i Dresdner Bank, mens de tømte blæra. I dag, etter finanskrisen, er det to bankene slått sammen – og den tyske staten er største eier. Da er det neppe lenger samme behov for å briske seg på andres bekostning.

Under det som nå utvikler seg til finanskrisen 2.0 kan nye banker følge inn i statlig eierskap. For nå står kampen igjen mellom banken og staten. Bankene stoler nemlig ikke lenger på hverandre og vil ikke låne hverandre penger i det såkalte interbankmarkedet. De frykter tapene som vil oppstå når regningen skal gjøres opp i den europeiske bankkrisen. Men denne angsten lammer hele banksektoren på samme måte som da investeringsbanken Lehmann Brothers kollapset i 2008.

Hellas til slaktebenken
Denne uken kommer det endelige oppgjøret. Den europeiske redningsskjermen er på plass etter at Slovakia som siste euro-land godkjente pakken før helgen. Førstkommende søndag er det toppmøte mellom EUs regjeringssjefer. Det er ventet at de 27 regjeringssjefene vil lansere den endelige redningspakken for å redde forgjeldede Hellas før markedet åpner igjen på mandag.

Bankene må ta sin del av regningen.  De som har lånt Hellas penger gjennom å kjøpe greske statsobligasjoner må trolig tåle en avskrivning på 30-50 prosent. Europas mektigste finanspolitiker akkurat nå, den tyske finansministeren Wolfgang Schäuble, gjorde det i et TV-intervju med kanalen ZDF igår helt klart at bankene må ta sin del av regningen.

_ Vi må overbevise folket om at det er politikken som setter reglene og at vi ikke lar oss drive av markedene – det er det inntrykket folk har, sa Schäuble i en kommentar til de mange demonstrasjonene.

For å unngå en ny panikkbølge vil de europeiske regjeringene nærmest tvinge bankene til å ta imot støtte for å styrke egenkapitalen. De bankene som fortsatt er på private hender, er skeptiske, fordi de frykter at slik støtte skal redusere deres kredittrating blant ratingagenturene. Men nå er det alvor. Denne uken bestemmes det hvem som skal ha makten – politikken eller markedet.

Etterpå kan de ta en tur på toalettet. Dassebossene.

EU-mannen. Møttte denne EU-superhelten på en info-stand for skoleelever. Han fascinerte barna. Kanskje EU må få seg en virkelig Superhelt for å disiplinere sine medlemmer? Foto: Dag Yngland

Slovakias parlament sa nei til EUs redningsskjerm igår kveld. Nok en gang har et lite medlemsland (5,4 millioner) satt et EU-fellesskap med nær 500 millioner mennesker på pinebenken av innenrikspolitiske hensyn. Avstemningen var mer preget av innenrikspolitiske stridigheter enn tanken på euroen. Sånn er demokratiet selv om det tærer på tålmodigheten i mange andre medlemsland.

Verre er det når medlemmene ikke overholder gjeldende avtaler. Euro-krisen viser hvor vanskelig det er å få 27 egenrådige nasjoner til å fungere uten overdommer. Selv 17 euroland har ikke lett for å bli enige. Hellas er hovedsynderen, men er slett ikke alene om å bryte de såkalte Maastricht-kriteriene for deltagelse i euroen. Det har de fleste euro-landene gjort – inklusive de store Tyskland og Frankrike. Men de ble ikke straffet for det. Men det blir Hellas.

I tysk debatt har ordet “disiplineringsinstrument” dukket opp blant økonomene. Først i et notat fra den anerkjente investeringsbanken M.M. Warburg, men etterhvert i daglig tale på snakkeshow på TV og i akademiske debatter. Den greske krisen må brukes til å tvinge landet til reformer. Uten budsjettkutt, liberalisering av arbeidsmarkedet og privatisering av statseiendom – ingen hjelp fra de andre euro-landene. Forslagene er mildt sagt omstridt i Hellas.

Selv om grekerne de siste årene har latt alle økonomiske hemninger fare og hatt en kjøpefest på stabil euro, lave renter, gunstige kreditter og høye lønnstillegg. Men nå er det slutt.  Landets voksende gjeld og budsjettunderskudd utløste den nåværende euro-krisen. Banker og forsikringsselskap ble stadig mer skeptisk innstilt til å låne landet mer penger og fryktet i stedet for om de noen gang ville få dem tilbake.

Nå går det mot en gjeldssanering for Hellas. Over 50 prosent av gjelden kan bli avskrevet for å gi landet et pusterom, mener selv en sentral politiker som Jean Claude Juncker, sjef for euro-gruppen og statsminister i Luxembourg. Hellas har nå ikke noe annet valg enn å bli disiplinert av nordeuropeerne – med Tyskland i spissen.

Den tyske energikommisæren Günther Oettinger har foreslått et helt spesielt “disiplineringsinstrument”. De landene som ikke overholder sine økonomiske forpliktelser i euro-samarbeidet skal få flagget firet på halv stang utenfor EU-institusjonene. Det spørs om det forslaget vekker særlig frykt utenfor nettopp disse bygningene.

Har du forslag til andre “disiplineringsinstrumenter så legg dem i kommentarfeltet. Kjør debatt!

Alle sjefers sjefer? Kansler Angela Merkel og president Nicolas Sarkozy representerer de store EU-landene Tyskland og Frankrike. De er de eneste som har penger nok til å løse euro-krisen. Skaper de dermed et demokratisk underskudd? Foto: Dag Yngland

Blir de små EU_landene overkjørt i euro-krisen? To tredeler av pengene til redningsskjermen EFSF skal hentes fra Tyskland, Frankrike og Italia. Da blir det vanskelig å bli hørt for de små landene. Den økonomiske makten er hos de store landene selv om hvert EU-land i teorien har en stemme i den politiske hverdagen.

De norske ambassadene har gjort en interessant undersøkelse av stemningen i mellomstore EU-land under euro-krisen. Rapporten er basert på rundspørringer i Belgia, Finland, Nederland, Slovakia, Østerrike og viser at den politiske makten i eurokrisen følger pengene.

_ Dynamikken i EUs beslutningsfattende organer er endret som følge av krisen. Endringer i den institusjonelle balansen og arbeidsmetoder urovekkende for de små statene, heter det i rapporten som du kan lese mer om her.

Det betyr vel i klartekst at Brussel blir mindre viktig og flere avgjørelser blir tatt i Berlin og Paris. Men er det så enkelt?

Hellas er under et enormt press fra de store landene – som ønsker å unngå at deres egne tapstunge banker blir dratt med i dragsuget av en mulig kollaps i Hellas. Men de økonomiske reformene i Hellas og andre gjeldstyngede land er også overmodne. Må det da ikke brukes økonomisk og politisk press – ja makt?

Flere av de øst- og mellomeuropeiske medlemslandene er også svært kritiske til Hellas. Disse landene har selv vært gjennom to årtier med harde reformer for å bli euro-kandidater. De irriterer seg grenseløst over at grekerne nøler med å gjøre det samme. Fordi landet allerede er euro-medlem og formelt sett ikke kan kastes ut.

Polen, som har EU-formannskapet i høst, er pådriver for en løsning der alle europeiske land er med og landet har advart mot følgene av at EU-samarbeidet får varige skader. Polakkene er meglerne i dagens opphetede situasjon.

Slovakia har en regjering der det liberale Frihet og solidaritetspartiet vegrer seg for å støtte EU-landenes redningsskjerm. Slovakene vil trolig stemme i november som siste av de 17 euro-landene. Utfallet er ennå uvisst.

Får ikke grekerne lånt mer penger innen slutten av november er den greske staten betalingsudyktig. Euro-sonens leder, Jean Claude Juncker, som selv er statsminister i lille Luxembourg, står ikke noe tilbake for de store landene i å kreve handling fra Hellas. På euro-minister-møte i går ba han om en ny utsettelse for utbetalinger av frisk kapital til grekerne. Fordi grekerne ennå ikke oppfyller kravene.

_ Grekerne kan vente til november, truet mektige Juncker fra lille Luxembourg under nattens møte.

Silvio blir 75. Den italienske statsministeren Silvio Berlusconi fyller 75 år idag. Mens Europa diskuterer gjeldskrise og euroens fremtid er Silvio opptatt av unge damer. Foto: Dag Yngland

Hver dag går Silvio Berlusconi frem foran speilet og sier.

— Ja! Jeg liker meg, jeg liker meg!

Det gjorde han sikkert også på idag. For nå fyller “Il Cavaliere” 75 år.

_ Den som liker seg selv blir også likt av andre, mener Berlusconi.

Men nå det er stadig færre som liker ham. Selv i hjemlandet Italia virker ikke lenger den gamle suksessformelen som damenes glade venn og evige optimist.

Historiene om unge piker som dukker opp på fester sponset av hans velhavende venner, skaper pinlig berørthet hos hans katolske og borgerlige kjernevelgere.

Sjarmør og damevenn ja, men med unge prositituerte, nei.
Berlusconi har fortsatt støtte av en fjerdedel av velgerne i Italia. Men selv hans nære allierte i regionalpartiet Liga Nord spekulerer nå på om regjeringen bryter sammen før valget i 2013.

Gjeldsgiganten
En grunn kan være at Hellas-krisen springer over til Italia.
_ Vi utgjør bare 2 prosent av eurolands økonomi og har 3 prosent av gjelden, sa den greske finansministeren Venizelos forrige uke, det er andre som har 25 prosent….

Landet med denne store gjelden er Italia (sjekk verdens største debitorer her). Det har 1800 milliarder euro i statsgjeld og bærer rundt 25 prosent av euro-landenes totale gjeldsbyrde. I forrige uke nedgraderte kredittratingbyrået Standard & Poor´s Italias kredittverdighet fra A+ til A. På grunn av tvil om landets evne til å betjene den.
_ – Dette ser ut til være påvirket av politiske hensyn, sa Silvio Berlusconi og været en amerikansk anti-italiensk konspirasjon.
Men skulle Italia bli smittet er euro-syken er EU virkelig ille ute. EU-landene skal stille 1600 milliarder til disposisjon sammen med IMF for å spenne opp en redningsskjerm for Hellas og de andre gjeldstyngede statene Irland, Portugal og Spania. Italias bidrag til redningsskjermen er 18 prosent. Italia er påtenkt som giver – ikke mottager.
_ EU kan redde Hellas og de andre ut av en krise, men ikke Italia. Det er for stort, sier økonomen Hans-Werner Sinn.

Kan ikke med Merkel
Det hjelper ikke at Berlusconi i denne situasjonen har fornærmet sin viktigste hjelper, Angela Merkel. Ifølge italienske og britiske medier skal han ha brukt uttrykket «Culona inchiavabile» om verdens mektigste kvinnelige politiker. Dette italienske macho-uttrykket betyr på norsk noe sånt som «en fet rumpe som det ikke går an å ligge med».

Sitatet er plukket opp av italienske journalister gjennom avlytting av en samtale Berlusconi skal ha hatt med en hallik. Sant eller ikke sant – Italia kan komme til å måtte velge mellom euroen og en 75 år gammel horebukk. Det gjør kanskje valget lettere – selv for euro-skeptikere.