Europabloggen.no

Sir Humphrey forklarer britisk utenrikspolitikk for naiv statsråd.

Statsminister David Cameron har vært i Tyrkia og snakket varmt for snarlig tyrkisk inntreden i EU. Jeg kan ikke noe for det. Hver gang britene går inn for ytterligere utvidelse av EU, må jeg tenke på en episode av “Javel, statsråd” der departementsråd sir Humphrey belærer den ferske minister Hacker om britisk EU-strategi (EF het det nok da, men poenget holder ennå — her snakker vi de lange linjer):

Sir Humphrey: Minister, Britain has had the same foreign policy objective for at least the last five hundred years: to create a disunited Europe. In that cause we have fought with the Dutch against the Spanish, with the Germans against the French, with the French and Italians against the Germans, and with the French against the Germans and Italians. Divide and rule, you see. Why should we change now, when it’s worked so well?
Hacker: That’s all ancient history, surely?
Sir Humphrey: Yes, and current policy. We had to break the whole thing [the EEC] up, so we had to get inside. We tried to break it up from the outside, but that wouldn’t work. Now that we’re inside we can make a complete pig’s breakfast of the whole thing: set the Germans against the French, the French against the Italians, the Italians against the Dutch. The Foreign Office is terribly pleased; it’s just like old times.
Hacker: But surely we’re all committed to the European ideal?
Sir Humphrey: [chuckles] Really, Minister.
Hacker: If not, why are we pushing for an increase in the membership?
Sir Humphrey: Well, for the same reason. It’s just like the United Nations, in fact; the more members it has, the more arguments it can stir up, the more futile and impotent it becomes.
Hacker: What appalling cynicism.
Sir Humphrey: Yes… We call it diplomacy, Minister.

Se klippet på YouTube!

Aftenposten omtaler i dag en kritisk rapport om datalagringsdirektivet fra Artikkel 29-gruppen — et organ som gir EU-kommisjonen råd i personvernspørsmål og er sammensatt av lederne for medlemslandenes personvernmyndigheter. I pressemeldingen om rapporten (pdf) oppsummeres gruppens anbefalinger om endringer i direktivet:

They entail increased harmonization, more secure data transmission and standardized handover procedures. Furthermore, the report states that no additional data retention obligations for the providers may be imposed by national laws. It also advocates reduction of the maximum retention period to a single, shorter term, reconsideration of the overall security of traffic data by the Commission, clarification of the concept of “serious crime” at member state level and disclosure to all the relevant stakeholders of the list of the entities authorized to access the data.

Til Aftenposten sier gruppens leder Jacob Kohnstamm at direktivet enten må endres kraftig eller trekkes tilbake.

Kommissær Cecilia Malmström satte tidligere i år i gang en evaluering av det mye kritiserte direktivet. Artikkel 29-gruppens rapport er også et høringssvar til dette arbeidet.

Se bakgrunnsinformasjon om Artikkel 29-gruppen.

OPPDATERING: Datatilsynet skriver nå også om saken, og lenker til den fullstendige rapporten (pdf).

(Pressemeldingen funnet via Hunton Privacy Blog.)

Den internasjonale domstolens uttalelse om Kosovo i går er en av de sakene hvor Twitter koker over og nyhetsbyråjournalistene jobber så svetten siler med stadig nye versjoner, uten at man som leser blir så mye klokere. Konklusjonen ble meldt og repetert i det uendelige: Et klart flertall av dommerne mente at Kosovos erklæring om uavhengighet fra 2008 ikke er i strid med folkeretten. Men hva så? Heldigvis har de fornuftige fortolkningene begynt å komme, og den beste jeg har sett til nå leverer Florian Bieber. Ja, uttalelsen styrker kosovoalbanernes sak, men nei, den avgjør ikke striden om Kosovos framtid, skriver han. Domstolens vurdering tolker han slik:

On one side, it does not want to change international law, especially on the controversial topic of secession, and on the other hand it does not want to offer an opinion out of place with reality, such as declaring the independence illegal when it is clear that it is irreversible. The ruling is far from revolutionary and does not set a precedent in international law: It is clear that declarations of independence are not illegal–their relevance arises from recognition.

Med andre ord, vil land som hittil ikke har anerkjent Kosovo, som fem EU-land, nå forandre mening?

En uheldig konsekvens av domstolens avgjørelse kan bli at kosovoalbanerne vil bli mindre tilbøyelige til å forhandle, mener Bieber videre. Serbia sitter med nå med utspillet:

Thus, the greatest risk of the ICJ opinion is that as a result there is likely to be little willingness in Kosovo for new talks with Serbia, while hoping that time will play into Kosovo’s hands. And yes, time plays in Kosovo’s hands and Serbia has to clearly define a new policy towards Kosovo, but time without talks with Serbia will not resolve the causes for the deadlock of Kosovo’s state-building project. However, now there is an opportunity for talks between Kosovo and Serbia: Serbia has exhausted its alternatives and has to come to terms with the reality of Kosovo as an independent country and Kosovo will need to realize that it will not move forward without some kind of settlement with Serbia

Her er domstolens pressemelding (pdf) med utførlig redegjørelse for saken.

Det europeiske patentkontoret tar imot patentsøknader fra 40 europeiske land. Logo: EPO.

EU har lenge arbeidet med å etablere et felles EU-patent, av hensyn til forskning, utvikling og ikke minst innovasjon. Å patentere et produkt i Europa koster omtrent ti ganger så mye som i USA, noe som gjør Europa mindre konkurransedyktig. Mye av utgiftene skyldes oversettelser.

Ett av forslagene i en pressemelding sendt ut tidligere i juli er at søknader om EU-patenter kun trenger å være på ett av de tre offisielle språkene (engelsk, fransk, tysk) til det europeiske patentkontoret.

Intervju med Vincent Van Quickenborne, belgisk minister for økonomi og reform, om arbeidet med å endre patentordningen. Belgia har formannskapet i EU 1. juli – 31. desember.

Da er VM 2010 over – endelig vil noen si – og Spania kan kanskje glemme sin dårlige økonomiske situasjon for en stakket stund. De som tok undertegnedes tips om at Spania ville vinne over Nederland i finalen seriøst og tippet på det, vil ha tjent et par kroner. Skjønt hele analysen traff ikke like godt, f.eks. riktig på 8 av 13 når det gjaldt hvorvidt lag ville gå videre fra gruppespill eller ikke.

For Europas del så det en stund skummelt ut med tanke på topplasseringer: I 1/8-finalene møttes de 6 gjenværende europeiske landene, noe som naturlignok gjorde at kun 3 var igjen til kvartfinalene (mot f.eks. 6 i forrige VM). Men det endte som kjent med at alle medaljene ble med hjem til Europa, etter at Tyskland i tråd med tipset til en viss blekksprut slo Uruguay i bronsefinalen.

Neste VM finner sted i Brasil 2014. Men heldigvis er det EM før den tid, i Polen og Ukraina 2012.

Vi på Europabloggen.no ser det som en viktig del av “jobben” å følge med på andre norske blogger og nettsider om Europa-spørsmål. At dette ikke har vært så krevende til nå, er et solid understatement. Da jeg her om dagen skulle skrive enda et innlegg preget av skuffelse over en skrantende norsk EU-debatt, kom jeg isteden over det meget lovende og ferske initiativet Vårt Europa.

Ved første øyekast kan det se ut som et prosjekt fra Europeisk Ungdom/Europabevegelsen, og ingenting galt i det. Men det er mer interessant enn som så. Et tverrpolitisk utvalg ungdomspolitikere står oppført som skribenter, selv om initiativtaker Erik Dale har stått for de fleste innleggene til nå (mange av dem importert fra hans tidligere blogg). Jeg sendte Dale en e-post med noen spørsmål, og han forteller:

“Vårt Europa er en slags 2.0 versjon av min egen personlige blogg. En stund blogget jeg svært aktivt som du kan se og fikk relativt stor respons. Derfor fikk jeg ideen om å videreutvikle bloggen til et hjemsted for en bredere debatt. Etter å ha utviklet siden tok jeg kontakt med Gen.Sek. i Europeisk Ungdom og lurte på om organisasjonen kunne betale for domene og webhotell, noe som var i orden, og dermed fikk man den siden man ser i dag.”

Han utdyper om den politiske profilen:

“Siden er fremdeles under utvikling. Når det gjelder andre skribenter har ungdomspolitikere fra en svært bred base sagt ja til å blogge på siden og vi holder nå på å organisere dette. Den politiske profilen til siden blir derfor som et tverrpolitiske samlingssted for Europa-debatt. Sålangt har den hatt et sterkt ja-preg, og vil nok fortsette å ha det, men vi legger ingen begrensinger på skeptiske innlegg. Hvor bred og åpen debatten blir avhenger dermed av skeptikerne selv.”

Det skal bli interessant å se hvordan dette utvikler seg. EU-skeptikere må altså legge seg i selen hvis de vil unngå at Vårt Europa blir helt dominert av de EU-positive. I dette ligger det i hvert fall potensielt en mulighet til å unngå ekkokammer-effekten i EU-debatten. Ikke minst går det an å håpe på at Vårt Europa klarer å bidra til et høynet kunnskaps- og bevissthetsnivå, uavhengig av standpunkt til medlemskap. Et ønske om å gjøre noe med kunnskapsnivå og myter er ifølge Dale mye av grunnen til at Vårt Europa ble startet, og nettstedet har også som ambisjon å produsere faktasider om EU og Europa.

Hvis vi så legger til at Erik Aasheim nå blogger aktivt fra Frankrike, har vi hele to positive nyheter å by på i samme sak.

En skal heller ikke glemme at det er en del futt i lenke- og meningsutvekslingen om Europa på Twitter. Følg oss og tips oss!

For øvrig er det startet flere nye engelskspråklige EU-blogger i det siste, som Eurogoblin, Ooh, Brussels og Cosmetic Uprise.

Deutsche Bank Research har laget en nyttig visualisering av en rekke datakilder om eurosonen. De fleste dataene kommer fra OECD, Eurostat og IHS Global Insight, og dekker indikatorer som gjeldsgrad, BNP-vekst, arbeidsledighet, inflasjon og mye mer.

Klikk på bildet for å komme til det interaktive kartet.

Her kan man altså bygge meninger om eurolandenes problemer på tryggere grunn. Det er ikke alle datakildene som er like godt forklart — skal en gå enda dypere inn i dette, lønner det seg nok å oppsøke originalkildene hos OECD og Eurostat.